Balance Your Life: Life-Leadership (48)

Akselerasjon og  nedbremsning – to sider av en mynt (12)

Cocooning (2)

De fleste tilhengere av simplify-your-life-bevegelsen førte tidligere et liv, der de så og si befandt seg i hjertet til non-stop- samfunnet. De var massivt satt under press, stadig å være tilgjengelige og til å snakke med. Ofte dreier det seg om  advokater, meglere, skuespillere eller ledere med suksess. Personer som altså tjener mye penger i yrket sitt. Deres avståelse viser dermed en bevist avståelse fra bestemte valgmuligheter, som livet tilbyr dem. Dette dokumenterer to ting: For det ene bekjennelsen: Noe annet er viktigere for meg. For det andre innrømmelsen: Jeg kunne ikke hensiktmessig integrere i livet mitt tingene som jeg gir avkall på, da jeg hadde de rundt meg.  Derfor trekker jeg meg tilbake fra de.

I så måte viser simplify-your-life-bevegelsen en nærhet til trenden som Faith Popcorn har konstatert i en årrekke: Cocooning – livet i en »Kokon«.

Cocooning sier: Stadig flere mennesker kapsler seg inn. Men det å kapsle seg inn ytrer seg i forskjellige former. En avart er at vi bygger ut våre boliger til et tilbaketrekkingssted. De blir til en festning mot truslene og overbelastningene fra verden utenfor. Tilsvarende mye tid og energi bruker vi på deres utsmykking. Er vårt hjem etablert, lukker vi oss inne i det. Enhver fremmed blir oppfattet som inntrenger, som vi først vurderer gjennom et varslingsanlegg eller tittehull. Enhver uanmeldt besøkende blir betraktet som urostifter. Her har våre livsvaner forandret seg sterkt. Hånden på hjertet:

• Når har du sist uanmeldt besøkt en venn/venninde?
• Hva føler du når en venn eller bekjent uventet står foran døren din?

Balance Your Life: Life-Leadership (46)

Akselerasjon og  nedbremsning – to sider av en mynt (10)

Overbelastning som varig tilstand gjør oss aggresive (4)

Vi kjenner alle strss situasjoner fra hverdagen vår. Vi eksploderer ofte bokstavlig og viser en aggresiv atferd, som ikke er tilpasset situasjonen. Grunnen er, at vår øyeblikklige forventningsholdning og vårt behov etter ro ikke blir ivaretatt.

Når kravene som stilles til oss om alltid å være tilgjengelig, til å snakkes med og tilstede forsterkes, er en slik atferd forstålig. »Mange mennesker vil ikke stadig bli bombardert med informasjoner, telefonsamtaler, faks, meddelelser og reklame. Blir du ikke mange ganger rett og slett forbanna når en telefonsamtale venter på deg, mobiltelefonen piper eller at ekspressbudet står fremfor døra? Ikke noe ønsker vi oss så inderlig, som tid til å være uforstyrret, og ha tid helt alene for oss selv. Men det er ikke lett å finne indre fred, når man dag og natt skal være tilgjengelig.

For det ene, fordi bestemmte oppgaver, som for eksempel det å treffe viktige beslutninger, trenger sin tid. For det andre, fordi selv om vi stadig arbeider raskere, ingenting endrer på det faktum, at antall

• utfordringer, som vi står ovenfor,
• forlokkelsene som vi blir konfrontert med og
• beslutningene, som vi må treffe,

stadig stiger. I motsetning: Jo mer vi må gjøre på stadig mindre tid, desto mer forlokkelser strømmer på oss, desto flere beslutninger må vi treffe og med desto flere utfordringer blir vi konfrontert med.

_______

Balance Your Life: Life-Leadership (45)

Akselerasjon og  nedbremsning – to sider av en mynt (9)

Overbelastning som varig tilstand gjør oss aggresive (3)

_______

Balance Your Life: Life-Leadership (43)

Akselerasjon og  nedbremsning – to sider av en mynt (7)

Overbelastning som varig tilstand gjør oss aggresive (1)

Det er ikke ille, hvis denne tilstanden er tidsbegrenset og det følger en fase med avslapping etterpå. Men farlig blir det, hvis det å »stå under spenning« blir til en varig tilstand eller til og med blir forklart som et ideal. Da består faren i, at vi en eller annen gang kollapser fysisk og psykisk. I tillegg kommer, at vi kanskje griper til medikamenter, for å være topfit og for alltid å kunne bringe toppytelser.

Normalt krever det å føle, at vi innlater oss på en ting, henholdvis en person, som igjen forutsetter, at vi har tid. Da vi tror, at vi ikke kan ta oss denne tiden, erfarer vi heller ikke dypden, som vi søker, Følgelig legger vi til litt mer, slik at vi får det neste adrenalinkicket. Kanskje formidler det oss den dype følelsen vi ønsker oss.

Dette preger våre sosiale relasjoner. Også her blir våre opplevelser preget av følelsen; »Hvis jeg bare kunne føle mer, da kunne jeg innlede en relasjon til en annen eller pleie en ›virkelig‹ relasjon til han/henne. Men i øyeblikket har jeg hver gang følelsen av å ikke føle nok. Konsekvensene er indre tomhet, og latent utilfredshet. En vesenlig grunn til, at vi stadig leter videre etter oppfyllelse.

_______

Balance Your Life: Life-Leadership (42)

Akselerasjon og  nedbremsning – to sider av en mynt (6)

Iaktagelser istedenfor å skanne (2)

I og for seg har vi allerede denne evnen til skanning. Samme hva vi gjør, fornemmer vi bare selektiv forlokkelser. Ingen kan bevisst ta opp og lagre alle inntrykkene, som virker inn på en. Da ville en enkelt slentring gjennom byen være en overbelastning. Vi kan ikke virkelig iaktta hver utstilling i butikkvinduet, ansiktet og klærne til enhver som går forbi, eller iaktta fasadene på ethvert hus. At vi iakttar omverdenen vår selektivt, er altså ikke problemet. Dette er en nødvendighet, slik at vi kan konsentrere oss om de tingene som er viktige for oss og ikke bli distrahert av bagateller. Her ligger forskjellen mellom den selektive iaktagelsen og skanning.

Tilsvarende mål- og planløst haster vi frem og tilbake. Midt i skauen er vi på leting etter trær. I USA snakker man allerede om en ny folkesykdom, den såkalte ADD, dvs. Attention Deficit Disorder. Her handler det om en oppmerksomhetsforstyrrelse, en art læringssykdom. Den ytrer seg i tre atferdsmønstre:

• Spontanitet,
• Hyperaktivitet og
• Åndsfraværenhet.

Fremmed er ikke disse symptomene for oss. Også vi viser de når vi står under stress eller tidspress, fordi vi må eller ønsker å gjøre mange oppgaver på kort tid. Hvis vi ikke kan bestemme oss, springer også vi spontant fra en aktivitet til den neste. Da tenderer også vi til hyperaktivitet, er distrè, og kan vanskelig konsentrere oss.

_______