____
Menneskene har lært å utnytte tiden sin optimalt. Imidlertid har de glemt noe – familie, venner, letingen etter hensikten og fremfor alt å holde livet sitt i likevekt. Den som retter livet sitt mot å klare mest mulig på så kort tid som mulig, kommer raskt inn i burn-out-fella. Imidlertid kommer det i vår akselererende verden mye mer an på å holde en sunn balanse, for å ivareta alle viktige livsområder.
Livet i morgendagens samfunn (14)
Non-stop-samfunnet(7)
I hverdagen vår legger vi ofte ikke merke til viktige forandringer, da de kommer snikende. Og hvis vi merker de, så tenker vi ofte, at dette kun gjelder oss. Vi iaktar så og si alt igjennom vår personlige brille. Men mange ganger overser vi, at ikke bare livet vårt forandrer seg, men også omverdenen. Ikke bare hverdagen vår, men også våre medmennesker er preget av økende rastløshet. Ikke bare blir vi konfrontert med stadig nye utfordringer, men også våre venner, kollgaer og slektninger.
Vi må være bevisst på forandringene som foregår i omgivelsene våre, hvis vi ønsker å bli life-leader.
Dette av flere grunner.
For det første befrir det oss ifra den gale forestillingen, at bare vi har problemer med å mestre de utfordringene som er et resultat av de samfunnsmessige forandringene.
For det andre kan vi bli kjent med de virkelig viktige forandringene i omgivelsene våre, lettere utvikle handlingsstrategier, for å bli en leader-of-our-life.
»Det fantes en gang en bonde der hesten løp vekk. Dette gjaldt en hingst som hadde vunnet mange priser. Straks kom naboen for å uttrykke sin medlidenhet ovenfor bonden for dette bitre tapet. ›Du er sikkert trist ‹, sa hun. Men bonden svarte bare: ›Kanskje.‹ En uke senere kom hingsten tilbake og hadde med seg fem ville hester. Igjen kom naboen – denne gangen for å gratulere. ›Nå er du sikkert meget lykkelig‹, sa hun. Og igjen svarte bonden bare: ›Kanskje.‹ Neste dag forsøkte bondens sønn å ri på en av de ville hestene. Han ble kastet av og brakk et ben. ›For en uflaks‹, sa naboen. ›Kanskje‹, svarte bonden. Tre dager senere kom det offiserer til landsbyen for å rekruttere soldater. De tok alle unge menn med seg – bare ikke sønnen til bonden, fordi han var uegnet for krigstjeneste. (Opaschowski 1999, side 71)
Denne historien viser oss to ting.
For det ene: Fremtiden kommer og deres røtter ligger i fortiden.
For det andre: Likegyldig om nåtiden lover »godt« eller »dårlig«, kan alt forandre seg helt annet enn forventet.
Likeledes forholder det seg med informasjons- og multimedia samfunnet.
Ingen kan i dag med sikkerhet forutsi hva det vil bringe. Meningene til fremtidsforskerne om hvilke forandringer vi står ovenfor divergerer. Men de er enige i, at vi står ovenfor voldsomme endringer. Men de er også enige om:
Våre livsomstendigheter vil forandre seg i stadig kortere tidsrom, blant annet på grunn av fremskrittene i informasjons-teknologien.
Alltid å nå, alltid tilsnakkendes, alltid tilgjengelig
Men det at vi stadig er tilgjengelig, har sine ulemper. Da vi med en mobiltelefon i lomma på samme tid både er fraværende og til stede, blir det forventet av oss, at vi også skal være til å snakke med. Tilsvarende stor er også forsøkene fra våre medmennesker til å ringe oss, og spørre oss om noe »kun helt kort«, selv om vi ikke er der. Helt enkelt kan dermed slektninger, venner, kollegaer eller kunder delegere oppgaver til oss, selv om vi ikke er hjemme eller på kontoret. Dette øker ikke bare antall krav som blir stilt til oss, men gjør det også vanskeligere for oss å konsentere oss om en ting. Derfor min tese:
| Hvis vi ikke utvikler regler for omgang med nye kommunikasjonsmidler, kan vi ofte i stadig mindre grad gi en person, en situasjon eller en oppgave vår fulle oppmerksomhet. |
Tydligst viser denne utviklingen seg allerede i seminarer, som jeg holder. Tidligere sto deltakerne i pausen sammen ved kaffen og kakene. I dag leter de i hvert ledig øyeblikk etter et hjørne. Straks lytter de til telefonsvareren og foretar raskt en telefonsamtale med en viktig kunde eller en medarbeider. En kommunikasjon med andre deltakere i pausen finner knapt sted,
Kravet (til seg selv), alltid å være tilgjengelig og tilsnakkendes, fører stadig vekk, til at vi gjør flere ting samtidig. Dette ville vært akseptabelt hvis det å »være tilgjengelig og samtidig fraværende« hadde begrenset seg til rutineoppgaver. Men i økende grad gjelder denne holdningen også sosiale relasjoner. Dette kan vi overbevise oss om på alle offentlige plasser. Der flere personer står eller sitter sammen, kan vi være sikre på, at en mobiltelefon ringer etter kort tid. Knapt har det ringt, før eieren vender seg vekk fra personen som han/hun akkurat snakker med og gir sin oppmerksomhet til den usiktbare samtalepartneren.
Derfor min tese:
| I nærmeste tid vil udelt oppmerksomhet fra et menneske være det mest verdifulle. Tilsvarende gjelder privilegiet, med å få lov til å trekke oss tilbake og få lov til å slappe av.
|
_______
Fra boken: «Balance your life» av L.J.Seiwert
_______
Copyright © 2009-2013 SIMPLIFY
Del på bloggen
____
BØKER TIL SALGS
Du kan kjøpe bøkene direkte fra nettstedet Simplify eller sende en e-mail til Jan Vig eller post Simplify med bestillingen og de nødvendige kontaktdata. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort
MERK: Du får 40% rabatt på ny ordinær pris på bøkene ved å kjøpe de direkte fra meg.
|
|
______
SimplifyGuiden – 30 minutter for din Work-Life-Balance. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 90 NOK. Din pris 50 NOK
_____
Bumerang prinsippet mer tid til lykke. Last ned informasjon her. Ordinær pris: 280 NOK. Din pris 170 NOK.
Filed under: Forenkling, Hensikten, Livsbalanse, Lykke og livsglede, Mindfulness, Motivasjon, Oppmerksomhet og tilstedeværelse, Personlighetsutvikling, Slow down your life, Suksess, Tid til å leve, Vaner, Visjoner og mål, Yrke og karriere | Tagged: arbeid, familie, Forenkling, hensikt, individualitet, krav, kropp, liv, livsglede, lLivsbalanse, lykke, målet, meg selv, mennesker, Mindfulness, naturen, nestekjærlighet, oppmerksomhet, personlig utvikling, samfunnet, samvittighet, Simplify, slow down your life, styrker, vei, Yrke og karriere |









Abonner via RSS-feed
Legg igjen en kommentar