Livet i morgendagens samfunn (31)

Utprøvde hjelpemidler:  Tids- og selvstyring (8)

Av tidsstyring ble selvstyring (6)

Hvilke oppgaver som ikke haster skyver du så lenge fremfor deg, at de haster? Lar disse oppgavene seg tilordne til bestemte oppgavetyper? For eksempel administrative oppgaver, som å skrive brev, rutineaktiviteter som å stryke, eller økonomiforhold som å betale regninger. Tenk over, om og til hvem du kan delegere “disse oppgavene du ikke liker” i hverdagen, og som stadig vekk forårsaker stress. I tilfelle disse ikke kan delegeres, kan du utføre de som “en må oppgave”, sålenge de “ikke brenner inne” – en selvstyringsteknikk som formidler deg en følelse av å ha befridd deg fra noe som er ubehaglig og nå åpner deg for noe virkelig spennende.

Innordningen av oppgaver blir vanskeliggjort av, at deres karakter forvandler seg. Således synes for eksempel det å reparere en dryppende vannkran mindre pressende, når det bare drypper alle tre til fire minutter. Men strømmer vannet ut av ledningen når kranen er skrudd igjen, og vi lenge har unngått å bestille en håndverker, så blir en lite pressende oppgave plutselig til en oppgave som haster.

Tiden lar seg ikke styre. Vi kan bare styre oss selv. Vi kan bare utnytte den tiden vi har til rådighet effektivt, idet vi for eksempel strukturerer våre oppgaver anner-ledes og koordinerer bedre våre oppgaver og interesser.

Tid- og selvstyring har dermed utviklet seg til viktige arbeidsteknikker. De blir stadig viktigere, jo mer kompleks vår arbeids- og livshverdag blir, og desto mer forskjellig våre oppgaver blir, som vi må utføre.

Det er derfor ikke mulig å følge det som høyskolelæreren Karlheinz A. Geißler fra München skriver: Tidsstyring er »en modernisert form for helbredelsesforventning«. Det blir riktignok tilbudt »praktikabel hjelp for tidsmessig utforming av arbeids- henholdsvis livshverdagen. Men altfor ofte skjer dette i sammenheng med forventninger som ikke kan innfris, gale anvisninger for å lykkes og fargerike løfter om lykke.

Kort sagt: Tidsstyring er et attraktivt moderne eventyr.« (Geißler 2000, side 62)

Det må jeg imøtegå ved å si: Tidsstyring er ingen livsfilosofi. Derfor kan det heller ikke vekke noen forventninger om helbred-else.

Vår knapphet på tid er et resultat av det stigende antall krav, som blir stilt til oss henholdvis vi stiller oss selv. Den er resultatet av en akslererende prosess som preger vårt samfunn. Tidsstyring er det første skrittet til å bli herre over seg selv og overbelastningen.

______