Slow down your life- mindfulness (29)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Vår omverden

• Vårt arbeid
• Vårt privatliv
• Våre røtter
• Våre relasjoner
• Våre gaver

Slow down your environment

Våre røtter

Sterke trær har dype, kraftige røtter. Kraften av deres røter viser seg som vitalitet, stødighet, fruktbarhet og styrken til stammen og kronen deres. Slike trær kan tjene livet på mange måter.  De holder på grunnvannet, produserer surstoff, spanderer plasser til reir og tilbyr uten å gjøre noe forskjell alle mennesker sin blomstring, frukter og sin skygge. Mennesker som stråler ut mye fred og sindighet ligner på slike trær. De står fast i livet, er for andre til stede og er ikke så lette å skake opp. Også de har slått dype røtter.

Hvordan står det til med våre røtter? Hva er vårt liv rotfestet på? Har vi overhodet tid til å slå rot? Den samfunnsmessige utviklingen viser i en annen retning. Iherdighet, kontinuitet, tålmodighet og jordnærhet – jordens kvaliteter – står for tiden ikke høyt i kurs. Vår omverden krever stadig mer fleksibilitet og mobilitet. De fra Nord Norge arbeider i Syd Norge. Bondesønnen blir ingeniør. Kjemikeren promoverer i USA og absolverer deretter et managent-trainee-program.

Mine ti kjæreste studiekollegaer bor i dag på ni forskjellige steder i seks land. Også jeg selv har de siste ti årene flyttet elleve ganger. Sosiologen Richard Sennett betegner denne utviklingen som ”drifting”. Istedenfor stadig dypere å feste rot i løpet av et liv på et sted, innen et yrkesområde eller i et felleskap, beveger det ”fleksible mennesket seg” i en bevegelse til siden. I økt grad mangler vi tiden til virkelig å forbinde oss dypt med omverdenen vår. Vi blir til flate røtter. En venn beskrev denne livsfølelsen som følger:

Det var fra første øyeblikk klart, at min arbeidsinnsats i Italia kun ville vare et par år. Deretter skulle jeg tilbake til Sveits eller dra til USA. Jeg ville gjerne engasjere meg i foreldrerådet på skolen til barnet mitt, men i meg var alltid denne følelsen av snart å dra vekk igjen. Istedenfor å forbinde meg dypere med min livsomgivelse, arbeidet jeg lengre. Men denne følelsen er utilfredsstillende. Den neste stasjonen vil jeg velge annerledes. Jeg søker et sted, der jeg minst kan bli for de neste ti årene.

Det faller vanskelig å slå røtter når omverdenen krever fleksibilitet. Som jobbnomade må vi på nytt igjen og igjen binde oss. Hvis vi fremdeles har nok energi til det. Fordi hver omplasering koster kraft og bringer med seg ny atskillelse. Ikke bare den dype forbindelsen til boligstedet vårt er svekket, vår rotløshet rekker dypere. Jeg husker ordrene til min meditasjonslærer Thây Doji:

Jeg har malt for deg et mektig tre på tavlen som representerer livet ditt. Dens røtter gir deg energi og symboliserer den sunne og intime forbindelsen til dine blodsslektninger, til din spirituelle tradisjon og til folket som du tilhører. Noen av disse røttene er skadet av krig, stridigheter eller uforstand eller helt enkelt blitt kappet av. Din oppgave er det å helbrede disse røttene og forbinde deg på nytt med kildene til livet ditt. Slik vinner livet ditt mer kraft, dybde og stabilitet.

Likegyldig om vi er blitt rotløse eller røttene selv har blitt kappet av – rotløshet betyr atskillelse og smerte. De er som et dypt sår, som vi i våre stille øyeblikk begynner å føle. Vi kan styrke og helbrede våre røtter idet vi erkjenner konflikter og atskillelser og langsomt løser de opp.

Familiære røtter. Betente konflikter, kontaktbrudd, skyldbebreidelser, uforsonlighet, uforståelse, uvennlighet og bebreidelser svekker bindingen til vår opprinnelsesfamilie. Jo mer vi er fanget i disse destruktive tilstandene, desto svakere står vi i livet. Uten familiær ryggdekning, blir alt vanskeligere.  Istedenfor å fordype atskillelsen ytterligere, bør vi stoppe opp og ikke gi næring mer til det negative. Slowing down hjelper oss med å se roligere på våre blodsslektninger og forstå de bedre.

Når vi er blitt roligere kan vi se dypere og finner igjen våre foreldre i vårt indre. Vi ser deres talenter og deres feil. Vi ser deres skygger og deres lys i våre egne handlinger. Vi er ikke virkelig atskilt fra de. Vi er deres videreføringer. Vinner vi en slik levende relasjon til våre forfedre, fordypes livet vårt og vinner styrke.

Røttene til opprinnelseslandet. Knapt et land i Europa står i dag så rotløs om som Tyskland. Verdenskrigenes forbrytelser, tausheten til krigsgenerasjonen og Holocaust har sterkt skadet forbindelsen til de positive røttene til tysk kultur. I Plumvillage kunne jeg stadig vekk berøre denne smerten ved det å være tysk i meg og andre. Å helbrede denne atskillelsen vil si ikke å glemme og å fortrenge. Det betyr mye mer å anerkjenne det som tilhører meg og min nasjon.  Det vanskelige og tunge, likeledes som det lette og gledelige.

De spirituelle røttene. Stadig flere mennesker forlater kirken fordi de har mistet tilgangen til sin opprinnelige religion.  De viser til det fryktelige som har blitt gjort i religionens navn, eller kan ikke identifisere seg med de stive seremoniene. Denne holdningen er mer enn forståelig. Men allikevel er en levende forbindelse til det spirituelle en viktig forutsetning, for at vi kan utforske livet vårt i hele sin dybde. Forbitrelsen over utilstrekkelige prester eller religionsrepresentanter burde ikke avholde oss i fra å integrere de spirituelle erfaringene i livet vårt. Kristendommen har preget Europa i dybden. Dens ånd innhyller oss, dens bygning omgir oss. Kan vi forbinde oss med dens positive kjerne og dens inspirerende personligheter, vinner vi i dybde og styrke. Vi slutter fred. Mange ganger er det enklere å forbinde oss på nytt med vår spirituelle kjerne til en annen religion eller skole. Men selv når vi i mellomtiden føler oss nærme andre religioner, blir forsoningen med vår opprinnelsesreligion et viktig skritt.  På vårt familiealter kan det like godt være plass til Jesus Krist som for Buddha eller andre spirituelle forbilder.

For å berøre våre røtter er det til hjelp, hvis vi trenger dypt ned i jorden.  I Plumvillage ble dette utviklet til praksisen med jordberøring. Vi forbinder oss mentalt med en av våre røtter – for eksempel familien vår – og berører dermed med hele kroppen jorden. Vi legger oss oppmerksom på bakken eller kneler ned. Vi berører med håndflaten jorden, og føler at vi ikke er alene og atskilt, men er videreføringen av en rekke av blodsslektninger. Vi berører jorden og husker, at vi er del av jorden og del av livet. Ligger vi på gulvet så åpner vi håndflatene som tegn på vår åpenhet og akseptans av våre forfedre. Denne berøringen utløser hos praktiserende ofte sterke emosjoner.  Når vi på nytt neglisjerer eller berører skadete røtter, kan intensiteten i møtet overraske. Det er forbausende hvilke ekstreme energier som igjen venter på å bli integrert i livet vårt. I denne umiddelbare jordberøringen har jeg personlig lært veldig mye om mine familiære røtter. På samme måte kan vi øve med andre røtter.

Når vi styrker våre røtter mister vi skrittvis angsten for langsiktige bindinger og forpliktelser. Livet vårt vinner i bakkekontakt og standhaftighet. Et tre kan og vil ikke løpe vekk. Det aksepterer betingelsene som finnes. Er det et eiketre, da er det et eiketre og drømmer ikke om å være et kastanjetre. Når jorden er sur, tørr eller fattig på mineraler, da må det strekke røttene sine, drive fremover, for ikke å dø. Vi kan huske på dette når vi på vår leting etter den beste jorden, det beste lyset og den beste årstiden begynner å bli rådløs.

Stoppesteder

! … når du føler deg atskilt fra andre

!… når du flytter

! … i kontakt med trær

! … på kirkegården

1. Mal et tre med rotområdet «blodsslektninger”, ”spirituelt hjem” og ”nasjonalitet”.  Hvordan ser disse røttene ut? Hvor er de brukket? Hvilke konsekvenser har dette på kronen i ditt livstre?

2.Ta kontakt med bakken med dine føtter. Husk et øyeblikk på røttene som gir livet ditt næring og som du kommer ifra. Forbind deg deretter med din familie, dine landsmenn og din spirituelle tradisjon. Pust gjennom føttene i jorden og visualiser hvordan røttene dine fordyper seg.

Neste uke fra og med mandag 19. desember 2022 til og med 23. desember 2022 starter vi med Slow Down your enviroment – Våre relasjoner. 

_______

Les mer om boken her