Velkommen til "Slow down your life"

Nedenfor ser du innholdsfortegnelsen fra boken

Forord (7)

Livet i hamsterhjulet (9)

Syv spørsmål til din selvvurdering (15)

PRO formelen (29)

Anstrengelser uten fremskritt: Hamsterhjulet (31)

Hva motiverer deg? (36)

Drevet eller et kall (40)

Ingen angst for nye livsfaser (47)

Oppdag sjansen i krisen ( 51)

Første skritt: Oppdage potensialet (57)

Trekk deg regelmessig tilbake: Drømmedagen (62)

Historien før din historie (68)

Bøker, mennesker, kinofilmer (85)

Livskvalitet gjennom å tilgi (91)

Alt som ligger latent i deg (94)

Lær deg selv å kjenne (103)

Leve ”verdi-fullt” (111)

Annet skritt: Gi retning (119)

Kraften av et indre ideal (122)

Finne balanse (128)

Er å tenke ønsker ønsketenkning?  (130)

Å leve med mål(-foto) (136)

Din private grunnlov: Mission Statement (145)

Finn opp livet ditt på nytt (153)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (156)

Tredje skritt: Være offensiv (165)

Hvordan det blir mål av dine ønsker (170)

Hva gode mål består av (174)

Fra det som haster til det viktige (183)

Vanens makt (198)

Din masterplan (206)

Styre ukeplanleggingen gjennom prioriteter (212)

Utforme dagen effektivt (215)

Nyte sinnsroen (221)

Bli en livskunstner (225)

Den som ikke kan nyte, blir uspiselig (229)

Feire livet (233)

Kjærlighetens fem språk (237)

Belønn deg selv (244)

Stimulering på veien (247)

Din kontrakt med deg selv (251)

Etterord (257)

Takk (258)

Oversikt: Workshoper (260)

Stikkordsregister (262)

Du kan verken forlenge livet
eller utvide det, bare fordype det.

Gorch Fock

Oppdag sjansen i krisen (1)

Kinserne har ikke noe eget skrifttegn for krise. Tegnet som de bruker for dette er sammensatt av to tegn, nemlig av det for sjanse og det for problem.

Det kinesiske tegnet for krise

Det kinesiske tegnet for problem.             Det kinesiske tegnet for sjanse

Selv om en eller annen befinner seg i krise har vedkommende alltid begge aspekter til rådighet. De utviklingsbetingede krisene som er beskrevet som eksempel ovenfor er uunngåelige for ethvert menneske, selv om de kan være forskjellig utformet. De er del av utviklingsoppgaven for mennesker som vil modnes.

La oss være bevisst på: Det finnes ikke noen forkortelser. Uten disse elementære krisene modnes vi ikke, vår personlighet blir underutviklet. En larve spinner seg inn i en kokong og må først befri seg fra dette hylsteret i en kraftfull prosess i forvandlingen til en sommerfugl. Den som hjelper den smygende sommerfuglen med denne oppgaven gjør insektet en bjørnetjeneste. For det er akkurat denne kraftanstrengelsen som gir insektet dens flygeferdighet. Denne »krisen« bevirker først full utfolding av flygeorganet. En sommerfugl som blir hentet ut av kokongen av fremmede hender kan ikke stige opp i luften, men går bedrøvelig til grunne på bakken.

Mennesket og dens omgivelser forandrer seg. Ting som gikk fantastisk i en livsfase, som var passende og riktig, viser seg plutselig ikke mer å være bærekraftig. Vår oppgave er å finne et personlig konstruktivt svar på denne nye situasjonen.

Uavhengig av hvorfor du befinner deg i en krise, er den samtidig en utfordring og en sjanse. Det synes først å virke som en trussel, men det er muligheten til å oppdage noe nytt, videreutvikle seg og finne ansvaret for en forandret livs-situasjon. Derfor finnes det dypsindige mottoet: Hvis gud vil gi deg en gave, pakker han den inn i en krise.

Firmaer som vinner etablererpriser kommer påfallende ofte i to tredjedeler av tilfellene fra samme bransje. Sannsynligvis antar du at det her dreier seg om tjenesteytende bransjer eller om hightech firmaer. Helt galt! Det er bilbransjen og deres leverandører. Intet sted er den globale konkurransen hardere enn i denne sektoren. Leverandørene ser seg regelmessig konfrontert med prisreduksjoner. Den som ikke tar del blir erstattet. Slike kriser fører til forandring og som konsekvens hos mange, til fremragende prestasjoner.

Kriser er en spennende tid. En kjempesjanse å stige ut av fastlagte atferdsmønstre og forbedre seg. Du kan gripe denne sjansen – fortrenge den eller gjøre opprør mot den. Kjenner du også mennesker som biologisk er 50 år gammel, men aldri virkelig har opphørt å være tenåring? Mange mennesker forsvarer seg krampaktig mot å bli eldre (for øvrig uten suksess). Men hvert alderstrinn har sin egen skjønnhet og attraktivitet. For et samfunn er det en kjempemessig gevinst, hvis hver generasjon bevisst gjensidig kan berike livet til hverandre med sine styrker og begrensninger.

Under dette synspunktet bør vi forøvrig også betrakte overgangen til pensjonsalderen: Ikke som å sette ifra seg livet på en parkeringsplass, men som en veksling til en ny fase med utfordringer. Hvor mange storartede prestasjoner er ikke gjennomført av mennesker over 65! Trendforskeren Elisabeth Noelle-Neumann som selv er et forbausende eksempel på fruktbart skaperverk på eldre dager, mente i et intervju: »Si til de eldre menneskene, at de bare kan bli lykkelige når de er så aktive som mulige. For eksempel idet de hjelper den unge generasjonen, uten å forvente takk. Hjelp de unge menneskene selv om de er utakknemlige. Det kommer ikke an på det. Det grunnleggende er, at jeg ser at jeg har hjulpet mine barn. «Fru Noelle-Neumann viste stadig vekk innen rammene av sin forskning at mestringen av utfordringer gir et menneske ny kraft og fremstiller en kilde til lykkefølelse. Det gjelder for hver livsfase!

Hver krise som du ikke mestrer, men kun fortrenger, er ikke løst, men slumrer i beste fall bare. Ved neste anledning blir du igjen konfrontert med de gamle »leksene« som ikke er gjort. Da blir det som oftest vanskeligere fordi de eventuell må bli overvunnet i tillegg til uløste gamle kriser.

Bli mer moden, ikke bare eldre! For mennesker som karaktermessig blir mer modne er det å bli eldre en kjempemessig gevinst i livskvalitet og livsglede. Mennesker som nekter seg dette, forsøker i en håpløs kamp å opprettholde et bedrageri som til slutt enhver gjennomskuer. Kjenner du eventyret Keiserens nye klær? En dreven skredder forsøker her å lure en konge og hans folk. Pantomeaktig kler han for dyre penger kongen, men i virkeligheten uten kledning. Trikset: Han sier at bare de dumme ikke kan se klærne. Ut ifra angsten for å stå der blamert lovpriser kongen og hans undersåtter det nye klesstykket. Svindelen blir først oppdaget da et barn roper »Kongen står jo i bare underbuksene der!«

Det finnes typiske spørsmålsstillinger som man i enhver krise blir konfrontert med i forskjellige formuleringer: Hva har jeg egentlig gjort alle de siste årene? Hvem er jeg? Hva kan jeg? Hva vil jeg gjøre de neste årene? Hvordan vil jeg leve videre? Hvordan kan jeg bruke dette? Avgjørende for dette er at du ikke viker unna disse spørsmålene.

Finner du bærekraftige svar så har du nøkkelen til en bedre fremtid i hånden.

Ingen angst for nye livsfaser! (1)

Det menneskelige liv er genialt utformet: Vi mennesker er slikt skapt, at vi går igjennom forskjellige faser i livet. Hver fase har sin egen utviklingsoppgave. Uten at mennesket kan mestre disse, kan han/hun ikke modnes. Du kjenner de forskjellige livsfasene: Utvikling i morslegemet – barndom – ung voksen og så videre.

Mellom de tidsrommene som er beskrevet ovenfor mangler noe avgjørende: overgangsfasen fra en fase til en annen. Mennesker som akkurat gjennomlever disse overgangene, opp-fatter som oftest disse som kriser. Tiden i morens legeme, varm, et liv som i badekaret, med dempet lys, en behagelig rytme av morens hjerteslag, stadig vekk kjente stemmer i familiekretsen – alt blir aldri avbrutt av ytre press. Babyen blir presset ut gjennom en trang åpning, Der er det kaldt, fryktelig lyst, støyende, man må til og med arbeide for å ta opp næring. Psykologene sier at fødselen er den største krisen i livet vårt.  Hjertelig til lykke: Alle dere som akkurat nå leser denne boken har mestret den vanskeligste krisen.

Barndommens fase er en sterkt pregende tid. Her lærer vi ikke bare å løpe, skrive og lese. Vi lærer hvordan man omgås andre mennesker. Vi lærer hvordan vi angriper oppgaver og hvordan vi avslutter dem. Vi lærer å lære. For hele vårt selvbilde, verdens- og menneskebildet blir grunnlaget dannet. Så kommer den berømte »krisen« (overgangsfasen) puberteten. Man er verken barn eller voksen, vil være begge samtidig og dog ikke. Ingen enkel tid for tenåringer og omverdenen. Du kjenner det sannsynligvis ikke bare fra fortellinger …

Endelig har en klart spranget til å være voksen. Storm og press er annonsert. Den nye friheten nytes i fulle drag. Jeg får komme hjem når jeg vil, har min egen bolig, min egen bil, kan treffe mine egne beslutninger.

Plutselig står vi igjen ovenfor en overgang, Romano Guardini kaller den for den ideale-reelle-krisen. Vi ville jo bygge opp den største softwaresmien i verden, gjøre hele jorden til en atomfri sone, bereise fjerne land hele livet – men støter på realitetenes grenser. Ikke det at de enkelte ønskene ubetinget var gale, men vår idealisme blir i denne fasen brutalt konfrontert med virkeligheten.

Etter årene som er preget av etablering, arbeid og (opp)-bygging, følger den såkalte krisen midt i livet. Man har passert førti, kroppens krefter er ikke lenger slik som tidligere, tyngdepunktet forskyver seg. Arbeider man sammen med unge voksne, merker man forskjellen. Selv faller man trett i seng kl. 23 etter en lang arbeidsdag, mens de unge på samme tid avtaler et stevnemøte i en kafé om hjørnet og spør vedkommende vis a vis: »og hva gjør vi etterpå?«

Et av de typiske spørsmålene i krisen midt i livet er: Vil jeg gjøre det som jeg nå gjør resten av livet mitt? Er den første halvdelen av livet preget av å strebe etter suksess, så forskyver tyngdepunktet seg som et sunnhetstegn i den andre halvdelen av livet i retning av å oppfylle hensikten med livet.

De gamle grekerne lot først de over 50 år få innpass i politikken for å sikre at personen positivt hadde taklet forutgående kriser. Dette er en fase der man på grunn av sin livserfaring kan arbeide riktig effektivt. Ved en prestasjons-sammenligning mellom erfarende, normalt arbeidende »godt-voksene« (50+) og studenter som hadde gjennomført eksamen, og som hadde en 50 til 60 timers arbeidsuke, produserte de »godt-voksene« bedre bærekraftige resultater med betydelig mindre arbeidstid. Denne iakttakelsen står forøvrig i sterk kontrast til dagens økonomi som er preget av »ungdoms-vanviddet« – spesielt med henblikk på ansettelser. De unge arbeidstakerne er riktignok i gjennomsnitt sjeldnere syke. Men mer tilstedeværelse på arbeidsplassen kan imidlertid ikke konkurrere med årelang yrkeserfaring.

Den neste livskrisen kommer med 65 år. Her lyder oppgaven slipp løs og overfør til andre ditt livsverk. Det handler om å oppdage det å bli eldre som en mulighet og ikke resignere på grunn av angst og bekvemlighet, eller krampaktig klamre seg til alt som er oppnådd. Mange steder kommer tidligere ledere sammen i denne alderen for å være mentorer for unge etablerere med råd og dåd. Dette er en stor sjanse, fri fra operativ forretningsdrift og også fra finansielt press, til å få til noe stort.

Mange kjente personligheter har i denne fasen skaffet seg sitt tredje livsverk. Et eksempel er hollenderen Corrie Ten Boom som i en alder av 70 år, våget seg på et filmprosjekt om sitt liv under naziregimet.

Når en blir eldre står det helt nye tidsrom for relasjoner til rådighet. Mange ledere beskriver hvilken viktige personligheter besteforeldrene var for dem. Kanskje vil deres datterdatter bli preget, som første president, av deres tanker og deres verdier og beriket av deg! For øvrig: Selv om hun ikke blir president er hun verdt en investering! Alderen er en viktig fase for å være i virksomhet som rådgiver, medtenker og påvirker i samfunnet.

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch.