Nedenfor ser du innholdsfortegnelsen fra boken

Forord (7)

Livet i hamsterhjulet (9)

Syv spørsmål til din selvvurdering (15)

PRO formelen (29)

Anstrengelser uten fremskritt: Hamsterhjulet (31)

Hva motiverer deg? (36)

Drevet eller et kall (40)

Ingen angst for nye livsfaser (47)

Oppdag sjansen i krisen ( 51)

Første skritt: Oppdage potensialet (57)

Trekk deg regelmessig tilbake: Drømmedagen (62)

Historien før din historie (68)

Bøker, mennesker, kinofilmer (85)

Livskvalitet gjennom å tilgi (91)

Alt som ligger latent i deg (94)

Lær deg selv å kjenne (103)

Leve ”verdi-fullt” (111)

Annet skritt: Gi retning (119)

Kraften av et indre ideal (122)

Finne balanse (128)

Er å tenke ønsker ønsketenkning?  (130)

Å leve med mål(-foto) (136)

Din private grunnlov: Mission Statement (145)

Finn opp livet ditt på nytt (153)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (156)

Tredje skritt: Være offensiv (165)

Hvordan det blir mål av dine ønsker (170)

Hva gode mål består av (174)

Fra det som haster til det viktige (183)

Vanens makt (198)

Din masterplan (206)

Styre ukeplanleggingen gjennom prioriteter (212)

Utforme dagen effektivt (215)

Nyte sinnsroen (221)

Bli en livskunstner (225)

Den som ikke kan nyte, blir uspiselig (229)

Feire livet (233)

Kjærlighetens fem språk (237)

Belønn deg selv (244)

Stimulering på veien (247)

Din kontrakt med deg selv (251)

Etterord (257)

Takk (258)

Oversikt: Workshoper (260)

Stikkordsregister (262)

Du kan verken forlenge livet
eller utvide det, bare fordype det.

Gorch Fock

Første skritt: Oppdage potensialet (6)

Historien før din historie (2)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(2)

Altfor ofte glemmer vi den positive arven som våre foreldre har gitt oss i gave. Var faren din en solid håndverker som meget godt kunne omgås alle typer maskiner, så har du sannsynligvis ubevisst tatt opp hans repertoar. Moren min elsket å dekorere hele boligen før en eller annen fest. Rommet var smykket. Bordet var festelig dekket. Blomster og stearinlys spilte en avgjørende rolle. Jeg merker: Når jeg i dag i firmaet eller i familien feirer en fest, tar jeg uvilkårlig på meg dekoreringen.  Og gjett hva mine barn gjør? På søndager og helligdager smykker de spisebordet vårt. Helst brukes gummibjørner som utsmykning.

Hva er din familiære arv? Hva var din far av yrke? Hva kunne moren din godt? Hva elsket hun, for eksempel å være en god skuespillerinne i teatergruppen på hjemstedet? Var hun musikalsk, aktiv i kor? Beveget hun seg gjerne blant mennesker?

Mange faller svarene vesentlig lettere når man spør dem etter de negative egenskapene til deres foreldre. I seminarer ruger stadig vekk deltakerne rådløs over denne workshopen fordi spørsmålsstillingen overhodet ikke er vanlig for dem. Her anbefaler vi en liten omvei. Hvis du kun kommer på negative ting skriv de helt enkelt ned på et separat ark.  Mange negative ting er baksiden av positive talenter. Sparsommelighet og gjerrighet for eksempel er slike sammenhengende karakteregenskaper. Gjerrighet kan være umoden omgang med sparsommelighet. På samme måte forholder det seg med snakkesalighet og omgjengelighet, sløsing i omgangen med ting og storsinnethet, lettsindighet og mot, stahet og seighet …

I en konsultasjon satt en gang en maskiningeniør ovenfor meg. Da vi snakket om dette punktet, mente han at han var det første mennesket som denne dynamikken ikke passet på. Dette kunne man allerede se i og med at hans far var bonde, han imidlertid maskiningeniør med prestasjonsoppgaver. På spørsmålet hvordan kan kom inn i sitt yrke forklarte han, at han alltid hadde reparert maskiner. Allerede som tenåring hadde han plukket de fra hverandre i enkeltdeler og bygget de sammen igjen. Hvor hadde han all den selvtilliten til å gjøre noe slikt ville jeg vite. Han tiet. Etter litt tid sa han med lav stemme: »Fra jeg var liten iakttok jeg min far hvordan han år for år plukket fra hverandre traktoren i enkeltdeler, gjorde de rene og bygget de sammen igjen. Han sa den gang til meg, det måtte man gjøre …«

Den familiære arven er ikke alltid lett å oppdage. Men det forbausende er: Dens dynamikk virker, til tross for dette både positivt som negativt. På folkemunne sier man: «Eple faller ikke langt fra stammen.« Hva er familiær arv? Historien før din historie?»

Første skritt: Oppdage potensialet (5)

Historien før din historie (1)

Typisk for krisesituasjoner er spørsmålsstillingen: Hva har jeg til sammen gjort i årene som gikk? Har jeg brukt tiden min godt? Når du beskjeftiger deg med spørsmålet om potensialet ditt, spiller historien din stadig vekk en avgjørende rolle. Imidlertid når startet denne historien? I Sentral Europa starter svaret på spørsmålet som oftest med en formulering av følgende art: Jeg ble født 17. mars 1963 i Oslo … Det finnes noen kulturer der man på dette spørsmålet får et helt annet svar: Jeg er sønn av Arnt og Anne Andersen. Min far er ingeniør, min mor husmor som arbeidet som arkitekt til jeg ble født. Merker du forskjellen?

Hva kommer først(1)

Det finnes en jødisk familie der historien kan føres 2000 år tilbake til deres forfedre. Oldeforfedrene til denne familien var jødiske skrivere som skrev historien om sitt folk på papyrusruller. Denne kulturteknikken bli gitt videre fra slekt til slekt, inntil middelalderen.  På denne tiden levde en etterkom-mer som samarbeidet med grunnleggeren av boktrykker-kunsten, Jo­hannes Gutenberg.  Han brukte hele sitt liv på å forstå sammenhengene i boktrykkekunsten. En etterkommer av ham igjen som hadde arvet all kunnskapen av sine foreldre, trykket så i Nord Italia den første utgaven av boken Jesaja. Inntil i dag er denne familien en slekt av skrivende og forfattere.

Det er fasinerende å se hvordan et talent blir gitt videre over århundre, og som videreutvikler seg. Desto mer skremmende er det at vi i Sentral Europa synes å ha mistet bevisstheten for familiære og historiske røtter. Gjennom nye erkjennelser på området genforskning blir vi igjen bevisst på hvor mye arve-materiell vi har fått fra våre foreldre. Lykkeligvis er ikke alt fastlagt i detalj, men vår avstamning preger oss allerede vesentlig, og er samtidig noe som vi kan vokse på.

Forestill deg, du er en snekker med mesterbrev med eget firma. Du må ansette en ny praktikant. Det finnes to søkere. De er på alle områder like godt egnet, men skiller seg imidlertid på et punkt: Den ene er sønn av en snekker, den andre sønnen til en slakter. Hvilken av de to ville du nå ansatt hvis du raskest mulig trengte en kvalifisert medarbeider? Naturligvis sønnen til snekkeren. Denne har fra han var liten fått med seg hvordan et snekkeri fungerer. Han vet hva det kommer an på, har med stor sannsynlighet allerede som barn eksperimentert med materialer, har luktet lim, strøket over høvlete bord og ved forskjellige anledninger tittet faren over skulderen. Han har lært hvordan en snekker tenker og kjenner denne verdenen tilsvarende bedre.

Første skritt: Oppdage potensialet (4)

De neste skrittene (1)

Gjør deg bevisst: Du er en original! En frekk person mente en gang: Alle mennesker blir født som originaler, imidlertid dør de fleste som kopi. Det skal ikke gå slik med deg!

Vi har delt opp skattejakten etter vårt potensial i følgende trinn:

Hva ligger bak meg?

• forstå min historie
• oppdag pregende impulser
• overvinn livsblokkeringer

Hva er potensialet mitt?

• erkjenn evner, som er moro å bruke
• forstå min personlighetsstruktur
• lev »verdifullt«

I neste kapittel går så blikket med ditt potensial i retning fremtid.

»For at det skal gå riktig for seg får dere alle den samme øvelsesoppgaven:
Klatr opp i dette treet.!«

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch.