SLOW DOWN YOUR BODY(KROPP) – ØVELSER-STOPPESTEDER

• Vår pust
• Våre skritt
• Våre hender
• Vår ernæring
• Vår søvn

Slow down your life

Ingen slutt

I en verden der hurtighet og rask suksess står høyt i kurs kan bevisst nedsettelse av tempoet og stoppe opp, først virke irriterende eller til og med truende. Gå derfor varsomt frem og ikke overanstreng verken deg selv eller dine kollegaer, venner eller din familie med slowing-down-praksis. Hvis du øver varsomt og diskret, og ikke forsøker å misjonere ovenfor andre, høster du liten motstand. Jo mer virkningen av slowing-down-øvelsen viser seg i livet ditt, desto mer interessert og åpen vil også dine omgivelser vise seg. Kanskje vil man først more seg over atferden din. Men med tiden kan man bli nysgjerrig og spørre, hvorfor man i stressete situasjoner agerer mer besindig og roligere og hvorfor du synlig virker mer harmonisk og avslappet. Dette er tidspunktet, å dele sin egen erfaring.

Slowing down er ingen aktivitet som vi tar fatt på, gjør ferdig og til slutt haker av. Slowing down er en livslang læringsprosess som suksessivt fordyper og gir fred i livet.  Thich Nhat Hahn lærer, at vi hvert femtende minutt skal stoppe opp for å berolige kroppen og sinnet vårt, og se hva som akkurat skjer i og omkring oss. Dit er en lang vei, men bare gjennom å stoppe opp mestrer vi våre handlinger og forhindrer, at livet vårt utvikler seg i en retning som vi ikke har valgt.

Det går i omgangen med slowing down ikke om å være perfekt. Vi skal ikke føle oss skyldige når vi faller tilbake til gamle vaner og livet vårt på nytt akselererer. Det avgjørende, er at vår oppmerksomhet øker vedrørende hva speed-up gjør med livet vårt. Jo mer vi erfarer skjønnheten og dybden i livet som slowing down vekker i oss, desto enklere faller forandringene i vår atferd seg på de fire områdene som er nevnt. Og desto mer selvsagt benytter vi de fem nøklene til slowing down og fordyper slik vår forståelse av tid. Tilbakefall er ikke noe beinbrudd, de er normale og ofte meget lærerike. Også jeg opplever de stadig vekk. Daglig øver jeg på nytt og akkurat i går forordnet jeg igjen en mediafastekur.  Mens jeg skrev denne boken overmannet meg mer en gang per dag mine vaneenergier. Stadig vekk når jeg kunne smile til disse kreftene i meg, ble de svakere. Smiling er en stor venn av slowing down.

Min personlige erfaring er, at på vår øvelsesvei er venner og partner meget nyttig og viktig. Når vi øver i fellesskap, faller det å huske lettere og vi har mye mer glede. Vi ser også, at andre blir drevet av sine vaner og opplever, hvordan de omgås. Slik lærer vi av hverandre.  Det være seg på arbeidsplassen eller i familien. I levende utveksling fordypes våre erfaringer og vår motivasjon blir styrket.

Denne boken gir deg rikelig med øvelser og stoppesteder til å dyrke det å stoppe opp i hverdagen din. Det er bare en begynnelse – ingen slutt. Det er ingen standardresept, men utfolder først sin fulle virkning når du åpner hjertet ditt for de mange øvelsene, og selv tar de fem nøklene til slowing down i hånden din for å åpne lukkede dører, og utforske ukjent terreng.  Ut ifra dette finnes din personlige vei. Slowing down er i sin kjerne en høyst kreativ prosess, der du personlig skritt for skritt identifiserer og videreutvikler dine individuelt passende stoppesteder og øvelser. Du vil glede deg når du deler dine personlige erfaringer og videreutvikling med meg.

Bedriv slowing down med den nødvendige besluttsomhet, men også uten å være krampaktig. Når du fortsetter og samtidig ikke overbelaster deg selv, kan livet ditt bli avslappet og dypere på mange nivåer. Jeg ønsker deg mye glede på din øvelsesvei.

Dette var det siste fra på boken Slow Down Your Life – Ingen slutt

Slow down your life

Ingen slutt

I en verden der hurtighet og rask suksess står høyt i kurs kan bevisst nedsettelse av tempoet og stoppe opp, først virke irriterende eller til og med truende. Gå derfor varsomt frem og ikke overanstreng verken deg selv eller dine kollegaer, venner eller din familie med slowing-down-praksis. Hvis du øver varsomt og diskret, og ikke forsøker å misjonere ovenfor andre, høster du liten motstand. Jo mer virkningen av slowing-down-øvelsen viser seg i livet ditt, desto mer interessert og åpen vil også dine omgivelser vise seg. Kanskje vil man først more seg over atferden din. Men med tiden kan man bli nysgjerrig og spørre, hvorfor man i stressete situasjoner agerer mer besindig og roligere og hvorfor du synlig virker mer harmonisk og avslappet. Dette er tidspunktet, å dele sin egen erfaring.

Slowing down er ingen aktivitet som vi tar fatt på, gjør ferdig og til slutt haker av. Slowing down er en livslang læringsprosess som suksessivt fordyper og gir fred i livet.  Thich Nhat Hahn lærer, at vi hvert femtende minutt skal stoppe opp for å berolige kroppen og sinnet vårt, og se hva som akkurat skjer i og omkring oss. Dit er en lang vei, men bare gjennom å stoppe opp mestrer vi våre handlinger og forhindrer, at livet vårt utvikler seg i en retning som vi ikke har valgt.

Det går i omgangen med slowing down ikke om å være perfekt. Vi skal ikke føle oss skyldige når vi faller tilbake til gamle vaner og livet vårt på nytt akselererer. Det avgjørende, er at vår oppmerksomhet øker vedrørende hva speed-up gjør med livet vårt. Jo mer vi erfarer skjønnheten og dybden i livet som slowing down vekker i oss, desto enklere faller forandringene i vår atferd seg på de fire områdene som er nevnt. Og desto mer selvsagt benytter vi de fem nøklene til slowing down og fordyper slik vår forståelse av tid. Tilbakefall er ikke noe beinbrudd, de er normale og ofte meget lærerike. Også jeg opplever de stadig vekk. Daglig øver jeg på nytt og akkurat i går forordnet jeg igjen en mediafastekur.  Mens jeg skrev denne boken overmannet meg mer en gang per dag mine vaneenergier. Stadig vekk når jeg kunne smile til disse kreftene i meg, ble de svakere. Smiling er en stor venn av slowing down.

Min personlige erfaring er, at på vår øvelsesvei er venner og partner meget nyttig og viktig. Når vi øver i fellesskap, faller det å huske lettere og vi har mye mer glede. Vi ser også, at andre blir drevet av sine vaner og opplever, hvordan de omgås. Slik lærer vi av hverandre.  Det være seg på arbeidsplassen eller i familien. I levende utveksling fordypes våre erfaringer og vår motivasjon blir styrket.

Denne boken gir deg rikelig med øvelser og stoppesteder til å dyrke det å stoppe opp i hverdagen din. Det er bare en begynnelse – ingen slutt. Det er ingen standardresept, men utfolder først sin fulle virkning når du åpner hjertet ditt for de mange øvelsene, og selv tar de fem nøklene til slowing down i hånden din for å åpne lukkede dører, og utforske ukjent terreng.  Ut ifra dette finnes din personlige vei. Slowing down er i sin kjerne en høyst kreativ prosess, der du personlig skritt for skritt identifiserer og videreutvikler dine individuelt passende stoppesteder og øvelser. Du vil glede deg når du deler dine personlige erfaringer og videreutvikling med meg.

Bedriv slowing down med den nødvendige besluttsomhet, men også uten å være krampaktig. Når du fortsetter og samtidig ikke overbelaster deg selv, kan livet ditt bli avslappet og dypere på mange nivåer. Jeg ønsker deg mye glede på din øvelsesvei.

Dette var det siste fra på boken Slow Down Your Life – Ingen slutt

Slow down your life

Ingen slutt

I en verden der hurtighet og rask suksess står høyt i kurs kan bevisst nedsettelse av tempoet og stoppe opp, først virke irriterende eller til og med truende. Gå derfor varsomt frem og ikke overanstreng verken deg selv eller dine kollegaer, venner eller din familie med slowing-down-praksis. Hvis du øver varsomt og diskret, og ikke forsøker å misjonere ovenfor andre, høster du liten motstand. Jo mer virkningen av slowing-down-øvelsen viser seg i livet ditt, desto mer interessert og åpen vil også dine omgivelser vise seg. Kanskje vil man først more seg over atferden din. Men med tiden kan man bli nysgjerrig og spørre, hvorfor man i stressete situasjoner agerer mer besindig og roligere og hvorfor du synlig virker mer harmonisk og avslappet. Dette er tidspunktet, å dele sin egen erfaring.

Slowing down er ingen aktivitet som vi tar fatt på, gjør ferdig og til slutt haker av. Slowing down er en livslang læringsprosess som suksessivt fordyper og gir fred i livet.  Thich Nhat Hahn lærer, at vi hvert femtende minutt skal stoppe opp for å berolige kroppen og sinnet vårt, og se hva som akkurat skjer i og omkring oss. Dit er en lang vei, men bare gjennom å stoppe opp mestrer vi våre handlinger og forhindrer, at livet vårt utvikler seg i en retning som vi ikke har valgt.

Det går i omgangen med slowing down ikke om å være perfekt. Vi skal ikke føle oss skyldige når vi faller tilbake til gamle vaner og livet vårt på nytt akselererer. Det avgjørende, er at vår oppmerksomhet øker vedrørende hva speed-up gjør med livet vårt. Jo mer vi erfarer skjønnheten og dybden i livet som slowing down vekker i oss, desto enklere faller forandringene i vår atferd seg på de fire områdene som er nevnt. Og desto mer selvsagt benytter vi de fem nøklene til slowing down og fordyper slik vår forståelse av tid. Tilbakefall er ikke noe beinbrudd, de er normale og ofte meget lærerike. Også jeg opplever de stadig vekk. Daglig øver jeg på nytt og akkurat i går forordnet jeg igjen en mediafastekur.  Mens jeg skrev denne boken overmannet meg mer en gang per dag mine vaneenergier. Stadig vekk når jeg kunne smile til disse kreftene i meg, ble de svakere. Smiling er en stor venn av slowing down.

Min personlige erfaring er, at på vår øvelsesvei er venner og partner meget nyttig og viktig. Når vi øver i fellesskap, faller det å huske lettere og vi har mye mer glede. Vi ser også, at andre blir drevet av sine vaner og opplever, hvordan de omgås. Slik lærer vi av hverandre.  Det være seg på arbeidsplassen eller i familien. I levende utveksling fordypes våre erfaringer og vår motivasjon blir styrket.

Denne boken gir deg rikelig med øvelser og stoppesteder til å dyrke det å stoppe opp i hverdagen din. Det er bare en begynnelse – ingen slutt. Det er ingen standardresept, men utfolder først sin fulle virkning når du åpner hjertet ditt for de mange øvelsene, og selv tar de fem nøklene til slowing down i hånden din for å åpne lukkede dører, og utforske ukjent terreng.  Ut ifra dette finnes din personlige vei. Slowing down er i sin kjerne en høyst kreativ prosess, der du personlig skritt for skritt identifiserer og videreutvikler dine individuelt passende stoppesteder og øvelser. Du vil glede deg når du deler dine personlige erfaringer og videreutvikling med meg.

Bedriv slowing down med den nødvendige besluttsomhet, men også uten å være krampaktig. Når du fortsetter og samtidig ikke overbelaster deg selv, kan livet ditt bli avslappet og dypere på mange nivåer. Jeg ønsker deg mye glede på din øvelsesvei.

Dette var det siste fra på boken Slow Down Your Life – Ingen slutt

Slow down your life

Ingen slutt

I en verden der hurtighet og rask suksess står høyt i kurs kan bevisst nedsettelse av tempoet og stoppe opp, først virke irriterende eller til og med truende. Gå derfor varsomt frem og ikke overanstreng verken deg selv eller dine kollegaer, venner eller din familie med slowing-down-praksis. Hvis du øver varsomt og diskret, og ikke forsøker å misjonere ovenfor andre, høster du liten motstand. Jo mer virkningen av slowing-down-øvelsen viser seg i livet ditt, desto mer interessert og åpen vil også dine omgivelser vise seg. Kanskje vil man først more seg over atferden din. Men med tiden kan man bli nysgjerrig og spørre, hvorfor man i stressete situasjoner agerer mer besindig og roligere og hvorfor du synlig virker mer harmonisk og avslappet. Dette er tidspunktet, å dele sin egen erfaring.

Slowing down er ingen aktivitet som vi tar fatt på, gjør ferdig og til slutt haker av. Slowing down er en livslang læringsprosess som suksessivt fordyper og gir fred i livet.  Thich Nhat Hahn lærer, at vi hvert femtende minutt skal stoppe opp for å berolige kroppen og sinnet vårt, og se hva som akkurat skjer i og omkring oss. Dit er en lang vei, men bare gjennom å stoppe opp mestrer vi våre handlinger og forhindrer, at livet vårt utvikler seg i en retning som vi ikke har valgt.

Det går i omgangen med slowing down ikke om å være perfekt. Vi skal ikke føle oss skyldige når vi faller tilbake til gamle vaner og livet vårt på nytt akselererer. Det avgjørende, er at vår oppmerksomhet øker vedrørende hva speed-up gjør med livet vårt. Jo mer vi erfarer skjønnheten og dybden i livet som slowing down vekker i oss, desto enklere faller forandringene i vår atferd seg på de fire områdene som er nevnt. Og desto mer selvsagt benytter vi de fem nøklene til slowing down og fordyper slik vår forståelse av tid. Tilbakefall er ikke noe beinbrudd, de er normale og ofte meget lærerike. Også jeg opplever de stadig vekk. Daglig øver jeg på nytt og akkurat i går forordnet jeg igjen en mediafastekur.  Mens jeg skrev denne boken overmannet meg mer en gang per dag mine vaneenergier. Stadig vekk når jeg kunne smile til disse kreftene i meg, ble de svakere. Smiling er en stor venn av slowing down.

Min personlige erfaring er, at på vår øvelsesvei er venner og partner meget nyttig og viktig. Når vi øver i fellesskap, faller det å huske lettere og vi har mye mer glede. Vi ser også, at andre blir drevet av sine vaner og opplever, hvordan de omgås. Slik lærer vi av hverandre.  Det være seg på arbeidsplassen eller i familien. I levende utveksling fordypes våre erfaringer og vår motivasjon blir styrket.

Denne boken gir deg rikelig med øvelser og stoppesteder til å dyrke det å stoppe opp i hverdagen din. Det er bare en begynnelse – ingen slutt. Det er ingen standardresept, men utfolder først sin fulle virkning når du åpner hjertet ditt for de mange øvelsene, og selv tar de fem nøklene til slowing down i hånden din for å åpne lukkede dører, og utforske ukjent terreng.  Ut ifra dette finnes din personlige vei. Slowing down er i sin kjerne en høyst kreativ prosess, der du personlig skritt for skritt identifiserer og videreutvikler dine individuelt passende stoppesteder og øvelser. Du vil glede deg når du deler dine personlige erfaringer og videreutvikling med meg.

Bedriv slowing down med den nødvendige besluttsomhet, men også uten å være krampaktig. Når du fortsetter og samtidig ikke overbelaster deg selv, kan livet ditt bli avslappet og dypere på mange nivåer. Jeg ønsker deg mye glede på din øvelsesvei.

Dette var det siste fra på boken Slow Down Your Life – Ingen slutt

Slow down your life

Ingen slutt

I en verden der hurtighet og rask suksess står høyt i kurs kan bevisst nedsettelse av tempoet og stoppe opp, først virke irriterende eller til og med truende. Gå derfor varsomt frem og ikke overanstreng verken deg selv eller dine kollegaer, venner eller din familie med slowing-down-praksis. Hvis du øver varsomt og diskret, og ikke forsøker å misjonere ovenfor andre, høster du liten motstand. Jo mer virkningen av slowing-down-øvelsen viser seg i livet ditt, desto mer interessert og åpen vil også dine omgivelser vise seg. Kanskje vil man først more seg over atferden din. Men med tiden kan man bli nysgjerrig og spørre, hvorfor man i stressete situasjoner agerer mer besindig og roligere og hvorfor du synlig virker mer harmonisk og avslappet. Dette er tidspunktet, å dele sin egen erfaring.

Slowing down er ingen aktivitet som vi tar fatt på, gjør ferdig og til slutt haker av. Slowing down er en livslang læringsprosess som suksessivt fordyper og gir fred i livet.  Thich Nhat Hahn lærer, at vi hvert femtende minutt skal stoppe opp for å berolige kroppen og sinnet vårt, og se hva som akkurat skjer i og omkring oss. Dit er en lang vei, men bare gjennom å stoppe opp mestrer vi våre handlinger og forhindrer, at livet vårt utvikler seg i en retning som vi ikke har valgt.

Det går i omgangen med slowing down ikke om å være perfekt. Vi skal ikke føle oss skyldige når vi faller tilbake til gamle vaner og livet vårt på nytt akselererer. Det avgjørende, er at vår oppmerksomhet øker vedrørende hva speed-up gjør med livet vårt. Jo mer vi erfarer skjønnheten og dybden i livet som slowing down vekker i oss, desto enklere faller forandringene i vår atferd seg på de fire områdene som er nevnt. Og desto mer selvsagt benytter vi de fem nøklene til slowing down og fordyper slik vår forståelse av tid. Tilbakefall er ikke noe beinbrudd, de er normale og ofte meget lærerike. Også jeg opplever de stadig vekk. Daglig øver jeg på nytt og akkurat i går forordnet jeg igjen en mediafastekur.  Mens jeg skrev denne boken overmannet meg mer en gang per dag mine vaneenergier. Stadig vekk når jeg kunne smile til disse kreftene i meg, ble de svakere. Smiling er en stor venn av slowing down.

Min personlige erfaring er, at på vår øvelsesvei er venner og partner meget nyttig og viktig. Når vi øver i fellesskap, faller det å huske lettere og vi har mye mer glede. Vi ser også, at andre blir drevet av sine vaner og opplever, hvordan de omgås. Slik lærer vi av hverandre.  Det være seg på arbeidsplassen eller i familien. I levende utveksling fordypes våre erfaringer og vår motivasjon blir styrket.

Denne boken gir deg rikelig med øvelser og stoppesteder til å dyrke det å stoppe opp i hverdagen din. Det er bare en begynnelse – ingen slutt. Det er ingen standardresept, men utfolder først sin fulle virkning når du åpner hjertet ditt for de mange øvelsene, og selv tar de fem nøklene til slowing down i hånden din for å åpne lukkede dører, og utforske ukjent terreng.  Ut ifra dette finnes din personlige vei. Slowing down er i sin kjerne en høyst kreativ prosess, der du personlig skritt for skritt identifiserer og videreutvikler dine individuelt passende stoppesteder og øvelser. Du vil glede deg når du deler dine personlige erfaringer og videreutvikling med meg.

Bedriv slowing down med den nødvendige besluttsomhet, men også uten å være krampaktig. Når du fortsetter og samtidig ikke overbelaster deg selv, kan livet ditt bli avslappet og dypere på mange nivåer. Jeg ønsker deg mye glede på din øvelsesvei.

Dette var det siste fra på boken Slow Down Your Life – Ingen slutt

Slow down your environment

Våre gaver

Relasjonen til omverdenen vår blir preget av hva vi er beredt til å gi og er i stand til å gi. Sjenerøsitet utvider hjertet, gjerrighet gjør det trangere. Mange av oss ønsker ingenting heller enn å gjøre familien sin og venner lykkelige og arbeider lenge og hardt for det. De ønsker å ha noe å tilby. Et flott hus, en eksklusiv ferie, penger eller en tittel. Men er det slike gaver som vi trenger mest?

I buddhismen har man et vidt begrep av sjenerøsitet. Dana paramita eller fullkommenhet av å gi. Dana paramita spør etter om vi besitter evnen med våre talenter til å stifte glede, lykke og kjærlighet med det vi gir. På denne måten måles kvaliteten av en gave ikke etter dens materielle verdi, men i den positive virkningen på den som får gaven. Vi kan gi fred, ro eller tillit. Uten å gi ut et eneste øre. Det er en viktig erkjennelse for slowing down. Er vi ikke oppmerksomme, gir vi våre barn mye, men ikke det de trenger. Thich Nhat Hahn forteller følgende historie på en retreat som rettet seg mot forretningsfolk:

Jeg kjenner en gutt som av sin far ble spurt, hva han ønsket seg til fødselsdagen sin. Gutten nølte med svaret. Faren var velhavende og kunne oppfylle ethvert ønske som barnet hadde. Men han var nesten aldri hjemme, fordi han brukte hele tiden sin til å tjene penger. Gutten sa: ” Far, jeg ønsker meg deg!” Det var et klart budskap. Hvis du elsker noen, må du være fullt ut til stede for dette mennesket, gi ham av din tid her og nå. Gir du denne gaven, så får du – som motgave først og fremst – glede. Tatt fra Thich Nhat Hahn: ”Hjertet fra Buddhas lære” s. 196, Herder, Freiburg i. Br. 1999.

Å gi tid, kan absolutt være den mest verdifulle gaven. Denne tiden mangler stadig mer hos fedre og mødre.

Men selv når vi tar oss tid må det ikke for mottakeren bli fornemmet som gave. Vi kan fysisk være til stede, men i tankene fraværende. Kanskje er vi i det indre på sprang, lytter ikke riktig eller er distrahert. En typisk situasjon ved ubehagelige plikt-besøk. I disse situasjonene får ikke den som gis gaven det som han/hun trenger. Hva vi derimot alle trenger er bidrag, tilstedeværelse, forståelse og oppmerksomhet. Terapeuter vet, at bare tilstedeværelsen til et menneske som virkelig lytter, har en helbredende virkning. Energien som flyter som en gave innenfor relasjonen gir seg ut ifra varigheten på kontakten og intensiteten på tilstedeværelsen. Vi kan gi et menneske med full oppmerksomhet i et minutt mer glede enn å holde ut lenge på besøkssofaen. Et hektisk besøk kan forsterke ensomheten til et menneske. Vår mentale tilstand i tidspunktet med å gi er altså avgjørende.

Hvis vi gir noen en almisse ut ifra en følelse av hovmod, angst eller ergrelse, forgifter vi vår gave. Statlig sosialhjelp som ytes mistroisk eller med forakt, virker destruktiv. Enhver som ikke har bolig, som strekker ut hånden til oss, føler med hvilken mentale tilstand vi gir ham våre penger.

Jeg har møtt mange mennesker som endelig vil lære hvor dypt de kan gi. Noen av dem ga opp godt betalte posisjoner, forenklet livet sitt radikalt og vant på den måten tid til seg og andre.

Sjenerøsitet oppstår ofte i forbindelse med frivillig å slippe løs bestående materielle krav. Vi kan fortreffelig øve de i hverdagssituasjoner. En av mine foretrukne øvelser er å slippe foran. Slippe foran hjelper oss til å stoppe opp og gir samtalen en liten gave. Forsøk det. La andre fortrinnet. Det gjelder innstigningen på en buss, i en innkjøpskø, i skiheisen eller i en restaurant. Der stadig vekk mennesker presser på for å komme et eller annet sted, kan du trene kunsten med å la folk slippe forbi. Åpn døren for en eller annen som presser seg på deg bakfra eller som nesten står på hælene dine, la han/henne gå først. Forsøk å smil, også når det faller vanskelig og raseriet stiger opp i deg. Min erfaring med dette er vidunderlige. Plutselig begynner den som presser å smile. Krigen er forbi. Slowing down. Å slippe forbi innholder beredvilligheten, å gi opp noe, å ikke få det siste stykket smør i kjøpesenteret. Vi unngår den daglige småkrigen, om som regel ubetydelige detaljer.

Hvis vi har øvet oss i ”det små å slippe forbi”, kan vi trå inn på andre livsområder. Å gi opp en allerede erobret parkeringsplass, la en som ”presser” på motorveien slippe forbi, overlate ordet til en kollega som på et møte utålmodig vil ytre sin mening. Alle disse skrittene gjør oss i det indre frie. Og du kan stadig gå videre. La en kollega gå forbi på karrierestigen. Ikke strid rettslig om en rettmessig arv, men kom den siden som presser i møte. Gi fra deg en ting du har kjært. Rekken av eksempler kan fortsettes i det uendelige. På alle områder er det nyttig å beherske kunsten med å slippe forbi.

Dyrker vi det å slippe forbi og slippe løs, befrir vi oss fra pressende impulser. Vår jeg posisjon blir myket opp, og jo mer dette skjer, desto friere kan vi gi oss. Mange ganger kan vi føle, at gleden hos giveren og den som får er i ett.

Du burde gjøre deg bevisst, at din personlige slowing down er en stor gave til omverdenen din. Det som du dyrker i deg selv av fred, sindighet og glede stråler du ut over omgivelsene dine. Du øver ikke for deg selv, men for alle som omgir deg. Slowing down er aktivt fredsarbeid i hverdagen.

Stoppesteder

! … når du ønsker å komme foran en eller annen

! … når du ikke vil dele noe

! … når du ønsker å gi en eller annen en gave eller et bidrag

1. Gjør det til en vane å dele med andre ting som har blitt gitt deg.

2. Saml gaveidéer som ikke koster et øre, men som gir stor glede.

Slow down your environment

Våre gaver

Relasjonen til omverdenen vår blir preget av hva vi er beredt til å gi og er i stand til å gi. Sjenerøsitet utvider hjertet, gjerrighet gjør det trangere. Mange av oss ønsker ingenting heller enn å gjøre familien sin og venner lykkelige og arbeider lenge og hardt for det. De ønsker å ha noe å tilby. Et flott hus, en eksklusiv ferie, penger eller en tittel. Men er det slike gaver som vi trenger mest?

I buddhismen har man et vidt begrep av sjenerøsitet. Dana paramita eller fullkommenhet av å gi. Dana paramita spør etter om vi besitter evnen med våre talenter til å stifte glede, lykke og kjærlighet med det vi gir. På denne måten måles kvaliteten av en gave ikke etter dens materielle verdi, men i den positive virkningen på den som får gaven. Vi kan gi fred, ro eller tillit. Uten å gi ut et eneste øre. Det er en viktig erkjennelse for slowing down. Er vi ikke oppmerksomme, gir vi våre barn mye, men ikke det de trenger. Thich Nhat Hahn forteller følgende historie på en retreat som rettet seg mot forretningsfolk:

Jeg kjenner en gutt som av sin far ble spurt, hva han ønsket seg til fødselsdagen sin. Gutten nølte med svaret. Faren var velhavende og kunne oppfylle ethvert ønske som barnet hadde. Men han var nesten aldri hjemme, fordi han brukte hele tiden sin til å tjene penger. Gutten sa: ” Far, jeg ønsker meg deg!” Det var et klart budskap. Hvis du elsker noen, må du være fullt ut til stede for dette mennesket, gi ham av din tid her og nå. Gir du denne gaven, så får du – som motgave først og fremst – glede. Tatt fra Thich Nhat Hahn: ”Hjertet fra Buddhas lære” s. 196, Herder, Freiburg i. Br. 1999.

Å gi tid, kan absolutt være den mest verdifulle gaven. Denne tiden mangler stadig mer hos fedre og mødre.

Men selv når vi tar oss tid må det ikke for mottakeren bli fornemmet som gave. Vi kan fysisk være til stede, men i tankene fraværende. Kanskje er vi i det indre på sprang, lytter ikke riktig eller er distrahert. En typisk situasjon ved ubehagelige plikt-besøk. I disse situasjonene får ikke den som gis gaven det som han/hun trenger. Hva vi derimot alle trenger er bidrag, tilstedeværelse, forståelse og oppmerksomhet. Terapeuter vet, at bare tilstedeværelsen til et menneske som virkelig lytter, har en helbredende virkning. Energien som flyter som en gave innenfor relasjonen gir seg ut ifra varigheten på kontakten og intensiteten på tilstedeværelsen. Vi kan gi et menneske med full oppmerksomhet i et minutt mer glede enn å holde ut lenge på besøkssofaen. Et hektisk besøk kan forsterke ensomheten til et menneske. Vår mentale tilstand i tidspunktet med å gi er altså avgjørende.

Hvis vi gir noen en almisse ut ifra en følelse av hovmod, angst eller ergrelse, forgifter vi vår gave. Statlig sosialhjelp som ytes mistroisk eller med forakt, virker destruktiv. Enhver som ikke har bolig, som strekker ut hånden til oss, føler med hvilken mentale tilstand vi gir ham våre penger.

Jeg har møtt mange mennesker som endelig vil lære hvor dypt de kan gi. Noen av dem ga opp godt betalte posisjoner, forenklet livet sitt radikalt og vant på den måten tid til seg og andre.

Sjenerøsitet oppstår ofte i forbindelse med frivillig å slippe løs bestående materielle krav. Vi kan fortreffelig øve de i hverdagssituasjoner. En av mine foretrukne øvelser er å slippe foran. Slippe foran hjelper oss til å stoppe opp og gir samtalen en liten gave. Forsøk det. La andre fortrinnet. Det gjelder innstigningen på en buss, i en innkjøpskø, i skiheisen eller i en restaurant. Der stadig vekk mennesker presser på for å komme et eller annet sted, kan du trene kunsten med å la folk slippe forbi. Åpn døren for en eller annen som presser seg på deg bakfra eller som nesten står på hælene dine, la han/henne gå først. Forsøk å smil, også når det faller vanskelig og raseriet stiger opp i deg. Min erfaring med dette er vidunderlige. Plutselig begynner den som presser å smile. Krigen er forbi. Slowing down. Å slippe forbi innholder beredvilligheten, å gi opp noe, å ikke få det siste stykket smør i kjøpesenteret. Vi unngår den daglige småkrigen, om som regel ubetydelige detaljer.

Hvis vi har øvet oss i ”det små å slippe forbi”, kan vi trå inn på andre livsområder. Å gi opp en allerede erobret parkeringsplass, la en som ”presser” på motorveien slippe forbi, overlate ordet til en kollega som på et møte utålmodig vil ytre sin mening. Alle disse skrittene gjør oss i det indre frie. Og du kan stadig gå videre. La en kollega gå forbi på karrierestigen. Ikke strid rettslig om en rettmessig arv, men kom den siden som presser i møte. Gi fra deg en ting du har kjært. Rekken av eksempler kan fortsettes i det uendelige. På alle områder er det nyttig å beherske kunsten med å slippe forbi.

Dyrker vi det å slippe forbi og slippe løs, befrir vi oss fra pressende impulser. Vår jeg posisjon blir myket opp, og jo mer dette skjer, desto friere kan vi gi oss. Mange ganger kan vi føle, at gleden hos giveren og den som får er i ett.

Du burde gjøre deg bevisst, at din personlige slowing down er en stor gave til omverdenen din. Det som du dyrker i deg selv av fred, sindighet og glede stråler du ut over omgivelsene dine. Du øver ikke for deg selv, men for alle som omgir deg. Slowing down er aktivt fredsarbeid i hverdagen.

Stoppesteder

! … når du ønsker å komme foran en eller annen

! … når du ikke vil dele noe

! … når du ønsker å gi en eller annen en gave eller et bidrag

1. Gjør det til en vane å dele med andre ting som har blitt gitt deg.

2. Saml gaveidéer som ikke koster et øre, men som gir stor glede.

Slow down your environment

Våre gaver

Relasjonen til omverdenen vår blir preget av hva vi er beredt til å gi og er i stand til å gi. Sjenerøsitet utvider hjertet, gjerrighet gjør det trangere. Mange av oss ønsker ingenting heller enn å gjøre familien sin og venner lykkelige og arbeider lenge og hardt for det. De ønsker å ha noe å tilby. Et flott hus, en eksklusiv ferie, penger eller en tittel. Men er det slike gaver som vi trenger mest?

I buddhismen har man et vidt begrep av sjenerøsitet. Dana paramita eller fullkommenhet av å gi. Dana paramita spør etter om vi besitter evnen med våre talenter til å stifte glede, lykke og kjærlighet med det vi gir. På denne måten måles kvaliteten av en gave ikke etter dens materielle verdi, men i den positive virkningen på den som får gaven. Vi kan gi fred, ro eller tillit. Uten å gi ut et eneste øre. Det er en viktig erkjennelse for slowing down. Er vi ikke oppmerksomme, gir vi våre barn mye, men ikke det de trenger. Thich Nhat Hahn forteller følgende historie på en retreat som rettet seg mot forretningsfolk:

Jeg kjenner en gutt som av sin far ble spurt, hva han ønsket seg til fødselsdagen sin. Gutten nølte med svaret. Faren var velhavende og kunne oppfylle ethvert ønske som barnet hadde. Men han var nesten aldri hjemme, fordi han brukte hele tiden sin til å tjene penger. Gutten sa: ” Far, jeg ønsker meg deg!” Det var et klart budskap. Hvis du elsker noen, må du være fullt ut til stede for dette mennesket, gi ham av din tid her og nå. Gir du denne gaven, så får du – som motgave først og fremst – glede. Tatt fra Thich Nhat Hahn: ”Hjertet fra Buddhas lære” s. 196, Herder, Freiburg i. Br. 1999.

Å gi tid, kan absolutt være den mest verdifulle gaven. Denne tiden mangler stadig mer hos fedre og mødre.

Men selv når vi tar oss tid må det ikke for mottakeren bli fornemmet som gave. Vi kan fysisk være til stede, men i tankene fraværende. Kanskje er vi i det indre på sprang, lytter ikke riktig eller er distrahert. En typisk situasjon ved ubehagelige plikt-besøk. I disse situasjonene får ikke den som gis gaven det som han/hun trenger. Hva vi derimot alle trenger er bidrag, tilstedeværelse, forståelse og oppmerksomhet. Terapeuter vet, at bare tilstedeværelsen til et menneske som virkelig lytter, har en helbredende virkning. Energien som flyter som en gave innenfor relasjonen gir seg ut ifra varigheten på kontakten og intensiteten på tilstedeværelsen. Vi kan gi et menneske med full oppmerksomhet i et minutt mer glede enn å holde ut lenge på besøkssofaen. Et hektisk besøk kan forsterke ensomheten til et menneske. Vår mentale tilstand i tidspunktet med å gi er altså avgjørende.

Hvis vi gir noen en almisse ut ifra en følelse av hovmod, angst eller ergrelse, forgifter vi vår gave. Statlig sosialhjelp som ytes mistroisk eller med forakt, virker destruktiv. Enhver som ikke har bolig, som strekker ut hånden til oss, føler med hvilken mentale tilstand vi gir ham våre penger.

Jeg har møtt mange mennesker som endelig vil lære hvor dypt de kan gi. Noen av dem ga opp godt betalte posisjoner, forenklet livet sitt radikalt og vant på den måten tid til seg og andre.

Sjenerøsitet oppstår ofte i forbindelse med frivillig å slippe løs bestående materielle krav. Vi kan fortreffelig øve de i hverdagssituasjoner. En av mine foretrukne øvelser er å slippe foran. Slippe foran hjelper oss til å stoppe opp og gir samtalen en liten gave. Forsøk det. La andre fortrinnet. Det gjelder innstigningen på en buss, i en innkjøpskø, i skiheisen eller i en restaurant. Der stadig vekk mennesker presser på for å komme et eller annet sted, kan du trene kunsten med å la folk slippe forbi. Åpn døren for en eller annen som presser seg på deg bakfra eller som nesten står på hælene dine, la han/henne gå først. Forsøk å smil, også når det faller vanskelig og raseriet stiger opp i deg. Min erfaring med dette er vidunderlige. Plutselig begynner den som presser å smile. Krigen er forbi. Slowing down. Å slippe forbi innholder beredvilligheten, å gi opp noe, å ikke få det siste stykket smør i kjøpesenteret. Vi unngår den daglige småkrigen, om som regel ubetydelige detaljer.

Hvis vi har øvet oss i ”det små å slippe forbi”, kan vi trå inn på andre livsområder. Å gi opp en allerede erobret parkeringsplass, la en som ”presser” på motorveien slippe forbi, overlate ordet til en kollega som på et møte utålmodig vil ytre sin mening. Alle disse skrittene gjør oss i det indre frie. Og du kan stadig gå videre. La en kollega gå forbi på karrierestigen. Ikke strid rettslig om en rettmessig arv, men kom den siden som presser i møte. Gi fra deg en ting du har kjært. Rekken av eksempler kan fortsettes i det uendelige. På alle områder er det nyttig å beherske kunsten med å slippe forbi.

Dyrker vi det å slippe forbi og slippe løs, befrir vi oss fra pressende impulser. Vår jeg posisjon blir myket opp, og jo mer dette skjer, desto friere kan vi gi oss. Mange ganger kan vi føle, at gleden hos giveren og den som får er i ett.

Du burde gjøre deg bevisst, at din personlige slowing down er en stor gave til omverdenen din. Det som du dyrker i deg selv av fred, sindighet og glede stråler du ut over omgivelsene dine. Du øver ikke for deg selv, men for alle som omgir deg. Slowing down er aktivt fredsarbeid i hverdagen.

Stoppesteder

! … når du ønsker å komme foran en eller annen

! … når du ikke vil dele noe

! … når du ønsker å gi en eller annen en gave eller et bidrag

1. Gjør det til en vane å dele med andre ting som har blitt gitt deg.

2. Saml gaveidéer som ikke koster et øre, men som gir stor glede.

Slow down your environment

Våre gaver

Relasjonen til omverdenen vår blir preget av hva vi er beredt til å gi og er i stand til å gi. Sjenerøsitet utvider hjertet, gjerrighet gjør det trangere. Mange av oss ønsker ingenting heller enn å gjøre familien sin og venner lykkelige og arbeider lenge og hardt for det. De ønsker å ha noe å tilby. Et flott hus, en eksklusiv ferie, penger eller en tittel. Men er det slike gaver som vi trenger mest?

I buddhismen har man et vidt begrep av sjenerøsitet. Dana paramita eller fullkommenhet av å gi. Dana paramita spør etter om vi besitter evnen med våre talenter til å stifte glede, lykke og kjærlighet med det vi gir. På denne måten måles kvaliteten av en gave ikke etter dens materielle verdi, men i den positive virkningen på den som får gaven. Vi kan gi fred, ro eller tillit. Uten å gi ut et eneste øre. Det er en viktig erkjennelse for slowing down. Er vi ikke oppmerksomme, gir vi våre barn mye, men ikke det de trenger. Thich Nhat Hahn forteller følgende historie på en retreat som rettet seg mot forretningsfolk:

Jeg kjenner en gutt som av sin far ble spurt, hva han ønsket seg til fødselsdagen sin. Gutten nølte med svaret. Faren var velhavende og kunne oppfylle ethvert ønske som barnet hadde. Men han var nesten aldri hjemme, fordi han brukte hele tiden sin til å tjene penger. Gutten sa: ” Far, jeg ønsker meg deg!” Det var et klart budskap. Hvis du elsker noen, må du være fullt ut til stede for dette mennesket, gi ham av din tid her og nå. Gir du denne gaven, så får du – som motgave først og fremst – glede. Tatt fra Thich Nhat Hahn: ”Hjertet fra Buddhas lære” s. 196, Herder, Freiburg i. Br. 1999.

Å gi tid, kan absolutt være den mest verdifulle gaven. Denne tiden mangler stadig mer hos fedre og mødre.

Men selv når vi tar oss tid må det ikke for mottakeren bli fornemmet som gave. Vi kan fysisk være til stede, men i tankene fraværende. Kanskje er vi i det indre på sprang, lytter ikke riktig eller er distrahert. En typisk situasjon ved ubehagelige plikt-besøk. I disse situasjonene får ikke den som gis gaven det som han/hun trenger. Hva vi derimot alle trenger er bidrag, tilstedeværelse, forståelse og oppmerksomhet. Terapeuter vet, at bare tilstedeværelsen til et menneske som virkelig lytter, har en helbredende virkning. Energien som flyter som en gave innenfor relasjonen gir seg ut ifra varigheten på kontakten og intensiteten på tilstedeværelsen. Vi kan gi et menneske med full oppmerksomhet i et minutt mer glede enn å holde ut lenge på besøkssofaen. Et hektisk besøk kan forsterke ensomheten til et menneske. Vår mentale tilstand i tidspunktet med å gi er altså avgjørende.

Hvis vi gir noen en almisse ut ifra en følelse av hovmod, angst eller ergrelse, forgifter vi vår gave. Statlig sosialhjelp som ytes mistroisk eller med forakt, virker destruktiv. Enhver som ikke har bolig, som strekker ut hånden til oss, føler med hvilken mentale tilstand vi gir ham våre penger.

Jeg har møtt mange mennesker som endelig vil lære hvor dypt de kan gi. Noen av dem ga opp godt betalte posisjoner, forenklet livet sitt radikalt og vant på den måten tid til seg og andre.

Sjenerøsitet oppstår ofte i forbindelse med frivillig å slippe løs bestående materielle krav. Vi kan fortreffelig øve de i hverdagssituasjoner. En av mine foretrukne øvelser er å slippe foran. Slippe foran hjelper oss til å stoppe opp og gir samtalen en liten gave. Forsøk det. La andre fortrinnet. Det gjelder innstigningen på en buss, i en innkjøpskø, i skiheisen eller i en restaurant. Der stadig vekk mennesker presser på for å komme et eller annet sted, kan du trene kunsten med å la folk slippe forbi. Åpn døren for en eller annen som presser seg på deg bakfra eller som nesten står på hælene dine, la han/henne gå først. Forsøk å smil, også når det faller vanskelig og raseriet stiger opp i deg. Min erfaring med dette er vidunderlige. Plutselig begynner den som presser å smile. Krigen er forbi. Slowing down. Å slippe forbi innholder beredvilligheten, å gi opp noe, å ikke få det siste stykket smør i kjøpesenteret. Vi unngår den daglige småkrigen, om som regel ubetydelige detaljer.

Hvis vi har øvet oss i ”det små å slippe forbi”, kan vi trå inn på andre livsområder. Å gi opp en allerede erobret parkeringsplass, la en som ”presser” på motorveien slippe forbi, overlate ordet til en kollega som på et møte utålmodig vil ytre sin mening. Alle disse skrittene gjør oss i det indre frie. Og du kan stadig gå videre. La en kollega gå forbi på karrierestigen. Ikke strid rettslig om en rettmessig arv, men kom den siden som presser i møte. Gi fra deg en ting du har kjært. Rekken av eksempler kan fortsettes i det uendelige. På alle områder er det nyttig å beherske kunsten med å slippe forbi.

Dyrker vi det å slippe forbi og slippe løs, befrir vi oss fra pressende impulser. Vår jeg posisjon blir myket opp, og jo mer dette skjer, desto friere kan vi gi oss. Mange ganger kan vi føle, at gleden hos giveren og den som får er i ett.

Du burde gjøre deg bevisst, at din personlige slowing down er en stor gave til omverdenen din. Det som du dyrker i deg selv av fred, sindighet og glede stråler du ut over omgivelsene dine. Du øver ikke for deg selv, men for alle som omgir deg. Slowing down er aktivt fredsarbeid i hverdagen.

Stoppesteder

! … når du ønsker å komme foran en eller annen

! … når du ikke vil dele noe

! … når du ønsker å gi en eller annen en gave eller et bidrag

1. Gjør det til en vane å dele med andre ting som har blitt gitt deg.

2. Saml gaveidéer som ikke koster et øre, men som gir stor glede.