Å forskyve ting – Hvordan unngå det?

IMG_1945

1. Aktivitetsliste. Lag en liste med alle utsatte og belastende oppgaver.

2. Sett prioriteter. Spør selvkritisk ved hvert punkt: «Vil jeg noensinne gjennomføre denne oppgaven?»  Hvis svaret er nei, stryker du fullstendig denne aktivite.

3. Balansemetoden. Skriv med for hver oppgave alle «grunnene til at du forskyver oppgaven» og ved siden av «fordelene ved å gjennomføre oppgaven». Hvilken side veier innholdmessig mer enn den andre?
□ Er grunnene til å forskyve mer tungtveiende gjennomfører du strategien i punkt 2.
□ Er fordelene av å gjennomføre tingene, velger du strategiene i nr. 4 til og med 7.

4. Salami-taktikken: Del alle oppgavene som du har utsatt i små, konkrete og gjennomførbare skritt. Start med den første deloppgaven.

5. Tidspunktet for ferdigstillelse:  Sett et konkret tidspunkt for ethvert mellomtrinn. Overfør disse tidspunktene i din dagsplanlegging.

6. Oppfølging. La andre stille deg spørsmål om du virkelig har klart målet du har satt deg. Eventuelt kan du også kontrollere deg selv.

7. Belønning. Etter ethvert trinn du har gjennomført med suksess, gir du deg selv noe fint, f.eks noe så enkelt som en pause. Ved hvert mellomtrinn du når vokser motivasjonen til å mestre neste deloppgave.

Start straks i dag din personlige kampanje mot å forskyve oppgaver!

Gjør fra nå av først de ubehagelige oppgavene som du forskyver!

Start først en ny aktivitet, når du fullstendig har ferdigstilt en forskyvelsesoppgave!

Slutt med å forskyve oppgaver! Start straks med ubehagelige aktiviteter! Ha selvdisiplin og vær konsekvent!

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å forskyve ting – Hvorfor gjør du det?

IMG_1918

«Folk som forskyver noe til i morgen,
er de samme som allerede har forskjøvet
det samme fra i går til i dag.»
Peter Ustinov

Skyldfølelse, engstelse og ubehageligheter vedrørende tidspress er ofte resultatet av oppgaver som vi forskyver.

Hvor høy er din «forskyvelseskvotient (FK)?

  Nesten alltid Ofte Nesten aldri
1. Jeg finner grunner og søker etter unnskyldninger for å forskyve et vanskelig problem
2. Jeg trenger press for å jobbe med vanskelige oppgaver.
3. Mange avbrytelser hindrer meg i å få gjort viktige saker
4. Jeg unngår klare svarnår jeg blir bedt om å ta vanskelige avgjørelser.
5. Jeg neglisjerer kontroll og etterbearbeidelse i viktige prosjekter.
6. Jeg forsøker å få andre til å gjøre ubehagelige arbeider for meg.
7. jeg tar arbeid med meg hjem, for å gjøre dem om kvelden eller i helgen.
8. Jeg er for trøtt (nervøs) for å starte med viktige oppgaver.
9. Jeg må først få gjort alt arbeidet som ligger på skrivebordet for å starte med en viktig oppgave.
10. Jeg unngår å sette meg frister når noe skal være fullstendig ferdig.

Testresultat:

□  Tell sammen kryssene i de enkelte spaltene.

□  Multipliser summen tre ved «nesten alltid», med to ved «ofte» og med en ved «nesten aldri».

□  Tell sammen resultatene til di personlige FK (forskyvelseskvotient).

10 – 15 punkter: Du har ingen generelle forskyvelsesproblemer.

16 – 22 punkter: Du har gjennomsnittlige forskyvelsesproblemer.

23-30 punkter: Du har alvorlige forskyvelsesproblemer.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Praktiske råd for å nå målene dine – Finn hjelp

IMG_3756

Å juster ditt eget liv konsekvent etter dine egne ønsker og behov, er ikke alltid lett. Du vil sannsynligvis komme til et punkt der du ikke  lenger vet hvor veien går videre. Kanskje  mangler du viktig informasjon eller bare aner ikke hvordan du kan løse et bestemt problem. Mange av oss  ser oss selv som ensomme krigere. Vi nøler ofte med å be andre om hjelp. Kanskje ønsker vi ikke å forstyrre eller er redd for at andre vil avvise oss. Men dermed mister du viktige muligheter til å nå målet ditt.

Vis omverdenen dine bekymringer og be andre om råd
 
Når en slik situasjon oppstår, er det på tide å avslutte den ensomme kampen og  vende deg til omverdenen med dine bekymringer. Du trenger bare å gjøre én ting: Spør andre mennesker om det du ønsker eller trenger. Hvis du ikke spør, vil du heller ikke motta hjelp. Og det er alltid utrolig hvor mange mennesker som straks er klar til å hjelpe.
 
Tenk på hva du gir andre mennesker og hvilken hjelp du kan tilby.  Slik kan dere gjennsidig hjelpe hverandre.

 
 Måter du kan få hjelp på

 Det finnes utallige måter du kan søke hjelp på. Her er noen eksempler:

  • Spør venner og bekjente om råd. Fortell hele din bekjentskapskrets om prosjektet ditt.
  • Ring til alle mennesker som du tror du kan være til hjelp for deg og be om råd. Selv om du ikke umiddelbar får råd eller hjelp, kan det være at du om kort tid får en eller annen støtte som du trenger. Noen ganger kan det skape verdifulle kontakter via nettverket.
  • Inviter venner og bekjente på en idédugnad. Jo flere som bidrar her, desto flere varierte resultater.
  • Finn folk som arbeider mot et lignende mål, og kom sammen. Mange ting kan gjøres enklere, mer effektivt og med mer entusiasme når du er sammen med likesinnede. Du kan f.eks. annonsere i lokalavisen. Legge ut annonser på internett eller anbringe annonser på steder som besøkes av folk som du antar har lignende interesser. Eller du kan målrettet lete etter eksisterende forbund, organisasjoner eller grupper til ditt tema.
  • Benytt deg av informasjonkanaler for å få svar på dine spørsmål. Du kan søke etter institusjoner der informasjoner eller råd tilbys om emnet. Mange institusjoner og organisasjoner tilbyr gratis eller avgiftsbelagt rådgivning. Bibliotekene er et godt eksempel på ditt første stoppested for å lete etter informasjon.
  • Let etter fagtidsskrifter eller rådgivningslitteratur  til emnet ditt. Her vil du finne nyttig informasjon og tips. Redaktører av tidsskrifter er ofte spesialister. Med litt hell har de også tid til å svare på spørsmålene dine. Se også nøye igjennom radio og tv-programmer om eventuelle sendinger som tar opp temaet ditt.  
  • Besøk fagmesser og seminarer om emnet ditt. Her kan du treffe folk som er interessert i lignende problemerstillinger som deg selv. Sjekk også om det finnes kurs, seminarer eller workshoper til emnet.
  • Dra nytte av internett. I tillegg til omfattende informasjon som tilbys her, er det også mange nyhetsgrupper og diskusjonsforum om et emne. Deltakerne der er  veldig raske til å gi andre råd. Benytt deg av denne muligheten.
  • Du kan også benytte deg av profesjonell rådgivning. På mange områder har mennesker spesialisert seg på faglig rådgivning til andre mennesker
  • Vær i alle fall kreativ. Det finnes alltid flere alternativer for det meste, selv om de ikke umiddelbart er synlige. Mist ikke motet. Hvis du virkelig vil noe lønner det seg å holde ut.

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

Praktiske råd for å nå målene dine – Hva skal du gjøre med indre motstand?

IMG_3740

Ofte er det ikke omstendighetene eller andre mennesker som står imellom deg og dine mål, men oss selv. Dette kalles «indre motstand».

Du har ulike stemmer inne i deg

En persons personlighet har mange fasetter som kommer til syne i ulike situasjoner. Mens en del av oss ønsker og vil den store suksessen, lengter en annen del av oss muligens etter fred og ro, og det samtidig! Kanskje kjenner du  at du hører ulike stemmer inne i  deg selv. En stemme stimulerer deg til å nå målet ditt, den andre går rundt i ring og en tredje ler av deg.  

Å gjenkjenne indre dialoger

Det er nyttig å bli klar over slike indre dialoger. Budskapene vi gir oss selv på denne veien, påvirker våre tanker og handlinger, og hvis for mange stemmer i oss arbeider imot målet kan det være svært vanskelig å nå det i det hele tatt.

Ditt indre dovendyr

Sikkert kjenner du ham godt: Ditt indre dovendyr. Det er få mennesker som ikke har denne personligheten.

Typisk for det indre dovendyret:

  • Han ønsker ingen endring.
  • Han ønsker å ha det komfortabelt.
  • Han vil at alt skal forbli undret.

 
det indre dovendyret gjør oppnåelsen av mål noen ganger vanskelig

Når du ønsker å arbeide mot dinee mål, kan det da plutselig skje at ditt indre dovendyr våkner opp og blir aktiv og  gjør det vanskelig for deg å oppnå dine mål,

  • idet han lar deg glemme viktige ting for å nå dine mål,
  • idet han får deg til å tro at du snarest må bringe søpla vekk eller rengjøre hele huset,  når du egentlig vil gjøre noe for å nå dine mål,
  • idet han forstyrrende deg, gjør deg sliten eller forvirret,
  • idet han gjør deg frustrert og får deg til å tvile, og
  • idet han forhindrer, at du overhodet  tar deg sammen for å ta kun små skritt i retning av dine mål.

Godta bekvemligheten din

Det viktigste på forhånd: I utgangspunktet vil ditt indre dovendyr kun ditt beste. Ikke bry deg om ham. Du kunne i stedet bare prøve å godta din bekvemmelighet, verdsette og akseptere den. På den måten tar du vekk energien fra ditt indre dovendyr. Han er vant til å kjempe mot deg. Hvis du behandler ham kjærlig mister han som regel energien.

Vær omtenksom

En av de beste triksene i din bekvemlighet er å få deg til å glemme helt enkle ting. Få deg selv til å huske ved hjelp av post-it lapper, en vekkerklokke, en kalender, din telefonsvarer. Få deg selv til å huske, slik at du ikke overlister deg selv.

Noen ganger ønsker du å kaste alt ifra deg

Det finnes situasjoner der du ønsker å kaste ifra deg alt.  Du tviler da kanskje veldig på målet ditt og setter spørsmålstegn ved målet ditt, og hvorvidt målet i det helt tatt er riktig for deg.

Her finnes det en god løsning for deg:

Da kaster du det vekk

Kast vekk alt! Skriv ned hvorfor dette målet ikke er en god idé. Gråt i nærhver av  en venn eller en kjæreste. Men la deg ikke trøstes eller oppmuntres. La din negativitet uhindret få spillerom.

Nste dag skrider du videre fremover  

Neste dag går du bare videre, uten å reflektere mer over det.  Også tvil og negativitet må få plass. Opplev slike følelser og fortsett deretter med det du har fore.
 

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

Praktiske tips for å nå målene dine – Vær alltid i kontakt med målene dine

IMG_3734

Da målene våre sjelden lar seg realisere fra i dag til i morgen, må vi permanent motivere oss for målet vårt. Det er viktig å holde kontakt med det du vil oppnå.

Hverdagen distraherer oss ofte fra våre mål

I dagliglivet kan det lett skje at du mister synet av målene dine. For mange ting krever vår oppmerksomhet, og koster oss kraft. Et halvt år senere innser du at du ikke er et skritt nærmere dine store mål. Dette kan være veldig frustrerende og få deg til å snu deg fullstendig bort fra dine egne mål.

Du bør alltid holde kontakten med dine mål

For at hverdagslivet ikke skal forstyrre deg fra å nå dine mål, bør du sørge for at du alltid holde kontakt med dine mål. Vær tro mot målene dine og prøv å behold entusiasmen og lidenskapen for målene dine.

Minn deg selv på

Vær oppmerksom på ditt daglige mål. Skriv ned dine mål  f.eks. på Post-It lapper og kleb dem overalt hvor du ofte ser de. Gode steder er  for eksempel speilet på badet eller kjøleskapet. Eller skriv et motiverende og konstruktivt brev og be en venn eller en venninde sende deg dette brevet om to uker. Bruk fantasien. Uansett hva du gjør: Pass på at du ikke  i hverdagslivet mister de viktigste tingene i livet ditt, nemmelig  målene dine.

Forestill deg nøyaktig  målet du har nådd

Du kan tenne lidenskapen for målene dine igjen og igjen, når du detaljert forestiller deg hvordan du når målene dine. Hvordan vil du vite at du har oppnådd målet ditt? Hvordan vil det være? Hvor var du da? Når er det egentlig? Hvem er med deg? Hvordan feirer du målet ditt? Forestill deg billedlig din suksess. Visualiser. Forsøk å forestille deg dette så  intenst som om det nå skulle være sant.

Hold kontakt med dine motiver for hovedmålet ditt

Du ønsker å nå et mål, fordi du forventer å oppnå visse fordeler av det. Når du gjentatte ganger reflekterer over din  motivasjon for å nå målet, holder du deg motivert til å nå målet ditt. Dette er spesielt nyttig hvis noen av de nødvendige skrittene for å målet ditt er ubehagelige og stressende. Hvis du beholder motivasjonen mot ditt store mål vil du kunne håndtere strabasiøse skritt på veien enklere.

Du må holde på din sans for humor og ha det gøy

Det er også veldig viktig å takle det hele med en god porsjon humor. Ikke bli for iherdig og steil. Stol på at du oppnår dine mål og bare nyt tanken på alle de fantastiske tingene som kan hende deg.

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

Praktiske tips for å nå målene dine – Handlingsplaner

 IMG_3735

Når du først har funnet  dine mål og har formulert disse omhyggelig, går det kun om å realisere dem. Det er jo klart at mål ikke uten videre lar seg realisere av seg selv. Fremfor alt trenger du for å realisere store mål en konkret plan.

Handlingsplaner gjør målene håndterbare  

En handlingsplan krever at du tenker systematisk på hvordan du skal nå målet ditt og planlegger konkrete skritt på veien dit. En handlingsplan inneholder hvert steg på veien til målet ditt. På denne måten blir målet ditt oversiktlig, da et mål består av mange små enkeltskritt, som hvert enkelt som regel kan nås uten problem. På bakgrunn av dine handlingsplaner ser du nøyaktig hva du fremdeles konkret må gjøre for å nå målet ditt og kan samtidig konkret avlese hva du allerede har klart på veien mot målet.

Hvordan du utvikler din handlingsplan 

Det er ganske enkelt å utvikle en handlingsplan. Vi viser det her i følgende eksempel:

«Jeg drar senest  i 2012 seks måneder på en reise i Asia.»

1.     skritt: Finn først de nødvendige skrittene på veien mot målet

Først gjelder det å bryte ned målet ditt i de forskjellige skrittene som må gjøres for at du skal nå målet ditt. Det er et mål å bryte ned den enkelte trinnene som må gjøres slik at du kan nå målet. Still deg selv disse spørsmålene:

Hva hindrer meg fra å nå mitt mål for i morgen?

I vårt eksempel ser dette slik ut:

Hva hindrer meg fra å dra i morgen et halvt år til Asia?

  • Jeg har ikke tid til et halvt års permisjon
  • Jeg har ikke nok penger
  • Jeg trives ikke alene
  • Jeg har dårlige språkkunnskaper
  • Jeg har ikke bestilt en flybillett til Asia
    etc.

2. skritt: Formulere delmål 

Du har gjennom det første skrittet nå Her er tips om ting du må løse. Ut ifra dette formulerer du delmål.

Eksempel:

Hvilke delmål må jeg nå for i morgen å dra et halvt år til Asia?

  • Jeg har et halvt års permisjon
  • Jeg har nok penger til et halvt år i Asia 
  • Jeg kan fly.
  • Jeg kan dra alene uten å spørre andre
     etc.

Dermed har du delt inn dine store mål i små delmål. Dermed har du mye mer konkrete ideer hvordan du skal komme nærmre hovedmålet ditt.

3. skritt: Del delmålene dine inn i  i ytterligere delmål 

Deretter spør du deg selv på nytt for hvert punkt i planen din:
1. Hva hindrer meg fra å nå mine delmål i morgen?
2. Hva må jeg gjøre for å dette delmålet i morgen?

På denne måten lager du deg en trestrukturert handlingsplan. For å nå ditt hovedmål, må du deretter ut ifra de de ytre grenene på treet – altså de minste av skrittene – nærme deg ditt hovedmål.

Et eksempel:

  • Et halvt år å reise rundt i Asia 
  • Jeg har nok ferie.
  • Jeg forhandlet med sjefen min og få et halvt års ulønnet permisjon.
  • Jeg har nok penger
  • Jeg har solgt mine aksjer
  • Jeg har pantsatt huset mitt
  • Jeg kan reise alene
  • Jeg fant en person som selv hadde reist rundt i Asia
  • Jeg deltok på et seminar om å reise rundt i verden
  • Jeg har valgt en rute
  • Jeg gjorde noen undersøkelser om tilbydere av flyreiser
  • Jeg har vurdert bekymringene mine
  • Jeg har vært i kontakt på internett med flere som har reist verden rundt
  • Jeg har laget en kontrakt
  • Jeg har bestilt en flyreise

4. skritt: Finn delmål som du kan gjøre i morgen

Søk så lenge etter delmål til du kun har  delmål til overs som du kan gjøre noe med i morgen. Du har dermed en konkret sjekkliste der du kan bearbeide hver og en av delmålene.

5. skritt: Begynn å realisere delmålene 

Når du er ferdig med å skrive handlingsplanen din, identifisere du ditt første skritt med en liten stjerne. Når du har oppnådd disse innledende skrittene, kan du bare krysse av delmålet og gjøre de neste skrittene.
Det er nyttig alltid å markere de neste trinnene og skrive ned når du utfører disse skrittene. Å kjenne de neste skrittene, er svært viktig for å holde kontakt med målene dine og å kontinuerlig arbeide for å nå målene dine.

Din Handlingsplan som en konstant følgesvenn

Din handlingsplan vil guide deg hele tiden på vei mot hovedmålet ditt. Du kan endre det, skrive det opp på nytt eller omskrive det. Det er veldig motiverende å se på papir hvordan du nærmer deg målet ditt skritt for skritt.

Generelt oppstår de få problemer når du lager din handlingsplan hvis du gjør som du tidligere har lest. Her finner du noen nyttige tips og tillegg til hvordan du kan arbeide effektivt med handlingsplaner.

Hvis du ikke finner en løsning  på et problem i din handlingsplan

Det vil alltid være tilfeller der du ikke har noen løsning på et problem eller der du ikke engang vet hvor du skal begynne å lete. I dette tilfellet har du flere alternativer som må planlegges i tillegg:

Spør andre om hjelp
 
Du kan helt enkelt be andre om hjelp. Inviter dine venner og bekjente og foreta i fellesskap en idédugnad(brainstorming). Du blir eventuelt overrasket over alt hva vennene dine vet og hvor mange løsninger som eksisterer for problemet ditt.

Vær selv oppfinnsom

Du kan også gå på biblioteket eller søke på Internett etter informasjon om problemet. Også på de gule sidene finner du eksperter på nesten alle områder. Finn andre mennesker som styrer mot et lignende mål som deg selv og hjelp hverandre. Søk over alt etter mulige løsninger på ditt problem.

Hvis du ikke vet hvilken løsning du skal velge for et problem

Kanskje har du for mange løsninger på et problem og vet ikke hvilken løsning du bør velge. Også i dette tilfellet finnes det flere muligheter:
1. Velg den løsningen som magefølelsen din sier.
2. Du kan også søke etter en systematisk metode for beslutningsprosessen for å velge et alternativ.

Det er ofte flere svar på et problem 

For å lage handlingsplanen din, spør deg selv stadig vekk hva som hindrer deg i å nå målet ditt i morgen. Når du har funnet et svar er det ikke nødvendigvis det eneste svaret. Kanskje finnes det helt andre muligheter til å tilnærme deg målet ditt på.

Her er et eksempel: Du sier du ikke kan dra i morgen til Asia, fordi du ikke har nok penger ennå. Men hvem sier at du nødvendigvis må ha den summen med penger for å dra til Asia. Kansje kan du reise mye billigere? Leie ut huset? Arbeide i løpet av turen. Mulighetene for å finne løsninger er nesten ubegrenset. Du må bare være litt åpen og oppfinnsom.

Spør andre mennesker og finn nye og enklere løsninger 

Du kan også gå målrettet igjennom hele planen din sammen med andre mennesker. Andre mennesker har ulike synspunkter, ideer og det viktigst, de vet ofte ting som du ikke vet om. Spør derfor andre folk etter  alternative løsninger og spør om det er mulig å i deres øyne at enkelte delskritt på veien til målet som kan nås enda enklere.

Det viktigste: Start bare  

Med planlegging er det av og til så som så med. Det kan skje med oss, at vi glemmer for bare planleggingen og glemmer å starte. Vi skriver mest detaljerte planer, men de blir ikke realisert. Derfor bør du starte med en gang med realiseringen. Selv om planen ennå ikke er perfekt, starter du dine første skritt på handlingsplanen din og realiserer de straks.

Begynn idet du tar for deg et delmål og lover deg selv en belønning når det er nådd.

Utsiktene til å ha oppnådd det ønskede målet en eller annen gang rekker ikke for mange mennesker for å motivere seg over lengre tid. Den store belønningen er for langt frem i tid. Men hvis du gir deg selv en liten belønning for hvert delskritt du gjør, vil du  gjøre ubehagelige oppgaver med mer glede og enkelthet. Skriv altså opp ved hver av delskrittene hva du vil gi deg selv i belønning. Belønninger er en nyttig måte å motivere seg selv til å gjøre noe som kan være litt vanskelig.

Justere planene til virkeligheten

En ting er veldig viktig: Ikke vær redd for å endre planen din eller forkaste den.  Planlegging er egentlig bare et forsøk på å forutse realiteten av struktureringen av ens egne handlinger og for å gjøre store prosjekter håndterbare og realisere dem. Vår nåværende plan er kun basert på fakta som vi kjenner i dag. Når du får nye opplysninger eller hvis du endrer prioriteringer, må du også endre planen. Tenk alltid på at en plan kun er  et middel til å nå et mål. Hold aldri på en plan kun for planlggingens skyld.

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

Praktiske tips for å nå målene dine – Hvordan nå målene dine

 IMG_3733

Ofte er det nettopp realisering av våre mål som er det virkelige problemet. Følgende tips vil hjelpe deg med å nå dine mål. Først et lite overblikk.

1. Lage konkrete handlingsplaner. Handlingsplaner kan være svært nyttig for å oppnå målene.

2. Holde kontakt med målen dine. Entusiasmen og lidenskapen din for å nå målene dine er din største kilde. Bare hvis du kontinuerlig er i  kontakt med dine mål, kan du øse av denne kilden.

3. Lær å håndtere indre motstand. Når du sabotere deg selv, oppstår muligens indre motstand i deg. Noen ganger gjør du livet unødvendig vanskelig for deg selv. Hvis du muligens sabotere deg selv idet du f.eks helt enkelt glemmer dine  viktigste drømmer og mål, da har du kansje indre motstand mot målene dine. For hvordan du kan håndtere indre motstand finnes det noen råd.

4. Søk hjelp fra andre. Mange av oss prøver å oppnå våre mål helt alene. På den måten gjør du deg selv en bjørnetjeneste. Mange ganger kan du ikke nå målet ditt  uten hjelp fra andre.

5. Gjør alltid det vesentlige først. Hvis du føler at du har alltid har for liten tid, så er muligens systematisk tidsstyring riktig for deg. Lær hvordan du kan organisere tiden din mer effektivt og alltid gjøre det viktigste  først.

6. Endre holdninger og vaner. Kanskje er noen av dine atferder og holdninger i veien for at du skal oppnå dine mål.  Her kan autosuggesjon og/eller visualisering hjelpe deg å med å forandre deg på lang sikt. 
  

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

Spørsmål og spørsmålsteknikker IV av V

 IMG_3614

 

Generelt

Her gir vi deg den kunnskap du trenger for å kunne stille effektive spørsmål.
Vi tar for oss i en serie på fem innlegg følgende:

 21

Teknikker for å stille spørsmål

Du har nettopp gått igjennom informasjon om de 5 spørsmåltypene. Hver av de fire følgende teknikkene kan brukes sammen med hver av de 5 typene spørsmål.

Direkte

Spør – vent – kall opp – lytt – understrek.

SPØR. Rett spørsmålet til hele gruppen

VENT. Gi tilhørerne tid til mentalt å besvare spørsmålet

KALL OPP. Navngi en tilhører som skal svare

LYTT. Lytt til svaret. For å få tak i enhver misoppfatning.

Tilhøreren kan komme med et tillegg som er verdifullt, både når det gjelder materiell og konsepter.

UNDERSTREK.  Gi ros. Omformuler

Legg merke til:

Husk å lytte etter svaret. Alt for ofte vil du finne at du selv står og formulerer det neste spørsmålet.

Over hodet

Spørsmålet kastet ut i gruppen uten noen som helst indikasjon på hvem som skal svare (over hodene på alle).

Noen fordeler

Kan brukes til å begynne eller å stimulere en diskusjon.

Gir deg en kjapp idé om hva slags tilørere du har i gruppen.

Noen ulemper

Har en tendens til å redusere individuell tankevirksomhet.

Tilhørerne støtter seg til hverandres idéer.

Retur

Spørsmålet blir returnert til den personen som stilte det eller til gruppen.

Bra – når du ønsker en tilhørersentrert diskusjon.

Bra – når duvet at tilhørne vet svaret og at han/hun bare ikke har tenkt over det.

Eksempel:

Tilhører (til deg):

«Når ville du bruke et støtteutsagn?»

«Når tror du du skulle bruke et støtteutsagn?»

Videresendt

Spørsmålet blir omformulert av deg og gitt videre til en annen tilhører.

Bra når du ønsker å holde en diskusjon tilhørersentrert.

Eksempel     

Du stiller spørsmålet. «Hvordan vil du definere effektivitet, Peter?»

  • Dun venter på svar – takk Peter – men gir ikke uttrykk for enighet eller uenighet med svaret.
  • Du gir så samme spørsmålet til en annen tilhører formulert på en litt annen måte.
  • «Hvordan ville du definere det, Johan?» 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Spørsmål og spørsmålsteknikker III av V

 IMG_3641

 

Generelt

Her gir vi deg den kunnskap du trenger for å kunne stille effektive spørsmål. Vi tar for oss i en serie på fem innlegg følgende:

 

 

21

De fem spørsmåltypene

«Husker du» spørsmål

Brukes til å gjenkalle spesielle fakta eller prosedyrer.

  • I begynnelsen for å sikre at tilhørne har fakta som er nødvendige før du fortsetter
  • I begynnelsen av oppsummeringen for å kontrollere deres kunnskaper og hovedpunktene i fremføringen

Husker du-spørsmål brukes i hovedsaken for å teste kunnskapene om spesifikke fakta

  • De er lette å stille
  • De er lette å vurdere
  • Kan være nyttige når det gjelder å bringe frem gjenkjennelse
  • De tester ikke en tilhørerens muligheter til å analysere en situasjon

Eksempler

  • Hvilke er stegene i et prosjekt?
  • Hvilke er de 7 egenskapene ved et godt spørsmål? 

Sammenligningsspørsmål

Sammenligne kjent informasjon med ny informasjon.

En bro når det gjelder å bevege seg fra det kjente til det ukjente.

Hjelper deg med å overføre ny informasjon hvis en har noe å bygge på.

  • Når du gjerne vil finne ut om tilhørerne kan bruke kunnskap de allerede har til å oppleve sammenligninger eller forskjeller mellom situasjoner eller produkter, med andre ord – kan de analysere en situasjon?

Meningsspørsmål

Dette er spørsmål som ber om tilhørerens meninger og hans/hennes idéer om et emne.

Meget nyttige når det gjelder å avdekke ­misforståelser / missoppfattninger.

Du må korrigere med en gang

  • Meget nyttige når det gjelder å avdekke holdninger om emne, om deres arbeid, om deres interesser
  • Kan brukes til å bedømme hvordan de vil anvende informasjonen på jobben
  • Spørsmål som har til hensikt å gi tilhørerne en sjanse til å bruke ny informasjon til å løse et problem

Eksempel:

  • Hvordan vil du definere produktivitet?
  • Hvordan vil du bruke den informasjon du har fått her i denne timen når du kommer tilbake til jobben din?

Sak og problemspørsmål

  • Spørsmål som er laget for å gi eleven mulighet til åanvende ny informasjon på å løse et problem.

Problemet må være relevant til de tilhørerne vil finne på jobben.

All nødvendig informasjon må være inkludert slik at en kan finne et svar.

De må være planlagt på forhånd.

Denne typen spørsmål er svært ofte skrevet som en øvelse

Eksempel:

  • Når du tenker på de 18 adferdene vi akkurat har snakket om, hvordan ville du da opptre i en angreps-/forsvarssituasjon?

Retoriske spørsmål

  • Et spørsmål som ikke nødvendigvis forlanger et svar eller som tilhøreren ser som et spørsmål som forlanger et svar.

Denne typen spørsmål stiller gjerne du og besvarer det også.

  • Du  kan falle i denne feilen når du har vanskeligheter med å få svar. Du hopper inn å besvarer dine egne spørsmål.

De er nyttige når det gjelder å forsterke et poeng.

Eksempel:

«Bruker du slegge når du skal knekke en nøtt?» – Naturligvis ikke.

Du vil ikke avslå en lønnsøkning, ville du? 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Spørsmål og spørsmålsteknikker II av V

 IMG_3589

 

Generelt

Her gir vi deg den kunnskap du trenger for å kunne stille effektive spørsmål. Vi tar for oss i en serie på fem innlegg følgende:

 

 21

Egenskaper ved gode spørsmål

De skal ha en hensikt

  • Det skal være meningsfylt at spørsmålet blir stillet
  • Det skal relatere seg til emnet som diskuteres

De skal være klare og konsise

  • Spørsmålene skal ordlegges i termer som tilhøreren forstår
  • Spørsmålene skal gi tilhøreren et godt bilde av det som ønskes, men skal ikke gi ham/henne svaret

De skal være relaterte til målsettingen

  • Spørsmålene må være planlagt for å hjelpe tilhøreren til målsetningen
  • Spørsmålene må følge den tankebanen du ønsker at elvene tilhørerne skal følge
  • Spørsmålene må vektlegge de forhold du ønsker tilhørerne skal fokusere  på

Utfordrende

  • Spørsmåene skal formuleres slik at tilhørerne må tenke
  • Spørsmål som ber om svar på hvordan, hvorfor, hvem, når, hvor eller hva – fører gjerne til detaljerte svar
  • Bruk ja eller nei-spørsmål bare der du ønsker faktiske svar eller når du planlegger å utvikle emnet videre -med flere spørsmål

Begrenset til et konsept (en idé)

  • Spørsmålet må presentere bare en idé om gangen
  • Dobbelte spørsmål er gjerne:
  • Forvirrende
  • Vanskelige å vurdere
  • Blir aldri fullt ut besvart
  • Fører lett til at en går av sporet

Rettet til hele gruppen på en gang

  • Spørsmålet må få alle til å tenke
  • Din øyenkontakt må være på hele gruppen, istedenfor på den tilhøreren du tenker deg skal svare

Tilfeldig fordelt

  • Du må ikke spørre hver tilhører i en bestemt rekkefølge
  • Da vet tilhørerne når de vil bli stilt et spørsmål og kobler ut til det spørsmålet kommer
  • Under en diskusjon må trenerendu sørge for at samtalen, og særlig da din del av samtalen, omfatter alle tilhørerne

Hva vil dette føre til

  • Det vil holde på tilhørerne oppmerksomhet
  • Hjelpe deg å vurdere hvor tilhørerne er

 

Del på bloggen

Bookmark and Share