Mindfulness – oppmerksomt nærvær (A)

Posted on 25.11.09 by janvig

Hva er egentlig Mindfulness (oppmerksomhet)?

Temaet «Mindfulness»(oppmerksomhet)er regelrett blitt en mote, og er også i Norge i ferd med å finne et stort marked. Og da er det veldig praktisk, at det fortsatt ikke eksisterer noen universelt akseptert definisjon av ”Mindfullness”. Dermed kan alle som snakker om Mindfulness forstå det som passer godt inn med det en selv mener. Etter mottoet: «Hvis noen forholder seg slik jeg tror er riktig, så er det «Mindfulness»(oppmerksomhet).

Selvfølgelig blir med et slikt motto «oppmerksomheten» fratatt enhver substans.

 

Hva forbinder du med oppmerksomhet?

Selvfølgelig har alle en følelse av dette ordet, en anelse om hva det må bety. Noe slikt som «å være oppmerksom på noe» eller noe sånt som å være «forsiktig».

Uvilkårlig, vises for eksempel bildet av en munk i errindringen din, barbert, skallet, som elegant, langsomt og uten å foretrekke en mine, skjenker opp tee i en porselen kopp… Det er vel ”mindfulness”, er det ikke?!

Eller man har ideen om at ”mindfulness” betegner  en esoterisk tilstand av dyp meditasjon, selvfølgelig, med mystiske opplevelser, mystisk lys, og obskur kunnskap…

 

Et viktig skille

 
Først må vi skille mellom

  • mindfulness (oppmerksomhet)
  • og effektene, virkningene av ”mindfulness”.

Akkurat som vi f.eks. også kan skille mellom å spille et musikkinstrument og virkningene av (å drive aktivt) med musikk: Musikken er for det første en aktivitet.  Den kan påvirke direkte og langsiktig. Så føler man seg  etterpå både avslappet, fokusert og vel når man spiller musikk. Langsiktig betraktet utvikler det seg (forhåpentlig) et godt øre og en følelse for rytme og melodi. Vi ser altså, at når vi snakker om musikk, må vi praktisk skille mellom den aktive handlingen å spille musikk og (de kort-eller langsiktige) effektene av å lage musikk.

Slik er det også med oppmerksomhet. Oppmerksomhet er ikke effekten av regelmessig trening i Mindfulness, men handlingen i oppmerksomhet.

Ved oppmerksomhet kan kontemplasjon, avslapping og ro oppnås, hvis det er investert nok trening. Men: akkurat som med det å spille musikk må man skille mellom mellom handlingen (å spille musikk eller være oppmerksom) og virkningene av handlingen (godt øre eller avslappethet, meditasjon, etc.).

Hvorfor er det viktig å skille? Så vi kan klargjøre begrepet Mindfulness, ellers vil begrepet Mindfulness bety alt og ingenting. Mindfulness er derfor ikke avslapning, meditasjon, etc. – disse er konsekvensene når man øver i mindfulness.
 

Mindfulness i seg selv er handlingen med å være oppmerksom.

Derfor, vet vi nå litt mer, hva oppmerksomhet ikke er, men hva er nå oppmerksomhet?

Hva er Mindfulness

Oppmerksomhet vil si,

  • å være klar over hva som skjer både inne i deg selv og i omverdenen
  • og ellers betrakte dette avslappet og uten å bli følelsesmessig opprørt.

Ellers gjør du ingenting. Du blir ikke involvert, og du trenger ikke å oppnå noe.

Er det alt vil du muligens nå si. «Jeg hadde forventet meg enda mer! Det er jo ikke noe spesielt!»

Alle kan være oppmerksomme

I virkeligheten er mindfulness ikke noe der man trenger å trekke seg tilbake i en årrrekke i luftige omgivelser i Himalaya. Mindfulness er en grunnleggende funksjon i den menneskelige psyken. Alle kan gjøre det, og nesten når som helst, med mindre man ikke er helt klar ved bevissthet –  etter tre øl, for eksempel.

«Et øyeblikk” vil skeptiske sjeler innvende, «men hva om jeg allerede er i følelsesmessig opprør?» Det kan jeg ikke uten videre stenge av! Betyr det, at i jeg i det tilfelle helt enkelt ikke kan være oppmerksom?

Hvis du er i følelsesmessig opprør, for eksempel sint, ergerlig, trist, deprimert, engstelig, så kan du betrakte denne tilstanden så objektivt som mulig, «Jada jeg er rasende, sint, trist, deprimert eller er engstelig.»

Prøv å betrakt dette opprøret så rolig som mulig. Uten å gripe inn. Se kun nøye hin, meget nøye. Det er det hele.

 

Relatert lesning:

Holmer,Titti, Lycka nu – En praktisk guide i mindfulness
Kabat-Zinn, Jon. Vart du ängår du där
Nhat Hahn, Thich, Das Glück einen Baum zu umarmen
Nhat Hahn, Thich, The Mirackle of Mindfulness
Nilsonne, Åsa, Mindfulness i hjärnan
Palmkron, Ragnar, Börja öva mindfulness
Romhardt, Kai, Slow Down Your Life
Schenström, Ola , Mindfulness i vardagen
Tolle, Echart, Lev her og nå
Tolle, Echart,Det er nå du lever
Wilson, Paul, The Quiet
Wilson, Paul,Instant Calm
Wilson, Paul,, Calm at Work
Wilson, Paul, Calm for Life
Wilson, Paul,, Balance Work Life
Wilson, Paul,  The Calm Technique

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Bevisst til stede, Mindfulness, Oppmerksomhet og tilstedeværelse, Slow down your life, Suksess, Tid til å leve, Vaner | Tagged: , , | Leave a comment »

Hvor høy er din grad av avslappthet på jobben?

Posted on 24.11.09 by janvig

  • Avslappthet er en form for selvsikkerhet.
  • Avslappete mennesker virker suverene, trygge og selvsikre.
  • Avslappete mennesker er i stand til å handle proaktivt og lar seg ikke så lett irritere.
  • Med denne testen kan du kontrollere graden av avslappthet i yrkessituasjonen din.
  • Sett deg selv mentalt (og emosjonalt) i de situasjone som er beskrevet lengre nede og skriv ned den graden av avslappethet  som du vil føle i en slik situasjon.

Graden av din avslappethet i følgende situasjoner: (1, 2,3,4 og 5, der 1=lav og 5=høy)

Nr. Tekst

Graden av avslappethet
1. I et stort møte (100 personer) blir du oppfordret til å komme uoppfordret og spontant med din mening.

(Lav) 1    2    3    4    5 (Høy)
2. Du får vite at to av dines kolleger mener du er upålitelig.

(Lav) 1    2    3    4    5 (Høy)
3. En kunde ønsker ikke å bli betjent av deg. Han/hun begrunner ikke dette.

(Lav) 1    2    3    4    5 (Høy)
4. Et interessant prosjekt som ble lovet deg blir istedenfor gitt til din kollega.

(Lav) 1    2    3    4    5 (Høy)
5. Din leder avslår ditt ønske om forfremmelse uten begrunnelse, selv om du allerede har absolvert spesialopplæring.

(Lav) 1    2    3    4    5 (Høy)
6. Du blir anklaget av kolleger fra en annen avdeling i å hindre viktig arbeid til avtalte tider, skjønt du ikke kan påvirke  forløpet i prosessen.

(Lav) 1    2    3    4    5 (Høy)
7. Du har brukt mye overtid til  gjennomføringen av et prosjekt. Din leder mottar rapporten uten noen annerkjennende ord for merarbeidet du har prestert.

(Lav) 1    2    3    4    5 (Høy)
8. Du sitter fast i trafikken og har om 15 minutter en viktig avtale med en kunde, og du har fremdeles ca 10 km igjen.

(Lav) 1    2    3    4    5 (Høy)
9. Du har fullført en jobb for en kollega . Kollegaen din blir rost for dette av deres felles ledert i  ditt nærvær.

(Lav) 1    2    3    4    5 (Høy)
10. Dine kollegaer sier ofte til deg, at du i din alder ikke kan vurdere dette riktig, pga. dine manglende kunnskaper.

(Lav) 1    2    3    4    5 (Høy)

Nå teller du sammen dine avslappethtspoeng og les nedenfor resultatet ditt

Resultater:

  • 10 poeng. Personer med dette resultatet tar altfor mye alvorlig. Du bør arbeide med å få følelsesmessig distanse og avstand til situasjonene. Her er stresset uunngåelig. Du bør ta godt vare på deg selv og vurdere dine tanker og meninger kritisk.
  • 11 til 24 poeng. Personer med dette resultatet klarer  som regel å opprette en viss grad av avstand og distanse. Jo lavere poengtalle ditt er, desto vanskeligere har du for å være avslappet. Påførte fornærmelser virker over lengre tid og påvirker selvtilliten din. Ofte reagerer slike folk med tilbaketrekning og begrenser  kommunikasjonen.
  • 25 til 36 poeng. Personer med dette resultatet klarer i de fleste situasjoner å reagerer rolig og samlet. Du vil være i stand til å kontrollere dine følelser og tanker. Du klarer å slippe taket og konsentrerer deg relativt raskt mot tilfredsstillende mål.
  • 37 til 50 poeng. Personer med dette resultatet mestrer som regel yrkesmessig stress suverent og selvsikkert. Immidlertid under en forutsetning: Det må være autentisk. Det bør ikke være skjult noe internt forbud eller kommando bak beslutningene. (F.eks «Jeg må ikke vise noe svakhet.» «Jeg må være i stand til å takle det.» «Jeg kan ikke oppføre meg slik.» «Jeg tilhører ikke vinnerne.»)

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Angst, Bekymring, Bevisst til stede, Flow, Livsbalanse, Lykke og livsglede, Oppmerksomhet og tilstedeværelse, Produktivitet og arbeidsteknikker, Slow down your life, Stress, Suksess, Tester, Tid til å leve, Vaner, Yrke og karriere | Tagged: , | Leave a comment »

Erkjenne interne kilder til styrke (dine ressurser), forankre og til enhver tid gjøre disse tilgjengelige

Posted on 23.11.09 by janvig

Hvis du føler deg stresset i ditt indre, svak eller usikker, så virker heller ikke de beste samtaleteknikkene for å kommunisere med hell. Du kan fremdeles være så godt forberedt du vil, men du vil trolig mangle styrken som du trenger for å gjennomføre det hdu ar fore på en målrettet og overbevisende måte.

Hvis du en eller  annen gang har beskjeftiget deg med (selv-) påvirkning, (selv-) hypnose eller NLP (Neuro Lingvistisk Programmering), vil du enkelt kunne utføre følgende øvelse. Hvis du ennå ikke har engasjert i selvprogrammering, bør du ha litt tålmodighet med deg selv,til  øvelsen virker. Det virker – vær du sikker.

Den grunnleggende ideen bak denne øvelsen er at vi i NLP starter  utifra det faktum at en følelse av sikkerhet, styrke og glede(ressurser) allerede er tilstede hos oss mennesker. Det gjelder å anerkjenne denne kilden til styrke, forankre ressursene og gjøre de tilgjengelige. Du har således verdifulle ressurser som du alltid kan gripe tilbake till for å forbli proaktiv og reagere avslappet og suverent.

Øvelse

Trinn 1: Sitt komfortabelt, legg hendene dine på lårene og pust dypt og rolig inn og ut. Fjern all spenningen i kroppen din ved hvert åndedrag og føl freden og roen som sprer seg gjennom kroppen din. Tenk på en situasjon der du følte deg  sterk, trygg og sikker på deg selv. Skap visuelt og følelsesmessig dette minnet igjen. Føl igjen denne følelsen av trygghet og glede, så intens som om det ville vært  i den daværende situasjon.

Nå forankrer du med det neste trinnet denne følelsen, slik at du kan gjenkalle den til enhver tid, når du føler deg trett og stresset.

Trinn 2: Forstill deg foran deg en sirkel, så stor at du passer inn. Hvis du ser denne sirkelen rett foran øynene dine, og du virkelig intenst føler denne sterke, trygge og gode følelsen, så puster du dypt inn og ut og i tankene dine stiger du inn i denne sirkelen. Du føler hvordan denne følelsen av styrke, selvtillit og glede ligger fast forankret i sirkelen og sprer velvære, glede og fred i ditt indre.

Hvis du har gjort denne øvelsen riktig, og denne følelsen faktisk er forankret med sirkelen, så kan du alltid se denne indre kraftkilde n(ressursen). I alle situasjoner der du føler deg anspent, stresset eller usikker, kan du gi deg selv sikkerhet, ro og en følelse av styrke og selvtillit. Du visualiserer da alltid i ditt indre  sirkelen, puster dypt inn og ut og stiger mentalt inn i sirkelen og føler (med den faktiske forankringen) raskt ro, avsslappethet og styrke i ditt indre.

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!
O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn!
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Angst, Bekymring, Bevisst til stede, Flow, Kommunikasjon og retorikk, Lykke og livsglede, Neuro lingvistisk programmering (NLP), Oppmerksomhet og tilstedeværelse, Personlighetsutvikling, Slow down your life, Stress, Suksess, Tid til å leve, Vaner, Visjoner og mål | Tagged: , , , , , , , , , , | Leave a comment »

10 måter å bli mer avslappet på

Posted on 22.11.09 by janvig

Denne samlingen av tanker kommer fra  Paul Wilson. Følg dem og de vil holde deg rolig gjennom selv de mest vanskelige stunder.

1. Pust dypt

Når du puster inn, føl den nedre mageregionen din (ikke brystet ditt) svelle. Sett tempoet ned ved  hvert åndedrag til du puster ca 8-10 ganger i minuttet. Deretter lytt til hvert åndedrag som kommer og går.

2. Beveg deg  langsomt

Rolige mennesker beveger seg i et avslappet tempo, snakker på en avslappet måte, puster i et avslappet tempo. Forsink bevisst disse handlingene, og du blir rolig.

3. Slapp av i ansiktet

For å slappe av spenningen som samler seg i ansiktsområdet, hev lett øyenbrynene (slapp av pannemusklene), plasser tungen mot ganen din (kjevemusklene), så smil (kinnmusklene).

4. Maser føttene dine

Du kan få tilgang til refleksologipunkter som hjelper deg til å slappe av ved å trykke knyttneven din i den hule foten. Langsomt trykk opp mens du puster ut.

5. Ta en lavendel bad

Tilsett 5 dråper lavendelolje til et varmt bad, slå av lysene, og lytt til pusten din. Enda bedre, hør musikk for å slappe av.

6. Skriv ned bekymringene dine

Det er utrolig hvor fort dine bekymringer forsvinner når du skriver dem ned og ser dem i deres sanne perspektiv.

7. Lytt til stillheten

Hvis du ikke kan forestille deg hvordan «stillhet» høres ut , velger du musikk som fører underbevisstheten din og dermed sinnstilstanden din  inn i alfatilstanden og som virker beroligende.

8. Trykk på håndleddet ditt

Påfør et nedadgående press på akupressurpunktet på innsiden av håndleddet ditt – i linje med den midterste fingeren, to tommelfingerbredder fra håndflaten – mens du puster ut.

9. Gå

All mosjon vil hjelpe deg med å redusere stresset. For de fleste av oss er turgåing den mest avslappende øvelse av alle. Gjør det når du føler deg anspent.

10. Anvend dine samlede ressurser
En av de beste måtene å glemme stress og angst på, er å konsentrere deg fullt og helt på den aktuelle oppgaven. Det er også den mest komfortable måten å jobbe på, å spise på og  å elske på.

Les mer i bøkene The Quiet, Instant Calm, Calm at Work, Calm for Life, Balance Work Life, The calm Technique av Paul Wilson

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Angst, Bekymring, Bevisst til stede, Flow, Lykke og livsglede, Slow down your life, Stress, Suksess, Tid til å leve, Vaner | Tagged: , , , , , , | Leave a comment »

Bli en rolig person

Posted on 21.11.09 by janvig

For å bli en rolig person, for å finne ekte fred og tilfredshet, er det nødvendig å ta hensyn til en rekke forskjellige aspekter av livet. Paul Wilson kaller disse ”Six Ways to Lasting Calm”. Dette er spesielt godt dekket i  hans bøker ”Instant Calm” og ”Calm for Life”.

Å konsentrere seg minst om 4 av de nevnte i gruppen nedenfor vil gi varige fordeler.

1. Engasjement

2. ”Teknikken med å skape stillhet”

3. Diett

4. Mosjon
 
5. Uselviskhet
 
6. Holdning

  

Engasjement

Ikke overraskende er det viktigste med å finne langsiktige ro og fred engasjementet. Hvis du føler en forpliktet til å finne den stille løsningen til livet, er du halvveis på veien.

Forutsatt at du har dette engasjementet, er alt det du trenger å gjøre å konsentrere deg om tre av de resterende fem områdene. Ideelt sett vil du konsentrere deg om dem alle.

Følg disse løsningene, og du blir rolig, tilfreds og i stand til å takle alt som jobben din eller arbeidsplassen din kan forårsake. Adopter dem som en del av din daglige rutine, og livet ditt vil bli beriket over all forventning.

  

”Teknikken med å skape stillhet”

Millioner mener at meditasjon er en forutsetning for et lykkelig og godt balansert og sunn livsstil.

Wilsons bok, The Calm Technique, viser hvor kraftige verktøy meditasjon kan være. Meditasjon kan forandre livet ditt og dine holdninger. Bruk meditasjon regelmessig, og du kan med rimelighet forvente å:

  • Opnå lindring fra spenninger, angst og tretthet.
  • Håndtere hverdagens problemer bedre.
  • Bli følelsesmessig sterkere.
  • Få økt konsentrasjon.
  • Være mer positiv.
  • Være mer tolerant.
  • Få mer glede ut av livet. 

  

Diett

Visse matvarer kan beskrives som «rolig mat» og kan ha en beroligende effekt på stressnivå – særlig på lang sikt.
Prinsippene er:

  • Opprettholde en 80:20 balanse mellom syre-basert mat (helkorn basert mel og kornprodukter, frukt, grønnsaker, etc), og alkalisk-basert mat (kaffe, kjøtt, sukker, bearbeidet mat, etc).
  • Spis mer grønnsaker, frukt, sammensatte karbohydrater og hele korn.
  • Kontroller at kosten er innholdsrik på vitaminene A, C, E og B. Drikk mer vann.
  • Begrens kaffe, fett, sukker, raffinerte matvarer, konservert mat og alkohol.

  

Mosjon

Regelmessig mosjon reduserer effekten av stress på kroppen. Å mosjonere hjelper deg til å håndtere livet bedre. Og vil få deg til å føle deg roligere og mer tilfreds.

Hvis tanken på all gymnastikk og svette plager deg, så begynn å gå. Det er det mest avslappende og en av de mest nyttige øvelser du kan gjøre.

 

Uselviskhet

Når du fordyper deg i å hjelpe et annet individ, overvinner du din selvopptatte natur,  ditt eget stress og dine bekymringer.

Studier viser at umiddelbart etter å ha hjulpet andre, opplever de fleste mennesker  en sterk følelse av tilfredshet, som i sin tur fører til bedre helse og en følelse av ro og fred.

I tillegg, har veldedig atferd en tendens til å redusere følelsen av isolasjon, som selv hos mennesker som ikke vil klassifisere seg som ensomme, som vanligvis følger følelser av stress. Direkte kontakt med mottakeren kan være en nyttig del av prosessen, men en enkel donasjon til en veldedig organisasjon, som er viet til å hjelpe andre vil hjelpe deg til å føle deg mye bedre. Dette anbefales!

Holdning

Optimisme er den viktigste holdningen du kan tilstrebe. Ikke bare vil det hjelpe deg til å være rolig, men optimisme vil gi økt lykke, bedre helse, mer effektive relasjoner og kraftig forbedret kommunikasjon.

Hvordan oppnår du det?

Lytt til samtalen med deg selv og tankene dine. Styr godt klar av alle negative uttrykk, anstreng deg med å finne det positive i alt du sier og tenker. Når du legger merke til at du bruker negative uttrykk, erstatt disse med positive fortolkninger av den samme tanken. I stedet for «Jeg har så mye å gjøre», si, «Jeg er så heldig å være fullt beskjeftiget», eller «Det er så givende å ha nyttig arbeid og utfordringer». 

Hvordan oppnår du det?

 

Lytt til samtalen med deg selv og tankene dine. Styr godt klar av alle negative uttrykk, anstreng deg med å finne det positive i alt du sier og tenker. Når du legger merke til at du bruker negative uttrykk, erstatt disse med positive fortolkninger av den samme tanken. I stedet for «Jeg har så mye å gjøre», si, «Jeg er så heldig å være fullt beskjeftiget», eller «Det er så givende å ha nyttig arbeid og utfordringer».

Les mer i bøkene The Quiet, Instant Calm, Calm at Work, Calm for Life, Balance Work Life, The calm Technique av Paul Wilson

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Bevisst til stede, Flow, Lykke og livsglede, Oppmerksomhet og tilstedeværelse, Slow down your life, Stress, Suksess, Tid til å leve, Vaner | Tagged: , , , , , , , | Leave a comment »

Oppdag kraften i stillheten

Posted on 20.11.09 by janvig

Nøklene til å fjerne stresset på arbeidsplassen – eller i det minste holde det under kontroll – er nesten identiske med nøklene til å være en effektiv medarbeider. Ikke overraskende dekker de hver av de vanligste kategoriene for arbeidsplass stress: Tid, forventning, situasjon og det sosiale.

 

Tid

Bare ta på deg det du vet du kan gjøre.
Dette gjelder posisjonene og ansvaret du godtar, som til tidsfrister. Konsentrer deg om oppgavene og målene, sett rimelige tidsfrister for deg selv, og tiden tar vare på seg selv.

Sett til side 20 minutter om dagentil å ta beslutninger og for organisering.
Bruk denne tiden til å planlegge dagen, til å rydde skrivebordet ditt, å arrangere verktøyene dine for å sette målene dine. Ikke tillat deg selv noen andre tanker eller avbrytelser. (Hvis din posisjon ikke tillater deg å gjøre dette, start arbeidet 20 minutter tidligere.)

Arbeid bare én dag av gangen.
Arbeid maksimalt når du arbeider, deretter legg alt bak deg når du går hjem. Du kan enkelt fortsette der du slapp neste dag

 

 

Forventning

Forsøk kun å kontrollere det som er mulig for deg å kontrollere.
Bruk en notisblokk for å sette ut i livet strategier, og skill mellom hva som er oppnåelig og hva som er bortkastet tid. Deretter bruk din energi kun til de oppgaver du kan oppnå det du vil; overlat de andre til noen andre.

 

Situasjon

Verdsett rutinen.
Hver jobb har sine rutiner. Lær å bruke disse «fjernkontroll» oppgavene som pauser fra stress.
 

Tilbring litt tid til ikke kun å være en brikke.
Dette kan være det viktigste prinsippet på denne siden. Bruk opptil en halv time om dagen til ikke å være en brikke i maskineriet. Ta en tur rundt blokken. Ha en blund ved skrivebordet. Lever post på postkontoret. Dette er avgjørende oppladningstid for enhver arbeidstaker, det er viktigere enn lunsj, det er viktigere enn kaffepauser. Saml på disse tidene.

Sosialt
 

Gjør noe for noen andre hver dag.
Hva er en bedre måte  å ta bort presset på hvordan du reagerer på andre, eller hvordan andre reagerer på deg, enn å ta initiativ og hjelpe dem på en eller annen måte?

Bland deg med vinnere.
Tilbring mer tid sammen med personer du ønsker å være lik – positive, uten stress, vellykkete. Gjør dette og du har en bedre sjanse til å bli mer lik dem. (Omvendt unngå negative, triste mennesker og negative samtaler.)

Unngå mennesker av type A( konkurannseorienterte og arbeidsnarkomane).
Det høres kanskje hardt ut, men hvis du er en type A person, hold deg borte fra andre av type A så mye som mulig. Når du ikke kan unngå dem, i hvert fall unngå å argumentere eller konkurrere med dem.

Nyt deg selv
Fremfor alt, se etter de positive, humoristiske, underholdende eller latterlige sidene av det du gjør.

Les mer i bøkene The Quiet, Instant Calm, Calm at Work, Calm for Life, Balance Work Life av Paul Wilson

 

Del på bloggen

Bookmark and Share


 

Filed under: Bevisst til stede, Flow, Lykke og livsglede, Mindfulness, Oppmerksomhet og tilstedeværelse, Slow down your life, Stress, Suksess, Tid til å leve, Vaner, Visjoner og mål | Tagged: , , , , , , | Leave a comment »

Mindre er mer

Posted on 19.11.09 by janvig

Jeg er takknemmelig for hva jeg har. Min takksingnelse
er evigvarende. Det er overraskende hvor innholdsrik en
kan være med ingenting bestemt – bare en følelse av eksistens.
Min pusting er søt for meg. Oi hvor jeg ler når jeg tenker
på min vage ubestemte rikhet. Ingen løp til banken kan
tørke den inn, for min rikdom er ikke eiendeler,  men nytelse.

Når dagen og natten er slik at du hilser
dem med glede, og livet avgir en duft lik blomster
og søtluktende urter –  mer elastisk,  som en stjernehimmel og udødelig – det er din suksess.

– HENRY DAVID THOREAU–

Fremfor alt er  «Simplicity=Enkelthet« et svar på krisene på vår planet. Jorden kan ikke overleve vårt misbruk. I vår streben etter mer, bruker vi for mange ressurser, forurenser alvorlig vår planet, og nå forandrer vi klimaet og bringer katatrofer.

Å strebe etter mer, har brakt oss ødelagt økonomi – med grådighet, korrupsjon og urettferdighet som undergraver kloden vår. Når vi streber etter mer, uten grenser, brytes samfunnet ned. 

Dessuten har research  vist, at å strebe etter mer  heller ikke gjør oss lykkelige! Lykken har sunket etter som velstanden har økt.

Mindre er mer bringer velvære til folk på mange måter.

Hvis amerikanerne bruker mindre, så lider resten av verden mindre, fordi landene kan betjene sine egne folks behov. Når rike folk har mindre  kan en middelklasse vokse og gi enhver et bedre og mer kvalitetsbevisst liv.

Og til slutt, mindre er mer bringer individuell tilfredsstillelse. Når du har for mye  nyter du ingenting. Hvis du får en ny skjorte hver uke, hva er da spesielt med det? Mens en sporadisk ny skjorte kan virkelig nytes. Dessuten å bruke mindre betyr at vi snur oss vekk fra materielle ting og mot de sanne kildene til lykke: omsorg for andre mennesker.

 

Hva er simplicity= forenkling?

Forenkling er et komplekst konsept, men i kjernen er det frivillig enkelthet i vår ytre verden, slik at vi kan få større indre tilfredshet og rikdom. Research, historien og personlig erfaring viser at du kan ikke forfølge begge på samme tid. Troen på, at det å være rik vil gjøre deg lykkelig er simpelthen gal, selv om det ennå kontinuerlig holder oss fanget.

Hva gjør folk som er innvolvert i «Simplicity = Forenklings» bevegelsen? Vanligvis har de et fokus på individuelle aksjoner: redusere forbruket, slik at de kan arbeide mindre og ha mer tid til de tingene som er viktige for dem.  Derfor, et liv med mindre – mindre arbeid, færre ting, mindre rot – for å få mer: mer tid til venner, familie, felleskapet, innvolvering i kommunen. Mindre stress bringer mer tilfredsstillelse og glede. Mindre tid til haste frem og tilbake, gir mer tilfredsstillelse og balanse. Mindre gjeld bringer mer sinnsro. Mindre er mer.

Men individuell forandring er ikke nok. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Vi må skape en bevegelse som leder til politisk forandring. Vi trenger politiske regulerende etablissementer for arbeidstid, rikdomsgapet og  utholdenhet. Politikerne må beskytte og styrke det globale samfunnet.

Men  Simplicity = Forenkling er ikke lengre en eiendommelig filosofi for de få, men berører oss alle. Vi må forandre vårt trossystem Vi kommer kun til å overleve, hvis vi går bort fra «enhver er sin egen lykkes smed»  og over til «vi sitter alle i samme båt«, og vi trenger hverandre.

 

Fra boken «Less is More» av Cecile Andrews og Wanda Urbanska

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Forenkling, Personlighetsutvikling, Slow down your life, Tid til å leve, Utviklingstrender, Vaner, Visjoner og mål | Tagged: , , , , , , , | Leave a comment »

Det er ikke noe galt med å slappe av

Posted on 30.10.09 by janvig

IMG_2051

Et av kravene i arbeidsmarkedet er permanent vilje til prestasjoner. Den som følger denne doktrinen er alltid i tjeneste og står kontinuerlig under press. På sikt blir dette meget anstrengende, og belaster kroppens helse og sjel.
Hvis dette stemmer for deg selv hjelper kanskje følgende historie deg med mottiltak. Det er en flott gammel historie for alle som kun kjenner arbeidet, ikke kan legge inn pauser og som kun tillater seg lite avslapping og hvile.

En bueskytter dro gjennom et område som en munk ved navnet Anonius sammen med en rekke brødre hadde slått seg ned i. Da han kom til munkenes område, så han at den hellige Antonius satt i hyggelig lag sammen med sine brødre. «typisk munker» mumlet byeskytteren, » kun å sitte lat omkring uten å gjøre noe!» Antonius hadde hørt dette og vinket ham til seg. Legg en av dine piler på buen din og spenn senene, sa han. Bueskytteren gjorde det meget godt, men  Anonius ba ham om å spenne buen enda sterkere. Buen var allerede spent til det ytterste, da ba  Anonius ham å anstrenge seg enda mer. Nå ble dette for mye for bueskytteren: «Nå hør nå her, hva er dette for tull? Dette er jo idiotisk! Hvis jeg nå spenner buen enda mer går buen min i stykker!»

 Anonius smilte: «Ja akkurat, nøyaktig slik er det i livet også. Hvis vi anstrenger oss mer enn det som er sundt, vil vi lett ødelegges. Det er derfor godt for oss av og til å slappe av.» Deretter vendte han seg avslappet igjen til sine brødre.

Av Werner Tiki Küstenmacher

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Filed under: Slow down your life, Stress, Tid til å leve, Vaner, Yrke og karriere | Tagged: , , | Leave a comment »

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

Posted on 24.10.09 by janvig

IMG_1938

I følge Aftenposten ser vi nordmenn mer og mer på TV. I 2008 økte den norske gjennomsnittlige seertiden med hele 20 minutter og hele 71 prosent av befolkningen ser på TV i løpet av en dag. I løpet av september, oktober, november og desember så vi i 2008 i snitt på TV i hele 187 minutter pr. dag. I sommermånedene fra april til august ser vi til sammenligning bare 150 minutter daglig. Den daglige seertiden i minttter for hele 2008 var 174 minutter.

Se dette i sammenheng med det du lærte i den første artikkelen Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig! 

Lykke til 🙂

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Forenkling, Forenkling av din tid, Livsbalanse, Lykke og livsglede, Personlighetsutvikling, Stress, Suksess, Tid til å leve, Vaner, Visjoner og mål | Tagged: , , , | Leave a comment »

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

Posted on 23.10.09 by janvig

IMG_1930

Hvis du ikke ønsker å avskaffe TV-tittingen, så kan du prøve følgende: Reflekter over hvor mange timer du maksimalt ønsker å serpå fjernsyn pr. uke og hold deg til dette målet. I begynnelsen kan du f.eks. starte med 14 timer pr. uke, og deretter minske  fjernsynsbudsjettet sakte, men sikkert til du er fornøyd. 

Svært viktig: Skriv opp reelt hvor mange timer du har tittet på fjernsyn. Ellers er det fare for at du overlister deg selv og ser mer på TV enn du har planlagt. Og selv om du overstiger tidsbudsjettet, så gikke straks opp, men stå bare på videre til du virkelig har realisert det du har planlagt.

Bruk disse tipsene for i fremtiden å se mindre og mer bevisst på TV. For å se for mye på TV er ikke bra for oss og gjør oss absolutt ikke lykkeligere. Å se for mye på TV og se for mange kjedelige og meningsløse sendinger gjør oss mindre fornøyd og gjør oss på sikt utilfredse. Fyll heller tiden din med fornuftige ting. Carpe diem – Grip dagen.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Forenkling, Forenkling av din tid, Livsbalanse, Lykke og livsglede, Stress, Suksess, Tid til å leve, Vaner, Visjoner og mål | Tagged: , , , , , | Leave a comment »

« Forrige side — Neste side »