På leting etter et fullverdig liv

 Hverdag i kjøpesenteret. Foran kassen er det kø. Fem, seks menn og kvinner venter på, at det er deres tur. En mann i grå dress ser raskt på klokken. Åpenbart har han det travelt. En mor drar i et barn som maser. Langsomt beveger køen seg fremover. Men så oppstår en kort kork. Papirrullen i kassa er oppbrukt. Straks lyder en høy stønning fra flere struper. Øynene ruller frem og tilbake som et utrykk for utilfredshet. Mange ser på armbåndsuret. Hver og en er åpenbart stresset av, at han eller hun må vente et til to minutter lenger enn forventet. Tilsvarende nervøs er stemingen.

 Hverdag på veien. Vi kjører på motorveien og kjører akkurat forbi en lastebil. Plutselig kommer en annen bil kjørende opp i bakparten på bilen vår. Lysene signaliserer oss: Ut av veien! Jeg vil forbi. Men vi kan ikke kjøre raskere. Foran oss befinner det seg en lastebil. Altså blinker kjøreren med lysene. Ut av veien! Vårt adrenalinnivå øker. Etter at vi har kjørt forbi lastebilen, veksler vi raskt igjen over til høyre spor, mens det koker inne i oss.

Hverdag på kontoret. Samlet går deltakerne igjennom dagsordenen på et møte. Et punkt etter det andre blir haket av. Så forkynner lederen, at arbeidet i fremtiden vil bli strukturert annerledes. En medarbeider har innvendinger. Etter hans mening er det nye forslaget ikke praktikabelt. Men nesten før medarbeideren har begynt å forklare sine argumenter, avbryter lederen ham. »Har du ikke hørt, at vi gjør det slikt og ikke på noen annen måte? Eller skal vi evig debattere om dette?« Dermed er temaet haket av.

Slike situasjoner kjenner du antagelig også. Stadig oftere gjør vi erfaringen:

 
Tid er for oss og våre medmennesker en kostbar eiendel. Og denne eiendelen blir stadig »knappere» og dermed mer verdifull.
 

 


Hvis jeg skal føre et liv i high-speed-tempo, fører jeg riktignok et liv som er fullt, men ikke et fullverdig liv. Mitt livsmål når jeg ikke slik.

Når vi om kvelden, i helgen eller i løpet av ferien endelig får tid til oss selv og kan tenke over vår hverdag og vårt liv, får du av og til den diffuse anelsen, om at et eller annet er galt. Tidligere var jeg slikt et kreativt menneske, men i dag fungerer jeg bare?  

Det synes nesten som om vi har mindre tid, jo mer maskiner vi omgir oss med i hjemmet og på arbeidsplassen, som egentlig skal lette arbeidet og hjelpe oss med å spare tid.

bal150
Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Regler for dialog

Psykoanalytikeren Michael L. Moeller bruker begrepet ”pardøden” om den nåværende statusen på ekteskap og partnerskap. Folk er uforberedte og naive når de går inn i et forhold, den største risikoen i livet deres. De tar seg for liten tid til hverandre, skylder gjensidig på hverandre, blir slukt opp av de ytre pliktene i livet, mister en eller annen gang den erotiske lysten, og står en eller annen dag forundret og fortvilet fremfor et formodelig ureparerbart parforhold.

Grunnene varierer, men ikke så individuelt som det forekommer for den det gjelder. De sosiale rollene til menn og kvinner gjennomgår en historisk forandring. Kvinner nyter nå en yrkesmessig og økonomisk frihet som de ikke har hatt tidligere, men der de samtidig står overfor en dimensjon av vanskeligheter som aldri  før.

Samtalen

Samtalen

Forventningene som kvinner har til menn har eksplodert, uten at de andre kravene gjennom yrke og andre sosiale forhold har minket. Selv forventningene som menn og kvinner har til seg selv har økt dramatisk: Suksess i yrkeslivet, samtidig mye fritid, finansiell uavhengighet, et vellykket kjønnsliv, og forhåpentligvis livslang forelskelse, hertil muligens vidunderlige barn. Aldri har parforhold vært utsatt for så stort press som i dag. Det som ”storfamilien” klarte med nød og neppe, skal den lille familien nå gjøre mer perfekt enn tidligere.

Det første trinnet til å løse dilemmaet: Snakk “vesentlig” med hverandre. Ikke om arbeidet eller barna eller om mat, men om dere selv. Hvert par gjør dette i begynnelsen av et forhold. Folk er nysgjerrige på hverandre, og vil vite alt om den andre. Ut ifra den voksende fortroligheten vokser den seksuelle tiltrekningen. Men så tenker hver person, at de ikke kan lære noe nytt fra den andre, fordi de har fortalt hverandre så mye, og at de vet alt om hverandre. De  fleste problemer i parforhold stammer fra denne feilen.

Regler for dialog

Som motgift utviklet Moeller ”toersamtalen” for sine pasienter, som har vist seg å være vellykket i over to tiår. Den består av en underholdning, etter enkle, men faste regler. Begge partnerne forplikter seg til å overholde disse reglene.

Fast tid. Bli enig om en tid hver uke, og et alternativ (i tilfelle noe kommer i veien), der dere uforstyrret kan snakke ”alene med hverandre” i 90 minutter.

Fast prosedyre. Sitt rett overfor hverandre, da det vesentligste som blir formidlet gjøres visuellt, ikke ved tale. Ekskludér forstyrrelser (telefon, computer, bakgrunnsmusikk, fjernsyn). Ikke forkort eller forleng samtalen.

Fast skifte. Du trenger et ur for dialoger. En person snakker 15 minutter og så den andre 15 minutter. Den personen som lytter, stiller ikke spørsmål, ikke engang forståelsesspørsmål.

Fast tema. Hver person forteller, om de tingene som for øyeblikket beskjeftiger han/hun mest. Moeller kaller dette ”å male et selvportrett”. Hver person holder seg til seg selv som tema. Når personen snakker om den andre (noe som det naturligvis er lov til), da ikke vurderende, men personen skildrer sine egne følelser med henblikk på partneren.

Maling

Det er forskjellen på en krangel, der hver person prøver å overbevise den andre hvordan han/hun virkelig er.

Hvorfor dialog gjør så godt

Moeller sier at hvert par lever i en dobbelt virkelighet – i sin egen og den til partneren. Hvis hver person lærer å kjenne den andre personens realitet, blir partnerskapet beriket. Imidlertid, hvis hver person vil overbevise den andre personen, at deres egen realitet er bedre, går forholdet innvendig mot en slutt. Det er derfor den viktigste forutsetningen for dialog er likestilling av begge realitetene. I dialog, lærer begge partnerne fem store sannheter:

1. “Jeg er ikke deg”

Du lærer at dere begge vet meget mindre om hverandre enn dere trodde. Velg en indre overskrift for dialogen: ”Du kjenner meg ikke. Jeg kjenner ikke deg.” La deg overraske av den andre, da kan ”gamle stridigheter” løses opp. I et forhold som har vart over tid hevder stadig en av partnerne noe om den andre. Moeller kaller dette ”å erobre den andre” eller ”par-rasisme”: Hver person er hellig overbevist at de på en eller annen måte er den beste av de to. En ærlig dialog bringer en slutt på dette.

2. “Vi er to ansikter i et forhold”

Samtidig lærer dere å ikke oppfatte dere selv som to uavhengige individer, men som et par som for lengst er vokst sammen i underbevisstheten. Det er kjærlighetens natur, at det involverer sjelen. Selv din partners verste egenskaper tilhører dere begge. For eksempel, hvis din partner har en hemmelighet, fordi han er skamfull for noe, da er ikke det “hans/hennes skyld” alene, fordi han/hun muligens ikke ville følt seg skamfull ovenfor en annen.

bevisst og ubevisst

Når du har absorbert denne grunnleggende simplify-visdommen i parforholdet, kan du ikke skyve over mer på den andre alene. Denne innsikten revolusjonerer parforholdet i hverdagen.

3. “Å snakke med hverandre, gjør oss til ”mennesker”

Du lærer, at du i beste fall kan forandrer deg selv, men ikke den andre, selv om du forsøker kontinuerlig. Du lærer, at når dere snakker med hverandre, fører det også inn til deg selv. Den største mangelen i de fleste forhold er ikke “fattigdommen i parforholdet”, men “fattigdommen i deg selv”. En partner forventer ting fra den andre personen som han egentlig kun kan gi seg selv: Selvfølelse, tilfredsstillelse, tillit til fremtiden og livsglede.

4. “Vi forteller hverandre historier i bilder”

I steden for vage følelser, lærer du å huske konkrete scener. I stedet for “jeg synes du er flott”sier du:

“Denne morgen så jeg deg da du kom rundt hjørnet på sykkelen din med jakken din flagrende i vinden og sola i håret ditt. Da synes jeg du var helt vidunderlig.”

syklende i vinden

Selv ditt indre liv blir da billedlig rikere. Dere begynner da å forstå drømmene deres som en felles opplevelse, der begge får tilgang til deres felles underbevissthet.

5. “Jeg er ansvarlig for mine egne følelser”

Du lærer å forstå følelsene dine, som din underbevissthets handlinger – og ikke tro at følelser kommer skjebnebestemt eller bestemt utenifra. Du lærer å uttrykke følelsene dine klarere og omgås de mer suverent, idet du ikke lar deg influere av hver følelsesimpuls.

Når en dialog går galt

Ikke gi opp om dialoger ikke fungerer i begynnelsen. Uansett hva som skjer, bli enig om å ha minst ti samtaler. Dette er den hyppigste feilen i partnerkommunikasjonen: Folk gir opp for raskt. Sammenlign for eksempel med hvordan du i yrkeslivet må klamre deg til et mål. Eller hvor ofte du må gjenta deg selv ovenfor barn, før det endelig klaffer.

Låst konflikt

Låst konflikt

Vis også denne tålmodigheten ovenfor det viktigste mennesket du har. Stol på det: Dialog optimerer seg selv. I tilfelle en dialog en eller annen gang har endt opp som en katastrofe, blir den neste automatisk bedre. Dialog virker hinsides seg selv, også andre diskusjoner blir vesentligere og åpnere.

Hva dialog bevirker

Psykosomatisk forskning har vist, at det menneskelige immun- systemet berøres betydelig av kvaliteten av parforholdet. Blodbildet øker målbart etter en dialog.

En persons subjektive følelse av lykke er likeledes vesentlig avhengig av parforholdet.

Et godt partnerskap har også en stor innflytelse på parets barn. Ethvert barn etteraper ubevisst kvaliteten på parforholdet til sine foreldre.

Etter en stund berikes den forbedrete kommunikasjonen gjennom dialog – med en rimelig forsinkelse – også parets kjønnsliv. Det er feil å tro den gode sex bare er mulig gjennom sidesprang (et populær argument for å rettferdiggjøre utroskap). Gjensidig forståelse og intim fortrolighet er de beste ingrediensene for oppfylt erotikk.

To minutter pr. dag er for lite

 

god dialog

God dialog

Et studie utført i år 2000 og som involverte 76.000 mennesker viste: Tyske par brukte i gjennomsnitt to minutter pr. dag til å snakke om seg selv. Resultatene av denne studien ble ofte galt sitert i pressen (som om et par bare brukt to minutter til overhodet å snakke med hverandre). Selvfølgelig stemmer ikke det: Vi snakker her om ”vesentlig” kommunikasjon, der hver enkelt og dialogen i forholdet blir gjort til tema. Sørg for, at dette tallet stiger drastisk hos deg.

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Veien til konkrete mål er «SMART»

Den som ikke sløser bort tiden, men setter klare definerte mål og retter seg fullt og helt
etter disse, går veien til suksess – fordi den fører over målet.

Så presist som du kaster en bumerang, slik at den kommer tilbake, så presist formulerer du dine mål – og så er du på vei. 

Gode hensikter har vi mer enn nok av. Men som oftest blir det bare med de gode hensiktene.Jeg vil mer penger! Veien til lederen er full av hindringer: ”Jeg tør ikke”, ”jeg spør heller i morgen”, ”jeg er kanskje ikke noe verdt”. Jeg vil gjøre noe for helsa! Men det indre dovendyret gjesper!: ”Se heller på sportsendingen.” Jeg må på ferie igjen med partneren min: ”Vi får jo ikke fri samtidig!” plaprer inneimellom den dårlige arbeids-samvittigheten. Hvis du fra og med nyttårsaften bestemmer deg for å drive med mer sport, kan du like så godt med dette løftet (som med din ”siste sigarett”) blåse i det – du vil aldri følge det.  

Med SMART ser det slik ut:S  Jeg vil fire dager i uken M  drive 30 minutter trening, A  forbruke 350 kalorier,
R  holde vekten min under 75 kg. T  overskrider jeg denne grensen, legge jeg straks inn en dag bare med frukt.

Med denne formelen kan du for hver livsrolle og hvert livsområde formulere dine mål. Vær nå ærlig: Har du noen gang visst klart hvordan du navigerer neste år, og kunne oppnå alle målene? 

Du trenger ikke bare et lokomotiv,, … men også en kjøreplan.

Du disponerer et lokomotiv, full av ytelse – din motivasjon. Men hvor skal du kjøre? Til hvilken jernbanestasjon, hvilken strekning? Når skal du ta av, hvor skal du legge inn mellomstopper, når vil du ankomme? Uten klare svar på disse spørsmålene lander du et eller annet sted i ingenmannsland. Gode inten-sjoner ligner på kjøreplaner, der det ikke står noe annet enn ”kjør og det så langt som mulig”.

Ta intensjonen ”mindre jobbing, mer fritid”. Hva skal det bety: Mindre? Ikke noe arbeid mer med hjem? Eller slutte en halv time tidligere på fredag? Eller tre dagers uke? Mellom vage ønsker og presise mål ligger verdener. De skiller de evige drømmerne fra de tilfredse som setter sin plan ut i livet. Også din underbevissthet venter bare på, at du skal levere den et bilde som den kan styre mot. Fyll opp harddisken din med data – og ditt program vil bære deg uvegerlig over mållinja.

Orienter deg med SMART- formelen. Hver bokstav står for en viktig egenskap ved mål:

►S = spesifikk

Ingen vage ønsker, men så konkret og presist som mulig. Istedenfor ”mindre søtsaker”: ”I løpet av dagen ikke noe sjokolade mer, bare om kvelden legger jeg fire biter sjokolade ut, og pakker resten av sjokoladeplaten vekk.” Istedenfor ”om senest fem år vil jeg være avdelingsleder”, formuler nøyaktig hvilke prosjekter og videreutdannelser du vil gripe fatt i. Dette fokuserer ikke bare dine anstrengelser på det som er mulig, men tvinger deg også til å skaffe deg de relevante informasjonene, som du trenger for et slikt karrieresprang.  

<      M = målbart

Tilordn for hver plan en nøyaktig målestokk. Det gjelder ikke bare antallet (som i forrige eksempel), men også hvor mange minutter du må planlegge. Istedenfor ”å lese mer”: Lese tidsskrifter i ti minutter, 1 side i en god bok. Istedenfor: ”røke mindre”: En sigarett til frokost, en om formiddagen, en etter middagsmåltidet, to om ettermiddagen, to om kvelden. Istedenfor ”jogge regelmessig”: En halv time onsdag kveld, lørdag og søndag tre kvarter før frokost. 

 ►A = aksjonsorientert og affirmativt

Affirmativt vil si, du velger positive, bejaende formuleringer. Aksjonsorientert vil si, du beslutter deg til handling, ikke kun ønsker. ”Arbeid mindre” er en typisk negativ formulering. Din underbevissthet kan ikke starte noe med negative setninger. Den hører bare ”arbeide”. Sier du heller, hva du istedenfor vil gjøre: ”Jeg skriver hver dag inn i min terminkalender en time  for meg selv.” Når du i fremtiden ønsker å unngå å bli overøst med ubehagelige rutineoppgaver, bestemmer du deg ikke bare for, men sier med fast stemme ”nei”.Du vet: Hvis lederen din ber deg pent, sier du jo ja igjen. Bestem deg heller for å komme ham/henne i forkjøpet, og for eksempel foreslå, å overta organiseringen av det neste prosjektet. Da må han finne noen andre til å ta på seg de kjedelige rutineoppgavene. 

►R = realistisk

Fra suksesstreneren stammer setningen: ”De fleste overvurderer hva de kan klare i løpet av et år, og undervurderer hva man kan oppnå på ti år.” – ”Jeg blir rik” er ingen realistisk mål for et år. Men i løpet av syv år å oppnå 5 millioner – det kan man klare, hvis man leser riktig fagliteratur, ikke er altfor risikovillig på børsen, og er villig til å spare. Planlegg nok tid og innsats for ærgjerrige mål. 

►T = terminbestemt

Bestem tidspunktet, der du bestemmer mellomtrinnene, og til slutt når du ønsker å nå det endelige målet. Bare slik kan du måle om du virkelig gjør fremskritt og ligger i henhold til plan. Dermed blir målene dine mulige å beregne. Ingen ting fremskyndes så mye som suksesser som kan bevises. Den første kiloen mindre, de første sidene av en bok …. Bestemm, når du starter – og avslutter. ”Om åtte uker vil jeg ha redusert vekten min med seks kilo”, lover suksess. ”Jeg burde igjen tråkke på spisebremsen”, bringer ikke noe.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Motivatører – dine knapper til flow

Med mennesker er det ikke så enkelt som for eselet, der man helt enkelt holder en gullerot foran nesa, og han stolprer av gårde …

Mennesket trenger en hel bunt av gullerøtter. Mange knapper som man trykker på, slik at det går som det skal. Når mennesker bestemmer seg for noe som de vil omsette i handling, da gjør den ene det raskt og uten forsinkelse, og andre må kjempe med mye indre motstand. Det ”indre lille dovedyret” sørger for, at ikke all energi flyter inn i det man har bestemt seg for å sette ut i livet.

Må jeg virkelig ta dette skrittet nå? Eller går det kanskje også slik …

Likeså ofte hender det, at andre mennesker øver innflytelse og man gjør ting, man egentlig ikke ville. Da tenker man dessuten ”nei, det kommer ikke på tale” og hører sin egen stemme si ”alt klart, det vil bli gjort”. Dette er tilfelle, når et annet menneske har trykket på vår ”motivasjonsknapp”.

I begge tilfellene kan det gås ut ifra, at personen selv ikke kjenner sine egne ”motivasjonsknapper”. Men den som kjenner dem, kan bruke dem i egen interesse, kan bringe optimal prestasjon uten for mye arbeid, og kan beskytte seg bedre mot manipulering fra andre.

Hvilke motivasjonsknapper må man trykke hos deg?

Hvis det hersker optimale individuelle betingelser, er det mulig i en tilstand av høy konsentrasjon og stor lykke og komme i flow. Her er utfordringene som man utsettes for i overensstemmelse med egne evner og ferdigheter. Men: motivering etter vannkanneprinsippet fungerer ikke. Man må bare kjenne sin individuelle knappeprofil. Fordi det som for en person fører til størst motivering, kan vise seg å være en bremse hos en annen. Slik trenger man vedvarende press utenifra, som ”du klarer det aldri”, for å utfolde seg optimalt, mens andre ville gå nedenom og hjem under press, og ikke kunne fatte noen klare tanker.

Det, som er gøy ved prestasjonen, er et personlig mosaikkbilde av disse motivasjonsknappene. Det setter seg sammen av ca. tre til fire motivatorer og en til to motivasjonstyver.

13 pådrivere for flinke arbeidsesler

Et eller flere av disse motivene driver menneskene, lar de brenne for sitt arbeid, motiverer til størst mulig prestasjon; en annen derimot kan de bremse.

Og kunne arbeide alene.

Alene i motsetning til å arbeide med andre: For disse personene er det viktig, å kunne arbeide uforstyrret. De er for-tapt i et kontorlandskap, deres prestasjon avtar. De arbeider gjerne i eget tempo og føler tilstedeværelsen av andre forstyrrende.

Eller å bestemme alene: Disse menneskene vil gjerne selv stå ansvarlig og være herre over det som skjer, ha kontroll. De står oppreist for sitt resultat og seg selv. Streben etter selvbestemmelse, kan settes i relasjon til den egne arbeidsrytmen, men også til andre – å få siste ord. Motto: ”jeg viser andre hvor veien forsetter.”

 Være selv i aksjon:

Det finnes mennesker som paradoksalt nok tar på seg spesielt mange ekstraoppgaver på dager som de likevel har mest å gjøre. Ofte lever de under selvforskylt termin- og tidsnød. Motto: ”jeg kan arbeide best når jeg står under ordentlig press. Slik som musketerene fektet best, når de sto med ryggen mot veggen.”

Og kunne iaktta andre

Virker sterkt inspirerende. Og ha forbilder og mentorer, betyr mye for mennesker med disse motivasjonsknappene. De får ved å iakta lyst til å prøve det samme. Motto: ”Hvis du kan det, kan også jeg det.”

Ytre omgivelser:

Tilstedeværelsen til tredjepart og deres forventning øker prestasjonen. Personer med denne motivatoren legger ekstrem verdi på klær, innretning, accessoires. En ny mobiltelefon kan gi de vinger. De utmerker seg gjennom stor sensibilitet for sine omgivelser. Men det går ikke alltid om statussymboler. Det kan til og med være at de forbanner alle slike symboler i omverdenen. Det som er sikkert, er at de sensibelt legger merke til sine omgivelser. Disse menneskene blir inspirert av tilskuere og opplever deres forventninger som en spore. Motto: ”Dere vil jeg vise, hva jeg klarer.”

Kompaniskap:

Virker som hovedmotivatør hos de menneskene, som heller gjør noe sammen med andre mennesker. Fellesaktivitetene virker motiverende. Disse menneskene reagerer sensibelt på mangel på harmoni. Commitment ovenfor teampartnere får de til å bringe størst mulig prestasjon – og tåle de ugunstigste omstendigheter. Motto: ”Jeg gleder meg å kunne gjøre noe sammen med andre.”

Utfordring:

Mennesker med denne  motivatoren tråkker nytt terreng.  Lederens meddelelse: ”Det klarer du aldri…” setter fri energireserver. Å starte en oppgave ut ifra å vite, at dette har aldri noen klart før, begeistrer de. Ugunstighet blir sett på som drivkraft. Mennesker med denne motivatøren jogger heller, når det stormer og snør, enn på en solrik vårdag.  Motto: ”Ihverfall nå” eller ”Det skal vi nok se på”.

Erindringer av suksess fra fortiden:

Mange mennesker forbinder en viktig del av sin permanente selvmotivering fra erindringer, for eksempel tilbakelagte seire, for også å utvikle ekstra gjennomføringsevne i den aktuelle situasjonen. For de teller erfaring spesielt mye. De leser ofte i sine dagbøker og har tykke fotoalbum. De lærer fra fortiden for fremtiden Motto: ”Når jeg klarte det den gangen, da klarer jeg det også i dag.”

Fremtidspersektiver:

For en rekke mennesker er det å tankemessig oppholde seg i fremtiden en sterk motivator, som sporer de til størst prestasjon. De forestiller seg i alle mulige sjatteringer allerede å ha nådd målet. Karriereutsikter er da viktigere enn høy inntekt. Motto: ”Jeg arbeider hardt og gir avkall på mye, slik at jeg (vi) kan ha det bedre en gang i fremtiden.”

Konkurranse- og rekordorientering:

Ønsket om å være først og best, er for noen mennesker en spesiell sterk motivatør, som strekker seg som en rød tråd gjennom deres liv. De liker personlige prestasjonssammenligninger og blomstrer opp i konkurranse. Målet er å overtreffe andre og seg selv. Motto: ”Jeg vil/må være bedre enn X – ellers mister jeg rekorden min.”

Anerkjennelse:

Personlig feedback , å bli lovprist og anerkjent av andre er sterkt motiverende for den det gjelder, De trenger mer komplimenter enn andre, nyter rampelyset som applausen og snakker gjerne om sine suksesser. Her tilhører også anerkjennelse av seg selv. Motto: ”Det var viktig for meg  å bevise det for meg selv.”

Felles aktiviteter virker på mange mennesker sterkt motiverende.
Andre arbeider heller stille for seg selv.

Feedback på saker:

Ved ”annerkjennelse gjennom sak ” går det ut ifra handlingsskrittene, mens arbeidet pågår om en rask tilbakemelding. Mange liker på veien sin stadig å bli bekreftet gjennom målbare fremskritt. De er fortapt med oppgaver, der resultatene først kan sees etter et år. Motto: ”Det å hugge ved er derfor så populært, fordi det produserer så raskt en opplevelse av suksess” (Albert Einstein).

Gode forberedelser:

Omgivelser, der en topp-prestasjon kan bli detaljert og godt forberedt, er for mange, noe en ikke kan gi avkall på. Stadige improviseringer blokkerer.

Derimot fører omhyggelige forberedelser til selvtillit og sikkerhet. Motto: ”Jeg har på forhånd gjort alt det nødvendige.”

Hensikt (verdisystem):

Den som har hensikt som motivatør, kan knapt gjøre en oppgave, som ikke har noe betydning i personens verdi-system. Han eller hun må kunne identifisere seg med oppgaven. Motto: ”Jeg gir heller avkall på penger, enn at jeg vil gjøre …”

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Livet i hamsterhjulet

  

Lofoten

Lofoten

 

Du kan verken forlenge livet
eller utvide det, bare fordype det.

Gorch Fock

gi livet retning

Egentlig var den som ringte i en misunnelseverdig situasjon: 

Han hadde arbeidet seg oppover, hadde en fantastisk inntekt, kunne i sannhet ikke beklage seg over sin yrkesmessige og finansielle situasjon. Hvorfor han ønsket en konsultasjon hos oss, sammenfattet han i en eneste, nedslående setning: »Nå besitter jeg en million – men jeg har ennå ikke levd.«
 

Bare en minoritet av leserne av denne boken tilhører befolkningsgruppen av millionærer. Men nesten alle har det samme problemet. De strekker seg etter mer penger, mer karriere, mer innflytelse for en dag å fastslå: »Jeg har ennå ikke levd.«

Vi lever i en tid, der optimismen synes å ha forsvunnet. Mange føler seg som i en knipetang. Engstelser for den fremtidige karrieren, truende arbeidsløshet, stigende konkurranse- og terminpress presser på. Tidene der man utviklet store visjoner er det mange steder slutt på. I noen bransjer handler det ikke mer om visjoner, men kun om å overleve. Tilsvarende ser arbeidsuken til ledere og mange medarbeidere ut. Det gamle spørsmålet for menneskeheten, om det finnes et liv etter døden, finner i denne situasjonen en overraskende variant: Finnes det et liv før døden? 
Dette livet handler det om i denne boken. Vårt liv ligner en seilskute på havet, som i mellomtiden er kommet opp i røff sjø. Den har vanskeligheter med å holde rett kurs i uværet. Forbigående mister man orienteringen, fordi kysten med det reddende fyrtårn et er kommet ut av syne, eller at moderne navigasjonssystemer svikter. Da er man bare i bølgenes makt. Klarer vi å bestemme utgangspunktet vårt på nytt, dreie vårt skipskompass igjen mot nord, utnytte gunstig vind, kort og godt: gi livet vårt retning?
Denne boken gir deg de nødvendige verktøyene i hånden. Forfatterne har ledsaget uttalige mennesker »i høy sjø«. For øvrig ikke bare kvinner og menn i orkan, men også de i rolig farvann som ønsket å gripe en sjanse til å få mer fart, og styre mer presist mot sitt livsmål. Følelsen av å komme ut av kurs, innhenter ethvert menneske i forskjellige livsfaser. Med den tredelte prosessen som vi ønsker å invitere deg med på i denne boken, lykkes du meget raskt å få et klart bilde av ditt eget fyrtårn, av det riktige målet og utvikle den beste veien dit hen. Den lar seg sammenfatte under begrepet PRO-formel: Å oppdage potensialetÅ oppdage potensialet.

  å oppdage potensialet

  
I det første skrittet vurderer du dine kvaliteter. Hva preger deg? Hvem er du? Du gjør deg bevisst på hvilken overflod av talenter, kvalifikasjoner du er utstyrt med for livsreisen og hva hjertet ditt brenner for.
 
 

 Å gi retningen.

I det neste skrittet hjelper vi deg til å gi livet ditt retning. Vi mennesker besitter spesifikke egenskaper til å tenke kreativt for fremtiden og utforme fremtiden bevisst. Med erfaringene fra første skritt utarbeider du de målene som det lønner seg å leve for, og sombevarer deg for å komme ut av kurs.
å være offensiv
Hvordan kan du nå oppnå størst mulig gevinst ut ifra denne boken? Fremfor alt gjennom at du ikke bare konsentrert leser de enkelte kapitlene, men også gjennomarbeider de innebygde work­shopene. Dermed trenger du inn i det som virkelig utgjør livet ditt. Du oppdager skjulte aspekter som du på grunn av ytre tvang alltid har neglisjert. Noen av workshopene er tester der du krysses av, andre må fylles ut. Hvis du ikke har nok med plassen som boken tilbyr deg, vær ikke redd for å ta flere notater.  Kanskje etablerer du en notatblokk med påskriften »hvordan jeg gir livet mitt retning«? 
Det lønner seg på sikt å ta vare på notatene dine fordi du med workshopene utvikler en plan tilpasset deg selv, bryter ut av hamsterhjulets stress og retter livet ditt mot fyrtårnet ditt. Vi ønsker deg lykke til med dette.
 

Å være offensiv. Men reiseplanen, veien til fyrtårnet ditt må ikke bare være inne i hodet ditt eller være et utkast på papiret. Den må bli levd. Til dette får du de nødvendige hjelpemidlene som bringer skipet ditt på riktig kurs.  Verden er full av utdannede tapere, av kjemper med mye kunnskap og dverger med liten gjennom-slagskraft. Gjør her erfaringen hvordan du skal gå fra å være et menneske med kunnskap til en som handler.  Bare den som virkelig sår kan en eller annen gang høste.

 Det begeistrer oss at du vil gi livet ditt en ny retning. Metodene i denne boken er utprøvd – av seminardeltakere, men også av forfatterne selv. Mange eksempler fra kapitlene tar hensyn til disse erfaringene. Eksemplene og opplevelsene – som er vanlig i slike tilfeller – er til dels blitt forenklet eller anonymisert.  For ikke å gjøre skildringene unødvendig kompliserte, har vi gitt avkall på i enkelttilfeller å si fra hvilken forfatter hvilke eksempler stammer fra. Dette fordi hver av oss står inne for de utsagn som er truffet.

 
Gi150
Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch
Copyright © 2009
SIMPLIFY
 

Del på bloggen

Bookmark and Share