Fraværende og samtidig til stede

Også kravene til vår kommunikasjonsatferd har forandret seg radikalt. Selv når vi ikke sitter foran skrivebordet vårt, kan vi stadig vanskeligere undra oss ekstern tilgang via e-mail, mobiltelefon og SMS.


Med mobiltelefon er vi gjennom hele døgnet overalt å nå. Derfor blir vi i økt grad – privat som yrkesmessig – konfrontert med kravet om overalt og alltid å være tilgjengelig.


Men kanskje imøtegår du nå dette: »Men jeg kan jo skru av mobiltelefonen.« Sikkert! Men i mange yrker er dette vanskelig. For eksempel hvis du arbeider ut i markedet. Er du ikke da stadig tilgjengelig eller lytter regelmessig til telefonsvareren, blir du raskt konfrontert med utsagn som: »Men jeg la jo igjen en melding for mer enn en time siden på telefonsvareren din?«

Tilgjengelighet

Tilgjengelighet

Dette ville vært i orden, hvis forventningen med stadig å være tilgjengelig kun hadde vært begrenset til vår arbeidstid, men vi blir mer og mer også privat konfrontert med forventningen. Til slutt har vi mobiltelefonen i lomma. Og raskt dannes kravet om, at en »i det minste i nødstilfeller« skal være tilgjengelig.Dermed havner du i den påfølgende paradokse situasjon:


Fordi vi alltid skal være tilgjengelig, er vi ofte fraværende og til stede samtidig.

 
Uten tvil har mobiltelefonen mange fordeler – på yrkesmessig og privat område. Så betyr det å eie en mobiltelefon for mange unge par med barn et stykke frihet. De kan nå gå vekk om kvelden og dra fra kneipe til kneipe. Til syvende og sist kan barnevakten når som helst nå foreldrene, hvis barnet deres skriker. På samme måte er det hvis en eller annen i slekta er syk. Også da betyr mobiltelefonen et stykke sikkerhet og frihet, da vi hele tiden er til å å få tak i via mobiltelefonen.


Hvis vi ikke utvikler regler for omgang med nye kommunikasjonsmidler, kan vi ofte i stadig mindre grad gi en person, en situasjon eller en oppgave vår fulle oppmerksomhet.


Tydligst viser denne utviklingen seg allerede i seminarer som jeg holder. Tidligere sto deltakerne i pausen  sammen ved kaffen og kakene. I dag leter de i hvert ledig øyeblikk etter et hjørne.
telefonpause

Telefonpause

Straks lytter de til telefonsvareren og foretar raskt en telefonsamtale med en viktig kunde eller en medarbeider. En kommunikasjon med andre deltakere i pausen finner knapt sted.

Er du infisert med tilgjenglighetssyndromet?

Stemmer

Stemmer
ikke

Jeg føler meg uvel når jeg har glemt mobiltelefonen.

ž

ž

I pausene på et seminar eller et teaterbesøk, griper jeg etter mobiltelefonen min for å telefonere eller lytte til meldinger.

ž

ž

Jeg blir urolig, hvis jeg ikke hver time sjekker mailboksen min.

ž

ž

Hvis jeg ikke får e-mail en dag, spør jeg meg selv om ett eller annet ikke stemmer med e-mail programmet mitt.

ž

ž

Jeg har egentlig alltid mobiltelefonen min på, utenom ved meget viktige møter.

ž

ž

Også ved bilkjøring har jeg alltid på mobiltelefonen.

ž

ž

Når jeg er underveis, informerer jeg meg alltid vedrørende innkomne telefoner, faks eller e-mail.

ž

ž

Også i ferien er jeg alltid tilgjengelig for firmaet mitt.

ž

ž

Jeg gir enhver som ønsker det mine e-mail adresser og mitt mobiltelefonnummer.

ž

ž

På visittkortet mitt står også mine private telefonnumre og min private e-mail adresse.

ž

ž

Hjemme går jeg til telefonen hver gang det ringer.

ž

ž

Det koster meg overvinnelser og sette over telefonen til en kollega.

ž

ž

Tell sammen antall kryss, som du har merket i spalten »stemmer«.

Analyse:

0-3 kryss      Du er meget rolig. Men spørsmålet er om du i fremtiden vil være voksen nok for forandringene.

4-8 kryss      Du ivaretar den riktige balansen mellom tilgjengelighet og utilgjengelighet.

9-2 kryss      Du er infisert av tilgjengelighetssyndromet og lar deg diktere av dens livsrytme.

Dette kan vi overbevise oss om på alle offentlige plasser. Der flere personer står eller sitter sammen, kan vi være sikre på, at en mobiltelefon ringer etter kort tid. Knapt har det ringt, før eieren vender seg vekk fra personen som han/hun akkurat snakker med og gir sin oppmerksomhet til den usiktbare samtalepartneren. Derfor min tese:


I nærmeste tid vil udelt oppmerksomhet fra et menneske være det mest verdifulle. Tilsvarende gjelder privilegiet, med å få lov til å trekke oss tilbake og få lov til å slappe av.

Er du en „parallell-arbeider”?

Stemmer

Stemmer
ikke

Jeg ser ofte fjernsyn, mens jeg spiser.

ž

ž

Jeg stresses ikke når jeg gjør flere ting samtidig.

ž

ž

Mens jeg kjører bil telefonerer jeg ofte.

ž

ž

Om morgenen barberer jeg meg eller sminker meg, mens jeg kjører bilen til kontoret.

ž

ž

Når jeg står med bilen i et lyskryss, leser jeg avisen eller brev.

ž

ž

Mens jeg telefonerer, gjør jeg oppgaver som å sjekke e-mail, sortere underlag eller kopiere.

ž

ž

Jeg forsøker å se to sendinger samtidig ved å trykke frem og tilbake på fjernkontrollen.

ž

ž

Mens jeg jogger, hører jeg musikk og lærer språk.

ž

ž

Mens jeg leker med barna, sjekker jeg aksjekursene på fjernsynet.

ž

ž

Når jeg underholder meg, signaliserer jeg oppmerksomhet, mens jeg reflekterer over noe annet.

ž

ž

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Carpe diem (grip dagen): Tips for din gode dag

Sist, men ikke minst kommer planleggingen av dagen din. Selv om du nøyaktig har fastlagt hva du vil oppnå i uken – er det kun et papir, til praksistesten kommer. Først i din dagsplanlegging vil det vise seg, om du kan motstå forsøkene fra tidstyvene, om du er i stand til virkelig å konsentrere deg om dine nøkkeloppgaver. Kun når du planlegger og lever dagen din konsekvent, kan du kultivere livsåkeren din, og nærme deg målene dine skritt for skritt.

Hvordan du planlegger: Overdriv ikke

Ta deg daglig ti minutter tid, til å supplere den allerede skrevne ukeplanen med de konkrete dagsmålene. For å si det i Stephen R. Conveys ånd: Du fyller nå opp med sand og vann i bøtta, slik at den er fylt opp. Men tenk over, at den aldri skal være full. Du planlegger: 
Þ    Planlagte og periodisk tilbakevendte terminer: Skriv ned alle faste terminer i dagsplanen din.
 

 Þ    Ugjorte saker fra i går: Viktige saker, som du ikke kunne få gjort i går, bør du ikke skyve under bordet.

Þ     Telefoner, samtaler og korrespondanse: Reserver også nok tid til å telefonere, til andre utsatte samtaler med kollegaer, kunder og foresatte, og for din korrespondanse (stikkord: e-mail strømmen). Akkurat på dette området avsettes det ofte for liten tid.

Þ     Tid for nye og uventete saker: Helt avgjørende for en jevn arbeidsdag ,er at du har nok tid til forstyrrelser, aktuelle problemer og oppgaver som oppstår. Men planlegg også for tidstyver som ikke er til å unngå, og fremfor alt sosiale aktiviteter. Ellers programmerer du tidspress og utilfredshet. 

Þ    Planlegg sammenlignbare aktiviteter i blokker, som du gir grove tidsstrukturer på. For eksempel lese og besvare nye innkomne e-mail eller fakser, utsatte telefonsamtaler eller utestående korrespondanse med dine forretningspartnere. Men forbli ubetinget fleksibel.

Þ     Still dine prioriteter konsekvent i sentrum: Spør deg selv ved etthvert nytt arbeidsskritt: Var det virkelig vesentlig? Hva ville hende, hvis jeg ikke gjør det ferdig nå?

Þ     Planlegg til enhver tid etter en ½ time en liten avspenningspause. På denne måten retter du deg etter din egen naturlige rytme.

Arbeid 


Undervurder ikke ditt virkelige tidsbehov. Planlegg ikke mer enn 60 prosent av tiden din fast. Som tommelfingerregel gjelder: 60-20-20. 60 prosent for planlagte oppgaver, 20 prosent for forstyrrelser og tidstyver, 20 prosent for sosiale kontakter.

Planlegg etter
A-L-B- A-Kmetoden
Metoden tilbyr deg en ideal hjelp til din daglige ti minutter planlegging. 

Dagskamelen


Þ    
Aktiviteter: Skriv ned alle aktiviteter, også tilsynelatende rutiner og småting. Tenk på: Bare det du skriver ned, har også en sjanse til å bli gjort.

Þ    
Lengden: Varigheten på aktiviteten. De fleste mennesker bestemmer seg for å gjøre mer enn de klarer. Det frustrerer. Kalkuler sjenerøst med tiden. Mindre er mer.

Þ     Buffertid: Planlegg buffertid.Planlegg nok tid til det uforutsette og pauser. Gled deg heller over tidsgevinsten, hvis du kan eliminere forstyrrelser.

Þ     Avgjørelser:Treff beslutninger om prioriteter, nedskjæringer, delegering. Investering i tid her, bringer deg størst nytte.
Þ     Kontroll: Venn deg til å kontrollere, og overfør dine daglige resultater. Mye som blir overført løser seg av seg selv.
 
Det du planlegger: Det kommer an på innholdet
For at du ikke skal miste gleden ved dagen på grunn av alle dine alvorlige, viktige og pressende oppgaver, bør du konsentrere deg daglig om de positive sidene i livet. Dessverre har det blant oss blitt vanlig å forbinde arbeid med alvorlighet og med et grinete ansiktsutrykk. Den som ler for mye, kan vel ikke være virkelig involvert i oppgaven. Slik er det ikke. Å le holder deg frisk. Gjennom muskelbevegelsene ved å le frigis endorfiner, våre lykkeshormoner (for øvrig skjer det samme ved fysisk aktivitet).
Etabler dine daglige lykkevaner 
 

Venn deg til å gjøre noe daglig for den gode følelsen din.

Þ     Planlegg i hvert fall 20 til 30 minutter fysisk aktivitet. Likegyldig, hvor full dagen din er, tid for bevegelse må det være. Det rekker ikke, at du „hele dagen løper rundt på kontoret“. Vi mennesker er født til å bevege oss. „Jeg har ikke tid“ er dermed ikke noe argument, eller vil du virkelig hevde, at terminkalenderen din er fullere enn den til Bill Clinton?

Þ     Hold intellekt og forstand i gang. Ved siden av intellektuelle impulser i yrket, bør du daglig tilbringe ti minutter med stimulerende lektyre eller føre en samtale med en god venn. Tid for dette finner du, idet du korter ned på den behaglige overrislingen av fjernsynet.

Þ     Søk daglig spirituelle og kunstneriske impulser. Det finnes uendelig mange veier til daglig å ta en kort farvel fra en kummerlig hverdag med teaterbesøk, og lytte til god musikk, rolig å betrakte naturen  (mange får ikke engang med seg årstidene, fordi de slett ikke får kontakt med den i klimatiserte kontorer) til meditasjon.

Þ     Gjør daglig andre en glede. Veksl et par vennlige ord, hold opp døren for en kollega, gi din egen partner et kompliment, stikk en mynt i et parkometer som er løpt ut, eller la en stresset mor med et sutrende barn få komme foran deg i køen ved kassen. Det finnes så mange ting som kan forskjønne livet – både ditt eget som andres. Og når du gir, får du også noe tilbake. Dette systemet fungerer, prøv det ut.

Þ     Lag din egen velværeliste. Hva vil du gjerne personlig unne deg? Lag en egen hemmelig liste, og hak av etter hvert.

Din daglige suksessjournal

Du vet, hvor mye konsekvent disiplin det koster å forfølge målene dine. Du kan selv skaffe deg din daglige motivasjonspuff. Venn deg til å føre en daglig suksessjournal.

uksessjournal


Skriv ned i denne hver suksess, også de små. Du vet jo, at bare det du skriver ned blir også bearbeidet i underbevisstheten
 din. Ved siden av den fremragende motiverende virkningen, inngår du samtidig også en forpliktelse: Du føler deg sterkere forbundet med dine beslutninger og mål og vil dermed konsentrere deg vesentlig mer mot disse. Til syvende og sist vil du jo ikke tape ansikt ovenfor deg selv.

Godt egnet for din personlige suksessjournal er tidsplanleggeren din. Skriv helt enkelt ned, enten ovenfor eller nedenfor dagsspalten, ”tingenes tilstand”:

Þ      Hvilke delmål har jeg oppnådd i dag?

Þ      Hva har jeg lært i løpet av dagen? Hva kan jeg gjøre bedre i morgen?

Þ      Hvilke aktiviteter har kun kostet tid, men ikke brakt noe?

Þ      Hva kan jeg gjøre for meg selv som belønning?

 

Kontakt


Fra i dag tenk på å gjøre noe daglig, som virkelig bringer deg glede.

30min150

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Bruk nettverk for å gjøre slutt på isolasjon

Ved å lese sladrespaltene i livsstiltidsskrifter, vil du legge merke til hvor ofte fremstående mennesker treffer andre fremstående mennesker. Det er hemmeligheten for å bygge opp et sosialt nettverk. Det er gjennom disse møtene fremstående mennesker overhodet blir fremstående! Du kan skrive en bestseller, ha et flott opptrinn på seminarer eller ha utrolig suksess i forretningslivet, men om du isolerer deg etterpå i privatlivet, blir suksessen din en kort bråtebrann.  
Ingen, som yrkesmessig har steget i gradene har klart dette uten nettverk. Tidligere kalte man det nedlatende ”forbindelser”.
onkel skrue
I mellomtiden er det blitt en samfunnsmessig anerkjennt teknikk, som hjelper alle deltakerne videre. Betrakt ikke nettverksbygging som leting etter kunder eller beskyttere, men som en vinn-vinn situasjon, som alle kan profitere på.

Nettverksbygging må ikke bli til innbitt å spørre: “Vil denne personen være til nytte?” Stol på din medfødte følelse av antipati og sympati.


Hvis du liker noen, investerer du tid i forholdet ditt med dem, uansett om det er en kollega eller et flyktig bekjentskap. Gjør kunder og kollegaer som du verdsetter til venner. Tenk samtidig i begge retninger. Ikke bare: Hvor kan han/hun bringe meg videre? Men også: Hvordan kan jeg hjelpe andre personer, slik at de gjerne danner nettverk med meg?”

Grunnregel 1:Vær aktiv i begynnelsen. Hvis du nesten aldri snakker med din nye kollega i tre måneder, er det vanskelig å gjøre ham/henne til en venn i fjerde måned.

Grunnregel 2:Ikke press. Gi den andre personen anledning til å nnærme seg deg. Flytt deg nærmere, skritt for skritt.

Grunnregel 3: Ikke overlat alt til tilfeldighetene. Det er verd å planlegge sosiale kontakter, selv om vennskapelige forhold til syvende og sist er en presang.

Her er noen utprøvde hjelpemidler:

Arrangér en ”jour fixe”

storfamilien

Forenkl de tiltagende plagsomme avtalene med kollegaer, venner, og bekjente, som aldri har tid. Bestem deg for en spesiell dag hver måned, der huset ditt er åpent, (f.eks. første fredagskveld i måneden). Ikke sett for høy standard når det gjelder maten. I og med at du aldri kan være helt sikker på hvor mangehjertelig velkommen gjester som kommer, må du stadig improvisere (noe som gir begivenheten en viss sjarm). Hvis du synes dette blir for kostbart eller om kontaktene virker for tilfeldige, kan en enklere løsning brukes: Bestem deg for en spesifikk dag i måneden, der du målrettet ber inn gjester.

En dag for storfamilien

storfamilien

En lignende teknikk som “jour fixe” kan en bruke når det gjelder foreldre, besteforeldre, svigerforeldre,
søsken, onkler og tanter. Foreslå et familietreff en gang per år. På den måten ser folk hverandre og fornyer forbindelsene, selv med
fjerne slektninger. Et slik treff reduserer antallet enkeltvisitter hos slektninger drastisk, og letter situasjonen med å finne kontakt for de kontaktfattige i familien.


Gjør det lettere å knytte nye kontakter

Når du organiserer et selskap, et seminar, et familieselskap, eller uansett hva du arrangerer, unngå at de som kjenner hverandre fra før sitter sammen. Hvis du ber folk til et måltid, kan du med bordkort sørge for vellykket networking. Organiser spill, slik at deltakerne blandes, hvis de sitter ved et felles bord.
Når du sier, “koldtbordet er åpent”, adressér temaet åpent: “Benytt denne anledningen til å bli kjent med helt nye mennesker.” Dette er for mange en tilstrekkelig effektiv ”isbryter” for å snakke med andre.
Kombinér matlaging og nettverksbygging

 

Ikke vær engstelig for dele ut navneskilt på store møter med mange mennesker som ikke kjenner hverandre. Få hver person til å skrive noe typisk, men lett mystisk på skiltet. Det er en virkelig hyggelig måte for å starte en samtale med folk du ikke kjenner.

matlagning i fellesskap

Tenk på hvilken av dine venner du kunne lage mat sammen med. Gjør en avtale der dere tilrettelegger et måltid som inkluderer å forberede maten sammen. Da står du ikke alene og stresset på kjøkkenet, men
utnytter tiden dobbelt – og lærer dessuten også et par kokketriks. Hvis du lager for mye, beholder du noe av det som du bruker neste dag eller dagen deretter, og dermed er tidsparingseffekten enda større.

Vennlighetskjeden

Oprah Winfrey, den ukronede dronning av amerikansk tv-talkshows, har skapt noe som har hatt en stor påvirkning på det amerikansk samfunn. Det heter ”vennlighetskjeden”. Hver seer skal gjøre noe godt for et menneske – fortrinnsvis noen som ikke forventer det:

gi gaver

Gi blomster, en bok, en CD eller noe annet, foreta et besøk, gjør innkjøp for vedkommende, be dem til middag, eller en annen hyggelig idé. Jo mer fantasi  involvert, desto bedre. Det er bare en betingelse: Mottakeren må ikke revansjere seg hos giveren av vennlighet – men istedenfor skal de gjøre noe for et annet menneske. Og slik fortsetter det. Det har ført til de mest vidunderlige ting: Fra blomsterforreninger som forbauses over helt nye kunder, til fiendelige naboer som plutselig blir gode venner. Det fl otte ved denne idéen er at den kan la seg gjennomføre i alle land. Du trenger ikke engang en fjernsynsmoderator for selv å starte med det.

Hvordan bli bedt til interessante begivenheter

Personen som er ansvarlig for invitasjonslister til fester eller selskaper i store firmaer er vanligvis direktørens sekretær eller en PR-avdeling. Finn ut hvem som er ansvarlig, og si helt åpent: “Jeg ønsker virkelig å komme på festen i løpet av messen.” Som regel gleder organisatoren seg når folk viser seg interessert – pliktdeltakere og folk som ikke vil være til stede er det nok av.

På festen, gå til folkene som har tilrettelagt invitasjonen din, og takk dem. Hvis folk liker deg, står du snart på neste gjesteliste.
Hvordan du kan forholde deg riktig i et selskap
Ikke ha tillit til tilfeldighetene. Men sett deg mål. For eksempel: “Jeg ønsker å snakke med professor Bighead i minst fem minutter, og på slutten skal han huske navnet mitt.” Eller: “Jeg vil bli kjent med Rita utenfor det alltid stressfulle kontormiljøet, slik at vi får bygget ned spenningene oss mellom.”
Men vær åpen for overraskende møter, selv om du har slike mål. Hver gang du møter noen, betrakt det hovedsakelig som et spill og rekreasjon, ikke som en fortsettelse av arbeidet med andre midler.Vær ikke engstelig for å åpne konversasjonen med noe banalt (si noe hyggelig, samtal om været). Hovedsaken er at hele samtale din ikke kun blir dette åpningstemaet
vær oppmerksom
Pass på at det er balanse mellom sender og mottaker. Lytt og bidra til samtalen. Vær interessert i personene du snakker med uten å utspørre dem.
Fortell den andre personen ting om deg selv, som du også er interessert å vite om den andre. Det er nyttig ha noe ”konversasjonsstoff ”: Et uvanlig slips, en original nål.

Hvordan bli en velkommen gjest

De viktigste kontaktene i privat- og yrkeslivet er når du får invitasjoner fra andre mennesker. Det kan lede til verdifulle vennskap, men også til vedvarende fiendskap – og det sistnevnte forårsaket bare av litt uoppmerksomhet. For å unngå dette, sett deg inn i vertens sted og spør deg selv: Hva ville jeg forventet av mine gjester i deres sted.

Bekreft aksepteringen av invitasjonen

Om du får en skriftlig invitasjon, bør du bekrefte at du kommer, selv om det ikke utrykkelig blir bedt om det. RSVP (Répondez s’il vous plait: Vær så vennlig å svar) er den høfligste formen, som i klartekst vil si: “Hei, hjelp meg å planlegge, for jeg må bestille mat og låne stoler!”

Ta med blomster

ta med blomster

En bunt med snitteblomster (ikke planter) er rundt omkring i verdenen den sikreste presangen. Men det betyr ekstra belastning for verten: Bli kvitt papiret, lete etter en vase, kutte blomsten, og tilrettelegge blomstene. Det er derfor klargjorte blomstarrangementer i en bolle med en svamp til å stikke blomstene i
er så populært i USA – en simplify-idé for gjest og vert. Hvis svampen fuktes regelmessig, varer blomstene minst så lenge som konvensjonelle snittblomster. Samtidig unngår du følgende:

·         nelliker som mange ser på som gammeldagse;

·         røde roser, som gjelder som kjærlighetserklæring;

·         liljer og liknende blomster som kan misforstås som ”blomster for fred”.

Kom punktlig

Det betyr under ingen omstendigheter å komme for tidlig, ideelt er 5 minutter senere enn det står på innbydelsen – men ikke mye senere.

kom til rett tid

Vær utadvent

Det er meget utfordrende å ha reserverte gjester som alltid forventer at verten tar initiativet. Vær annerledes. Hvis du i et selskap ikke kjenner noen, snakk til personen rett ved siden av deg. Den enkleste måten å starte konversasjonen på er: ”Hva er din forbindelse med vertene?” Dette fører vanligvis raskt til andre temaer. Men ikke bruk hele kvelden til å snakke med en person.

tid for buffet

Når verten sier det er tid for å spise, ikke vær redd for å være den første til bords. Å være tilbakeholden (som gjalt tidligere) virker i dag mer forstyrrende. Gå inn på og involvér forsiktige gjester i samtalen.

La vertene ha frihet

Prat i hverfall med vertene, men legg ikke beslag på dem. Hjelp til med, at hver gjest får sin andel av deres oppmerksomhet. På større fester kan ikke verten gå til hver av gjestene. Da må du selv gripe initiativet.

Henvend deg målrettet til andre mennesker. Nyttiggjør enhver sammenkomst til fornuftig nettverksbygging. Når du ønsker å bli kjent med en bestemt gjest, ber du verten om å presentere deg. Det gjør verten gjerne, da han er interessert i at gjestene kommer i kontakt med hverandre.

Observér tabuer

I ethvert land finnes det temaer, som du bør unngå for ikke å fornærme gjester og verten. Gjør ikke noen nedsettende bemerkninger om maten som tilbys (”vet du ikke hvor skadelig svinekjøtt er?”), eller om gjestene som er tilstede.

å trå i salaten

Moralske foredrag av vegetarianere ved siden av en buffet med roastbiff er også ganske enkelt uhøflig, selv om du er overbevist om din egen ernæringsmåte. Vær også forsiktig med temaer som politikk, religion, penger og sykdom. Og ikke ”oppdra” fremmede barn.

Ros maten

Men vær ærlig om den. Hvis du fant delikatessene forferdelige, si noe hyggelig om vinen. Test heller koldtbordet med en sparsom belesset tallerken, der tilbudet av retter er i din smaksretning. Ha deg selv under kontroll. Ikke drikk for meget alkohol, slik at du setter verten i forlegenhet. Avtal på forhånd med partneren din, at dere forlater selskapet diskret, hvis en av dere har drukket for mye. Diskret vil fremfor alt si, at du offentlig ikke strider om temaet ”du har drukket altfor mye igjen”.

Gå til rett tid

å ta hintet

Å forsvinne for tidlig er akkurat så uhøflig som å være for lenge. Den enkleste måten er å følge majoriteten. Uansett hva du gjør, ikke forlat selskapet uten å takke vertene. Denne takken bør du gjenta. I noen kretser er skikken å ringer vertene påfølgende dag for å takke dem for aftenen. Det er en god anledning til å følge opp kontakter (“hvem var egentlig den briljante pianisten?”) slik at det ut ifra et enkelt møte kan utvikle seg et vennskapelig forhold.

 

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share