Tids- og livsstyring C – Hva kan du gjøre mot stress sykdommen?

 

Hva taler mot et høyt LIVSTEMPO? Mange tenker på at det å være foran og være den første, er beundringsverdig. I olympiaden gir vi en gullmedalje i utmerkelse til den som kommer først i mål!

 “Raskere – høyere – Videre!”

Olympisk prestasjonsprinsipp

 

Problemet er ikke tempoet i seg selv. Problemet begynner når TEMPO blir det eneste kriteriet. Hvis hjertet ditt flimrer, dvs. begynner å slå raskt, blir blodet blokkert i steden for å bli pumpet gjennom hjertet. Ved STRESS SYKDOMMEN skynder du deg, uten å merke at du eventuelt ikke merker og føler den egentlige hensikten. Tar du deg f.eks.ikke nødvendig tid til telefonsamtaler, kan du lett overhøre den lette nølingen i kundens stemme og som en konsekvens av dette miste oppdraget.

Men viktigst synes det imidlertid, at CHRONOS stresser deg slik gjennom livet, at du til slutt fastslår at du i din travelhet ikke hadde nok tid til å bruke på  familien din, vennene eller fritiden din. Eller å nyte de fine øyeblikkene som først gjør livet verdt å leve.

Hamsterhjulet

Det er aldri for sent med beslutningen om å endre seg, og leve livet annerledes.

 

Du har nå klargjort ditt standpunkt! Men hvordan skal du endre deg når du hele livet ditt blir belønnet for å skynde deg?”

Hvis du har mot til å erkjenne din egen STRESS SYKDOM og beslutter å jevne ut denne tvungne livsstilen gjennom en balanse mellom de enkelte livsområdene og hastighetene, vil du forbedre helsen din, din prestasjonsevne og din livskvalitet.

Hva kan du gjøre mot stress sykdommen:

 

  • Planlegg for hver dag og hver uke bestemte «tidsvinduer», som foregår uten klokke.
  • Ta klokken din av om kvelden og i helgen.
  • Planlegg tid til ikke å gjøre noe.
  • Nyt dine dagdrømmer, mål, ta en liten lur eller la deg drive.
  • Hvis du vurderer dagen din, uken din eller måneden din, belønn deg selv for, at du har klart en likevekt mellom “å gjøre” og“ å være”, mellom oppfyllelse av ditt arbeidspensum og lukte på rosene, mellom effisiens (å gjøre tingene rett) og bevisstheten.
  • Planlegg helt bevisst perioder med ro og stillhet i livet ditt. Lytt til kroppen din, dine følelser, din intuisjon. Geniets inspirasjon springer ut ifra stillhet.

Se andre artikler i serien

Tids- og livsstyring A
Tids- og livsstyring B
Tids- og livsstyring C
Tids- og livsstyring D

Fra boken «Kursbuch Lebens-Zeit fra  Seiwert-Institut GmbH

bum150

Du finner mer i  boken Bumerang prinsippet – mer tid til lykke av Lothar J. Seiwert. Boken koster 220 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

Copyright © 2009 -2010 SIMPLIFY

I tiden fremover vil vi ta for oss noen workshoper ved hjelp av tre skritt, så følg med:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjon og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling) 

Workshop 8: «Hva motiverer meg» kommer mandag 1. mars.  Ved å gå inn på kategorien workshop kan du gjennomgå workshopene etter tur, da de er merket fra 1 og oppover. Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye annet verdifulle ting og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 160 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail. 

Gi150


Les mer om boken «Gi livet retning«

 Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Min motivasjon

 Kra12_250

 

Hva påvirker min motivasjon?

Fortid

  • Erfaringer
  • Verdigrunnlaget
  • Sannheter

Nåtid

  • Ytre focus
  • Fysisk holdning
  • Det jeg sier til meg selv
  • Forestillingsbilder

Fremtid

  • Behag
  • Ubehag

For å oppnå en så positiv sinnstilstand som mulig, er jeg avhengig av en viss harmoni i de ovennevnte hovedgruppene.

Fortidstenkning

Erfaringer
Hvilke oppgaver jeg knytter positive eller negative følelser til.
Dersom jeg skal bli mer motivert må jeg forandre de følelser jeg knytter opp til oppgaven

Verdigrunnlaget
Graden av mitt behov for f.eks. annerkjennelse, trygghet, frihet, oppmerksomhet ærlighet vil påvirke hva jeg liker å gjøre eller ikke gjøre

Sannheter
Det jeg ”tror” jeg mestrer i en gitt situasjon
dvs. mange ”usannheter” er bygget opp inne i hodet mitt om at det og det ”klarer jeg ikke”

Nåtidstenkning

 

Ytre fokus
Det jeg til enhver tide r opptatt av utenfor sansene mine. Utefor sansene skjer det både positive og negative ting.

Det jeg konsentrerer meg om vil være det jeg opplever. Dette vil senere utgjøre min erfaring. Avhengig av hvor positiv  jeg klarer å se på en gitt situasjon vil i stor grad avgjøre hvor mye situasjonen påvirker meg senere.

Fysisk holdning
Den til enhver tid fysiske holdningen vil påvirke sinnntilstanden og motivasjonsnivået..

Hva jeg sier til meg selv
Det jeg sier til meg selv vil umiddelbart i det øyeblikket jeg sier det, sende signaler til hjernen. Dvs. assosier poitivt.

Forestillingsbilder
Mine forestillingsbilder vil påvirke sinnstilstanden. Hva jeg forestiller meg og på hvilken måte jeg forestiller meg ting på vil også påvirke.

Fremtidstenkning 

Behag
De fantasiforestillinger som jeg har om fremtiden  vil påvirke flere ting. Det vil påvirke om jeg tør å sette igang med en gitt oppgave. Det påvirker sinnstilstanden som igjen vil påvirke om jeg tar beslutningen om å sette i gang. Det vil påvirke om jeg har lyst til å gjøre oppgaven eller handlingen.

Ubehag
Dersom jeg assosierer ubehag med å sette igang med en gitt oppgave så vil sannsynligheten for at jeg setter igang reduseres.

Selvoppfyllende profeti – Forestillinger

Selvoppfyllende profeti gjør seg gjeldende når jeg gruer meg til noe: Jo mer jeg gruer meg, desto mer effektivt legger jeg forholdene til rette for å oppleve det jeg frykter.

Hvis jeg bruker tiden på å forestille meg hvordan jeg lykkes med en handling vil utfallet bli positivt.
Dersom jeg fokuserer på alle de  tingene jeg mestrer, hvordan jeg for mitt indre forestiller meg at utfallet av handlingen blir en trium, øker sannsynligheten for at dette i virkligheten går i oppfyllelse. En må tro at en kan.

Hva jeg sier til meg selv 

Still spørsmål ved dine egne utsagn når du fokuserer på det negative ved en oppgave.

  • Hvor typisk er det å feile på denne måten?
  • Har jeg aldri fått det til?
  • Går det aldri bra når jeg prøver 
  • Fikk jeg ikke til noe ting?
  • Spesikt, hva gikk galt?
  • Hva kan jeg lære av dette?

Av alt jeg foretar meg, har jeg en forhåndsoppfatning om utfallet. Hvor vidt jeg klarer å påvirke oppfatningene i en positiv retning, vil avgjøre resultatene jeg produserer.

 ”For å oppnå en forbedring på et område  er jeg nødt til å foreta en forandring.”

Tiltak

Det er i beslutningsøyeblikket at utviklingen skjer

  • Jeg skal bli flinkere til å rose og oppmuntre mennesker jeg har rundt meg.
  • Jeg vil bevisst lete etter positive ting som skjer utenfor sansene våre
  • Jeg spør meg selv om hvilket behag som vil oppstå etter at jeg har utført en oppgave som jeg har hatt en tendens til å utsette.
  • Jeg innser at en tusenmilsmarsj starter med et skritt.
  • Jeg har ikke problemer, men utfordringer.
  • Jeg skal være flink til å omgi meg med ting som er motiverende.
  • Jeg vil rose meg selv når jeg gjør noe bra – uavhengig av om andre gjør det.
  • Jeg skal se på kritikk som en hjelp for å nå mine målsettinger.
  • Når jeg er demotivert – skal jeg ha en fysisk holdning som om jeg var motivert.(rett meg opp, pust dypt, gå som jeg er motivert, stå som om jeg er motivert)
  • Jeg vil stille meg selv positive egenspørsmål. Hva er det som er bra med livet mitt akkurat nå?
  • Jeg forestiller meg positive bilder i fremtiden.
  • Jeg tar aksjoner for å løse problemstillinger
  • Jeg minner meg selv stadig om positive ting som har skjedd meg
  • Jeg unngår å unnskylde meg pga. omgivelsene. Jeg tar aksjon istedenfor å bortforklare.

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Erfare hensikten på alle livsområder

Hensikten er bare mulig å erfare i de tre livsdimensjonene »arbeid/ ytelse«, »familie/kontakt« og »kropp/helse« og ikke frigitt fra de. Dette stemmer overens med våre erfaringer i hverdagen.

Løping

Løping

·        Når arbeidet vårt ikke er gøy mer, og vi føler oss uvell på arbeidsplassen vår, overbelastet eller vi kjeder oss, da dukker en eller annen gang spørsmålet etter hensikten med det hele opp.

·        Eller når vi føler oss ensomme og forlatte, også da dukker spørmålet om hensikten opp. 

·         Likeledes går det oss når vi er syke og lider av smerter.

Omvendt gjelder:

hensikten på alle områder

Når vi

·         finner mening med arbeidet vårt,

·         har intakte og sosiale relasjoner og

·         føler oss vell,

da dukker som regel ikke spørsmålet om hensikten opp.

I det minste havner vi ikke i en identitetskrise, som truer vår evne til å handle. Derfor er det hensiktsløst å søke hensikten uavhengig av de tre livsområdene »familie/kontakt«, »arbeid/prestasjon« og »kropp/helse«.


Bare idet vi innlater oss på den menneskelige tilstede-værelsen, vår eksistens på jorden og de krav som det stilles til oss, kan vi virkelig erfare hensikten. Life-leadership går ut ifra: Menneskelig liv er et liv i felleskap.

En jødisk fortelling viser treffende dette. »En gammel rabiner spurte en gang sine elever hvordan man bestemmer en time, der natten slutter og dagen begynner. ›Er det når man fra langt hold kan skille mellom en hund og en sau?‹, spurte en av elevene. ›Nei‹, sier rabbineren. ›Er det når man fra langt hold kan skille mellom et daddel- eller et fikentre?‹, spurte en annen. ›Nei‹, sa rabineren. ›Men hva er det da?‹, spurte elevene. ›Det er når du kan titte inn i ansiktet på et eller annet menneske og ser din søster eller din bror. Før det er natten hos oss.‹«(Nefiodow 2000, side 188)Alle forsøk på å finne hensikten, oppfyllelse og lykke ut ifra oss selv og av egen kraft er dømt til å mislykkes, hvis vi ikke  samtidig anerkjenner vår felles eksistens i det menneskelige fellesskap. Det er galt å tro, at man fullstendig »uavhengig« og »fritt« kan forfølge sine fastlagte mål for å realisere seg selv og føre et fullverdig liv.


Menneskelig liv er et liv i fellskap. Det må vi på nytt lære å akseptere.

bal150

 

 

 

 

 

 

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Syv basiser for din personlige balanse

Balanse er veien og måletBare hvis vi lever i balanse, kan vi mestre utfordringene i livet.Vi må bearbeide kraften, den biografiske broen som vi blir konfrontert med. Da har vi også den nødvendige energien og det motet som kreves for å utforme livet pro-aktivt, slik at vi unngår mange brudd, henholdsvis kunne segle rundt krisene som er forbundet med disse. Vi kan føre et fullverdig liv.

Dette lyder flott. Men hvordan får jeg en slik balanse i livet? Det finnes ingen patentresept på dette. Til syvende og sist er vi mennesker og ingen maskiner i et byggekompleks, der alt mer eller mindre er likt. Vi er alle unike. Det gjør det menneskelige liv så spennende og så komplisert på samme tid.

Balanse

Balanse

Hver av oss har  forskjellige forestillinger om lykke, suksess og oppfyllelse. Den ene erfarer de mest intensive øyeblikk av lykke, når han/hun leker med barna i hagen. Den andre gjennomstrømmes av lykkefølelse når han/hun sitter i en konsertsal og lytter til en symfoni. Den ene føler seg mest vell, når han/hun kan gjøre »rutineoppgaver«, som han/hun kjenner på forhånd: For dette er jeg fagmann/-kvinne.

Den andre blir utålmodig av slike oppgaver. Full av begeistring styrter han/hun seg inn i nye oppgaver, som han/hun i begynnelsen ikke vet om han/hun kan mestre i siste innstans. Enhver må stille seg spørsmålet: Hva betyr et liv i balanse for meg? Imidlertid lar noen grunnleggende forutsetnnger formuleres for hvordan vi finner balanse i livet og dermed lykke og oppfyllelse.

 Regel 1: Balansen i livet vårt faller ikke ned fra himmelen. Vi må produsere den selv.

Regel 2: Når vi oppretter den ønskede balansen i livet vårt eller ønsker å opprettholde den, må vi vite, hva som virkelig er viktig for oss.

Kunne slappe av

Kunne slappe av

Regel 3: Svaret på spørsmålet »Hva er virkelig viktig for meg?« må omfatte alle fire livsområdene

Regel 4: Letingen etter svaret på »hva er virkelig viktig for oss?« krever tid.

Regel 5: For å kunne svare på spørsmålet »Hva er virkelig viktig for meg?«, trenger vi en visjon av vårt (fremtidige) liv.

Regel 6: Realiseringen av vår livsvisjon og letingen etter balansen i livet er en prosess »med å bli bevisst«.

Regel 7: Vi må finne den »røde tråden« i livet vårt. Bare da kan vi bevare vår identitet.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share