På leting etter en ny tidkultur (4)

»Den som lar tiden gli ut av hånden,
lar livet sitt gli ut av hånden;
den som holder tiden sin i hånden,
holder livet sitt i hånden.«

Alan Lakein

Det er viktig, at vi gjør noe for vår lykke,

men minst like viktig er det

ikke å stå i veien for vår egen lykke.

Avskjed fra tidsstyringen? (2)

Historie om sjelens langsomhet

Den gang, som ingen veier gikk gjennom landet og det ikke fantes biler som fraktet mennesker raskt som vinden fra havet opp i fjellene, kjempet en misjonær seg gjennom den afrikanske bushen med en flokk med bærere. Han hadde det travelt og drev sine førere i stadig høyere tempo, da han innen tre dager ville nå målet sitt.

Den tredje morgenen klarnet opp, strålende sto solen på himmelen, luften flimret, det høye gresset beveget seg sakte, og fuglene sang. Misjonæren presset på for å bryte opp, men bærerne slo fortsatt leir og ville ikke stå opp. Ingen overtalelse gjalp, ingen befalning, ingen trusler. Endelig spurte han om grunnen til at de nølte og fikk som svar: »Våre kropper er riktignok her, men vi må ennå vente, til våre sjeler er kommet etter oss.«

Kilde: Nossrat Peseschkian, Den nakne keiseren.

Hurtighet er ikke alt, og derfor er et skifte fra tradisjonell
tidsstyring»  til »ny« tidsstyring fokuset her.

De tradisjonelle konseptene for tidsstyring blir satt spørsmålstegn ved og omarbeidet med henblikk på kravene i vår tid.

Tidsstyring bestemmes av to vidt forskjellige måter å tenke på:

• Tidsstyring som hurtighetsstyring,
• Tidsstyring som et middel til tidsøkologi, til en måteholden økonomisering med tiden.