På leting etter en ny tidkultur (5)

»Den som lar tiden gli ut av hånden,
lar livet sitt gli ut av hånden;
den som holder tiden sin i hånden,
holder livet sitt i hånden.«

Alan Lakein

Det er viktig, at vi gjør noe for vår lykke,

men minst like viktig er det

ikke å stå i veien for vår egen lykke.

Avskjed fra tidsstyringen? (3)

Tidsstyring som hurtighetsstyring (1)

Enhver vil ha alt straks, og det helst i går: Hurtighet er tidens krav og betraktes som en avgjørende konkurranse-faktor.

I amerikansk ledede firmaer er »a.s.a.p.« (as soon as possible) målestokken for alt når det handler om terminer og tidsfrister. Den som ikke har noen e-mail adresse, er absolutt utenfor, og den elektroniske svareren blir utålmodig etter å ha ventet i 24 timer, og den gode gamledagse brevposten, som »snail mail«, blir trett smilt av. Mobiltelefonen garanterer, at du er tilgjengelig overalt og til enhver tid.

 Imidlertid lider flere og flere mennesker under dette high-speed- samfunnet. De har permanent følelsen av å måtte leve på forbi-kjøringssporet. De større dominerer ikke lenger de små, men de raske kjører forbi de langsomme.

Dette presset blir ytterligere forsterket gjennom hurtighetsstyring, da det først og fremst muliggjør enda mer ytelse innen stadig kortere tidsrom.

Speed-styring(hurtighetsstyring) har altså som konkurransefaktor absolutt en strategisk betydning. Hvis et firma behersker spillereglene for speed-styring, kan det permanent tilpasse sine strukturer og forretningsprosesser til de aktuelle forhold og dermed reagere raskere og mer fleksibelt på markedets krav.

Men man kommer ikke alltid virkelig raskere til ønsket mål med hurtighet:

Idet gjøgleren Till Eulenspiegel vandret til neste by med sine eiendeler, kjørte en rask vogn forbi han. Kusken som synes å ha det svært travelt, ropte: ”Hvor langt er det til neste by?”

     «Hvis du kjører langsomt, en halv time – hvis du kjører raskt to timer, min herre!», svarte Till Euelenspiegel.

     «Din narr!», skjente kusken, grep pisken og jaget hestene enda voldsommere, og vognen kjørte med økt tempo videre fremover.

     Till Eulenspiegel gikk videre i sitt eget tempo. Veien hadde mange hull. En time senere fant han vognen åpenbart med en skade, liggende i grøften. Forhjulet var brukket og kusken var bannende opptatt med å reparere dette.

     Kusken så anklagende på Till Eulenspiegel, som kun bemerket: ”Jeg sa jo til deg: Hvis du kjører langsomt, en halv time …”

Speed-styring har åpenbart støtt på sine grenser i dette eksempelet og i vårt samfunn. Tilbakevendingen til et riktig mål på tid og en naturlig tidsrytme skaper de nødvendige forutsetningene for en harmonisk balanse mellom tempo og langsomhet. I mellomtiden har tidsøkologi som en lære for moderat omgang med vår tid funnet gjenklang i ledelseskretser.