Annet skritt: Gi retning (21)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (4) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (2)

Alfred Adler, stifteren av individuellpsykologien brukte her et treffende bilde: »Å virkeliggjøre seg selv kan egentlig kun bare den gjøre som glemmer seg selv, idet han/hun overser seg selv. Er ikke det samme som ved øyet, der synsevnen er avhengig

av at han/hun ikke ser seg selv? Når ser øyet noe fra seg selv? Bare når det er sykt: Hvis jeg lider av grå stær da ser jeg en grå sky og betrakter min linseuklarhet. Hvis jeg lider av grønn stær da ser jeg en rekke regnbuefarger rundt om lyskilden. Det er min grønne stær. På samme måte er det også med mine øynes evne til å iaktta omverdenen, forminsket og innskrenket.«

Bare det mennesket som glemmer seg selv og ikke iakttar noe mer, gjør åpenbart skritt i riktig retning.

Vi vet at vi på dette stadiet forlanger en del av deg. Men nå er det din tur. Hva tenker du personlig om livets hensikt? Svaret er så viktig fordi du vil bygge livet ditt på det. Mennesker blir depressive, uten lyst og syke når det ikke ser noen hensikt med livet sitt. Oppdag igjen hensikten, så blir du som oftest over natten frisk.

Det er ofte skremmende hvor ofte det blir satt meningsløse mål og mye energi blir sløst bort.  Konsekvens: Liten glede, lite nytte, endogene nevroser, alkohol for å bedøve seg … Meningsløshet blokkerer energi, hensikten frigjør energi.

Da Heinrich VIII. av England lå for døden, lot han kalle på hoffnarren. Kongen sa: »Venn nå må jeg dra.« »Hvor?«, spurte narren. »Det vet jeg ikke.« – »Når kommer du tilbake?« – »Jeg kommer ikke tilbake.« – »Hvem går med deg?« – »Ingen.« – »Har du forbredt deg på reisen?« – »Nei.« – Da tok narren sin tryllestav og sin tryllekappe, slang seg på sengen til kongen og erklærte: »Deres majestet, du sa en gang til meg, at jeg skulle gi tryllestaven min til det mennesket, som er en større narr enn meg selv. Den er du, fordi du drar nå og vet ikke hvor og har ingen ledsager.«

Hos Viktor Frankl kan man lese:

Bare hvis mennesket finner en hensikt som rekker ut over dennes nåværende liv, har det en bærekraftig livshensikt.

Psykologen Mihaly Csik­szentmihalyi,

hvis »flow«-konsept er banebrytende for forskningen for lykke, viser at besvarelsen av spørsmålet om hensikt er av avgjørende betydning for lykkefølelsen på alle livsområder. Fordi gjennom erkjennelsen av en livshensikt oppstår harmoni i bevisstheten. »Hos en som erkjenner sine ønsker og arbeider meningsfullt for å oppfylle disse, er følelser, tanker og handlinger i overensstemmelse, og han/hun har dermed oppnådd indre harmoni.

«Sosialfilosofen Hannah Arendt

går til og med enda et skritt videre. Overfladiske ønsker om et flott liv er etter hennes mening ikke nok for å lykkes med stifte en hensikt. Vi trenger » de siste mål« – mål som rekker ut over graven.

Hvordan finner vi denne hensikten? Den som ikke leter, finner den aldri. Vi må i dette intime spørsmålet etter vår livshensikt ikke finne opp hjulet på nytt – hvis vi ikke er av den overbevisning, at vi ikke kan lære noe på dette punktet av noen andre.

Lykkeforskeren Csikszentmihalyi konkluderer:

»Å neglisjere de informasjonene som ble samlet under vanskelige omstendigheter av våre forfedre om hvordan man bør leve, eller forvente at man helt alene kan finne opp et levedyktig målsystem er arroganse som leder i gal retning. Sjansene til suksess er like små som forsøket på å bygge et elektromikroskop uten verktøy eller kunnskaper om fysikk.«

Vi anbefaler deg å bruke tid på spørsmålet om hensikt og studere hva andre mennesker opp igjennom historien og i dag har gitt hensikt til. Hva har drevet oppfinnere og oppdagere, reformatorer og sosialrevolusjonære, kunstnere og toppledere til toppytelser? I denne etterforskningen hold ikke religionens aspekter utenfor. Mange mennesker fra alle samfunnslag har først nådd en tilfredsstillende livshensikt når de har iakttatt seg selv som en skapning av en skaper.

Mens det i USA har blitt betraktet som helt normalt med letingen etter hensikten i kirkene, virker temaet religion i mange andre land noe fremmed. Imidlertid kan en iaktta nye trender: Institut für Demoskopie i Allensbach har i år 2002 funnet ut at rundt 70 prosent av toppledere i Tyskland betegnet seg selv som religiøse – en dramatisk stigning innen ti år.

Når du har funnet en hensikt, frigjøres ikke bare lykkefølelser i deg. Du kan også takle kriser og tunge skjebneslag mye bedre. En av de mest forbløffende eksempler på dette er den engelske astrofysikeren Ste­phen Hawking. Den berømte forskeren og bestsellerforfatteren (En kort historie om tiden) led siden barndommen av den uhelbredelige muskel- og nervesykdommen «Amyotrophe Lateralskle­rose«. Etter legenes overbevisning burde han ha dødd i en aldrer av 22 år. Han kan så godt som ikke bevege seg eller snakke. Når han holder foredrag skjer dette gjennom å betjene en språkcomputer. Den 8. januar 2002 feiret han sin 60 års fødselsdag. Han har viet sitt (fysiske handikapp) og liv til verdensrommets fysikk og sammenflettingen av relativitetsteorien og kvantemekanikken. Mange ser på ham som Einstein nummer to.

Jamrer Hawking seg over de ufattelige innskrenkninger som sykdommen har pålagt ham? Nei han forteller vitser om det. I det minste kommer han ikke gjennom livet sitt i en rullestol i den situasjonen at han må kaste bort tiden sin på å jogge eller spille golf, sier han. Og han snakker helt alvorlig om at han har hatt »stor lykke« i livet sitt, privat som yrkesmessig. Han erklærte i et intervju, at sykdommen »ikke har ikke vært noe stort slag «. »Før jeg hadde den, fant jeg livet temmelig kjedelig. Jeg tror jeg nå er lykkeligere.«

Stephen Hawking har funnet hensikten i sin forskning, i oppklaringen av uløste spørsmål for menneskeheten. Hvor ligger hensikten med livet ditt, hvis du av en eller annen grunn ikke kan kjøre hver morgen til arbeidet? Veien til å finne hensikten er strevsom, men av elementær betydning. Hvis du vet hvorfor du er her og hvorfor du gjør noe, setter dette fri indre krefter hos deg. Hvis du ikke er overbevist om at ditt engasjement for din familie, din bedrift gjør en forskjell, da vil du snart være frustrert. Denne erkjennelsen er til og med målbar. Forskerne i Al­lensbach har flere ganger siden 1972, vist at det i høy grad består en tett sammenheng mellom den subjektive følelsen av å kunne utforme noe meningsfullt på arbeidsplassen, og kvaliteten på arbeidet, sykefraværet og beredskapen med å hjelpe kollegaer i arbeidet.  Det gjelder likeledes for medarbeideren som for lederen.

Det er åpenbart: Anstrengelsen med å finne hensikten med sin egen eksistens og sine handlinger lønner seg. Hvis du ut ifra overbevisende grunner vet at du skal gjøre noe, ønsker du også å gjøre det. Hensikt setter noe i bevegelse. Har du besvart spørsmålet om hensikten for deg selv?

Annet skritt: Gi retning (20)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (3) 

Workshop 17 : På leting etter hensikten (1)

»Det tredje årtusenet begynner med ny viten: Mennesker har en rett på livets hensikt. Hensikt er en menneskerett«, sier Gertrud Höhler. Hva er hensikten for deg?

Min mening:

• Livet er meningsløst.
• Hensikten med livet er gitt på forhånd.
• Livets hensikt må man selv definere.
• _______________________________________

Min begrunnelse:
_______________________________________________________________________________

Hva gir livet mitt mening?
_______________________________________________________________________________

Men hvorfor er spørsmål etter hensikten overhodet så viktig?

Den beskjeftiger oss så mye fordi vi har vanskeligheter med å tilbringe vår tid på jorden fullstendig meningsløst. Den som spør etter et meningsfullt liv, må først være klar over hva han/hun forstår med »å leve«, fordi vi har bare et eneste liv. Alt annet kan man gjenta. Når man stryker til eksamen på videregående tar man året på nytt, hvis man stryker til en annen eksamen kan man nok en gang ta prøven, hvis ekteskapet ryker våger vi et nytt forsøk. Bare hvis man på slutten av sitt liv må bebreide seg selv, for at »jeg ikke tok meg selv alvorlig«, finnes det ingen ny sjanse.

Et sitat fra en ukjent kilde sier:

»Hensikten med livet består i å gjøre noe meningsfyllt.

Meningsfylt er beskjeftigelsen med noe som er nyttig for en selv eller andre mennesker, muligens til og med for alle mennesker.

Ifølge dette består livets hensikt i det å bringe nytte og tilby merverdi for flest mulig mennesker og kunne bevirke noe godt.«

Annet skritt: Gi retning (19)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (2) 

Menneskehetens grunnleggende spørsmål(1)

Spørsmål etter hensikten med livet er så gammel som menneskeheten. Til alle tider har våre forfedre spurt seg hva de egentlig har å gjøre her på jorden. De tre grunnleggende spørsmål for menneskeenheten er:

• Hvor kommer jeg fra?
• Hvor går jeg hen?
• Hva skal livet tjene til?

Jostein Gaarder har sammenfattet de elementære spørsmål som har beskjeftiget filosofer gjennom årtusener (og ofte også plaget) i Sofies verden:

• Hvordan ble verden til?
• Ligger det en vilje eller hensikt bak det som skjer?
• Finnes det et liv etter døden?
• Hvordan skal vi leve?

Det er store spørsmål for et lite menneskeliv. Et tysk tidsskrift sendte en journalist på kryss og tvers gjennom Tyskland med spørsmålet: »Kan du muligens si meg hva hensikten med livet er?«

• Kjøttselger Sieglinde svarte: »Hensikt? Hva skal nå det være?«
• Musiker Oliver sa: »Det viktigste er å trives med seg selv.«
• Vitenskapsmedarbeideren Judith erklærte: »Livets hensikt, ja, pass nå på, det er, kvasi …«
• Antje, en student, svarte: »Ha det gøy, ha det gøy, ha det gøy!«

Denne rekken kunne vi fortsette så lenge vi ville. En ting blir her tydelig: Spørsmålet etter hensikten er ikke lett å svare på. For vår planlegging er denne spørsmålsstillingen usedvanlig viktig. Denne boken lover en selvbestemt fremtid, levd i avslappethet. Men et liv i denne avslappetheten er bare tenkelig hvis jeg har noe som jeg kan støtte meg til.

I det unge tredje årtusenet føler vi at spørsmålet om hensikt er gått tapt. Tidligere var i så henseende alt lettere: Institusjoner som kirke og stat viste veien for hva som var hensikten i livet vårt og våre handlinger. Slike autoriteter ble det knapt stilt spørsmålstegn ved. Det moderne mennesket oppfatter seg derimot som autonom. Han/hun aksepterer ikke uten videre den hensikten som eksternt kommer frem, derfor må han/hun gi seg på leting etter hensikten med hans/hennes eksistens.

Denne letingen blir kun tillagt liten betydning i det moderne industrisamfunn. I de tiårene som har gått har materialismen vunnet overhånd.  Her er det nok å utrykke hensikten i størrelsen på den månedlige lønnen, antall reiser, i størrelsen på eget hus. Hensikten i det materielle bærer mange på i mange år, men nesten ingen i et helt liv. De fleste mennesker vil gjøre noe hensiktsmessig som har betydning og ligger hinsides gevinstmarginer.

Vi må igjen erkjenne, at hensikten fremfor alt er en av de sterkeste motivasjonskreftene. Den er motoren, som ved-varende setter oss i bevegelse og gir livet vårt dynamikk. Den som ser en overbevisende hensikt i sine handlinger, den er nesten i stand til alt. Overtid, usedvanlige anstrengelser og til å gi avkall på mye – alt er intet problem for den som vet hvorfor det er bra å yte denne prestasjonen.

Annet skritt: Gi retning (18)

Om hensikten, å reflektere over hensikten (1)

Gjelder den første halvdelen av livet vårt etiketten »å strebe etter suksess«, så bærer den andre halvdelen hos mange, overskriften »å strebe etter å oppfylle hensikten«. Vi må ikke først havne i midtlivskrisen for å stille oss spørsmål som er et resultat av denne. Tvert imot gjelder: Jo tidligere vi etterspør hensikten, desto lettere er det å overvinne denne krisen.

Amerikaneren Bob Buford bestseller Half-Time beskriver disse to livshalvdelene ved hjelp av syv-års-periodene:

21–35 år(periode 4 og 5): første halvdel
35–49 år(periode 6 og 7): pause halvtid
49–63 år(periode 8 og 9): andre halvdel

I motsetning til en riktig fotballkamp blir første omgang spilt etter andre regler enn andre omgang. I første halvdel er det er i orden å ligge under. Avgjort blir spillet først i annen halvdel.  Derfor er det avgjørende å beherske spillereglene i annen halvdel.

Hva som gjelder i livshalvdelene

Annet skritt: Gi retning (17)

Finn opp livet ditt på nytt!(1)

I forrige kapitel ga vi oss på leting etter vårt potensial, byggematerialet for fremtiden. Etter at vi i forrige avsnitt gjorde ferdig vårt »målfoto«, kan vi nå gå et skritt videre. På bildet ser du et landskap som er begrenset av horisonten.

Hvor langt ser du på din livsvei? Har du den syvende horisonten i syne? 

Målfotoet stemmer overens med punktet der himmel og jord berører hverandre – horisonten. Ut ifra erfaring vet vi at akkurat dette punktet ligger uklart i tåka for de fleste mennesker. Horisonten beskriver ja hvor langt vi kan se. Den som har en trang horisont ser knapt ut over en dag. En videre horisont har den som har en uke, måned eller år i sikte.

1. Horisont: Dagen. Det er typisk at vi har dagen fast i sikte. Hva må gjøres i dag?
2. Horisont: Uken. Mange planlegger etter uken, da den skaper et bra overblikk og omfatter en fornuftig enhet av arbeid og ro.
3. Horisont: Måneden. I månedsrytme blir det som regel bare satt terminer. Men bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
4. Horisont: Året. Egentlig det ideelle planleggings-tidsrommet. Bare 3 prosent av folk har planlagt konkrete mål for året.
5. Horisont: 7-års-perioden som du i øyeblikket lever i.
   Fra tidligere kapitler vet du at vi deler livet vårt inn i syv-års- perioder. Når har perioden begynt som du nå lever i? Når går den mot slutten? Hvilken overskrift har du gitt den?
6. Horisont: Fremtidige perioder. Hvor mange syv-års-perioder har du sannsynligvis foran deg? Hvilke overskrifter vil du gi dem?
7. Horisont: Målfoto (visjon). Hva skal det stå på slutten av ditt liv? Kan du beskrive det emosjonelt og fargerikt? Hvilken arv vil du etterlate?

For å strukturere livet etter eget hode er disse horisontene til hjelp. I følgende workshop dreier det seg om horisont 5, 6 og 7.

_______