Sjekkliste ved forberedelse til undervisning/instruksjon

 201-s

Deltakere

  • Antall
  • Bakgrunn
  • Forkunnskaper
  • Hvilke interesser, behov, og forutsetninger har deltakerne i forhold til emnet?
  • Eventuell behovsanalyse, forhåndsinformasjon

Målsetting

Hvilken :

  • effekt
  • resultat
  • forandring

ønskes etter gjennomføringen.

Aktiviteter

Hvilke :

  • aktiviteter
  • oppgaver
  • gruppearbeid
  • etc.

kan gjennomføres for å engasjere deltakerne og bruke deres ressurser.

Hvordan skape

  • variasjon
  • avveksling

Undervisningsmateriell

Hvilket :

  • arbeidsmateriell
  • modeller
  • illustrasjoner
  • plakater
  • bøker
  • transparenter
  • bilder
  • etc.

kan anskueliggjøre stoffet og lette

  • forståelse
  • innlæring

Hva må :

  • fremskaffes
  • Lages
  • kopieres

Gjennomføring

  1. Gjennomføring
  2. Motivasjon – betydning for deltakerne
  3. Målsetting
  4. Oversikt over innhold/arbeidsform
  5. Formidling av emnet, stoffet
  • Informasjon
  • Problemstilling
  • oppgaver/diskusjoner
  • sammenfatning

     6.  Oppsummering. Avslutning.

 

Oppfølging

Hva skal følges opp. Når. Hvem.

Husk informasjon til overordnet og andre.

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Gjennomføring av møter

65

Ditt firmas suksess er avhengig av hvor gode og hurtige beslutninger  den tar og ikke hvilke store tanker den lager

Til å reflektere over:

       Møter er nødvendige, men ikke alltid

       Møter kan løse problemer, men gjør det ikke alltid

       Møter kan informere, men gjør det ikke godt nok, alltid.

       Det er resultatet som teller også når det gjelder møter.

Ha i tankene punktene nedenfor før, under og etter møtet

Før møtet

49ny

”De beste møtene er de, som slett ikke må finne sted”

Møteinnkaller: 

1.       Dette utsagnet som bygger på erfaring bør du ha i minne når du vurderer om et møte er nødvendig eller ikke. Møter er under følgende aspekter fornuftig.

       Utveksling av informasjoner

       Innsamling av ideer og meninger

       Analyse av vansklige situasjoner og problemer

       Beslutninger i komplekse saksforhold.

2.       Er møtet verdt prisen? Pass på at ikke 200-kroners ideer blir behandlet i møter som koster 2000kr.

3.       Tenk etter hvilke alternativer du har til møtet:

       Beslutning av ansvarlig leder

       Snakke med flere over telefon eller via telefonkonferanse

       Slå sammen møter.

4.       Vurder sted og tid for møtet

5.       Vurder grundig hvem som bør delta i møtet. Hold deltakerantallet så lavt som mulig og be inn kun de som trengs:

       vedkommende er direkte berørt av beslutninger som tas på møtet

       vedkommende besitter fagkompetanse som er nødvendig

       vedkommende utfører de som er besluttet

       vedkommende har samlet erfaring fra lignende problemer

6.       Send skriftlig innkalling med forslag til møteprogram. Sett prioritering og tidsangivelse til hvert punkt.

7.       Klarlegg i innkallingen hensikten med møtet og målsettingen med hvert punkt:

       Beslutning (B)

       Beslutningsforbredelse (BF)

       Problemløsning (PL)

       Informasjon (I)

       Etc.

8.       Gi enkeltpersoner ansvaret for forskjellige punkter

9.       Sørg for valg av møteleder og referent

10.     Sørg for at møterom og hjelpemidler er i orden

11.     Møteforbredelser

       Hva er målet med møtet?

       Hvem bør delta?

       Når og hvor passer det å holde det?

       Hva slags «stil» bør det holdes i?

       Bør dagsorden og andre opplysninger deles ut på forhånd?

       Vil det være nødvendig å bruke annet utstyr?

       Er det nødvendig å avsette tilmålt tid for de forskjellige emnene?

       Finnes det noen interessekonflikt?

       Er det nødvendig å diskutere saken på forhånd med noen av deltakerne?

       Hva slags møtereferat/handlingsplan vil være passende?

       Hvem skal være referent?

       Skal noen nye være med, og vil det i så fall være nødvendig å gi dem en forhåndsorientering?

       Vil det være behov for forfriskninger?

Møtedeltaker: 

1.  Hva er hensikten med møtet.

2.  Er din deltagelse nødvendig/nyttig?

       Kan du enkelt gi avbud , uten å gå glipp av noe?

       Kan du sende en stedfortreder, som dermed kan samle nye erfaringer?

3.  Studer møteinnkallingen og saksdokumentene nøye.

4.  Forbred deg til møtet.

5.  Frigjør tid og møt presis.

 

Under møtet

71

Møteinnkaller: 

1.  Start møtet presist. Den som begynner å vente på folk som kommer for sent , vil alltid vente.

2.  Gi klart utrykk for hva hvert minutt av møtet koster(samlet lønn/pr. minutt + 40% tilleggskostnader)

3.  Klargjør hensikten med møtet

 

Møteleder:

1.  Forslå fremdriftsplan med tidsramme og aksept

2.  Led diskusjonen. Diskuter et punkt på agendaen av gangen.

3.  Vær mer opptatt av selve prosessen enn av innholdet. Sørg for at møtet beveger seg mot en konklusjon, og ikke delta i debatten

4.  Få aktivisert de som snakker mindre, og demp de som snakker for mye

5.  Følg med på deltagernes reaksjoner.

6.  Klarlegg hvor det hersker enighet, henholdsvis uenighet.

7.  Sørg for at møtet fører til resultater. Kartlegg spørsmålene og sørg for at det hersker enighet om hvordan de skal løses.

8.  Husk å oppsummere og trekk klare konklusjoner og forklar:

 hva

 av hvem

 til hvilket tidspunkt

som skal gjennomføres.

9.  Sørg for å sette  tidsfrist og ansvarlig person(er) på de konklusjonene som fattes.

10. Bestem tid og sted for neste møte, hvis det skulle være nødvendig.

 

Møtedeltager: 

1.  Rett dine meninger/kommentarer til alle, ikke bare sidemann

2.  Hold dine innlegg til rett tid mens punktet er opp til debatt.

3.  Hold deg til saken, selv om interessante  assosiasjoner melder seg.

4.  Vær aktiv og noter for å følge med.

5.  Søk å bidra til løsninger.

6.  Vær med på å skap en god arbeidsatmosfære slik at kreativitet og objektivitet fører til positive resultater for alle parter.

 

Etter møtet

Priorita

Referent:

1.  Sender ut møterapport snarest, dvs. innen 48 timer.

Møteinnkaller:

1.       Godkjenner rapporten og fordeler den.

2.       Følger opp tiltakene som er besluttet.

3.       Ber om tilbakemelding fra de som er ansvarlig

4.       Få beslutninger på de forslag det ikke kunne tas beslutninger på under møtet.

5.       Underett møtedeltakerne om resultatene.

Møtedeltaker:

1.       Les møterapporten nøye.

2.       Løs de punktene du er ansvarlig for innen de angitte frister.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Den beste måten å begynne dagen på

canada4

Den beste måten å begynne dagen på,
er å spørre deg selv om morgenen
når du våkner hvem du kan glede i dag.

 

Et smil , et par hyggelige ord , et øyeblikk med lytting, et ærlig spørsmål om hvordan det går med den andre. Det er små gaver som du kan glede andre med. Det flotte med det: Du får som regel også en gave – litt takknemmelighet og et smil. Selve beskjeftigelsen med det at du kan glede en annen utløser allerede en positiv følelse i deg.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Kunsten å ta imot kritikk

 

Bildet tatt av PK Ubøe

Bildet tatt av PK Ubøe

Gå ikke i forsvarsstilling.  Den naturlige reaksjonen er umiddelbart å slå igjen med forsvarstaktikk, forklaringer og unnskyldninger.  Dette hindrer kommunikasjonen.

La kritikerne få snakke ut.  Ikke avbryt.  Avbrytelser i selforsvar kan kvele budskapet hans og avskjære deg fra slutten på historien.  Spør:  «Er det alt?»   «Er det noe mer?»  Gjør det klart at du ønsker å høre alt han har på hjertet om hvordan du kommer til kort eller hva ellers han er kritisk mot.

Spør etter hvilke kjennsgjerninger kritikken bygger på.  Du kan komme til å oppdage at kjennsgjerningene viser at kritikeren har rett.  Da har han gjort deg en god tjeneste.  På den andre siden kan kritikken bygge på rykter og folkesnakk.  Da kan du gjøre han oppmerksom på at kritikken ikke holder mål.

Vurder motivene bak kritikken.  Har kritikeren skjulte motiver? Pass deg for a psykologisere.  Det er smertelig lett for den som blir kritisert å lure seg selv.

Vurder om kritikken egentlig er et rop om hjelp.  Mennesker kan ha behov for hjelp uten at de er i stand til å uttrykke det på annen måte enn ved å kritisere andre.  I så fall må du flytte oppmerksomheten fra kritikken til hva du kan gjøre for kritikeren.

Still spørsmål til deg selv.  Kritikk kan lede oppmerksomheten din i riktig retning.  Kanskje er det nødvendig at du endrer holdning.  Eller muligens overser du opplysninger du bør merke deg.

Ta lærdom av kritikken.  Konstruktiv kritikk er en uvurderlig informasjonskilde for dem som godtar den.  Kunnskap om oss selv får vi i stor grad gjennom andre menneskers reaksjoner.Finn ut hva problemet egentlig består i. 

Sett kritikken inn i en størst mulig sammenheng.  Vær på utkikk etter skjulte faktorer som kan ligge under det forholdet som er omtalt.  Hjelp kritikeren til å se sammenhengen.

Vurder nøye hvordan du vil reagere.  Vær oppriktig.  Vis respekt for kritikeren.

Snakk om det.  Søk råd hos kolleger som har innsikt i saken og snakk med en venn.  Kritikk er ofte en tung belastning og det hjelper å få snakke ut om det.

Fra «Konstruktiv kritikk» av John W. Alexander

Del på bloggen

Bookmark and Share

Kunsten å kritisere andre

 

Ta selvkritikk.  Gjør du samme feilen selv?  Da må du først ordne opp på hjemmebane før du kan tenke på å kritisere andre. Ellers vil ingen høre på deg.

Dobbeltsjekk dine motiver.  Spør deg selv:  Hvorfor ønsker jeg å kritisere? Er det bare fordi jeg er såret, hevngjerrig, misunnelig, ondskapsfull? Eller ønsker jeg virkelig å hjelpe? Vær pinlig nøye når du sjekker dine motiver.  Ærlighet på dette punktet kan tvinge deg til å legge alle planer om kritikk til side.

Gå direkte.  Ta saken opp med den du vil kritisere.  Hvis du i stedet kritiserer vedkommende overfor andre, er det all grunn til å kritisere deg  –  for baksnakkelse.

Gjør det i enerom.  Kom med kritikken mens dere er på tomannshånd, Hvis du synes dette er for vanskelig, så gjør det skriftlig.

Bruk positive spørsmål.  Du må forsikre deg om at kritikken er berettiget og den det gjelder må få gi sin framstilling av forholdet.  Negative eller ledende spørsmål må unngås.

Vær ærlig og objektiv.  Gi klart uttrykk for din ærlige og opprriktige innstilling og underbygg kritikken med objektive og saklige kjennsgjerninger.  Si sannheten for å hjelpe. Foreslå alternativer

  • «Dette synes jeg du skulle slutte med»
  • «Dette synes jeg du skulle begynne å gjøre»
  • «Dette tror jeg med fordel du kunne gjøre på denne måten»

Fra «Konstruktiv kritikk» av John W. Alexander

Del på bloggen

Bookmark and Share

Huskeliste for den som vil engasjere andre

 

Bilde tatt av PK Ubøe

Bilde tatt av PK Ubøe

 

Hvem? 
  • Hvem kan blir involvert? Hvilken gruppe?
  • Hvem kan bidra til det man ønsker å oppnå?
  • Hvem er gunstig plassert, og hvem har spesielle talenter eller ressurser som kan bli verdifulle?
  • Hvilke spesielle sterke sider, evner eller ressurser kan de bidra med?
  • Hvilke gunstige omstendigheter kan de ut fra sin posisjon trekke veksler på?
  • Hvem bør jeg overbevise om verdien av den ideen som skal settes ut i livet?
  • På hvilke måter, hvor og når, kan de være til hjelp?
  • Hvilken andre ideer eller utfordringer har du kommet på ved å svare på disse spørsmålene?

 

Hvorfor?
  • Hvorfor vil de vederlagsfritt og beredvillig gi sin støtte?
  • På hvilke måter kan du og/eller andre få fordeler av at denne ideen settes ut i livet?
  • Hvilke utfordringer eller muligheter for å utfolde talenter kan dette innebære?
  • Hva kan få dem til å yte sine tjenester frivillig?
  • Hva kan skape entusiasme for ideen?
  • Hvilke muligheter får de eller du til å eksellere eller briljere?
  • På hvilke måter kan deres deltakelse fremme deres egne interesser?
  • Hva kan sikre deres eller din godkjennelse?
  • Hva kan gi støtte til dine mål og aktiviteter?
  • Hvordan kan du vise, anskueliggjøre, dramatisere fordelene?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommet på ved å svare på «hvorfor»-spørsmåIene?

 

Hvordan?
  • Hvordan kan du eller andre belønnes for å ha støttet
  • ideen?
  • Hvordan kan du teste ideen?
  • Hvordan kan du overføre ideen til praksis?
  • Hvordan kan du forsikre deg om at den er effektiv?
  • Hvordan kan man sørge for at korrigeringsmekanis-
  • mer er i funksjon til enhver tid?
  • Hva kan være en mulig metode for å nå målet?
  • Hvilke tiltak kan det bli nødvendig å gjennomføre?
  • Hva kan være en mulig aksjonsplan?
  • Hvordan kan du eller andre belønnes for å ha støttet
  • ideen?
  • Hvordan kan du teste ideen?
  • Hvordan kan du overføre ideen til praksis?
  • Hvordan kan du forsikre deg om at den er effektiv?
  • Hvordan kan man sørge for at korrigeringsmekanis-
  • mer er i funksjon til enhver tid?
  • Hva kan være en mulig metode for å nå målet?
  • Hvilke tiltak kan det bli nødvendig å gjennomføre?
  • Hva kan være en mulig aksjonsplan?
  • Hvilke forholdsregler kan være nodvendige for å for-
  • utse og overvinne vanskeligheter, hindringer, reserva-
  • sjoner, hemninger og innvendinger?
  • På hvilke måter kan man skaffe seg kontroll over kri-
  • tiske faktorer eller mennesker?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommet
  • på ved å svare pa «hvordan»-spørsmålene?

  

Hva?
  • Hvilke ressurser kan gjøre del lettere for deg å gjen-
  • nomføre de nødvendige tiltak og sikre at du lykkes?
  • (Grunnlagsmateriale, utstyr, økonomi, finanser, tid,
  • myndighet, tillatelse, lisenser osv.)
  • Hvem kan skaffe disse nødvendighetene?
  • Når kan de skaffes?
  • Hvor kan de skaffes?
  • Hvordan kan de skaffes?
  • Hvilke nye utfordringer kan den nye ideen innebære?
  • Hvordan kan du forutse og møte disse nye utfordring-
  • ene?
  • Hvordan kan ideen forbedres før den settes ut i livet?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommet
  • på mens du svarte på «hva»-spørsmålene?

  

Når?
  • Når kan ideen settes ut i livet?
  • Hvilken tidsplan skal følges?
  • Hva kan tenkes å være et egnet opplegg eller en pas-
  • sende aksjonsplan for de nødvendige tiltak i gjen-
  • nomføringen?
  • Hvilke spesielle dager eller datoer kan komme til nyt-
  • te når du skal styrke din strategi for gjennomføringen
  • av ideen?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommer
  • på mens du svarte på «når»-spørsmålene?

 

Hvor?
  • Hvor kan du tenke deg å begynnc for å oppnå maksimale, raske og synlige fremskritt?
  • Hvilke spesielle steder, omstendigheter, begivenheter, tidspunkter, dager eller innfallsvinkler kan benyttes for å bestyrke og garantere en selvfornyende drivkraft?
  • Hva kan det aller første skritt være?
  • Hvilke andre ideer eller utfordringer har du kommet på mens du svarte på «hvor»-spørsmålene?

 Fra boken hvor kreativ er du Eugene Raudsepp

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hvordan vinne venner

Dette er en kortfattet oppsummering: fra boken hvordan vinne venner – Dale Carnegie solgt i mer enn 20 mill eksemplarer!

  

Grunnregler for behandling av mennesker

  1. Kritiser ikke, fordøm ikke, klag ikke.
  2. Gi ærlig og oppriktig ros.
  3. Vekk et sterkt ønske hos den andre personen.

Hvordan du skal få folk til å like deg

  1. Vær oppriktig interessert i andre mennesker.
  2. Smil
  3. Husk at en persons navn er for han/henne den vakreste lyd i språket.
  4. Vær en god lytter, oppfordr folk til å snakke om seg selv.
  5. Snakk med utgangspunkt i den andre personens interesser.
  6. Få den andre personen til å føle seg betydningsful- og gjør det oppriktig.

Hvordan du skal få folk med deg

  1. Den eneste måten å takle en krangel på er å unngå den.
  2. Vis respekt for andres meninger. Si aldri: ”Du tar feil”.
  3. Dersom du tar feil, innrøm det fort og ettertrykkelig.
  4. Innled med vennlighet.
  5. Få den andre personen til straks å si ”ja”.
  6. La den andre personen stå for det meste av snakkingen.
  7. La den andre personen føle at idéen er hans/hennes.
  8. Prøv ærlig og oppriktig å se tingene fra den andre personens synsvinkel.
  9. Vis sympati overfor andres ønsker og idéer.
  10. Appeler til folks edlere motiver.
  11. Dramatiser dine idéer..
  12. Gi folk en utfordring.

Hvordan endre folks innstilling uten å forarge eller skape bitterhet

  1. Begynn med ros og oppriktig anerkjennelse.
  2. Gjør indirekte oppmerksom på feilene.
  3. Snakk om dine egne feil før du kritiserer andres.
  4. Still spørsmål i stedet for å gi direkte ordre.
  5. La den andre personen redde ansikt.
  6. Ros alle forbedringer, store som små. Vær ”hjertelig i anerkjennelsen og generøs med ros”.
  7. Gi den andre personen et godt rykte å leve opp til.
  8. Vær oppmuntrende. Få feilen til å virke lett å rette opp.
  9. Få den andre til å føle glede over å gjøre det du foreslår.

Boken «How to Win Friends & Influence People» av Dale Carnegie kan bestilles hos amazon.com

Del på bloggen

Bookmark and Share

Med mind-mapping(tankekart) til kreativitet

I mange år har jeg vært en begeistret bruker av mind-mapping-teknikken til engelskmannen Tony Buzan. Han har funnet en vei til å overføre sine erkjennelser fra hjerneforskningen inn i hverdagen. Og som teknologi freak er jeg naturligvis begeistret over overføring av mind-mapping på PC. Mind-mapping metoden er et genialt instrument som frigjør din tid til det vesentlige – gir kreativitet, er gøy og tilbyr fremfor alt den nødvendige enkeltheten, som vi bør tilnærme oss tingene i livet vårt på. Hvorfor bruker vi mind-maps i dag?

Albert Einstein sa: ”Fantasi er viktigere enn kunnskap, fordi kunnskap er begrenset.” Trendforskere snakker i dag om, at vi befinner oss i overgangen mellom den linjære til den multidimensjonale verden. Var i industrialderen, maskiner, de bestemmende produksjonsinstrumenter, må i dagens informasjonstidsalder mennesket med sin intellektuelle ytelse klare å beherske den stadig mer komplekse verden.

 Mind-Mapping: Veien til multidimensjonal tenkning

Var det nok i industritidsalderen å gjøre en ting etter den andre, så blir vi i dag oppfordret, til å gjøre flere ting samtidig. Og da må vår hjerne være medspiller. Mind- mapping er en metode, som klarer optimalt å nyttiggjøre seg vår hjerne . Fordi mind-mapping i sin struktur oppfyller den komplekse, nettverklignende oppbyggingen av hjernen vår. De enkelte områder er riktignok planlagt for forskjellige oppgaver, men utfyller og understøtter hverandre gjensidig.

Mind-mapping er i dag mer aktuell enn noensinne. Fordi instrumentet gjenspeiler vår komplekse realitet.

Nedenfor erfarer du, hvordan det gjøres.

 

SLIK GJØR JEG DET

 Mind-mapping på PC.

Med softwaren ”MindManager” integrerer jeg mind-maps aktiv inn i min hverdag. Programvaren muliggjør ved siden av individuell jobbing også felles mind-mapping over intra- eller internett samtidig på en eller flere map(s). Hver deltaker beholder et fullstendig overblikk. Deretter står alle resultatene til rådighet og kan bli benyttet eller videreutviklet. Per museklikk blir til og med en map et profesjonelt nettsted. Slik kan jeg stadig vekk modifisere maps, og sammenfatte felles aspekter eller integrere andre anvendelser inn i mind-mapen. Mind-maps kan også brukes som Power-Point-presentasjoner eller som Word innholdsfortegnelse. Mind-mapping-software og andre visuelle tanke-verktøy finner du under: www.mindjet.com 

Slik lager du en mind-map


Den beste følelsen for effektiviteten av mind-map-teknikken får du naturlig-vis, når du helt enkelt prøver den ut. Her er grunnlaget, da kan vi gå i gang.  
  
En mind-map er instrumentet til å nyttiggjøre seg vårt hjernepotensial. Gjennom denne effektive grafiske teknikk-en kan du forbedre læringen, nyttiggjøre deg din kreativitet og høyne prestasjonen din. Mind-maps har fire egenskaper: 


     Hovedinformasjon utkrystaliserer seg i et sentralt tema.
  

Og slik går det

► Start alltid med temaet i midten av arket.
► Tegn for hver av hovedtankene dine en grein ut ifra dette punktet, i en retning.
  
 
     De viktigste temaene til disse informa-sjonene stråler ut ifra sentraltemaet som greiner.
     Greinene får nøkkelbilder og nøkkelord, som blir skrevet på en linje forbundet med sentralinformasjonen. Temaer av  underordnet betydning går som kvister ut ifra disse hovedgreinene.
     Alle greinene til sammen, danner et nettverk av knutepunkter som er forbun-et med hverandre.  Resultatet av en mind-map er et målorientert tankenettverk, som optimalt utfordrer hjernen og dermed produserer førsteklasses resultater.
 
► Skriv ned alle tankene, og tegn en forbindelseslinje (grein) til den tilsvarende hovedgreinen, som du har assosiert ideen med.De påfølgende tanker blir i overens-stemmelse hengt på greinen din til en ny tankegrein. På denne måten får du en trelignende struktur.


► Lengden på den aktuelle linjen bør være akkurat like lang som det aktuelle ord. Hvert ord og hvert bilde må stå på en egen linje.
 

 

► Bruk korte, treffende nøkkelord, som bringer dine tanker ”to the point”, som du kan assosiere undertemaet med.

 

► Skriv opp alle tankene dine.

 

► Utform mind-mapen så anskuelig som mulig: Bruk hvis mulig forskjellige farger. Arbeid med bilder og symboler.

 

► Bruk bare forkortelser hvis de er entydige.
► La tankestrømmen din strømme på. Brainstorm dine ideer uten mye refleksjoner om den definitive formen på kartet eller dens brukbarhet. Mind-mapping er først og fremst en brainstorming uten vurdering og begrensning.  

 

 
 

 

 

Eksempel: Selvanalyse

► Tegn i midten av arket en ring: Der skriver du aktuell dato, ditt navn og tegner et lite portrett av deg selv. Fra denne tegner du tykke grener til temaeområdene kropp, følelser, styrker, svakheter, relasjoner, prestasjoner, hensikt. Til disse tilordner du likeledes et symbol, for eksempel et hjerte for relasjoner, en mann for kroppen …   

 Og nå svinger kvister igjen ut ifra greinen som beskriver tingene. Hva gjør du i dag for kroppen din? Tell opp disse: Nok søvn, ingen sport, mye fast food … Og så svinger de neste kvistene ut fra de, hva du vil endre: daglig 30 minutter bevegelse, lege-sjekk, vitaminpiller … Slik gjør du med alle begrepene og har på det viset samtidig målene foran deg: Hva du i fremtiden vil arbeide med, hva du vil endre.

 

mind map (tankekart)

 bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Forbli i samtalen

 

 

BUMERANG
TIPSET

Den som ønsker å styre samtalen setter partneren i fokus av underholdningen. Dette er nød-vendig:► Still åpne spørsmål: Det er spørsmål, som får den andre til å svare mer enn ja eller nei. Når du spør: ”Har du hatt en god dag?”, lyder svaret ja eller nei. Denne spørsmålstypen kaller man lukkede spørsmål. Spør man derimot: ”Hva har du opplevd?”, føler den andre seg oppfordret til å fortelle utførlig, berette detaljert om følelser, inntrykk. De fleste spørsmål som begynner med spørreordene (hvordan, hva, hvorfor) er åpne spørsmål.► Verbaliser følelser: Sammenfatt det som din samtalepartner har fortalt, med egne ord, og kall følelsen ved navn. For eksempel: Din partner forteller, at lederen hans/hennes har rakket ned på han/henne. Du sier: ”Du følte deg urettferdig behandlet.” Eller: Partneren bebreider deg. Du svarer:”Du ergrer deg over meg.” Det stimulerer partneren til enda klarere å formulere sin kritikk og relativere den. Og du unngår en ufruktbar diskusjon, om hvem som har rett.► Send jeg-budskap: Istedenfor å krangle, sammenfatter du dine følelser med ord. For eksempel: noen bebreider deg for å ha gjort noe galt Du imøtegår: ”Ditt angrep krenker meg: jeg er usikker på hva du nå forventer av meg.”

 

 

 

  bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Smileys og venner

 

SLIK GJØR JEG DET

Ifølge den ledende amerikanske kommunikasjoneksperten Paul Watzlawik finnes det ved siden av saksnivået i kommunikasjonen et følelsesnivå. Og det er som regel det viktigere. For å tydeliggjøre dette også internt eller i omgang med forretningspartnere, setter vi inn smilyes i vår korrespondanse, for å støtte en tanke positivt. Eller med små tegnete Dracula-ansikter: Smile-munn nedover pluss Dracula tenner, kort kalt ”Drakis”. De tydeliggjør ergrelser eller klager, en reklama-sjon. Hvis vi – og det er også en del av livet – må ergre oss over forvaltningsbyråkratiet, kunde-fiendelige større firmaer, ufleksible seminarhoteller og lignende.  

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share