Kaos, kreativitet og suksess

Ideene flyr ikke akkurat til deg? Lage papirfly, la fly … og tankene flyr …
”De små skaper, de store frembringer”
(Marie von Ebner-Eschenbach).   

”Man kan ikke gå forbi noen,  hvis man trår i dennes fotspor”
(François Truffaut).

Hvem tror du heller en bedriftseier ansetter i dag: Mønstereleven med rettlinjet, førsteklasses bedriftsøkonomisk løpebane – eller tverrfaglige med middelmådige karakterer, som stadig har vært på eventyrreiser i utlandet i sine semesterferier? Det kommer ann på: den ene mer for controlling. Mens den andre som leder av marketingavdelingen. Han/hun lover mer orginalitet, personen har allerede forlatt de innkjørte sporene i livet sitt, han/hun kjører forbi sine mønsterstudenter på høyre side. Han har skolert sin sjel med bilder, erkjennelser, følelser, som bøker ikke kan formidle. Og disse erfaringene er en fantastisk basis i en tid med grasserende fantasiløshet, der rutine ikke lover løsninger, men fleksibilitet parret med kreativitet. I samfunnet vårt kommer ikke et menneske langt, som reproduserer.

Bare den som tenker lekende, produserer originelt. Og orginalitet sprudler over av kreativitet. Det beste med det hele: Man kan lære det. For dette er det aldri for sent.

Rutine kveler kreativitet

Dag ut og dag inn å gjøre det samme: det lammer både kropp og sjel. Følelsen av kjedsommelighet, kombinert med ytre press, gjør depressiv og kveler enhver kreativitet , innsnevrer en stadig fastere, i det ytre rolig, i det indre fortvilet. Fra dag til dag virker det vanskeligere å bryte ut av utilfredshetens korsett og sløvhet.

Fortå det riktig: Kunsten å føle kjedsommelighet er noe uten om det vanlige, noe flott noe i vår hektiske tid – og bare forbeholdt de få kloke menneskene, som godt dosert nyter den. Men en rutine som dominer livet, produserer en kronisk form for kjedsommelighet, som lammer en som en nervegift. Man stagnerer i yrket, i relasjonen, i fritiden, i livet.

En dose kaos krydrer livet

Uten kaos finnes det ingen utvikling. Bygg inn en dose kaos i livet ditt. Fordi det er ikke noe som forløper rettlinjet, ikke en gang tiden. Opprinnelsen til kosmos var heller ikke en rettlinjet hendelse, men ordnede og kaotiske faser vekslet. Uten kaos oppstår heller ikke i ditt liv noe nytt, opphissende, noe suksess.

  • Bygg inn ”kaos øyer” i din dags- og livsplan. Tider der du forlater normaliteten, er litt gal. Disse kaosøyene bør du utforme åpent. Ikke fyll de opp for mye med fester, kontakter, terminer, men ta de med i planleggingen uten tidspress. Og benytte litt galskap.

Beveg beina …

Nå vil jeg fortelle deg historien om hamsteren i løpehjulet. Forskere fant ut, at hamsteren i løpehjulet er klokere enn hamsteren som man tar vekk fra løpehjulet.

Det samme gjelder for mennesker. Gjennom bevegelse danner det seg flere datamotorveier i hjernen. Flere nerveledninger, som først gjør tanker, ideer, slagferdighet og kreativitet mulig. Og det beste ved det hele: Det opphører aldri. Denne IQ kabelen i hjernen kan du også danne med 80 år. Hvis du beveger deg.

  • Reserver hver uke tre, bedre fire timers bevegelse i din terminkalender.

Og beveg deg også i løpet av dagen så ofte du kan. Stå opp ved skrivebordet ditt, gå når du tenker. Tripp ved en ståpult. Jeg har for eksempel en minitrampoline stående på kontoret. Knekker jeg et problem, tar jeg av meg skoene og hopper. Og være i bevegelse lokker løsninger.

… spill piano …

På de tyske universitetene ga det på 80 tallet en forordning mot strikkepinner. Professorer fant det frekt, at de kvinnlige studentene klappret med sine strikkepinner, og var slave av denne lysten. Den som strikker kan ikke lytte, gir meg ingen oppmerksomhet, tenkte professorene. Nå: I mine seminarer gleder det meg, hvis tilhørerne strikker. Fordi forskerne har konstatert: Den som beveger hendene sine, fremmer konsentrasjon, kreativitet, tankestrømmen mellom venstre og høyre hjernehalvdeler.

Best trent for dette er barn som lærer et musikkinstrument. Uttalige studier har vist, at barna hele livet dermed har det lettere med hodet.

… og la dine øyne vandre

Hvis du tenker kreativt, bør øynene dine vandre. Dette fordi øynene støtter forestillingsevnen, hjelper til med å hente erindringer ut av hjernen. Og forbinde alt med hverandre til kreative løsninger.

  • Gjør denne testen. Slapp av, og tenk på ditt første kyss eller den første julekvelden. Hvor vandrer øynene dine? Til venstre oppover – hvis du er høyrehendt (hos kjevhendte forholder det seg som oftest omvendt).
    Nå forestill deg, hvordan du kjører langs en kystvei i drømmebilen din. Hvor vandrer øynene dine? Oppover til høyre. Så hører du med ditt indre øre en hund som bjeffer. Øynene vandrer rett til høyre. Husk din yndlingssang, stemmen til din mor. Øynene vandrer til venstre side. Når du fører en dialog, befatter deg med tvil, retter øynene dine seg mot venstre ned-over. Hvis du lukter eller smaker en banandrink, driver øynene til høyre nedover. Hvis du behersker dette, kan du se om den du snakker med lyver for deg. Hans/hennes øyne vandrer ut ifra ditt ståsted til venstre oppover. Eller om han/henne henter sannheten ut ifra sine erindringsskuffer: Øynene oppover til høyre. Men kast noe til ham/henne, for å fastslå om han/hun også er høyrehendt.

Hvis ikke nå, når da

Kreative øyeblikk


Straks øvelsen:

Sett deg avslappet ned. Pust rolig.  Søk en gjenstand i øyehøyde fra ditt synsfelt til høyre og venstre. For eksempel vinduet, et bilde. Og nå lar du øynene vandre 60 sekunder frem og tilbake, uten å dreie hodet. Det bringer dine tanker i flyt. Stimulerer kreativitet. Knytter bånd mellom venstre og høyre hjernen.

 

 Å være kreativ vil si: Å stille spørsmål

Den som vil oppnå et mål, den står ofte  selv i veien. Er fanget i lenker av gamle atferdsmønstre. Fanget i trossetninger, gitterstenger i hjernen, som gjør friheten til tankene, kreativitet og også et lykkelig, tilfreds liv umulig.

Det er ganske lett: Den som programmerer sine grå celler negativt, øser også livets vann ut av en uklar kulp. Men hva har spørsmål med dette å gjøre? ”Den som spør dumt, får dumme svar, sies det på folkemunne. Den som spør intelligent, får et intelligent svar. Det bekreftet suksess treneren Anthonny Robbins  fra USA. Han fastslo helt enkelt: Mennesker med suksess får de beste svarene, fordi de stiller bedre spørsmål. Mennesker med suksess samler svar, som muliggjør de i alle situasjoner å treffe de riktige beslutningene og oppnå de ønskede resultater.

Still andre spørsmål

Den som vil bringe sitt liv – privat og på jobb – i retning av suksess, må helt enkelt stille andre spørsmål enn de vanlige. Den som betrakter tingene på samme måte, får også alltid bare de samme svarene og holder fast ved sitt vante skjema.

”Uutømmelige” meninger har den fatale egenskapen, at de influerer på våre mål, vår fremgangsmåte og dermed livet vårt, slik at det synes som om vi selv ikke spiller noen avgjørende rolle mer i det.

 

Undersøke egne meninger,
Still andre, annerledes spørsmål –
ut ifra dette oppstår noe nytt

Istedenfor å spørre oss, om det også går annerledes, kanskje til og med mye bedre, har vi sjaltet vår hjerne på ”autopilot” Forandringer eller til og med forbedringer lar seg dermed ikke realiseres. Den viktigste teknikken på veien til mer kunnskap heter: Still spørsmål. Denne teknikken betjente også den greske filosofen Sokrates (470 -399 f. Kristus) seg av. Han stilte sine elever utelukkende spørsmål. Og styrte med disse de kunnskapstørste i en bestemt retning, lærte de å finne sine egne svar.

Og slik går det

  • Still ikke deg selv destruktive spørsmål: ”Hvorfor må dette nettopp hende meg? Hvorfor må hele ansvaret bare henge på meg?” Slike vurderingsmønstre begrenser de emosjonelle livserfaringene og fører til begrensede svar.  ”Du selv er skyld. Det er takken.” Alltid når vi vil grave ut noe negativt fra vår mentale harddisk – vil vi sikkert få det til.
  • Etter at du har våknet still deg ingen K.O. spørsmål mer som: ”Hvorfor må jeg akkurat stå opp nå? Vil det bli bilkø igjen i dag?” Fordi med en slik lammende avmaktsstemning er dagen allerede forbi. Og hvis dette faller vanskelig for deg: Noter du et konsstruktivt god morgen spørsmål på et kort, og legg det ved siden av deg på sengen. Og se på det tidlig om morgen som det første.
  • Øv å spørre konstruktivt: Spør ikke etter ”hvorfor” (noe slikt og ikke annerledes), men spør etter ”hvordan” (noe å forandre, noe å forbedre). Da forandrer du også synsretning og dine følelser. Da søker dine grå celler ikke etter negative referanseopplevelser, men konsentrerer seg om ekte problemløsninger. Det første konstruktive spørsmålet, som du straks bør stille deg, lyder dermed slik: ”Hvordan kan jeg forandre min tilstand slik, at jeg føler meg mer selvsikker og mer prestasjonssterk og er en bedre teamplayer eller en bedre
    leder? ”
  • Finn mønsterspørsmål, som tjener deg som rettesnor: ”Hvem hjelper meg? Hvem kan jeg stole på?”
  • Still spørsmål etter dine ønsker: Bli bevisst dine egne ønsker, og avdekk de gamle, innsnevrende tanke-, følelse-, og atferdsmønstre. Frembring et indre press med spørsmålet: ”Hvor høy vil prisen i mitt liv være, hvis jeg ikke endrer meg?” Og spør deg selv så, hvilke konsekvenser det  vil ha for samtlige områder i livet ditt, hvis du nå omsetter det du har fore i handling. Hvis du stiller spørsmål som gir deg vinger, har du nøkkelen i hånden til å nå dine mål og visjoner.

Hvis ikke nå, når da?

 Spørsmål til deg selv 

  • Hvordan ser mitt liv ut, hvis jeg bare hadde tre måneder igjen å leve?
  • Hva er for meg de viktigste ting-ene?
  • Hvilke mål har jeg?
  • På hvilket grunnlag står jeg?
  • Hvem er de viktigste menneskene for meg?
  • Hvilke rolle har jeg i livet?Hvordan lyder mitt livsmotto, min filosofi?     

Som du kaster en bumerang, slik kommer den tilbake. Nøyaktig slik er det med spørsmål som du stiller. Spørsmålet er ikke om du har problemer, men hvordan du fremtidig omgås dem. Med konstruktive spørsmål legger du spor i hjernen din til følelser som lykke, opphisselse, stolthet, takknemlighet, glede, engasjement og kjærlighetsfølelser som driver deg til å nå dine mål og visjoner.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

De 10 kjennetegnene til kaoter

IMG_0423

1.     Arbeider samtidig på flere prosjekter

2.     Tenderer til å forskyve

3.     Elsker lappesystemet

4.     Setter helst ikke opp mål

5.     Betrakter planlegging som tvangsjakke

6.     Lar seg gjerne distrahere

7.     Anser mye for likeverdig

8.     Arbeider ofte under tidspress

9.     Er samlere og oppbevarere

10.   Har vanskelig for å si nei

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Tips for intuisjon og kreativitet

 

 

BUMERANG
TIPSET

Magen har som regel rett. Lær å lytt til den. Enkle øvelser trener magefølelsen din, din syvende sans, og bringer kreativiteten i gang.

1. Når telefonen ringer eller noen ringer på døra: stopp kort opp, konsentrer deg og forsøk og forestill deg hvem det kan være.

2. Forsøk å lese tankene til dine medmennesker – du kan tyde mye gjennom mimikk.

3 Sett deg inn i situasjonen til en forfatter av en bok, fantaser slutten selv.

4. Skru av lyden til en fjernsynskrimi, tyd gester og mimikk til skuespillerne. Gjettet du historien?

5.På neste tur til byen, drar du uten kart over byen. Gå etter instinktet, og test slik ditt indre radarsystem.

6.Kok et bløtkokt egg, uten å se på klokken. Stol på din tidsfølelse. Med litt øvelse blir det et perfekt fem og et halvt minutt egg. 

7. Gjør som Leonardo da Vinci. Det  italienske geniet var en mester til å sjonglere. Sjonglering koordinerer kropp og forstand. Det skolerer konsentrasjonsevnen og holder den høyre og venstre hjernehalvdelen i gang. Etter fem minutters sjonglering vil de kreative ideene bare sprudle.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Venstre og høyre hjernedominans

I de siste 30 årene har forskere vunnet fasinerende informasjoner om hvordan hjernen utvikler seg, og hvordan vi kan bli mer produktiv og kreativ. Deres oppmerksomhet har rettet seg mot storehjernen vår, som – i likhet med det indre i en valnøtt – er delt i to halvdeler. Begge storehjernehalvdelene, også kalt hemisfæren, er forbundet med en tykk nervetråd, corpus callosum. Da begge halvdelene i det ytre ligner på hverandre, trodde man lenge, at den høyre hemisfæren helt enkelt var et slags reservedelslager for den venstre hjernehalvdelen.

 Hjerneundersøkelse

Men i mellomtiden vet man, at begge hemisfærene mestrer de oppgavene som de stilles ovenfor på helt forskjellig vis.

Den venstre hjernehalvdelen er sentrum for vårt språksentrum. Den elsker å gå systematisk løs på oppgaver og analysere disse i minste detalj. Den er spesialisert på rasjonell tenkning og logikk. Den venstre hjernehalvdelen er simpelthen bestemt til å løse kompliserte matematiske ligninger eller også å spille sjakk.

Helt annerledes er derimot den høyre hemisfæren: Den tenker først og fremst i bilder, farger og former. Oppgaver blir løst spontan og intuitiv, der detaljene ikke er så viktige. Den høyre hemisfæren arbeider ikke lineært, men helhetlig.

I de første seks årene i vårt liv blir vi hovedsaklig styrt av vår høyre hemisfære. Vi lar vår leketrang og fri fantasi få fritt utløp, er i høy grad nysgjerrig og konsentrerer oss en gang på det, en annen gang på noe annet.

Når vi begynner på skolen må vi av tvang gripe tilbake til den venstre hemisfæren av hjernen vår.

Begge hemisfærene i hjernen
 
 
logisk,

matematisk,linear,detaljert

språk, verbal,

kontrollert.

sekvensielt,

aktiv,

verdensvandt,

dominerende,

intellektuell,

analytisk,

orden, lese,

skrive,

benevne,

husker navn
 
 nøkkelen

figurativ,


symbolsk,
intuitiv, 
 
 
 kreativ,

musikalsk,

emosjonell,

springende,

oppbyggende,

drømmende,

samtidig,

divergerende,

husker
ansikter
 

 

Egenskaper som disiplin, logikk og konsentrert arbeid rykker i sentrum, og vi blir hovedsaklig belønnet for egenskaper som er sentrert i den venstre hemisfæren.

I voksen alder foretrekker ca. halvparten av befolkningen den venstre hemisfæren, mens den andre halvdelen foretrekker den høyre hemisfæren mht. tanke og atferdsstil – akkurat som det finnes venstre og høyrehente. Venstre- og høyrehjernen utfyller gjensidig hverandre og fører som regel også begge til et godt resultat, men bare med andre midler.

Forskerne er imidlertid fremdeles av forskjellig mening om hemisfæredominans er betinget av omverdenen eller anlegg. Det synes imidlertid som om de fleste mennesker har utviklet sin foretrukne hjerne-dominans allerede som tenåring.

Det interessant er, at mennesker som i alminnelighet blir sett på som et geni og en spesialist på mange områder, i høy grad skiller seg fra resten av befolkningen, idet de arbeider med hele hjernen: De er i stand til, ikke bare å bruke en, men begge hjernehalvdelene samtidig.

Høyre eller venstre?

Høyre eller venstre?


Dessverre er vi ikke alle genier.  De fleste av oss bruker som oftest bare en side av hjernen, og jo hyppigere vi gjør dette, desto mer dominant blir den hemisfæren vi foretrekker. Vi utelukker i vårt indre mer og mer et bytte til den andre mindre prefererte hemisfæren. Til slutt blir vi til et eller halvhjerne individ.

 

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt« av  Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Er du en divergent eller konvergent type?

Høyrehjernedominerte mennesker angriper først og fremst ting divergent: Energien sin skaffer de seg ved å tenke i alle retninger og arbeide samtidig på forskjellige prosjekter. De produserer og samler en mengde materiell og utvikler mange nye ideer.

Venstrehjernedominerte mennesker angriper saker konvergent: Sin energi vinner de igjennom å begrense seg til de viktigste sakene, og være konsentrert og fullføre alt. De arbeider helst i ryddige omgivelser, gjennomfører alt i minste detalj, gir avkall på overflødige saker og holder seg til sine dagsplaner.

Det er viktig å vite hva som motiverer en divergent person eller som frustrerer og kjeder en konvergent person – og omvendt. Begge mangler det som den andre kan best. Derfor bør vi ikke konsentrerer oss bare om våre styrker og dominans, men også forsøke å lære å profitere fra de som tenker og arbeider annerledes.

Sammenligning av konvergente og divergente typer

Den konvergente typen

Den divergente typen

·         gjør en av mye

·        gjør mye av en
·         begrenser seg ·        søker mangfoldet
·         konsentrerer seg om detaljene ·        ser helheten
·         arbeider skrittvis ·        arbeider parallell
·         planlegger før han/hun begynner med noe ·        begynner straks
·         er logisk ·        er intuitiv

·         trenger sikkerhet ·        trenger alburom
·         søker den optimale løs-ningen     ·        setter pris på mange løsningsmuligheter

·         ses på som egensindig og sta

·         gjelder som kaotisk og ikke til å stole på


A
nn McGee-Cooper: »Jeg er som divergent menneske meget kreativ. Det er moro for meg å søke nye muligheter for hvordan saker kan bli gjort.  Jeg står med beina fast på jorden, elsker utfordringen av det umulige. Når jeg fritt bruker mine sterke sider, er jeg så beskjeftiget med å sette i gang nye prosjekter, at jeg ikke tar hensyn til detaljene mer, mister overblikket, for så å snuble. 
Men jeg har lært av mine feil og forsøker nå bevisst å tilegne meg noen konvergente ferdigheter, for ikke å drukne i kaoset av mine uttalige divergente ideer.«

 nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Monokronisk eller polykronisk – Hvilken type er du?

Individuell tidsstyring manifesterer seg fremfor alt i hvordan vi omgås tiden vår:

·         Hvis du lever eksakt iht. klokken, planlegger på forhånd og holder deg til disse planene, da er du en monokronisk tidsstyrer. Det er typisk for venstrehjerne orienterte mennesker. Klokken er din eneste målestokk, og en god tidsstyrer gjør alt raskt og til rett tid.

·         Høyrehjerne orienterte mennesker er snarere en polykronik tidsstyrer. Deres hverdag blir vesentlig bestemt av faktorer som intuisjon og emosjoner som ikke er mulig å planlegge.

Monokroniske mennesker Polykroniske mennesker
·         befatter seg bare med en sak, ·         gjør mange saker samtidig,
·         konsentrerer seg om sitt
arbeid,
·         blir raskt distrahert og lar seg lett avbryte,
·         tar tidsfrister alvorlig (datoer, terminer), ·         betrakter tidsfrister som mål som en tilstreber og – hvis mulig oppfyller,
·         er lite kontekst-orientert og trenger informasjoner, ·         er sterkt kontekst-orientert og har allerede informasjoner,
·         engasjerer seg i første linje for arbeidet sitt, ·         engasjerer seg for mennesker og mellom-menneskelige relasjoner,
·         holder seg samvittig- hetsfullt til planer, ·         endrer ofte og uten problemer planer,
·         ønsker ikke å forstyrre andre; respekter privatlivet og tar hensyn, ·         mennesker som de har en nær relasjon til, er viktig-ere enn eget privatliv,
·         har stor respekt for privat eiendom, låner sjeldent bort noe, ·         låner og låner ofte og gjerne bort,
·         er vant til kortsiktige relasjoner. ·         tenderer til å bygge opp livslange relasjoner.

Eksempler på polykroniske ansvarligheter

Husmoren med sine lister

Husmoren med sine lister


En engasjert mor tar samtidig vare på husholdning, mann og barn. Husoppgaver må kontrolleres, barn må bringes til ballett eller til tennis og hentet igjen. I mellomtiden må ærender gjøres i byen, og kveldsmaten må selvsagt stå punktlig på bordet.

Selv en leder som forsøker å løse en konflikt med en medarbeider må gå frem polykronisk: Han kan ikke nøyaktig forutsi, hvor lenge det vil ta å løse konflikten, slik at begge parter føler at de har blitt forstått og støtter en felles løsning.

Hvis du er en polykronisk tidsstyrer, blir du ofte gjort ansvarlig for forsinkelser, som ikke alene kan løses med klokken, og som også hadde brakt en monokronisk tidsstyrer ut av tidslikevekten.

Det er altså enormt viktig for din personlige tidsstyring, at du gjør det klart for deg selv, om du tenderer til monkronisk eller polykronisk art. Dessuten er det hjelpsomt hvis du tilordner oppgavene dine og ansvaret til begge disse kategoriene. Problematisk blir det, når polykroniske og monokroniske karakterer treffer på hverandre:

En typisk situasjon: Et besøk hos besteforeldrene er planlagt. Mannen vil starte tidlig, altså før den stressende rushtrafikken. Det forstår han under »punktlig«.

Kvinnens punktlighet

Kvinnens punktlighet

Hans kone tenker etter hva hun skal ta på
seg, vanner samtidig blomster, pakker inn vindler, flasker og klær for babyen – og er helt enkelt ikke i god tid, men »tidsnok« startklar, noe som er helt i orden for henne.

Dette paret har to muligheter: Krangle eller å forene seg. Hvis hver utnytter styrkene til den andre, kan det utvikle seg til en ekte synergi. Da vil de ikke bare være punktlig på vei til besteforeldrene, men også ha gjort alt det viktige uten store anstrengelser.

Praksis-tips


Søk en annen med en fullstendig motsatt tidsforståelse
. Utveksl erfaring, hvordan hver av dere oppfatter tid og omgås sin tid. Bedøm ikke den andre – vær helt enkelt nysgjerrig på forskjellene! Søk etter veier og samarbeid som team og profiter på hverandre.Og: Forsøk å utøve din tidstyring med begge hjernehalvdelene, selv om det først faller vanskelig.

 

Aktiva og passiva for monokronisk og polykronisk tidsinnsats
 

Monokronisk

·         effisient og målorientert
·         setter prioriteter
·         beregnelig og til å stole på

·         holder terminer og avtaler

·         spesielt egnet for oppgaver med strenge tidsfrister

 aktiva 
·         gjelder som god tidsstyrer
 

 

 

 

Monokronisk passiva 

·        

 

·         har lite til offers for saker og situasjoner som ikke er kon-kret målbart som motivasjon eller mellommenneskelige relasjoner

blir dirigert av klokken sin og konsentrerer seg så mye på tiden, at han/hun for-sømmer andre saker

 


Polykronisk aktiva 

·         menneskeorientert og hjelpsom

·         gjelder som sensibel og intuitiv

·         god i teamoppbygging

·         en innlevelsesdyktig leder

·         spesielt egnet for oppgaver på kreative områder

 


Polykronisk passiva

 ·         kan ikke realistisk vurdere tiden  
·         har problemer med å holde terminer og avtaler
·         fremtrer lite effisient og målorientert
 

 

 

 
Ann McGee-Cooper: »Da jeg intensiverte arbeidet mitt med en venstrehjerne- orientert forretningspartner, oppdaget jeg noe forunderlig: Saker som jeg på typisk vis ›aldri hadde tid til (arkivering, papirkram og grundig etterarbeidelse), skaffet ikke min forretningspartner noen vanskeligheter. Han derimot kjempet for å finne tid til å svare på telefoner, utvikle nye produkter eller seminarideer og knytte nye forretningsforbindelser. 

Raskt ble vi klar over at vi forsømte saker som ikke passet til vår rådende tanke- og arbeidsstil. Siden passer vi bevisst på å fylle en viss tid med aktiviteter som egentlig ikke passer oss. Dermed har vi mer enn fordoblet vår produktivitet og arbeidsglede.«


Tips for polykroniske tidsstyrere

·         Selv om det er vanskelig for deg, forsøk å hold orden. Du har sikkert kaoset ditt i orden. Men har du en eller annen gang tenkt over hvor mye tid og stress et liv i kaos bringer med seg?

·         Tving deg selv til realistisk å vurdere hvor lenge noe varer. Skriv de neste fire ukene ned hvor lenge du trenger for visse rutineoppgaver. Bruk de noterte tidene som målestokk for din fremtidige terminplanlegging.

·         Betrakt terminene ikke som mål som det kun gjelder å tilstrebe omtrent å nå. Forkast ikke stadig terminplan-leggingen din. Lag en liste med terminer, som du ikke under noen omstendigheter må forsømme de neste 14 dagene. Sørg for at du alltid har denne listen tilgjengelig og gjør det til en fast vane å kaste et blikk på den hver kveld og eventuelt tilføy noe til listen.

·         Forsøk ikke å gjøre for mange saker på en gang. Sett deg som mål, aldri å gjøre mer enn tre saker på en gang.

 

Tips for monokroniske tidsstyrere

·         Planlegg ikke bare livet ditt etter klokken. Planlegg ikke hele dagen din, reserver også terminer for spontanitet og livsglede. Gjør som jeg: Skriv ned i din offisielle termin-kalender avtaler med fiktive personer for dermed å skaffe deg det nødvendige frie spillerommet.

·         Ikke noe er viktigere for deg enn å holde terminer. Men mange ganger trenger man helt enkelt mer tid. Ta deg denne tiden, stokk kortene på nytt. Beslutt hvilke oppgaver du vil kunne avgi, utsette eller stryke. Tenk alltid på: Godt er bedre enn perfekt!

·        

Pass på at du ikke er så fiksert på tid, at du virker uhøflig på andre. Trekker et møte ut, så titt ikke stadig på klokken. Avbryt vennlig, men bestemt. Si, at du må ivareta en annen termin og, at du gjerne fortsetter samtalen på et senere tidspunkt.
·         Tenk ikke bare i tidsplaner og prosjekter, men ta hensyn til menneskene som står bak disse sakene. Reserver også tid for mellommenneskelige relasjoner.
 

 

 

nar150 

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Utviklingstrender i samfunnet

Det forutsies følgende tre utviklingstrender i samfunnet vårt:

1. Dematerialisering

2. Desentralisering

3. Akselerering

Dematerialisering –  kunnskap er det mest verdifulle råstoffet

I fremtiden vil ikke land, konserner og personer som eier de fleste naturrikdommer eller som kan bearbeide disse være rikest. Fjernsynsserien »Dallas« ville i dag ikke bli spilt mer i Dallas, men i Silicon Valley. Med oljen som utvinnes ville Erwing-klanen i dag bare tjene »peanøtter« Det ser en hvis en kaster et blikk på listen over de rikeste personlighetene. På toppen troner ikke oljebaroner og tankkonger som Ari Onassis mer, men innhavere av software- og internettfirmaer.

De »virkelige« formuene blir idag tjent med kunnskap, henholdsvis med evnen til å utvikle markedsorienterte produkter og ytelser ut ifra kunnskap. Derfor blir for eksempel gene-, nano- og informasjonsteknologien sett på som nøkkelteknologier for fremtiden. Riktignok trenger man også her f.eks silikon og co, for å fremstille markedsorienterte produkter, men i siste instans er dog kunnskapen om new economy det viktigste råstoffet.

Desentralisering –  bindingen til et sted løser seg

Trenden til desentralisering henger nært sammen med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonstekno-logien. I den klassiske fabrikken i industritidsalderen var den samlede verdiskapningen konsentrert på et område. I dens ummidelbare omgivelse bodde arbeidere og ansatte; men likeledes identifikasjonen til firmaet med stedet. Begge sider så på seg selv som en del av en familie.

Like sterk var også medarbeidernes identifisering med sin bedrift, da større computere dominerte informasjonsbearbeidingen. Også her dannet bedriften og stedet en enhet, og bindingen mellom medarbeider og bedrift hadde som oftest et livslangt perspektiv.

Forbindelsen mellom bedrift – sted – medarbeider ble først brutt opp gjennom PCenes seiersrekke, og mulighetene til å forbinde de enkelte PCene med hverandre gjennom nettverk. Vi kan i dag sitte hvor vi vil, da vi hele tiden har tilgang over nettet til sentralt lagrede informasjoner. Arbeidsskrittene kan dermed struktureres på nytt. I dag blir for eksempel såkalte »virtuelle bedrifter« grunnlagt, der hele forretningsdriften avvikles over nettet. Dessuten kan bedriften bli delt inn i en rekke mindre, (tilsynelatende) relativt selvstendige enheter, som er forbundet med hverandre over nettet.
 

Akselerering – nonstop blir til ideal

ring


Tanken »forært tid er forærte penger« preger  arbeidsverdenen vår. I mellomtiden utvikler derfor ikke bare softwarefirmaer, men også klassiske industrifirmaer, som bilprodusenter sine produkter 24 timer i døgnet. Det vil si: Når utviklerne i Tyskland slår av PCene sine, så arbeider utviklerne i US A videre på utkastene. Går IT spesialistene i USA hjem, bøyer deres kollegaer i India seg over planene deres, før solen endelig går opp igjen i Tyskland, og utviklerne der slår på PCene sine. Med rette betoner derfor flere vitenskapsfolk:


Vi beveger oss mot et »nonstop samfunn«, der nonstop er det idealet vi streber etter.

Denne non-stop-tenkningen omfatter alle forretningsområder. Ikke uten grunn har det i en årrekke blitt diskutert en fleksibilisering i arbeidslivet. Ikke uten grunn kaster stadig vekk arbeidsgiverorganisasjoner stikkordet »forlengelse av maskinløpetiden« inn i diskusjonen. Også diskusjonen om stengetid er å se i denne konteksten. Parolen lyder: Nonstop.


A
kselerering er den viktigste grunntendensen på veien til det digitale samfunn. Den forandrer vårt (relasjons-)liv umiddelbart.

Symptomer på non-stop-samfunnet

Tidligere…

Idag…

… kunne vi kun kjøpe varer til klokken 18.00.

… kan vi få varer via internett eller på bensinstasjonen hele døgnet.
… begynte fjernsynsprogrammet på ettermiddagen og sluttet ved midnatt. 

… kan vi se se på TV hele døgnet.

… kunne vi bare se filmer på bestemte tider. 

… kan vi se filmer på video/DVD når vi ønsker.

… var virksomheter som yrke og sport begrenset til en bestemt livsalder.

… finnes det takket være moderne medisin knapt noen begrensninger for noen aktiviteter når en blir eldre.

… rettet ernæringen seg etter årstider og regionalt tilbud.

… kan vi nesten til enhver årstid få nesten etthvert nærings-middel i verden.

… rettet feriene seg først og fremst etter årstidene.

… kan vi om vinteren ta sommerferie og om sommeren vinterferie. 

… var arbeidsdagen vår slutt, da vi gikk ut av fabrikkdøra.

… er vi, når det “brenner”, hele døgnet tilgjengelig via mobiltelefon eller e-mail.

… var det nok å besøke et seminar etter utdannelsen for yrkesmessig å være fit.

… blir det forlangt av oss, at vi hele livet skal videreutdanne oss i fritiden.

Tydeligst kan vi føle dette på arbeidsområdet. Her har kravene som blir stilt til oss de siste årene radikalt forandret seg på grunn av fremmarsjen av ny informasjon- og kommunikasjonsteknologi. Når vi i arbeidslivets hverdag ikke kan imøtekomme kravene til hurtighet og vilje til forandring, kan vi langsiktig knapt beholde jobben. Permanent om- og nytenkning har utviklet seg til et grunnlegende basiskrav for alle arbeidstakere.

  bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share