Tidsstyring som nøkkelen til Work-Life-Balance (18)

Din vei til lykke (4)

For mye stress hindrer suksess, gnager på relasjonsbåndet og gjør oss syke. Det riktige nivået på stress, aktiverer oss imidlertid til maksimal ytelse, skynder på kropp og sjel. Men hvordan finner man det »riktige nivået« på »riktig stress«?

Stå ikke i veien for din lykke(1)

»Kunsten å være lykkelig,

ligger i innskrenkningen.«

                     Wilhelm Schmid

Hvorfor løper så mange mennesker etter lykken sin og har på følelsen aldri å komme frem? Det er mulig, at deres krav til lykke helt enkelt er for stort.

Vi tenderer til å strebe etter lykke som en vedvarende tilstand. Vi ønsker ikke å rydde plass til smerte og tristhet i livet vårt. Men den som stadig er på leting etter den ultimative lykkeopplevelsen, blir aldri riktig lykkelig. Men lykke kunne være så enkelt: Hvis vi lytter til vår indre stemme, kunne vi erkjenne hva vi virkelig trenger, og det er ofte mye mindre enn det vi er i nærheten av å tro.

Tallrike studier bekrefter: For mye av alt gjør oss ulykkelige. To biler, tre fjernsyn, fem klokker, et overfylt skrivebord og en overfylt terminkalender – den som sleper for mye med seg, har ikke rom for lykken. For mange saker, for mange oppgaver, for mye ståhei, alt dette bringer ingen lykke, men skaper stress. Mindre er nettopp mer – mer lykke.

Hvorfor lengter vi stadig mer etter de enkle tingene i livet? Det har mindre å gjøre med å avslå konsum, minimalisme eller være asket. I større grad er det ønsket etter en avslappet livsstil, etter et liv der verdiene igjen har fått plass. Stadig flere mennesker konstaterer, at deres store livsmål som suksess, anseelse og eiendeler ikke er synonyme med lykke. Imidlertid kommer ofte denne erkjennelsen først, når relasjonen går i stykker, når man i nødssituasjoner ikke finner en ekte venn, som kan snakke med oss, eller når kroppen gir fra seg massive helsemessige varselsignaler.

Test: Hva betyr lykke for deg?

Den lille lykketesten kan hjelpe deg til å erkjenne om du er din egen »lykkesmed«. Gi hver enkelt poeng, avhengig av hvilke tre svar som først og fremst passer på deg:

Prinsipielt ja             2 poeng

Av og til                     1 poeng

Nei                               0 poeng

1. Streber du etter velstand? Tror du at mer penger gjør deg lykkeligere?

2. Unner du deg gjerne flotte ting? Tror du, at f.eks. et high-tech-fjernsyn på lengre sikt gir deg mer glede enn et teater- eller kinobesøk?

3. Sammenligner du dine mål og livsomstendigheter med andres?  Tror du at det hjelper deg å orientere deg mot materielt bedre stilte?

4. Ønsker du å lykkes enda mer i yrket ditt? Tror du, at et avansement vil gjøre deg lykkeligere?

5. Kalkulerer du hver risiko nøyaktig? Tror du, at man lever lykkeligere, hvis man ikke risikerer noe?

6. Besøker du mange fester og selskaplige events?  Tror du at en stor bekjentskapskrets bidrar til din lykke?

Vær så vennlig og tell sammen poengene dine: ___. Har du oppnådd mindre enn seks poeng – Gratulere! Du er på god vei til lykke. Ved mer enn seks poeng bør du ubetinget lese videre, for å erkjenne hvordan du skal komme på sporet av lykken din.

___

Tidsstyring som nøkkelen til Work-Life-Balance (11)

Egen-rådig til et liv i balanse (11)

Godt mot stress (1)

Naturligvis kan man ikke alltid unngå stress, men å ha stress, er jo heller ikke det virkelige problemet. Problemet er, at vi akkurat i stress-situasjoner forsømmer å skaffe oss nok alburom for stressnedbygging og til stresskompensasjon.Samtidig finnes det mange raskeog effektive strategier for å tøyle stresset:

Bevegelse mot stress

Den beste veien ut av stressfellen er som alltid bevegelse. Også når man føler seg trett og slapp. Bevegelse hjelper til med å bygge ned negativ energi – regelmessig, helst daglig. Spesielt egnet som stressnedbryter er utholdningssportsarter som jogging, svømming, sykling eller vandring. Meget viktig: La ikke sporten også bli til stress; sett deg ikke selv under tids- og prestasjonspress!

Benytt enhver liten anledning til bevegelse. Ta igjen trappen, ta en spasertur i løpet av middagspausen eller telefoner, mens du står, det er godt for virvelsøylen din og får stemmen din til å klinge klar og kraftig.

Praksis-tips

Unn kroppen din regelmessig bevegelse. Begynn med en langsom utholdenhetssport som vandring eller sykling. Slik kan kroppen bedre bygge ned stresshormoner. Allerede etter få uker vil du oppleve, at

• din hjertefrekvens stabiliserer seg,
• blodtrykket ditt normaliseres,
• hodet ditt blir fritt,
• du kan sove bedre,
• du blir mer avslappet og humøret ditt bedrer seg,
• immun systemet ditt regeneres, og du utvikler helhetlig en bedre kroppsfølelse.

Og: Ta massasje. På denne måten løser du også spenninger i muskulaturen din

___

Tidsstyring som nøkkelen til Work-Life-Balance (9)

Egen-rådig til et liv i balanse (9)

På spor etter stresset (1)

Stress er – hvis man omgår det riktig – ingen trussel, men en gevinstbringende mulighet til å mestre utfordringene. Hvor mye stress trenger du for å bringe størst mulig ytelse, og når virker stresset negativt på ditt velbefinnende?

Gjør deg først bevisst på: Hva stresser meg? Stress er en ytterst diffus følelse. Man føler seg ekstremt spent og kan ikke nøyaktig si hvorfor. I tillegg er stress en høyst subjektiv sak – hver stress-situasjon oppstår individuelt: For den ene er det en utmerkelse, at nettopp han får lov til å holde talen til sjefens runde fødselsdag; for den andre er dette fullstendig horribelt. Gjør det derfor klart for deg selv, hvem eller hva som forårsaker stress hos deg: Køen i kassa på supermarkedet, besøk fra svigermor, den nysgjerrige naboen, den daglige bilkøen eller de kjære kollegaene? Skriv opp hva som belaster deg, og lag en detaljert stresslistemed reelle stressfaktorer, men også angst og sorger. Skriv ned alt som har kostet spesiell kraft og energi de siste ukene. Først når du har funnet ut av dine helt spesielle stresskilder, kan du også målrettet bekjempe disse.

Har du ofte eller nesten alltid svart med »ja«? Da er det på høy tid å begynne med ditt helt personlige anti-stress-program!

Gå så systematisk som mulig frem:

• Kom på sporet av din personlige belastningssituasjon.
• Unngå konsekvent unødvendig stress.
• Søk midler og veier til å bygge ned stress henholdsvis balansere.

Praksis-tips: Ditt stresskart

Et godt overblikk over dine helt personlige stressfaktorer får du idet du lager et stresskart. Ta et så stort ark som mulig og skriv ordet »STRESS« med store bokstaver i midten.

Midten av arket symboliserer stress-sentrumet ditt, lenger ute avtar stresset mer og mer. Skriv ned på arket alt det som stresser deg – bruk stresslisten med stressfaktorene. De mest stressende ting kommer i midten, de mindre stressende ut mot kantene. Kjennetegn alt som daglig bereder deg stress. Fasthold også, om du har noen idé til å minimere stressfaktoren eller til og med om du kan fjerne den helt. Lag regelmessig stresskartet ditt på nytt og overprøv, hvor du har oppnådd fremskritt i kampen mot stress, og hvilke stressfaktorer som er spesielt vanskelige å få bukt med.

___