Tips til forenkling I

Hver mandag vil vi ta for oss workshoper ved hjelp av tre skritt, så følg med:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjon og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling) 

Workshopt 4: «Min livsutvikling» kommer mandag 1. februar. Ved å gå inn på kategorien workshop kan du gjennomgå workshopene etter tur, da de er merket fra 1 og oppover. 

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye annet verdifulle ting og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 160 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mailPå den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort.

Gi150


Les mer om boken «Gi livet retning«

 Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY  

Til tross for at vi i dag må jobbe mindre enn tidligere, er vårt liv mer fullstappet med ting vi føler vi må gjøre enn det det var før. Vårt liv blir stadig mer komplisert. Det er så mange ting vi må gjøre. Det er for mange ting som vi må ta hensyn til. Det er for mange ting som krever energi av oss. Hvis vi ønsker å unnslippe det daglige stresset i hamsterhjulet finnes det en enkel oppskrift: Forenkl livet ditt. Her finner du råd. 

Begrens fjernsynstittingen

For mange mennesker er TVen  en av de tingene som tar svært mye tid og oppmerksomhet. Den gjennomsnittlige nordmann bruker ca. 4 timer per dag til å se på  fjernsyn og mange av dem egentlig kun fordi de ikke har noe bedre å gjøre, eller fordi det er så fantastisk lett å sitte ned foran fjernsynet og la seg underholde.

Vi har i mellomtiden hørt om mange mennesker som har avskaffet fjernsynsapparatene sine, og  ikke har angret et sekund på det.  Når en har avskaffet fjernsynet blir det mer tid til aktiviteter som å lese, tid til forskjellige spill i familien eller i vennekretsen, til vennetreff etc. Og sist, men ikke minst mister du en unnskyldning for hvorfor du nå ikke kan arbeider med det som er viktig (for eksempel dine mål), da du slipper å se den spennende filmen på TVen  i kveld. Hvis du ikke vil avskaffe fjernsynet totalt , så setter du foreløpig fjernsynet i kjelleren eller i et rom der det ikke er så bekvemt å titte på TV, for eksempel fordi du må sitte på gulvet. Slik reflekter du hvorvidt sendingen er så viktig for deg at du slår på fjernsynet.

Bøker om forenkling:

Andrews, Cecile: The circle of Simplicity – Return to the Good Life
Davidson, Jeff: The Joy of Simple Living
Elkin, Bruce: Simplicity and Success¨
Küstenmacher, Werner mot Seiwert, Lothar: Simplify your life
Luhrs, Janet: The Simple Living Guide
Marco von Münchenhausen. Entrümpeln mit dem inneren Schweinehund
Roth, Susanne: Einfach aufgeräumt!
Pierce, Linda Breen: Simplicity Lessons
Simperl, Michael: Lessness – Weniger ist mehr – geniesse es
St. James, Elaine: Simplicity – Easy Ways to Simplify and Enrich your Life
St. James, Elaine: Simplify your Work Life
St. James, Elaine: Inner Simplicity
St. James, Elaine: Living the Simple Life

Kjøp vår bok – 20% på ordinær pris – nå 210 kr:

 simpl150

Boken «Simplify your life« av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert kan du kjøpe hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort 🙂

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

IMG_1930

Hvis du ikke ønsker å avskaffe TV-tittingen, så kan du prøve følgende: Reflekter over hvor mange timer du maksimalt ønsker å serpå fjernsyn pr. uke og hold deg til dette målet. I begynnelsen kan du f.eks. starte med 14 timer pr. uke, og deretter minske  fjernsynsbudsjettet sakte, men sikkert til du er fornøyd. 

Svært viktig: Skriv opp reelt hvor mange timer du har tittet på fjernsyn. Ellers er det fare for at du overlister deg selv og ser mer på TV enn du har planlagt. Og selv om du overstiger tidsbudsjettet, så gikke straks opp, men stå bare på videre til du virkelig har realisert det du har planlagt.

Bruk disse tipsene for i fremtiden å se mindre og mer bevisst på TV. For å se for mye på TV er ikke bra for oss og gjør oss absolutt ikke lykkeligere. Å se for mye på TV og se for mange kjedelige og meningsløse sendinger gjør oss mindre fornøyd og gjør oss på sikt utilfredse. Fyll heller tiden din med fornuftige ting. Carpe diem – Grip dagen.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

IMG_1913

Det skjer ofte at vi helt enkelt slår oss ned foran fjernsynet og ser om et eller annet kunne interessere oss. Og så trykker vi automatisk på fjernkontrollen og ser litt her og der og plutselig er det gått to timer. Eller har vi sett et program som har interessert oss og etter at det er slutt blir vi sittende og leter etter et annen sending for å titte videre.

Mye mer nyttig er det hvis du på forhånd vurderer hva du ønsker å se, ser dette programmet og deretter konsekvent slår av fjernsynet. Bli ikke hengende foran fjernsynet og start ikke med å trykke på fjernkontrollen for å gå igjennom alle kanalene på nytt. Se bevisst på TV, idet du kun ser på det som du har bestemt deg for på forhånd.

Til dette trenger du et godt programblad eller en god TV-guide på internett.

 

Ekstra tips

Observer deg selv når du ser på TV, når du av  «ren vane” ser på fjernsyn. I mange familier blir fjernsynet satt på til bestemte tider og deretter står fjernsynet på til familien går til sengs. Bryt denne rutinen og bestemm deg hver gang om du vil se videre på TV eller ikke.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

 IMG_1916

En grunnene til at vi ser så mye på TV er sikkert også det faktum at det er veldig komfortabelt. Fjernsynsapparatet står i de fleste hjem foran sofaen i stuen. Her kan du helt enkelt falle ned i sofaen, trykke på fjernkontrollen, og så er du midt inne i et eller annet program eller kan benytte fjernkontrollen til å lete blant alle kanalene etter noe som kanskje kan interessere.

Hvis du vil se mindre fjernsyn, da er det fornuftig hvis du gjør det litt vanskeligere  å starte med å se fjernsyn eller i lengre tid å henge foran fjernsynet. Over tid vil du da bli mer uavhengig av fjernsynstittingen.  

Fjernsynstittingens bekvemmelighet:

  • Hvis du har et stort fjernsyn så selger du det, og erstatter det med et mindre.
  • Reflekter dessuten over om sendingen virkelig interesserer deg.
  • Gjør fjernsynet litt mindre synlig.
  • Ffjern  fjernsynet  fra stuen og sett den inn på et mindre komfortabelt rom. På denne måten vil du også hver gang vurdere omhyggelig om du virkelig vil se på TV, eller kanskje foretrekker du å gjøre noe annet.
  • For avanserte eller TV-avhengige: Avskaff helt enkelt fjernsynet!

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

IMG_1910

Tips

Dette tipset er også spesielt viktig for foreldre!  Barn som har spennende alternativer til TV vil av seg selv se langt mindre på TV!
 
En annen grunn til at mange ser så mye på fjernsyn er er at de kjeder seg!

Mange mennesker vet rett og slett ikke hva de ellers skal gjøre. De har ingen attraktive alternativer til fjernsynet. Hvis dette også gjelder deg, så reflekter målrettet hva du ellers kan bruke tiden din til.

Her er noen eksempler:

  • Gjør ting med venner.
  • Sett attraktive mål og sett igang med å nå dem.
  • Start et personlig prosjekt som f.eks. å skrive en bok.
  • Bli involvert i frivillig arbeid.
  • Les ting som utvikler deg og gir underholdning.
  • Mediter eller slapp av (f.eks. med autogen trening).
  • Engasjer deg i sportsaktiviteter.
  • Sov eller ta en lur.
  • Start en spennende hobby.
  • Gjør noe kreativt.
  • Start en videreutdannelse eller et fjernstudium på internett.

Verden er stor og gir deg uendelige muligheter. Det er så mange ting du kan gjøre istedenfor å se på TV. Gi deg selv helt enkelt sjansen, da vil du sannsynligvis oppdage at du slett ikke har tid mer til å se på TV!

 

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

IMG_1906

Vi setter oss foran fjernsynet når vi ikke har noe energi igjen til noe annet. Således forfører fjernsynet  som et middel til å slappe av til å se mer fjernsyn enn vi egentlig vil.

Det dumme med dette er fremfor alt, at fjernsynet ikke lader opp våre energireserver  som andre fritidsaktiviteter. Og derfor kan vi sitte i timesvis foran fjernsynet, og er fremdeles på samme måte som før utslitt.

Det du trenger er alternative aktiviteter for å slappe av og lade opp batteriene dine. Hva kan det være? Her er noen muligheter:

Ta en kort lur

I stedet for å slappe av foran fjernsynet,  kan du f.eks. ta en kort lur eller døse litt av. Eksperimenter litt med lengden på søvnen din. For de fleste mennesker er 30 minutter mer avslappende enn en time. Still f.eks. en vekkerklokk, hvis du har for vane å sovne inn for dypt, og dermed for lenge. Hvis du ikke får sove om dagen, så bare døs litt av og til. Ved smålurer lader du opp batteriene på en sunn måte.

Lær en avslapningsmetode

Kanskje kan det være fornuftig at du lærer en avslapningsmetode (f.eks autogen trening). Med den metoden kan du systematisk slappe av, og også gi slipp på  problemene dine. Avslappingsmetoder er en fornuftig og sunn måte å slappe av på og å lade opp sine egne batterier.

Beveg deg helt enkelt

Når vi har behovet for å slappe av er ikke bare tankevirksomheten vår stressende, men også kroppen vår. I dette tilfellet bør du også få kroppen din til å slappe av. Her vil lett gymnastikk, lett aerobic og stretching hjelpe deg, men uten å presse deg selv. 20 minutter langsomme og rolige bevegelser kombinert med dyp inn- og utpusting vil gi deg kraften tilbake. Hvis du foretrekker det kan du også lære en av de asiatiske bevegelsesmeditasjonene, f.eks. Tai Chi og Qi Gong. Også en spasertur er et hyggelig alternativ til fjernsynstittingen.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

IMG_2047

Hvorfor ser du så mye og så gjerne på TV? Fra moro skyld? Fordi det gjør deg lykkelig? Informasjonsbehov? Ikke noe bedre å gjøre?

Den egentlige hovedeffekten av å titte på fjernsyn er for mange følgende: Vi kan slappe av, slutte å tenke, blir distrahert, og det hjelper oss til å glemme våre bekymringer, frykt og uønskede følelser. Dermed oppfyller fjernsynet en funksjon som ligner på f.eks. narkotika, alkohol eller beroligende medikamenter. På samme måte kan også fjernsynet gjøre deg avhengig.

Hvordan er det nå så med deg?

  • Når ser du på TV?
  • Hva slags programmer ser du?
  • Hva er hensikten med fjernsynstittingen for deg? (Reflekter om de grunnene du nevner som høres ”fornuftige ut” som f.eks. ”informsjonsbehov”,  faktisk er hovedgrunnen til ditt fjernsynskonsum.  Hvis du f.eks. fem dager i uken ser nyheter, vil du sjelden få vite noe nytt …)
  • Og det viktigste spørsmålet: Hvordan kan du  på en annen og kanskje sunnere og bedre måte få det du personlig får fra TV-tittingen?

Tenk igjennom disse spørsmålene i all ro. Spesielt i svaret på det siste spørsmålet ligger veien til mindre og mer bevisst fjernsynstitting.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

Avhengig av hvilke undersøkelse du støtter deg på så sitter en normal voksen person i Vest Europa  3 til 4 timer foran fjernsynet. Hvis vi antar at 3 timer er det normale, så blir det 21 timer i uken, i måneden 84 timer og 1092 timer i løpet av et år. Hvis vi går ut ifra at vi er ca. 16 timer våken i døgnet, så tilbringer en voksen person i løpet av et år ca. 68 dager med kun å se på fjernsyn.

I løpet av en gjennomsnittlig levealder på 80 år vil en 20 åring ha sittet ca. 11 år foran fjernsynet i løpet av  perioden på 60 år. For øvrig ser allerede mange barn heller ikke et mindre antall timer på fjernsyn enn de voksne, i mange tilfeller mer.

Hvor mye tid bruker du å se på TV?

La oss være ærlige: Hvor mange timer per uke ser du i gjennomsnitt på TV? Hvis du er litt usikker, kan du jo de neste dagene notere ned ditt fjernsynskonsum.

Ta en titt på følgende tabell for å se hvor mange dager ditt konsum er pr. uke, pr. måned og pr. år, og hvor mange prosent dette opptar av tiden du er våken.

Timer foran  fjernsynet Dager pr. uke Dager pr. måned Dager pr. år I % av
livet
1 0,40 1,60 20,80 6%
2 0,90 3,60 46,80 13%
3 1,30 5,20 67,60 19%
4 1,80 7,20 93,60 26%
5 2,19 8,75 113,75 31%

 Hvor mange dager i året tilbringer du foran fjernsynet?

Gjør TV  oss lykkelige?

Hvis fjernsynet gjør oss lykkelige, da ville det jo ikke være noe å innvende mot mye fjernsynstitting. Men vær nå ærlig. Føler du deg fornøyd, tilfreds og fornøyd etter å ha tittet på fjernsyn? Står du opp og har på følelsen, at det virkelig har vært godt for deg personlig, mentalt, åndelig og oppbyggende for din videreutvikling?

For de fleste mennesker er det dessverre ikke slik, isteden har de fleste en bismak i munnen, til og med litt dårlig samvittighet fordi de vet at de kunne ha brukt tiden sin til noe bedre.

Hvis du har på følelsen av at du bruker for mye tid til å se på TV, så tenk deg om en gang til hvordan det ville være, hvis du regelmessig kunne brukt denne tiden annerledes, f.eks.:

  • for å realisere drømmene dine,
  • med tilfredsstillende aktiviteter og som gir livet mening,
  • for å lære og å videreutvikle seg eller
  • med mennesker som betyr noe for deg.

Hva ville du ha endret i livet ditt? Sannsynligvis svært mye.

Du trenger ikke å stoppe opp fullstendig fra en dag til en annen med å se på fjernsyn. Det vil trolig være et altfor drastiske tiltakl, som heller ikke er nødvendig. Men kanskje er det fornuftig hvis du bare bruker litt mindre tid på tv-tittingen, og heller gjør ting som på lengre sikt bidrar til mer personlig tilfredsstillelse?

Men hva kan jeg gjøre?

Men hvordan handler du konkret for å begrense TV-tittingen? I de neste dagene får du noen tips for å hjelpe deg.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

  

Del på bloggen

Bookmark and Share

NLP i hverdagen – øvelser for problemer og uønskede følelser(del A)

 Kra10_250

Hvis du har vanskeligheter i øvelsen med å forestille deg ting i tankene, så kan du bruke et NLP-triks. Følg instruksjonene til øvelsene og bare lat som om det funger. I NLP kalles dette av ”as-if-framming”.

Hvis du ikke bryr deg om virkeligheten, men later som om alt allerede er slik du ønsker, kan det skje  at realitetene bekrefter  oppfatningen din av seg selv. Tro kan flytte fjell.

Her presenterer vi deg for noen øvelser som kan hjelpe deg bedre til å håndtere dine hverdagslige problemer. I de fleste av disse øvelsene trenger du evnen til  å produsere bilder i ditt indre. Du har allerede øvd på dette tidligere. Tren denne ferdigheten igjen og igjen. Selv om du kanskje i begynnelsen føler at du ikke klarer det, skal du ikke gi opp, fordi denne praksiseringen gjør deg til en mester!

Våre interne bilder og ideer er forbundet med følelser

Kanskje har du erfart følgende: Du har sett et forferdelig bilde i avisa som ikke vil forsvinne fra tankene dine. Igjen og igjen tenker du på det. I tankene forsterker vi ofte den dårlige effekten, idet vi legger vekt på de detaljene som er mest forferdelige. Våre interne bilder, lyder eller følelser kan vi forandre og utforme. F.eks. et mentalt bilde kan være større eller mindre, lysere eller mørkere i farge eller sort/hvitt. Egenskapene til våre interne bilder, lyder og følelser kalles i NLP submodalities. Idet du bruker submodalities av de interne bildene og forestillingene dine,  kan du forandre dine opplevelser og dine følelser. Dette gir deg muligheten til målrettet å påvirke dine følelser.  Hvorfor ikke prøve en av følgende oppgaver:
 

Slik endrer du ubehagelige bilder i hodet ditt

Ubehagelige opplevelser festner seg ofte i tankene våre som bilder. Igjen og igjen ser vi det som skjedde som en film i oss. Men slike bilder kan du endre i tankene dine, slik at  den negative kraften fra bildet blir fjernet.
 

Gjør ubehagelige bilder mindre

  1. Lukk øynene og forestill deg bevisst det ubehagelige bildet. Samtidig vil negative følelser oppstå i deg. Gjør deg bevisst disse følelsene og tillat dem et øyeblikk, selv om det er ubehagelig.
  2. Forestill deg deretter et lite svart og hvitt fjernsyn som står til venstre nede ved føttene dine.
  3. Nå tar du det ubehagelige bildet og skyver det til fjernsynet, slik at du kan se bildet på skjermen på fjernsynsapparatet, lite og i  svart/hvitt. Hvis du ønsker det kan du også skyve fjernsynet langt bort fra deg slik at du kan knapt ser det. Hvordan endrer følelsen seg som du forbinder med erfaringen? Deretter åpner du øynene og beskjeftiger deg med noe annet.
  4. Gjenta trinnene en til tre ganger til du merker at forandringene fra det opprinnelige bildet til bildet på fjernsynet skjer automatisk, og du også føler deg vel når du tenker på de ubehagelig opplevelsene fra tidligere.

Brenn ubehagelige bilder

  1. Lukk øynene igjen og hent frem det negative bildet i tankene. Føl bevisst følelsene  du forbinder med bildet.
  2. Tenn i tankene dine en fyrstikk og hold den bort til det ubehagelige bildet. Se hvor sakte det starter å brenne i et hjørne, hvordan flammen langsomt  spiser seg igjennom hele bildet, slik at bildet blir ødelagt mer og mer av flammen og det til slutt kun er litt svart aske tilbake.
  3. Tenk deg en vind som blåser igjennom forestillingen din og bærer bort den svarte asken av bildet ditt, og lar deg være tilbake uten den ubehagelige opplevelsen. Deretter åpner du øynene dine og beskjeftiger deg kort med noe annet.

Gjør ubehagelige bilder mørke 

  1. Lukk øynene igjen. Se på nytt på det ubehagelige bildet. Vær oppmerksom på dine følelser, selv om det gjør vondt.
  2. Forestill deg hvordan bildet blir mørkere og mørkere som om du sakte skrur ned lysstyrken til knappen på fjernsynet – så lenge at du ikke gjenkjenner bildet.
  3. Gjenta denne øvelsen inntil det ubehagelige bildet mister sin intensitet og virkning. Da gjør det ikke vondt lenger.

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!

O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn! 
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet
 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Fraværende og samtidig til stede

Også kravene til vår kommunikasjonsatferd har forandret seg radikalt. Selv når vi ikke sitter foran skrivebordet vårt, kan vi stadig vanskeligere undra oss ekstern tilgang via e-mail, mobiltelefon og SMS.


Med mobiltelefon er vi gjennom hele døgnet overalt å nå. Derfor blir vi i økt grad – privat som yrkesmessig – konfrontert med kravet om overalt og alltid å være tilgjengelig.


Men kanskje imøtegår du nå dette: »Men jeg kan jo skru av mobiltelefonen.« Sikkert! Men i mange yrker er dette vanskelig. For eksempel hvis du arbeider ut i markedet. Er du ikke da stadig tilgjengelig eller lytter regelmessig til telefonsvareren, blir du raskt konfrontert med utsagn som: »Men jeg la jo igjen en melding for mer enn en time siden på telefonsvareren din?«

Tilgjengelighet

Tilgjengelighet

Dette ville vært i orden, hvis forventningen med stadig å være tilgjengelig kun hadde vært begrenset til vår arbeidstid, men vi blir mer og mer også privat konfrontert med forventningen. Til slutt har vi mobiltelefonen i lomma. Og raskt dannes kravet om, at en »i det minste i nødstilfeller« skal være tilgjengelig.Dermed havner du i den påfølgende paradokse situasjon:


Fordi vi alltid skal være tilgjengelig, er vi ofte fraværende og til stede samtidig.

 
Uten tvil har mobiltelefonen mange fordeler – på yrkesmessig og privat område. Så betyr det å eie en mobiltelefon for mange unge par med barn et stykke frihet. De kan nå gå vekk om kvelden og dra fra kneipe til kneipe. Til syvende og sist kan barnevakten når som helst nå foreldrene, hvis barnet deres skriker. På samme måte er det hvis en eller annen i slekta er syk. Også da betyr mobiltelefonen et stykke sikkerhet og frihet, da vi hele tiden er til å å få tak i via mobiltelefonen.


Hvis vi ikke utvikler regler for omgang med nye kommunikasjonsmidler, kan vi ofte i stadig mindre grad gi en person, en situasjon eller en oppgave vår fulle oppmerksomhet.


Tydligst viser denne utviklingen seg allerede i seminarer som jeg holder. Tidligere sto deltakerne i pausen  sammen ved kaffen og kakene. I dag leter de i hvert ledig øyeblikk etter et hjørne.
telefonpause

Telefonpause

Straks lytter de til telefonsvareren og foretar raskt en telefonsamtale med en viktig kunde eller en medarbeider. En kommunikasjon med andre deltakere i pausen finner knapt sted.

Er du infisert med tilgjenglighetssyndromet?

Stemmer

Stemmer
ikke

Jeg føler meg uvel når jeg har glemt mobiltelefonen.

ž

ž

I pausene på et seminar eller et teaterbesøk, griper jeg etter mobiltelefonen min for å telefonere eller lytte til meldinger.

ž

ž

Jeg blir urolig, hvis jeg ikke hver time sjekker mailboksen min.

ž

ž

Hvis jeg ikke får e-mail en dag, spør jeg meg selv om ett eller annet ikke stemmer med e-mail programmet mitt.

ž

ž

Jeg har egentlig alltid mobiltelefonen min på, utenom ved meget viktige møter.

ž

ž

Også ved bilkjøring har jeg alltid på mobiltelefonen.

ž

ž

Når jeg er underveis, informerer jeg meg alltid vedrørende innkomne telefoner, faks eller e-mail.

ž

ž

Også i ferien er jeg alltid tilgjengelig for firmaet mitt.

ž

ž

Jeg gir enhver som ønsker det mine e-mail adresser og mitt mobiltelefonnummer.

ž

ž

På visittkortet mitt står også mine private telefonnumre og min private e-mail adresse.

ž

ž

Hjemme går jeg til telefonen hver gang det ringer.

ž

ž

Det koster meg overvinnelser og sette over telefonen til en kollega.

ž

ž

Tell sammen antall kryss, som du har merket i spalten »stemmer«.

Analyse:

0-3 kryss      Du er meget rolig. Men spørsmålet er om du i fremtiden vil være voksen nok for forandringene.

4-8 kryss      Du ivaretar den riktige balansen mellom tilgjengelighet og utilgjengelighet.

9-2 kryss      Du er infisert av tilgjengelighetssyndromet og lar deg diktere av dens livsrytme.

Dette kan vi overbevise oss om på alle offentlige plasser. Der flere personer står eller sitter sammen, kan vi være sikre på, at en mobiltelefon ringer etter kort tid. Knapt har det ringt, før eieren vender seg vekk fra personen som han/hun akkurat snakker med og gir sin oppmerksomhet til den usiktbare samtalepartneren. Derfor min tese:


I nærmeste tid vil udelt oppmerksomhet fra et menneske være det mest verdifulle. Tilsvarende gjelder privilegiet, med å få lov til å trekke oss tilbake og få lov til å slappe av.

Er du en „parallell-arbeider”?

Stemmer

Stemmer
ikke

Jeg ser ofte fjernsyn, mens jeg spiser.

ž

ž

Jeg stresses ikke når jeg gjør flere ting samtidig.

ž

ž

Mens jeg kjører bil telefonerer jeg ofte.

ž

ž

Om morgenen barberer jeg meg eller sminker meg, mens jeg kjører bilen til kontoret.

ž

ž

Når jeg står med bilen i et lyskryss, leser jeg avisen eller brev.

ž

ž

Mens jeg telefonerer, gjør jeg oppgaver som å sjekke e-mail, sortere underlag eller kopiere.

ž

ž

Jeg forsøker å se to sendinger samtidig ved å trykke frem og tilbake på fjernkontrollen.

ž

ž

Mens jeg jogger, hører jeg musikk og lærer språk.

ž

ž

Mens jeg leker med barna, sjekker jeg aksjekursene på fjernsynet.

ž

ž

Når jeg underholder meg, signaliserer jeg oppmerksomhet, mens jeg reflekterer over noe annet.

ž

ž

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share