Å slappe av sparer tid

Det stressete menneske fordyper seg i sine problemer, strabaserer sine nerver og er dermed aldri sikker på om det treffer riktige beslutninger.

Den som kan slappe av finner tilsynelatende lekende lett de beste løsningene.

IMG_0753

Kun ut ifra ro og fred erkjenner vi også sannheten til det franske visdomsordet: «Hjertet har grunner, som ikke forstanden vet noe om» Hjertet betyr her den indre stemmen, det indre oppdraget. Dvs. at det er best for oss om vi følger den indre stemmen, istedenfor å adlyde den kalde, spekulerende og resonerende forstanden.

Å arbeide i ro og fred er tidsgevinst.

IMG_0721

Den urolige kommer stadig vekk i konflikt med arbeidet og tiden sin. Han eller hun betrakter oftere og oftere sitt pensum, sine plikter som økt belastning.

Den utvilte er bedre til å ta beslutninger og finner bedre løsninger enn dem som stresser.

Det  utvilte sinnet ser annerledes på alle utfordringene i livet.

Den utvilte og friske hjernen stoppes ikke av noen vanskeligheter, men løser dem. Ut ifra disse grunnene er kunsten å ha tid, også kunsten

  • å ta pauser
  • tider for avslapping
  • tider til ro og fred
  • tid til stillhet.

Stefan Zweig sier:

«Også pauser hører til musikken»

IMG_3308

Å ta pause er å stoppe opp, få kropp og sjel i takt, skape ny kraft. Ro virker inn på kropp, ånd og sjel.

Den som har tid, kan også slappe av.

 Fra boken Kunsten å ha tid av Emil Oesch

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Test: Er du i balanse?

 

TEST

Er du i balanse?
eller truer utbrentheten?

Hvis du vil vite, hvor utsatt du er, svarer du på følgende spørsmål.

 

Beslutt, hvilken av de tre svarmulig-hetene som først og fremst stemmer for deg. Skriv din vurdering inn i boksen:

<      ”prinsipielt ja”<      ”av og til”<      ”nei” 2 poeng1 poeng0 poeng

Summer så alle poengene dine og les testresultatet.

Blir du lett oppskaket?  ¨  
Er du misunnelig?  ¨  
Er du sjalu?  ¨  
Føler du deg usikker i lederens nærvær?  ¨  
Føler du deg uunnværlig på arbeidsplassen din?  ¨  
Ergrer du deg lett? ¨ Tar du arbeidet ditt med hjem? ¨  
Er du mistroisk mot dine omgivelser? ¨ Må du ofte arbeide under tidspress? ¨  
Er du i alt du gjør meget nøyaktig? ¨ Lider du av mindreverdighetskomplekser? ¨  
Er du ærgjerrig? ¨ Er du oversensibel? ¨  
Er du lett engstelig? ¨ Kan du ikke glede deg over småting mer? ¨  
Er du utilfreds med din situasjon? ¨ Faller det deg vanskelig å slappe av og glemme sorgene dine? ¨  
Blir du lett utålmodig? ¨ Drikker du mer enn et glass vin eller øl for å slappe av? ¨  
Kan du vanskelig bestemme deg for noe? ¨  

 

Røker du mer enn 20 sigaretter eller ofte pipe eller sigarer? ¨ TestresultatO–6 POENG: Du er en bumerang-type. Ditt liv er i balanse. Du føler deg vell. Er som regel stabil og belastbar.
7–13 POENG: Av og til er det litt for mye. Men det klarer du. Til tross for det: Ut ifra de første tegnene bør mottiltak settes inn. Sett ned tempoet. Skaff deg en personlig tidsøy.
14–2O POENG: Forsiktig, grense. Belast-ningen kan lett føre til overbelastning. Trekk i bremsen. Lær også å si nei.
21–3O POENG: Du er entydig ute av balanse. Føler deg ikke vell mer. Og skrider med energiske skritt mot burn-out. Snakk derfor med legen din, skildr symptomene dine, og la kroppen din bli grundig sjekket. Du må dessuten ubetinget gjøre noe for de andre livsområdene. Arbeid er ikke alt. Denne boken er det første skrittet til et avbalansert liv.
MER ENN 31 POENG: Du er i stor fare. Du bør raskest mulig gå til lege, snakke med ham/henne, å la deg bli grundig gjennomsjekket. Omstill livet ditt på mange områder. En veiledning til dette finner du på sidene som følger. © Gabler-Verlag, Wiesbaden. Trykt i overensstemmelse. Kilde: Datené, Udo und Gerd: Burnout som sjanse. Wiesbaden: Gabler, 1994  
Tar du deg mindre tid til dine venner enn tidligere? ¨
Sover du dårlig? ¨
Føler du deg mørbanket om morgenen? ¨
Er du væravhengig? ¨
Er hvilepulsen din over 80 per minutt? ¨
Veier du for mye? ¨
Beveger du deg for lite? ¨
Har du ofte vondt i hjertet? ¨
Har du mørke ringer rundt øynene? ¨
Er du sensibel ovenfor larm? ¨
Får du lett vondt i hodet eller ofte vondt i magen? ¨
Svetter du lett i håndflatene når du er nervøs? ¨
Spiser du ofte dyrisk fett (pølse, egg, fløtesaus, fett kjøtt)? ¨
Spiser du ofte søtsaker? ¨
Kjører du med bilen til arbeidet? ¨
Sum ¨

bum150

Fra boken «BUMERANG PRINSIPPET – MER TID TIL LYKKE» av Lothar J. Seiwert 

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Test: Lider du under stress-sykdom?

 

TEST

Lider du under stress-sykdom?

 

Er livet ditt i balanse, er du i ro med deg selv – eller er det  på tide  å tråkke på bremsene, og sette tempoet ned?

 

Ta testen

Hvilke av de følgende utsagn stemmer for deg? Kryss av disse.

¨      Jeg kjører raskere enn det er tillatt.

¨     Jeg avbryter andre når de snakker, eller avslutter setningene deres.

¨      På møter eller i private samtaler blir jeg raskt utålmodig når noen svever vekk fra temaet.

¨     På en forsinkelse på fem minutter reagerer jeg med utålmodighet.

¨    Når jeg må vente lengre enn tre minutter på kelneren klager jeg.

¨     En selger som fører en samtale med en kunde ergrer meg.

¨     Når jeg står i en kø, blir jeg ergerlig. Jeg veksler da ofte til en annen kasse i håp om at det der går raskere.

¨      Mennesker som snakker, handler og beslutter langsomt, anser jeg som mindre kompetente. 

¨      Å slenge omkring er å kaste bort tiden.

¨      Jeg presser min partner, mine barn og venner ofte til å raske på.

Hvor mange kryss har du satt? Skriv inn summen her.

SUM: ¨

 

Testresultat

O–3 POENG:
Du lar deg ikke stresse. Ikke noe bringer deg i ubalanse. Du er roligheten selv, fører det avbalanserte livet til en bumerang-type. Hjertelige gratu-lasjoner!

4–6 POENG:
Du tenderer mer til et sresset menneske. Stress-sykdommen har allerede satt inn. Du burde anstrenge deg for mer balanse. I denne boken finner du mange praktiske råd.

7–1O POENG:
Stress-sykdommen har grep om deg. På tide og sette ned tempoet i livet ditt.

bum150

Se boken «Bumerang Prinsippet – Mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Slowing-down-filosofien

IMG_5433

Slowing down. Det vil si nedbremsning, komme til ro og slappe av. Slowing down er kunsten med å stoppe opp. Istedenfor umiddelbart å følge indre og ytre drivkrefter, legger vi inn et bevisst stopp og kan således friere treffe beslutninger. Slowing down berører og forandrer vår innstilling til tid og hastighet på et dypere nivå. Hvis vi trener iherdig, forvandler livet vårt seg på naturlig vis mot mer sindighet, fred og stille glede.
I Plumvillage lød øvingsmottoet i løpet av hele dagen: ”You have arrived, you are home – Du er ankommet, du er hjemme.” Slowing down er nøkkelen, for å trå inn i dette hjemmet, dette indre stedet med fred og selvsagt alltid oppholde seg der.  
 
 

 

Slowing down influerer på arbeidet vårt på mange måter:
Gjennom slowing down havner de små tingene og resultatene igjen på vår radar. Antydningen av et smil, et blad som langsomt faller ned på bakken eller skyenes formasjoner på himmelen. Våre sensorer forbedrer seg. Vi åpner oss på nytt. Dette viser seg umiddelbart i vår hverdag, i opplevelser på nytt og mange små gleder.
 
  
 
Hvis vi slutter å rase av gårde, begynner et nytt liv. Et liv, som vi under hastighetens diktat ikke kunne se. Et liv, som berører vår dybde og vokser ut av stillheten. Denne boken er en innbydelse til deg, å smake på slowing down og gjennom mangeartede øvelser å dyrke livet ditt. Jeg ønsker deg mye glede og et våkent oppdagelsessinn på denne reisen.
 

 

Slowing down er en vei for å gå våken gjennom livet med avslappet handlingskraft, mer livsglede og konsentrert fatteevne. Vår bevissthet utvider seg. Fikse idéer og fordommer løser seg langsomt opp, vi ser klarere. Med slowing down kultiverer vi skrittvis verdier som tålmodighet, oppmerksomhet, ro og fred i livet vårt. Vi styrker våre røtter og blir mer stabile.

Slowing down hjelper oss, til å bestemme det passende tempoet i en situasjon. Vi blir mer uavhengig av omverdenen vår, våre vaner og dominerende tidskultur. Det hjelper å finne sin egen rytme og leve i harmoni med omverdenen vår.

 

  • Vi er mer konsentrerte og gjør mindre feil.
  • Vi ser klarere og unngår kun handlinger.
  • Vi forstår omverdenen vår bedre og knytter dypere relasjoner.
  • Vi omgås kroppen vår oppmerksomt og sparer energi.
  • Vi bruker mindre ressurser.
  • Vi klebes ikke til våre idéer og beslutninger og blir på den måten mer fleksibele.
  • Vi skjerper blikket vårt for det vesentlige i en situasjon.

 

 

Slowing down virker. Jeg har opplevd hundrevis av mennesker, som gjennom å praktisere slowing down har funnet ny sindighet og som har forbundet seg dypere med livet sitt.

slow150

Fra boken «Slow down your life» av Kai Romhardt

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Alt trenger sin tid

Hvis ikke nå,når da?

Etter ro følger akslerasjon► Mål pulsen din. Så tar du tjue kne-bøyninger og måler nok en gang puls-en din. Og du erkjenner naturens prinsipper: Etter ro følger akslera-sjon, så ro igjen … Naturlige rytmer. Hent disse tilbake i livet ditt: Bring arbeid og ro og god tid, prestasjon og hvile i balanse. 

”Vi verdsetter, at hver og en av våre 70 milliarder celler har sin egen rytme”, sier Dr. Jürgen Zulley, Regensburg. Og denne rytmen, kodert som gener, er kronos-biologene (kronos = gammelgresk for tid) over hele verden på sporet av. ”Hver ting har sin tid”, står det allerede i bibelen. Vitenskaplig har man først de siste 100 årene beskjeftiget seg med kroppens tidsplaner. Resultatene er løfterike: Den som lever i takt med sin indre rytme, høster velvære, livsglede og suksess.

Også disse rytmene finnes det

  • Circardian beskriver de mange forskjelige dagsrytmene. Ikke bare rytmen for søvn og våkenhet, men også timer der medikamenter virker best.
  • Circalunar settes i relasjon til månerytmen, av og på med hormonene, kvinnens syklus.
  • Circannual – årsrytmen. Våren er den beste tiden for en diett. Med lengre dager, mer lys blir vi om våren mer mobil og seksuell aktiv. Mai øker lysten på kjærlighet. At sommeren er tiden med mest aktivitet, lar seg til og med måle på cellelivet. Neglene på fingrene vokser i juli mer enn alle de andre månedene. Når dagene blir kortere og lyset stadig mindre, tiltar tristheten: November kommer med depresjoner (SAD, vinterdepresjon).
  • Tidsforskerne kjenner til helt korte, ultradiane rytmer som fra for eksempel nerve- og hjerneaktiviteter.
  • Naturligvis er hele det menneskelige liv underlagt en rytme. Barndom, ungdom, første og andre voksenalder og alderdommen.

 

Solen, lyset, trekker opp vårt
indre ur. Dag for dag.

 

 Et liv imot det indre ur koster oss livstid

Den knøttlille nervebunten med navnet SCN blir i vårt non-stop-samfunn sperret.

Langt vekk fra galende haner, sol, regelmessighet. Vi lever og arbeider i betongsiloer, kunstig lys gjør natt til dag. Vekkerklokken ringer mot menneskenes natur. Helgen bringer vår tidsmessig stramt organiserte hverdag ut av takt. Mandag morgen presenterer kroppen vår regningen: Tretthet, dårlig konsentrasjon, null motivasjon.

Vi flyr igjennom tidssonene med stor hastighet. Jetlaget straffer oss for sprangene over kontinentene med kvalmhet, vondt i magen, søvn- og konsentrasjonsforstyrrelser.

Kjenner du historien fra indianerhøvdingen fra ville vesten som reiste tvers over det amerikanske kontinentet til Washington med jernbanen, for å tale til parlamentet? Da han kom dit så han seg ikke i stand til å holde sin tale. Han sa, at riktignok var kroppen hans på plass, men sjelen hans var ennå ikke ankommet.

Når en venninne av meg flyr med et fly fra en tidssone til en annen, sier hun alltid de første to dagene: ”Min indianer er ennå ikke her.”

På tide med  tidsstyring av kroppen

Vi spurter gjennom dagen, uten å ta oss tid når den indre rytmen fordrer ro og god tid.

Det gjør en raskt gammel og syk: Depresjoner, angst, nerveforstyrrelser, hjertekarsykdommer og fordøyelsesbesvær. ja til og med kreft går på kontoen for gal tidsstyring av egen kropp.

Et klassisk eksperiment viser: Fluer hadde en lav livsforventning, når de stadig ble tvunget til å omstille sitt indre ur. Hamstere gikk det på samme måte, da man i et eksperiment hver uke forskjøv dags- og nattsyklusene. Eksperimenter med mennesker er naturligvis umoralsk. Men: mennesket deltar – mer eller mindre frivillig. Tjue prosent av befolkningen arbeider til fullstendig unaturlige tider. Og på grunn av økt globalisering av økonomien vil dette antagelig bare bli forsterket.

Sommertid – nei takk

Hvor sensibelt det indre uret reagerer på en times tidsforskyvelse, viser mandagen etter at klokkene har blitt omstilt til sommertid: Flere trafikkuhell enn alle andre mandager.

Et liv mot det indre uret betaler vi med livstid. Dyreeksperimenter dokumenterer, at biologiske rytmer som over lengre tid har blitt forstyrret fører til tidligere død.

I tillegg kommer: Undersøkelser vedrørende innføring av sommertid har vist, at sommertiden overhodet ikke bringer noe. Man sparer verken energi eller forbedrer livskvaliteten.

Dette bør man tenke over – og aksjonere: I de fleste europeiske land begynner skolen klokken ni, i overensstemmelse med den biologiske rytmen til barna. Men vi sender våre barn klokken åtte om morgenen eller til og med tidligere til skolen. Arbeidstiden til voksne begynner som oftest klokken ni. Også krisen i økonomien er en rytmekrise, sier den kjente amerikanske tidsforskeren Jeremy Rifkin. Og han gir følgende råd for å unngå det truende rytmeinnfarktet:

”Hvis vi ønsker å tilpasse vår konto i overensstemmelse med naturen, må vi sette ned tempoet i våre aktiviteter, slik at de passer sammen med naturens tidsplaner.”

Hjernen og opplevelsestid

Også vår subjektive tidsfornemmelse avviker ofte fra den regelmessige tikk-takk- lyden av det ytre uret. Allerede ved å se på uret synes de første sekundene å være lengre. Fenomenet har britiske forskere nylig oppklart:

  BUMERANG
TIPSET
Tid for rytmen med å føle seg vell► Mal hver dag en bumerang i tids-planleggeren din. Den skal et par minutter minne deg om din balanse i livet. En tidsøy, der ingen kan nå deg – og du ikke gjør noe. Slett ingen ting. Konsentrer deg bare om en eneste ting: Deg selv, din rytme, din kropp.   

Illusjonen oppstår fordi hjernen adderer tiden vi bruker på å kaste et blikk på klokka, helt enkelt til det første sekundet. Begrunnelsen: Denne illusjonen lar oss oppfatte verden stabil. Det vi ikke ser, hviler. Bare når vi flytter uret til et annet sted, regner ikke hjernen tiden, som blikket søker, som tillegg. Sekundet er ikke om et øyeblikk lengre. Hvor langt et minutt forekommer, er avhengig av hva som hender i denne tiden. Du kjenner sannsynligvis situasjonen: Et minutt varer forskjellig, avhengig av på hvilken side av toalettdøren du befinner deg.

Som tiden går …

Også erindringen er ansvarlig for hvordan du oppfatter tiden. Ventetid og kjedsomlighet synes lang for oss, fordi ikke noe skjer. Av samme grunn smelter erindringene sammen til et punkt. Omvendt flyr tiden raskt ved spennende opplevelser. Men i erindringen blir disse avvekslingsrike opplevelsene bevart og tar en mye større plass i hukommels-en enn den objektive lange ventetiden av opplevelsene.

En lignende mekanisme er i virksomhet når vi blir eldre. Barn synes et år er veldig lenge, fordi deres fortid og dermed erindring bare innholder få opplevelser. Nåtiden dominerer. For eldre folk flyr årene stadig raskere. Deres nåtid inntar til sammenligning med deres voksende erindring et relativ kortere tidsrom. Dette kan man bremse: gjennom mange erfaringer. Bli helt enkelt aktiv.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

 

25 spilleregler mot stress

Bumerangen står for balanse i livet:
Er man for ensidig fiksert, kipper alt i en retning, og man styrter ned. La deg fra og med i  dag ikke stresse så mye.
 

1. Kjenn igjen fienden.Hva forårsaker intensivt, vedvarende negative følelser som sinne, ergrelse, irritasjon, tristhet, dårlig følelse av egenverdi? Og hvilke aktiviteter fører til så negative tanker, at en begynner å gruble? Iaktta en uke, og skriv ned fiendene. Dine tanker.  

2. Snakk om det. Den beste måte å bearbeide stress på er gjennom samtalen (til og med den med deg selv). Snakk stresset vekk fra sjelen.   

3. Pust dypt ut og inn. Når du har funnet stressfaktorene, da bekjemp dem ikke, men ta deg tid. Pust godt inn og ut. Og reflekter.   

4. Magiske bilder. Hent inn gjennom ditt mentale bilde en lignende situasjon fra fortiden din i en stress-situasjon, der du lykkes eller var spesielt lykkelig.

5. Ta straks en beslutning.  Utsatte beslutninger lammer og setter deg under stress. Enhver beslutning som treffes setter fri energi og skaper tilfredshet. Og beslutte direkte vil si: direkte handling eller direkte delege-ring eller arkivering eller direkte fjerning.

6. Planlegge dagen på forhånd. Lag på forhånd for neste dag en to-do-liste. Fastsett prioriteter og gjør disse når prestasjonen er på topp om formiddagen eller ettermiddagen.  

7. Plus-minus-null-regel.  Når du tar på deg en ekstra oppgave – likegyldig om det er yrkesmessig eller privat –, avgir du konsekvent en gammel en. Du bør aldri summerere, uten at du et annet sted trekker i fra. Dessverre må stadig færre mennesker arbeide mer i vårt samfunn. La deg ikke innvolvere. Bli til en slobbie(slower but better working people).Det beste argumentet: Kvantitet minsker kvalitet.

8. Belastning forlanger belastning. Den beste veien ut av stressfella er stadig vekk bevegelse, Regelmessig, helst daglig 30 minutter. Avslappet, uten tidspress. Ikke løp rett etter en middagspause. I det fri: Frisk luft, lys fordobler effekten.

9. Lær å si nei.  Ikke helt enkelt et dumt ”nei!”, men et som begrunner og beskriver ditt ja til en prioritet som du setter. Det forstår også kollegaene, også lederen.

10. Det klarer jeg.Føler du at stresset øker hos deg, så setter du din anti-setning imot: Jeg har tiden som jeg trenger. Jeg kan rolig også gjøre feil. Jeg må ikke være perfekt

11. Lytt til kroppen din. Den viser deg, når det er for mye: Du puster flatere. Da puster du regelmessig dypt inn og ut – og unn deg en liten pause. Den burde du likevel ta hvert 90 minutt. 

12. Deleger. Du må ikke gjøre alt selv. Det finnes andre som også kan gjøre det. Ikke bare på jobben, men også i familien.  

13. Slipp løs. Jo mer du tar på deg – likegyldig om det er arbeid, materielle ting eller forpliktelser –, desto sterkere setter du deg selv under press. Prøv ved hver beslutning må-jeg-ha, må-jeg-gjøre, om mindre ikke er mer.

14. Tråkk ikke å fella mht. hastesaker.  Vurder om det arbeidet som foreligger, virkelig er viktig akkurat nå.     

15. Skriv problemene mindre. Emosjoner lar seg best bearbeide, når de skrives ned. Sett deg behaglig ned om kvelden, og skriv et brev til deg selv.    

16. Søk solen. En ti minutters spasertur i sollyset kan fylle opp tomme batterier. Allerede få UV-stråler kan berolige belastningspulsen. Lys utløser dannelsen av serotonin – det kjemiske lykkesstoffet som får problemene til å skrumpe.  

17. Meld deg på et avspenningskurs allerede i dag.  Eller skriv det i hvert fall på to-do-listen din. Og gjør det innen de neste 72 timene.

18. Overhold pauser.  Ta hvert år minst tre ukers ferie i ett – den kan også være på balkongen din. Unn deg regelmessig en langhelg til pause. Forskere har fastslått, at korttidsferien lader en effektivt opp med energi.

19. Drikk daglig et glass tomatsaft – den ideelle antistressoppkvikker. Det hjelper til med å senke det stressbetingede økte blodtrykket. Den som tåler det: Litt tabasco pepret med den skarpe legeurten chili.  

20. Spis sundt, lett og ikke for mye. Minst fem ganger om dagen frukt og grønnsaker. Unngå dyrefett, sukker og ferdigprodukter med en lang rekke med E-nummer. Det stresser kroppen din. 

21. Fyll opp din tomme tank med antioksidanter (vitamin C og E, beta-carotin, selen). Ideelle leverandører: sitrusfrukter, olivenolje, røde grønnsaker, nøtter. Den som er i stress, bør også få dekket behovet hos apoteket. Slik ruster du dine kroppsceller mot konsekvensene av stress.

22. Drikk daglig tre liter vann. Fordi vann er elixier som spyler konsekvensene av stress(avleiring, avfalls-produkter) ut av kroppen – gjør deg motstandsdyktig mot stress gjennom å ta bort syren. 

23. Tidsøy etter arbeidet. I partnerskapet krangler en som regel oftest direkte etter arbeidet. Først vær alene og slapp av litt, for å trappe ned fra jobben. Ofte hjelper det også å skifte klærne. Så tar du partneren i armene – og gir et kompliment. 

24. Plei relasjoner. Det beste polstret mot stress: Venner. Og samtalen med dem. Du bør derfor reservere tid med dine venner i din tidsplanlegger.

25. Godt er bedre enn perfekt. Den sterkeste flow-dreperen er perfeksjon. 

 
Du synes muligens, at dette er for mange spilleregler for ditt nye liv? La deg ikke stresse av det. Tenk på bumerangprinsippet: Også bumerangen skrur seg dreining for dreining videre og befinner seg ethvert sekund på et annet sted.
 

Søk helt enkelt ut de spillereglene som virker spesielt nyttige, for å bringe mer ro og god tid inn i livet ditt, hver dag, hver time. 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share