_______

_______

_______

Helhetlig tids– og livsstyring: Work-life-balance (3)

»Om noe er gift eller botemiddel.

bestemmes alene av dosen.«

Hippokrates

Din personlige livs-balanse (2)

Nøkkelen til suksess ligger i balansen mellom alle fire livsområdene, work–life-balance. 

Nossrat Peseschkian betoner i sin forskning i psykosomatisk, altså den helsemessige vekselvirkningen mellom psyke, kropp og den sosiale omverdenen, nødvendigheten av å vie alle fire områdene nok tid og oppmerksomhet. Bare slik kan man tidlig nok forebygge fysiske og psykiske sykdommer. For Peseschkian er resultatet en klar rangordning av de fire områdene i de vestlige industrinasjoner:

Rang 1: Arbeid.  Høyt engasjement på arbeidsplassen, utpreget ansvarsbevissthet for oppgaver en har tatt på seg og ønsket, om å utvikle seg videre yrkesmessig, krever en intensiv vektlegging på prestasjonsområdet.

Ingen eller urealistisk planlegging, uklare prioriteter, ineffektiv arbeidsmetodikk, terminpress og dårlig samvittighet pga. oppgaver som har blitt liggende fører til, at man heller ikke enkelt kan slappe av etter arbeidets slutt.

Resultatet er tidsstress: Problemer og saker som ikke er gjort, blir tatt med hjem og gjør det nesten umulig å nyte fritiden. Under dette lider naturligvis de øvrige tre livsområdene.

Rang 2: Helse.  Helse er for mange mennesker ikke noe tema. Først når vi blir syke, merker vi hvor viktig helsen er. Stadig flere mennesker bruker derfor en stor del av tiden sin – som oftest av tvang – til å pleie eller å gjenopprette helsen sin. Imidlertid altfor ofte under premissen av å kunne prestere mer i yrket.

Rang 3: Kontakter.  I vårt prestasjonssamfunn blir det bare liten tid til familie og partnerskap og pleie av vennskap. Yrkesmessige forpliktelser, også etter arbeidslutt og den andre PCen for hjemmebruk, alt dette gnager på tidskapitalen for våre sosiale kontakter.

Stadig flere mennesker er imidlertid bevisst på den truende faren av fremmedgjøring og isolasjon og går målrettet over, til intensivt å pleie sosiale kontakter.

Rang 4: Spørsmålet om hensikt. Mange mennesker tror, at vi gir for liten plass til spørsmålet etter verdiene, som gir livet vårt mening, og målene, som vi forfølger. Derfor vier de stadig mer tid til å beskjeftige seg med verdispørsmål og fremtiden. 

Det foregår en verdiforvandling i samfunnet vårt: Et liv med hensikt, tid for seg selv og familien blir stadig viktigere.  Istedenfor å tilstrebe en ekstra fremhevelse av et område, tilstrebes en balanse og harmoni mellom alle fire områdene.

Vi har hver dag bare et ytterst begrenset antall med timer til rådighet. For å forbli i balanse krever enhver utvidelse av et område, innskrenkning på ett annet, men i det minste en bedre utnyttelse av vår kostbare tidskapital.

Helhetlig tidsstyring hjelper deg, til å utnytte tiden din bedre og holde livet ditt i balanse. 

_______

Helhetlig tids– og livsstyring: Work-life-balance (2)

»Om noe er gift eller botemiddel.

bestemmes alene av dosen.«

Hippokrates

Din personlige livs-balanse

La oss anta at summen av alle fire livsområder er 100 prosent. Betrakt din nåværende livssituasjon. Men ikke betrakt din ønskede situasjon, men din virkelige situasjon:

• Hvor mange prosent av din aktive tid, energi og oppmerk-somhet, altså din tid når du er »våken« (ca. en tredjedel »søvn« tas ikke hensyn til), bruker du på området arbeid og prestasjon?
• Hvor mange prosent investerer du i din kropp og helse?
• Hvor mange prosent reserverer du for familie og kontakter?
• Hvor mange prosent reserverer du for hensikt- og fremtidsorienterte spørsmål?

Del de 100 prosentene muligst spontant og raskt på de fire om-rådene. Jo lengre du tenker og overveier, desto mer urealistisk blir resultatet!

Hvordan er resultatet for din livsbalanse XE «Livsbalanse»
? På området arbeid/prestasjon er resultatet ofte verdier omkring 50, 60 eller 70 prosent, ofte til og med mer. Derimot blir det under rubrikken hensikt kun nevnt bare 5, 10 eller 15 prosent – hvis overhodet. Vi lever nemlig ikke i et hensikts-, men i et prestasjonssamfunn.

Da de fleste av oss er yrkesaktive, faller verdiene tilsvarende høyt i prestasjonsområdet. Disse rent kvantitative forskjellene er ved første blikk altså helt normalt. Man kan ikke løse balanseproblematikken rent aritmetisk, etter formellen »100 delt på antall livsområder er lik fire like deler på 25 prosent«.

Men hvis det først er en sterk ubalanse på et eller to livsområder, så virker disse nødvendigvis inn på de andre områdene:

• For mye på området arbeid/prestasjon kan føre til psyko-somatiske forstyrrelser på området helse, til konflikter i familien og i vennekretser eller til og med en krise mht. hensikten med livet.
• Konsekvensene av en ensidig fokusering på kropp og ytelse viser seg hos mange sportsstjerner, som stadig er skadet, som forsømmer privatlivet og en eller annen gang ikke ser hensikten i denne blindveien av ufrihet.
• Likeså ender den som ene og alene søker etter livets hensikt og permanent befinner seg på bevissthetsutvidelsestur. Høyst sannsynlig i en mørk blindvei eller hos en dubiøs sekt.

Den personlige velbehagsbalansen med henblikk på de fire livsområdene blir høyst forskjellig interpretert, og det nemlig i subjektiv tidskvalitet. En time konsertbesøk om kvelden flyr utrolig fort og er en nytelse, mens å fylle ut underlag for den »godt likte« selvangivelsen helt enkelt ikke synes å ta slutt.

Nøkkelen til suksess ligger i balansen mellom alle fire livsområdene, work–life-balance. 

_______

Helhetlig tids– og livsstyring: Work-life-balance (1)

»Om noe er gift eller botemiddel.

bestemmes alene av dosen.«

Hippokrates

»Dette har jeg dessverre ikke tid til i øyeblikket!« – Hvor ofte har vi ikke hørt denne unnskyldningen eller brukt den selv? Hos mange mennesker er forholdet mellom yrkes- og privatliv forlengst kommet ut av balanse. En god venn fortalte meg om en hendelse som hadde gjort ham ettertenksom:

For kort tid siden ringte en gammel klassekamerat meg. Jeg hadde ikke hørt noe fra ham på lenge. Nå ligger han på sykehuset – hjerteinfarkt med 43. Hans kone hadde nesten skilt seg fra ham. Aldri hadde han tid til barna, alltid gikk jobben foran. Nå endelig tenker han alvorlig etter, hvordan han fremtidig kan utforme livet sitt mer hensiktsmessig.

Den ensidige kroniske favoriseringen av et livsområde fører nødvendigvis til problemer i andre, like viktige områder.

Helhetlig tids- og livsstyring forfølger målet, ikke bare med å vinne tid til alle viktige

livsområder – yrke, familie, helse og spørsmålet om hensikt,

men å bringe og holde disse fire områdene i – work-life-balance.

Viktige impulser for dette forsøket er å føre tilbake til Nossrat Peseschkian, som i sine transkulturelle undersøkelser utarbeidet fire innflytelsesfaktorer på balansen mellom yrkes- og privatlivet:

 Livsbalanse modellen (etter Peseschkian/Seiwert)

De enkelte livsområdene er avhengige av hverandre. En tidsmessig fremhevelse av et livsområde, fører nødvendigvis til en forsømmelse av de andre områdene: Gjennom den ensidige betoningen på det yrkesmessige området, blir ikke bare private kontakter forsømt, men også egen helse og personlig hensikts- og verdiorientering. Prestasjon og motivasjon vil før eller senere synke raskt. Tilslutt blir det ut av »mer« heller »mindre«.

_______

Fra tidsstyring til livsstyring (4)

»Man kan ikke gi livet flere dager,

men dagene mer liv.«

Amerikansk ledervisdom

Fra »time is money« til »time is life«  (2)

Effisient vil si å gjøre tingene riktig – effektivitet vil si å gjøre de riktige tingene.

Den som selv tror, at ved anskaffelsen av en tidsplanlegger eller et besøk i et tidsstyringsseminar vil en virkelig ha mer tid, den tar voldsomt feil. Sikkert vil det lykkes deg å arbeide, mer effisient, men ikke ubetinget mer effektivt. Avgjørende er det i hvilke oppgaver du investerer din livstidskapital: Bare, hvis du gir gjøremålene dine et høyere hensikt, blir tidsstyring til livsstyring.

Mellom det nederste planleggingstrinnet i en enkel terminkalender og det øverste trinnet i en helhetlig tids-, mål- og selvstyring, som er rettet mot yrkesmessige og personlige livsmål, kan man komme overens om forskjellige utviklingstrinn.

Trappen nedenfor viser fra trinn 0 til 3 statusen som de fleste befinner seg på: Terminer, ofte også to-dos blir kontinuerlig notert og mer eller mindre konsekvent gjennomarbeidet. Profesjonelle benytter til dette en tidsplanlegger (trinn 4). De færreste formulerer imidlertid skriftlige mål for året (trinn 5) eller kan beskrive sin livsvisjon (trinn 6). Og nesten ingen har tiden sin og dermed livet sitt under en slik kontroll, at deres kortsiktige dagsaktiviteter er i overensstemmelse med deres langsiktige livsmål (trinn 7). Hvordan du skal klare å nå 7ende trinn får du vite i de følgende kapitler.

 Utviklingstrinn fra terminkalenderen til helhetlig tids-, mål- og selvstyring  

_______

Fra tidsstyring til livsstyring (2)

»Man kan ikke gi livet flere dager,

men dagene mer liv.«

Amerikansk ledervisdom

Fra »time is money« til »time is life«  (1)

»Time is money«, til norsk: »Tid er penger« – denne vel mest kjente tesen om tid går tilbake til Benjamin Franklin. Franklins materialistiske, kvantitative innstilling til »tid« bør vi stille opp imot en annen, kvalitativ betraktningsmåte: »Time is life«, fordi tid er vesentlig mer verdifull enn penger, tid er uerstattelig: »Tid er liv!«

Penger, som du har mistet, kan du alltid vinne tilbake – tid derimot ikke. Hvis noen vil stjele 2000 NOK fra deg, vil du forsøke med alle midler å forhindre dette – hvis derimot noen stjeler to timer fra deg, lar de fleste det som oftest skje: Selv Napoleon visste allerede »De eneste tyvene, som ikke blir straffet i samfunnet vårt, er tidstyvene«,

Kjerneproblemet i tidstyringen ligger i det faktum, at vi underkaster oss den operative hektikk i arbeidsdagens stress, og på den måten altfor lett mister livsvisjonen vår og prioritetene ut av syne. Alle vil straks alt av oss, helst i går. De virkelige viktige sakene må vi forskyve til senere. Dette vil vi sørge for å få gjort, når vi endelig »har tid«. Men denne personlige tiden har vi i grunnen aldri!

Operativ tidsstyring forsøker å kurere symptomene, men fjerner ikke de sanne årsakene til vårt tidsproblem! Terminkalendere, organisatorer, tidsplanbøker og multifunksjonelle office-programmer hjelper oss med å mestre vår hurtige arbeidsdag. Med intelligente formularer for dagsplaner, to-do-lister og prosjektoversikter får vi uten tvil arbeidstiden vår under bedre kontroll: Vi planlegger regelmessig og forutseende dagen vår, setter entydige prioriteter og går konsekvent om med forstyrrelser og tidstyver. En slik praktisk tidsstyring er egnet til en vedvarende forbedring av vår effisiens: Vi gjør det vi gjør riktig. Men hvis vi imidlertid konsentrerer oss om de gale aktivitetene, er vi som før under tidsstress – imidlertid vesentlig mer profesjonelt organisert! Eller sagt på en annen måte: »Still confused, but on a higher level.«

Har du arbeidet mer enn 70 timer denne uken, tilbakelagt over 2 000 kilometer på veien og besøkt 37 kunder? Synes du det er en flott prestasjon?

Åpent blir det hva du virkelig har oppnådd på denne tiden – og det er ikke spørsmålet om effisiens, men effektivitet. Peter F. Drucker, faren til moderne ledelse i 60 årene og som var motstander av »let’s do a litle bit of everything«, krevde fortrinnsvis å konsentrere seg om de avgjørende prioritetene: »First things first« (The Effective Executive). Effektivitet betyr dermed ikke å underkaste seg blind aksjonisme, men å gjøre de riktige tingene.

Forestill deg, at en bunt med pengesedler faller ned på gulvet foran deg:

En 1000 kroners seddel og mange 50 kroner sedler. Hvilke ville du raskest mulig gripe, hvis også andre straks ville kunne gripe de? – Naturligvis den store pengeseddelen!  Det er »effektivt«, og slik gjør andre også!

Men hva gjorde du sist uke på jobben? Konsentrerte du deg om de »store sakene«, »big points«, eller sløste du bort tiden med mange små bagateller?

Effisient vil si å gjøre tingene riktig – effektivitet vil si å gjøre de riktige tingene.

_______

Fra tidsstyring til livsstyring (1)

»Man kan ikke gi livet flere dager,

men dagene mer liv.«

Amerikansk ledervisdom

Tidsstyring er egentlig en selvmotsigelse i seg selv. Grunn: Vi kan ikke »styre tiden«, kun oss selv. Tidsstyring betyr altså selvstyring XE «Selvstyring» . Tiden renner kontinuerlig, ubønnhørlig, ikke til å influere på. Prøv og stopp for et par sekunder: Hva hendte akkurat nå? Livsuret ditt løper igjen et stykke videre – uopprettelig! Forferdelig? Samme hva du tenker om dette, samme hva du føler: Du kan ikke dreie livsuret ditt tilbake. Men du kan pro-aktivt utforme omgangen med tiden etter dine forestillinger – eller i det minste forsøke!

»Livet er altfor kort til å drikke dårlig vin«, lød et reklamebudskap til den tyske vinindustrien. Gjør det også bevisst for deg selv: I dag er den første dagen i resten av ditt liv, som du kan begynne med en ny tidsbevissthet! Letingen etter den personlige hensikten med livet blir stadig viktigere i livs- og dermed også i tidsstyringen for mange mennesker: I dag betyr tidsstyring mye mer enn å sortere posten etter prioriteter. Tidsstyring er selvstyring og aktiv livsutforming eller life-leadership®. Hvorvidt vi heller omgåes tiden selv – fremfor fremmedbestemt, er fremfor alt avhengig av oss selv. Sikkert er det, at vi ikke alltid kan influere på omverdenen, slik vi gjerne ønsker, men sannsynlig-heten for å kunne gjøre det, utgjør alltid mer enn null prosent. Tidssuverenitet betyr å utforme tiden din, og dermed livet ditt etter dine egne forestillinger og ønsker – naturligvis innen egne rammebetingelser. Og: Du kan forandre disse rammebetingelsene! Tidsstyring i en hurtig verden betyr altså å leve i rytme, isteden-for tempo og konsentrere seg om det virkelig viktige – både yrkesmessig som også privat: Balancing your professional and personal life. Time management blir dermed mer til life-leadership, en utvikling som også Stephen Convey overbevisende har beskrevet i sine bøker. _______