Helhetlig tids– og livsstyring: Work-life-balance (1)

»Om noe er gift eller botemiddel.

bestemmes alene av dosen.«

Hippokrates

»Dette har jeg dessverre ikke tid til i øyeblikket!« – Hvor ofte har vi ikke hørt denne unnskyldningen eller brukt den selv? Hos mange mennesker er forholdet mellom yrkes- og privatliv forlengst kommet ut av balanse. En god venn fortalte meg om en hendelse som hadde gjort ham ettertenksom:

For kort tid siden ringte en gammel klassekamerat meg. Jeg hadde ikke hørt noe fra ham på lenge. Nå ligger han på sykehuset – hjerteinfarkt med 43. Hans kone hadde nesten skilt seg fra ham. Aldri hadde han tid til barna, alltid gikk jobben foran. Nå endelig tenker han alvorlig etter, hvordan han fremtidig kan utforme livet sitt mer hensiktsmessig.

Den ensidige kroniske favoriseringen av et livsområde fører nødvendigvis til problemer i andre, like viktige områder.

Helhetlig tids- og livsstyring forfølger målet, ikke bare med å vinne tid til alle viktige

livsområder – yrke, familie, helse og spørsmålet om hensikt,

men å bringe og holde disse fire områdene i – work-life-balance.

Viktige impulser for dette forsøket er å føre tilbake til Nossrat Peseschkian, som i sine transkulturelle undersøkelser utarbeidet fire innflytelsesfaktorer på balansen mellom yrkes- og privatlivet:

 Livsbalanse modellen (etter Peseschkian/Seiwert)

De enkelte livsområdene er avhengige av hverandre. En tidsmessig fremhevelse av et livsområde, fører nødvendigvis til en forsømmelse av de andre områdene: Gjennom den ensidige betoningen på det yrkesmessige området, blir ikke bare private kontakter forsømt, men også egen helse og personlig hensikts- og verdiorientering. Prestasjon og motivasjon vil før eller senere synke raskt. Tilslutt blir det ut av »mer« heller »mindre«.

_______