Fra tidsstyring til livsstyring (2)

»Man kan ikke gi livet flere dager,

men dagene mer liv.«

Amerikansk ledervisdom

Fra »time is money« til »time is life«  (1)

»Time is money«, til norsk: »Tid er penger« – denne vel mest kjente tesen om tid går tilbake til Benjamin Franklin. Franklins materialistiske, kvantitative innstilling til »tid« bør vi stille opp imot en annen, kvalitativ betraktningsmåte: »Time is life«, fordi tid er vesentlig mer verdifull enn penger, tid er uerstattelig: »Tid er liv!«

Penger, som du har mistet, kan du alltid vinne tilbake – tid derimot ikke. Hvis noen vil stjele 2000 NOK fra deg, vil du forsøke med alle midler å forhindre dette – hvis derimot noen stjeler to timer fra deg, lar de fleste det som oftest skje: Selv Napoleon visste allerede »De eneste tyvene, som ikke blir straffet i samfunnet vårt, er tidstyvene«,

Kjerneproblemet i tidstyringen ligger i det faktum, at vi underkaster oss den operative hektikk i arbeidsdagens stress, og på den måten altfor lett mister livsvisjonen vår og prioritetene ut av syne. Alle vil straks alt av oss, helst i går. De virkelige viktige sakene må vi forskyve til senere. Dette vil vi sørge for å få gjort, når vi endelig »har tid«. Men denne personlige tiden har vi i grunnen aldri!

Operativ tidsstyring forsøker å kurere symptomene, men fjerner ikke de sanne årsakene til vårt tidsproblem! Terminkalendere, organisatorer, tidsplanbøker og multifunksjonelle office-programmer hjelper oss med å mestre vår hurtige arbeidsdag. Med intelligente formularer for dagsplaner, to-do-lister og prosjektoversikter får vi uten tvil arbeidstiden vår under bedre kontroll: Vi planlegger regelmessig og forutseende dagen vår, setter entydige prioriteter og går konsekvent om med forstyrrelser og tidstyver. En slik praktisk tidsstyring er egnet til en vedvarende forbedring av vår effisiens: Vi gjør det vi gjør riktig. Men hvis vi imidlertid konsentrerer oss om de gale aktivitetene, er vi som før under tidsstress – imidlertid vesentlig mer profesjonelt organisert! Eller sagt på en annen måte: »Still confused, but on a higher level.«

Har du arbeidet mer enn 70 timer denne uken, tilbakelagt over 2 000 kilometer på veien og besøkt 37 kunder? Synes du det er en flott prestasjon?

Åpent blir det hva du virkelig har oppnådd på denne tiden – og det er ikke spørsmålet om effisiens, men effektivitet. Peter F. Drucker, faren til moderne ledelse i 60 årene og som var motstander av »let’s do a litle bit of everything«, krevde fortrinnsvis å konsentrere seg om de avgjørende prioritetene: »First things first« (The Effective Executive). Effektivitet betyr dermed ikke å underkaste seg blind aksjonisme, men å gjøre de riktige tingene.

Forestill deg, at en bunt med pengesedler faller ned på gulvet foran deg:

En 1000 kroners seddel og mange 50 kroner sedler. Hvilke ville du raskest mulig gripe, hvis også andre straks ville kunne gripe de? – Naturligvis den store pengeseddelen!  Det er »effektivt«, og slik gjør andre også!

Men hva gjorde du sist uke på jobben? Konsentrerte du deg om de »store sakene«, »big points«, eller sløste du bort tiden med mange små bagateller?

Effisient vil si å gjøre tingene riktig – effektivitet vil si å gjøre de riktige tingene.

_______