TimeShift – forandringer i tidsstyringen (18)

Teksten stammer fra Ann McGee-Cooper, Dallas/Texas og har blitt bearbeidet av Lothar J. Seiwert.

Veier til fleksibel tidsstyring (2)

Hvis du er en typisk høyrehjerneorientert, divergent menneske, kan du prøve så ofte du vil å følge reglene til den klassiske tids-styringen – du vil aldri lykkes. Ikke fordi du ikke forstår reglene, men fordi det ikke vil lykkes deg å bruke disse konsekvent. Og det er det avgjørende punktet!

Den klassiske tidsstyringen bygger på konvergent tenkning – laget av konvergente mennesker for konvergente mennesker. Hos disse fungerer alt dette også storartet. Disse reglene klinger også meget løfterike for det typisk divergente menneske, men passer imidlertid ikke til dennes tanke- og atferdsmønster. Personen er dermed nødvendigvis forutbestemt til å mislykkes.

Eller omvendt: Skulle tidsstyring bestemmes ved hjelp av divergente kriterier, ville de være fullstendig ubrukbare for venstrehjerneorienterte, konvergente mennesker.

Det er nå en gang slik, at de klassiske tidsstyringsreglene ganske enkelt passer på noen, men ikke andre. Det vil ikke si, at reglene er riktige eller gale. Det betyr bare, at vi trenger fleksible regler, som er en gevinst for alle. Men hvordan kunne så slike regler se ut?

Regel 1: Brainstorming istedenfor »to-do-lister«

Å lage en to do liste – for konvergente personer er lett. De strukturer og reduserer sine lister allerede, før de skriver de ned. Det er virkelig lett for de å konsentrere seg om de virkelig viktige sakene. Slik oppstår på kortest mulig tid en godt gjennomtenkt aktivitetsliste, som deretter kan gjennomføres punkt for punkt.

Når divergente personer overhodet lager en to-do-liste, gjør de det helt spontant, mens de samtidig beskjeftiger seg med uttallige andre oppgaver. Allerede før de overhodet griper til pennen, foretar de alle mulige sidesprang, tenker på den ene, så den andre oppgaven, på sin neste ferie eller sitt ulønnede tillitsverv.

De noterer her og der et par stikkord. De lager ingen to-do-liste, men begir seg inn i «Brainstorming»s-prosess. Selv om de til slutt slett ikke holder noen brukbar aktivitetsliste i hånden er de tilfredse, fordi de har utviklet en mengde nye ideer, og det er det som virkelig teller for dem.

_______