TimeShift – forandringer i tidsstyringen (21)

Teksten stammer fra Ann McGee-Cooper, Dallas/Texas og har blitt bearbeidet av Lothar J. Seiwert.

Veier til fleksibel tidsstyring (4)

Hvis du er en typisk høyrehjerneorientert, divergent menneske, kan du prøve så ofte du vil å følge reglene til den klassiske tids-styringen – du vil aldri lykkes. Ikke fordi du ikke forstår reglene, men fordi det ikke vil lykkes deg å bruke disse konsekvent. Og det er det avgjørende punktet!

Den klassiske tidsstyringen bygger på konvergent tenkning – laget av konvergente mennesker for konvergente mennesker. Hos disse fungerer alt dette også storartet. Disse reglene klinger også meget løfterike for det typisk divergente menneske, men passer imidlertid ikke til dennes tanke- og atferdsmønster. Personen er dermed nødvendigvis forutbestemt til å mislykkes.

Eller omvendt: Skulle tidsstyring bestemmes ved hjelp av divergente kriterier, ville de være fullstendig ubrukbare for venstrehjerneorienterte, konvergente mennesker.

Det er nå en gang slik, at de klassiske tidsstyringsreglene ganske enkelt passer på noen, men ikke andre. Det vil ikke si, at reglene er riktige eller gale. Det betyr bare, at vi trenger fleksible regler, som er en gevinst for alle. Men hvordan kunne så slike regler se ut?

Regel 4: Følg planleggingen din

Å lage en plan og konsekvent forfølge den er uten tvil lettest for konvergente personer. Imidlertid for divergente mennesker er det knapt mulig å få bukt med den. Gleden ved å starte på nytt, friske ideer og veksling av retning tilhører en divergent arbeidsstil, men ikke rutinearbeid og slett ikke en konsekvent omsetning av planer:

• Et konvergent menneske spør seg: »Hvorfor finne opp hjulet på nytt? Det er jo absolutt tidssløseri.«
• Et divergent menneske må imidlertid alltid finne opp hjulet på nytt. Bare slik kan han/hun motivere seg på nytt og unngå lammende rutiner.

Hemmeligheten med en divergent tidsstyrer ligger altså i permanent å forandre ordenssystemene.

Ann McGee-Cooper: »Hver 14 dag besøker jeg en kontorrekvisita forretning og kjøper alt, som jeg liker spesielt godt. Det kan være funksjonelt eller bare til lek: Flotte skrivesaker eller røde binders, som holder sammen min to-do-liste og post-it-lapper. Noen av mine kjøp benytter jeg ikke lenge, med andre eksperimenterer jeg bare. Den største gevinsten ligger i det faktum, at jeg snakker til mitt indre »lekende småbarn« og lekende kan vinne tid til ubehaglige saker som orden og tidsplanlegging.«

Selv om det for et divergent menneske koster noe og være i godt humør når en skaper orden – så er det verdt prisen!

Konvergente mennesker kjøper bare noe hvis de virkelig trenger det. I motsetning til dette kjøper divergente mennesker ofte saker, som de overhodet ikke trenger og som de ikke vet hva de brukes til – helt enkelt bare fordi de liker de.

Divergente mennesker må av og til tillate seg slike kjøp. Likevel bør de ubetinget sette seg en grense – 500 NOK i måneden, for å være høyst motivert, organisert og målrettet. En investering lønner seg! »Kreative kjøp« virker ytterst positiv på energi, konsentrasjon og produktivitet og kan doble betalingen.

_______