Slow down your life- mindfulness (7)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler til slowing down

Den første nøkkelen: Oppmerksomhet 

Den andre nøkkelen: Forandring 

Den tredje nøkkelen: Ingen begynnelse/ingen slutt 

Den fjerde nøkkelen: Utvikling  

Den femte nøkkelen: Rytme 

Den femte nøkkelen:Rytme

Vårt liv er omsluttet av mangfoldige indre og ytre rytmer.

Når vi erkjenner og respekterer disse rytmene, blir vi båret av dem.

Det menneskelige liv har over århundre stadig fjernet seg lengre vekk fra naturlige rytmer. I dag kan vi gjøre natt til dag og spise jordbær om vinteren. Med klokketiden har vi skapt en kunstig takt, som vi stadig sterkere avstemmer våre aktiviteter mot. Uttrykket og iakttakelsen av vår indre rytme er dermed blitt vanskeligere. Gerontolog Heinz Jürgen Kaiser tydeliggjør dette i et eksempel av interpretasjonen av et musikkstykke:

Før oppfinnelsen av metronomen ble tidsmålet på musikken styrt av den individuelle følelsen som interpreterer. Det som skulle bety ”livlighet” eller ”båret”, bestemte han/hun i spillingens øyeblikk.  Metronomen erstattet den individuelle rytmen gjennom en ytre, fast foregitt, reproduserende takt. Den fant sted en avrytmesifisering til fordel for en stiv taktstruktur og dermed betegnende nok også en stadig sterkere akselerasjon.

Denne sammenhengen er for slowing down essensiell. Hvilke metronomer tikker i og om oss? Hvilken takt følger vi? Danser vi eller marsjerer vi gjennom livet?

For å fordype følelsen av rytme, trengs frihetsrom.  Der struktureres ikke urets tikking i livet vårt, men den enkelte situasjon i sin unikhet. Timeplaner, prosjektplaner og arbeidstid kan være meget hensiktmessige, men de må ikke dominere alt annet. De er middelet til målet, ikke noe mer.

Da John Franklin i 1823 vendte tilbake til London etter utallige år fra en tur i Nordsjøen, konstaterte han en karakteristisk forandring: Nå var Londons tallskiver hvite. Mange ur hadde sekundviser som kun skipskronometrene hadde tidligere. Ur og mennesker var blitt mer nøyaktig. John hadde funnet dette bra, hvis det ville oppstått mer ro og avmålthet ut av dette. Isteden iakttok han overalt knapphet på tid og hastverk.

Tatt fra Sten Nadolny: ”Oppdagelsen av langsomhet”, s 266, Piper, München 1987.

Det som i dag blir ”spart inn” i tid, blir ofte ikke gitt tilbake i livet, men benyttet til hurtigere akselerering. Denne utviklingen gjelder det å bryte. Siden jeg ikke bærer noe armbåndsur lenger, utvikler dagene mine seg mer avslappet. Forbausende nok er jeg ikke blitt mindre punktlig. I denne boken finner du mange øvelser, der du kan befri deg fra et tidskorsett som har blitt for stiv.

Når vi skaffer oss ”klokkefrie nisjer”, ser vi klart, at livet vårt er fullt av levende rytmer, som forlanger og fortjener oppmerksomhet. Tretthet og våkenhet. Handling og la være. Å være alene og i fellesskap.  Hastighet og langsomhet. Livet vil danse mellom disse naturlige polene, istedenfor å marsjere stivt foran til disse rytmene. Å leve i overensstemmelse med disse rytmene, fremmer slowing down.

Vi bør stadig vekk gjøre det klart for oss selv at tid kun er en idé. En ytterst kraftfull, gjennomtrengende, men likevel kun en idé. Tidsforståelsen, som preger Vesten er av lineær natur. Tingene følger etter hverandre. En etter en. Men det finnes også sirkulære forestillinger om tid. De viser til loven om gjentagelse og viser oss avhengigheten av fenomener. Uten fjære ingen flo. Uten innpusting, ingen utpusting. Vi kan velge, hvilken tidsforståelse vi betror oss til og hvor langt.

Lineært, målorientert tenkning forsøker å eliminere pauser og ikke produktiv tid ut av en prestasjonsprosess, Derimot ser sirkulær tenkning pausene som integrert del av helhetsprosessen og unngår forskjellen i produktiv og uproduktiv.

Å erkjenne den subtile vekselvirkningen mellom aktivitet og pause, er sentralt for slowing down. Vi bør spørre oss selv, hvordan vi igjen kommer til våre små og større pauser, som er forsvunnet ut av livet vårt i lys av effisiensen.

Når eldre rytmer brytes vekk (oppsigelse, pensjonering, skilsmisse) eller vi bevisst gir dem opp (sabbatical, reiser), kan naturlig redsel oppstå i begynnelsen. Mange av oss er ikke lenger vant til å omgås ustrukturert tid. Men gjennom angsten stiger snart nye rytmer opp i oss.  Det gjelder å lytte til disse. Da finner vi også områder der vår nye takt kan læres. Det er forbausende hvor mange forskjellige ”tidsnisjer” som eksisterer ved siden av hverandre i vårt samfunn. Så lenge vi er fanget i ”tredemølla”, er dette vanskelig å forestille seg for oss. Slowing down vil si å velge hvilken rytme vi bevisst vil utsette oss for, og hvilke vi bevisst vil trekke oss vekk fra.

Når vår rytme forbedrer seg, utvikler vi en naturlig taktfølelse. Taktfølelse betegner evnen til omfattende å føle den aktuelle situasjonen og gjøre det som er passende og nyttig. Vi føler oss i ett med oss selv. Vi svinger med. Og svingingene er annerledes i hver situasjon. Slowing down kultiverer følelsen for rytme og takt. Den som har taktfølelse, er det motsatte av en metronom, som tikker i samme takt. Den som har funnet sin rytme, den gjør tingene uten anstrengelser og dennes aktiviteter stråler ut verdighet.

Stoppesteder

! … når det spilles musikk i bakgrunnen

! … ved soloppgang og solnedgang

! … når jeg hører kirkeklokker

1. Søk en uforstyrret plass. Spør deg selv, hvilke rytmer og hvilken takt som bestemmer livet ditt nå for tiden.  Lukk øynene og lytt inn i deg selv. Stå opp og dans til din livsrytme. Hvordan føles det? Hva stiger opp i deg? Ta en kort pause. Dans nå din drøm om et godt liv. Hva føles annerledes? Ta denne følelsen med deg i dagen din og forsøk og forsterk den i hverdagen din.

2. Velg et flott tre i nærheten. Besøk det daglig i løpet av en uke og berør stammen, grenene og bladene. Betrakt det oppmerksomt i minst ett minutt.  Forsøk å gjør deg til venns med det. Gjør dette treet til din veiviser gjennom årstidene.

3. Tilbring en dag uten noen kontakt med klokketiden. Det være seg i naturen eller hjemme. Ta kun hensyn til din indre rytme. Når er du trøtt? Når er du sulten? Følg disse impulsene.

Neste uke fra og med mandag 28.april til og med fredag 2.mai starter vi med Slow Down your body-Vår raske kropp  

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (7)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler til slowing down

Den første nøkkelen: Oppmerksomhet 

Den andre nøkkelen: Forandring 

Den tredje nøkkelen: Ingen begynnelse/ingen slutt 

Den fjerde nøkkelen: Utvikling  

Den femte nøkkelen: Rytme 

Den femte nøkkelen:Rytme

Vårt liv er omsluttet av mangfoldige indre og ytre rytmer.

Når vi erkjenner og respekterer disse rytmene, blir vi båret av dem.

Det menneskelige liv har over århundre stadig fjernet seg lengre vekk fra naturlige rytmer. I dag kan vi gjøre natt til dag og spise jordbær om vinteren. Med klokketiden har vi skapt en kunstig takt, som vi stadig sterkere avstemmer våre aktiviteter mot. Uttrykket og iakttakelsen av vår indre rytme er dermed blitt vanskeligere. Gerontolog Heinz Jürgen Kaiser tydeliggjør dette i et eksempel av interpretasjonen av et musikkstykke:

Før oppfinnelsen av metronomen ble tidsmålet på musikken styrt av den individuelle følelsen som interpreterer. Det som skulle bety ”livlighet” eller ”båret”, bestemte han/hun i spillingens øyeblikk.  Metronomen erstattet den individuelle rytmen gjennom en ytre, fast foregitt, reproduserende takt. Den fant sted en avrytmesifisering til fordel for en stiv taktstruktur og dermed betegnende nok også en stadig sterkere akselerasjon.

Denne sammenhengen er for slowing down essensiell. Hvilke metronomer tikker i og om oss? Hvilken takt følger vi? Danser vi eller marsjerer vi gjennom livet?

For å fordype følelsen av rytme, trengs frihetsrom.  Der struktureres ikke urets tikking i livet vårt, men den enkelte situasjon i sin unikhet. Timeplaner, prosjektplaner og arbeidstid kan være meget hensiktmessige, men de må ikke dominere alt annet. De er middelet til målet, ikke noe mer.

Da John Franklin i 1823 vendte tilbake til London etter utallige år fra en tur i Nordsjøen, konstaterte han en karakteristisk forandring: Nå var Londons tallskiver hvite. Mange ur hadde sekundviser som kun skipskronometrene hadde tidligere. Ur og mennesker var blitt mer nøyaktig. John hadde funnet dette bra, hvis det ville oppstått mer ro og avmålthet ut av dette. Isteden iakttok han overalt knapphet på tid og hastverk.

Tatt fra Sten Nadolny: ”Oppdagelsen av langsomhet”, s 266, Piper, München 1987.

Det som i dag blir ”spart inn” i tid, blir ofte ikke gitt tilbake i livet, men benyttet til hurtigere akselerering. Denne utviklingen gjelder det å bryte. Siden jeg ikke bærer noe armbåndsur lenger, utvikler dagene mine seg mer avslappet. Forbausende nok er jeg ikke blitt mindre punktlig. I denne boken finner du mange øvelser, der du kan befri deg fra et tidskorsett som har blitt for stiv.

Når vi skaffer oss ”klokkefrie nisjer”, ser vi klart, at livet vårt er fullt av levende rytmer, som forlanger og fortjener oppmerksomhet. Tretthet og våkenhet. Handling og la være. Å være alene og i fellesskap.  Hastighet og langsomhet. Livet vil danse mellom disse naturlige polene, istedenfor å marsjere stivt foran til disse rytmene. Å leve i overensstemmelse med disse rytmene, fremmer slowing down.

Vi bør stadig vekk gjøre det klart for oss selv at tid kun er en idé. En ytterst kraftfull, gjennomtrengende, men likevel kun en idé. Tidsforståelsen, som preger Vesten er av lineær natur. Tingene følger etter hverandre. En etter en. Men det finnes også sirkulære forestillinger om tid. De viser til loven om gjentagelse og viser oss avhengigheten av fenomener. Uten fjære ingen flo. Uten innpusting, ingen utpusting. Vi kan velge, hvilken tidsforståelse vi betror oss til og hvor langt.

Lineært, målorientert tenkning forsøker å eliminere pauser og ikke produktiv tid ut av en prestasjonsprosess, Derimot ser sirkulær tenkning pausene som integrert del av helhetsprosessen og unngår forskjellen i produktiv og uproduktiv.

Å erkjenne den subtile vekselvirkningen mellom aktivitet og pause, er sentralt for slowing down. Vi bør spørre oss selv, hvordan vi igjen kommer til våre små og større pauser, som er forsvunnet ut av livet vårt i lys av effisiensen.

Når eldre rytmer brytes vekk (oppsigelse, pensjonering, skilsmisse) eller vi bevisst gir dem opp (sabbatical, reiser), kan naturlig redsel oppstå i begynnelsen. Mange av oss er ikke lenger vant til å omgås ustrukturert tid. Men gjennom angsten stiger snart nye rytmer opp i oss.  Det gjelder å lytte til disse. Da finner vi også områder der vår nye takt kan læres. Det er forbausende hvor mange forskjellige ”tidsnisjer” som eksisterer ved siden av hverandre i vårt samfunn. Så lenge vi er fanget i ”tredemølla”, er dette vanskelig å forestille seg for oss. Slowing down vil si å velge hvilken rytme vi bevisst vil utsette oss for, og hvilke vi bevisst vil trekke oss vekk fra.

Når vår rytme forbedrer seg, utvikler vi en naturlig taktfølelse. Taktfølelse betegner evnen til omfattende å føle den aktuelle situasjonen og gjøre det som er passende og nyttig. Vi føler oss i ett med oss selv. Vi svinger med. Og svingingene er annerledes i hver situasjon. Slowing down kultiverer følelsen for rytme og takt. Den som har taktfølelse, er det motsatte av en metronom, som tikker i samme takt. Den som har funnet sin rytme, den gjør tingene uten anstrengelser og dennes aktiviteter stråler ut verdighet.

Stoppesteder

! … når det spilles musikk i bakgrunnen

! … ved soloppgang og solnedgang

! … når jeg hører kirkeklokker

1. Søk en uforstyrret plass. Spør deg selv, hvilke rytmer og hvilken takt som bestemmer livet ditt nå for tiden.  Lukk øynene og lytt inn i deg selv. Stå opp og dans til din livsrytme. Hvordan føles det? Hva stiger opp i deg? Ta en kort pause. Dans nå din drøm om et godt liv. Hva føles annerledes? Ta denne følelsen med deg i dagen din og forsøk og forsterk den i hverdagen din.

2. Velg et flott tre i nærheten. Besøk det daglig i løpet av en uke og berør stammen, grenene og bladene. Betrakt det oppmerksomt i minst ett minutt.  Forsøk å gjør deg til venns med det. Gjør dette treet til din veiviser gjennom årstidene.

3. Tilbring en dag uten noen kontakt med klokketiden. Det være seg i naturen eller hjemme. Ta kun hensyn til din indre rytme. Når er du trøtt? Når er du sulten? Følg disse impulsene.

Neste uke fra og med mandag 28.april til og med fredag 2.mai starter vi med Slow Down your body-Vår raske kropp  

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (6)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler til slowing down

Den første nøkkelen: Oppmerksomhet 

Den andre nøkkelen: Forandring 

Den tredje nøkkelen: Ingen begynnelse/ingen slutt 

Den fjerde nøkkelen: Utvikling  

Den femte nøkkelen: Rytme 

Den fjerde nøkkelen:Utvikling

Alle ting er prisgitt en individuell utviklingsprosess,

som har en spesifikk egentid for ethvert objekt.

”Resultatet” av denne prosessen er modenhet.

Hva betegner vi som utvikling? På den enkeltes nivå betegner utviklingen en prosess, som fører til en fordypelse av vår bevissthet.  Jo lengre denne utviklingen skrider frem, desto dypere forstår vi oss selv og verdenen, som omgir oss. Slik utfolder bevisstheten vår seg kontinuerlig under gunstige betingelser. Hos barn kan vi relativt godt kjenne igjen fasene av forskjellige utviklingstrinn. I voksen alder løper utviklingsprosessen derimot mer subtilt og er vanskeligere å iaktta. Blir vår utvikling blokkert, kan livet vårt utvikle seg til en krise.

Den buddhistiske psykologien ser vår bevissthet som en hage, som vi må pleie. I denne hagen gjemmer det seg forskjellige frø. Gledens frø, oppmerksomhet, sinne og mange andre. Hver enkelt av disse frøene har sin egen utviklings-hastighet og trenger spesiell gjødsel som tålmodig-het eller oppmerksomhet for å utfolde seg. For denne utviklingslogikken gjelder det innenfor slowing down å utvikle en følelse. En idJ eller beslutning begynner å vokse og modnes i oss. Et bekjentskap utvikler seg til vennskap. Gjennom kyndig hagearbeid skaper vi gunstige betingelser for den harmoniske utviklingen av vår bevissthet og våre relasjoner.

Er vi gode gartnere? Gir vi oss, våre barn, våre prosjekter og medarbeidere den nødvendige tiden og gunstige rammebetingelser til å modnes og til sunn utvikling? Mye i vårt samfunn er umodent. ”Jeg har gjort det meste for tidlig”, bekjentgjorde den franske skuespilleren Sophie Marceau, som ble verdensberømt med filmen ”La Boum” som tenåring.  Å gjøre alt tidligere er et credo i vår tid. Den kollektive utålmodighet er stor. Mange produkter i IT bransjen blir ikke lenger utviklet til markedsmodenhet, men stilt umodent til brukernes disposisjon. Vi vil ikke vente, men allerede i dag nyte fruktene av en utvikling, som slett ikke ennå har funnet sted og kanskje ikke vil finne sted. Det være seg i våre relasjoner, vårt yrke eller på børsen.

Å modnes, betyr ikke å bli stående. Å modnes vil si å gjennomløpe fase for fase. Vår evne foredler seg gjennom øvelse og høydepunkt i mestring. Vi tvinger ikke oss selv og andre til å gå ut over våre egne grenser.

Utvikling er også alltid avskjed. Det som tidligere var et fortrolig hjem, må gis opp og forlates. Fordommer, meninger, teorier overlever. Arbeidsforhold og relasjoner, som ikke kan tilby oss noen utviklingssjanser mer, mykes opp og løsner seg kanskje med tiden.

Utvikling finner sted i en veksel av handling og la være. I den kinesiske visdomsboken I Ging kjenner man bilder av tilbaketog, ventingen og samlingen.  Den betegner tilstanden av bevisst unnlatelse, ikke å gjøre noe. Uten denne fasen er ikke en balansert utvikling tenkelig. Å integrere nye erfaringer harmonisk i livet vårt, går bare med tiden til hjelp.

Utvikling trenger forbilder. Uten inspirerende mennesker er det vanskelig å se og utvikle vårt eget potensial. Det er en stor glede og en verdifull gave å kjenne høyt utviklede, kloke mennesker og lære av dem. De kan vise oss veien.

Vi bør være forsiktig med hva vi lar modne i livet vårt. Vi bærer ikke bare positive frø i oss.  Som gartner av vår bevissthet, gjelder det å erkjenne negative frø og begrense deres videre utbredelse. Å gi næring til positive frø som oppmerksomhet eller konsentrasjon og ikke gi for mye energi til negative frø som grådighet eller utålmodighet, er en integrert del av vår utvikling.

Spør deg selv i hvilken retning ditt liv skal utvikle seg i, og hvordan du kan skaffe gunstige betingelser til dette. Hva mangler? Hva er til stede allerede?

Ut ifra utviklingsperspektivet ser verden annerledes ut.  Vi har tillit til tiden og forsøker ikke å manipulere den. Utvikling støtter seg på forståelsen og egen erfaring. Vi lar tiden arbeide for og i oss. Også faser av ro, uten suksess eller tilbakeskritt er til å holde ut med. Utvikling løper ikke lineært. Du trenger tålmodighet.  Thomas Mann skrev ikke mer enn to romansider per dag.  Tingene, som i livet vårt har kontinuitet og verdi, har ofte blitt modnet langsomt. Vi har ikke brukket dem over kneet eller tatt beslutninger per sjekkliste. ”Det finnes ikke noe mektigere enn en idJ, der tiden er blitt moden”, het det hos Victor Hugo. Denne tiden bør vi ta oss.

Stoppesteder

! … når du ser barn som leker

! … ved hagearbeidet

! … før du bestemmer forpliktende deadlines

1.  Antroposofien kjenner idéen med syvårs periodene. Alle syv år forskyves vektleggingen i livet vårt, våre oppgaver, våre spørsmål. Se tilbake og se om du finner slike utviklingsfaser i livet ditt. Gi dem treffende navn. Hvordan vil du betegne fasen som du akkurat nå befinner deg i?

2. Kjenner du mennesker, som du vil betegne som kloke? Vi må ikke møte dem. Fotografier eller bøker av dem skaffer oss allerede en nærhet, som gir næring til vår utvikling.

Neste uke fra og med mandag 21.april til og med fredag 25.april starter vi med Den femte nøkkelen er rytme

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (6)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler til slowing down

Den første nøkkelen: Oppmerksomhet 

Den andre nøkkelen: Forandring 

Den tredje nøkkelen: Ingen begynnelse/ingen slutt 

Den fjerde nøkkelen: Utvikling  

Den femte nøkkelen: Rytme 

Den fjerde nøkkelen:Utvikling

Alle ting er prisgitt en individuell utviklingsprosess,

som har en spesifikk egentid for ethvert objekt.

”Resultatet” av denne prosessen er modenhet.

Hva betegner vi som utvikling? På den enkeltes nivå betegner utviklingen en prosess, som fører til en fordypelse av vår bevissthet.  Jo lengre denne utviklingen skrider frem, desto dypere forstår vi oss selv og verdenen, som omgir oss. Slik utfolder bevisstheten vår seg kontinuerlig under gunstige betingelser. Hos barn kan vi relativt godt kjenne igjen fasene av forskjellige utviklingstrinn. I voksen alder løper utviklingsprosessen derimot mer subtilt og er vanskeligere å iaktta. Blir vår utvikling blokkert, kan livet vårt utvikle seg til en krise.

Den buddhistiske psykologien ser vår bevissthet som en hage, som vi må pleie. I denne hagen gjemmer det seg forskjellige frø. Gledens frø, oppmerksomhet, sinne og mange andre. Hver enkelt av disse frøene har sin egen utviklings-hastighet og trenger spesiell gjødsel som tålmodig-het eller oppmerksomhet for å utfolde seg. For denne utviklingslogikken gjelder det innenfor slowing down å utvikle en følelse. En idJ eller beslutning begynner å vokse og modnes i oss. Et bekjentskap utvikler seg til vennskap. Gjennom kyndig hagearbeid skaper vi gunstige betingelser for den harmoniske utviklingen av vår bevissthet og våre relasjoner.

Er vi gode gartnere? Gir vi oss, våre barn, våre prosjekter og medarbeidere den nødvendige tiden og gunstige rammebetingelser til å modnes og til sunn utvikling? Mye i vårt samfunn er umodent. ”Jeg har gjort det meste for tidlig”, bekjentgjorde den franske skuespilleren Sophie Marceau, som ble verdensberømt med filmen ”La Boum” som tenåring.  Å gjøre alt tidligere er et credo i vår tid. Den kollektive utålmodighet er stor. Mange produkter i IT bransjen blir ikke lenger utviklet til markedsmodenhet, men stilt umodent til brukernes disposisjon. Vi vil ikke vente, men allerede i dag nyte fruktene av en utvikling, som slett ikke ennå har funnet sted og kanskje ikke vil finne sted. Det være seg i våre relasjoner, vårt yrke eller på børsen.

Å modnes, betyr ikke å bli stående. Å modnes vil si å gjennomløpe fase for fase. Vår evne foredler seg gjennom øvelse og høydepunkt i mestring. Vi tvinger ikke oss selv og andre til å gå ut over våre egne grenser.

Utvikling er også alltid avskjed. Det som tidligere var et fortrolig hjem, må gis opp og forlates. Fordommer, meninger, teorier overlever. Arbeidsforhold og relasjoner, som ikke kan tilby oss noen utviklingssjanser mer, mykes opp og løsner seg kanskje med tiden.

Utvikling finner sted i en veksel av handling og la være. I den kinesiske visdomsboken I Ging kjenner man bilder av tilbaketog, ventingen og samlingen.  Den betegner tilstanden av bevisst unnlatelse, ikke å gjøre noe. Uten denne fasen er ikke en balansert utvikling tenkelig. Å integrere nye erfaringer harmonisk i livet vårt, går bare med tiden til hjelp.

Utvikling trenger forbilder. Uten inspirerende mennesker er det vanskelig å se og utvikle vårt eget potensial. Det er en stor glede og en verdifull gave å kjenne høyt utviklede, kloke mennesker og lære av dem. De kan vise oss veien.

Vi bør være forsiktig med hva vi lar modne i livet vårt. Vi bærer ikke bare positive frø i oss.  Som gartner av vår bevissthet, gjelder det å erkjenne negative frø og begrense deres videre utbredelse. Å gi næring til positive frø som oppmerksomhet eller konsentrasjon og ikke gi for mye energi til negative frø som grådighet eller utålmodighet, er en integrert del av vår utvikling.

Spør deg selv i hvilken retning ditt liv skal utvikle seg i, og hvordan du kan skaffe gunstige betingelser til dette. Hva mangler? Hva er til stede allerede?

Ut ifra utviklingsperspektivet ser verden annerledes ut.  Vi har tillit til tiden og forsøker ikke å manipulere den. Utvikling støtter seg på forståelsen og egen erfaring. Vi lar tiden arbeide for og i oss. Også faser av ro, uten suksess eller tilbakeskritt er til å holde ut med. Utvikling løper ikke lineært. Du trenger tålmodighet.  Thomas Mann skrev ikke mer enn to romansider per dag.  Tingene, som i livet vårt har kontinuitet og verdi, har ofte blitt modnet langsomt. Vi har ikke brukket dem over kneet eller tatt beslutninger per sjekkliste. ”Det finnes ikke noe mektigere enn en idJ, der tiden er blitt moden”, het det hos Victor Hugo. Denne tiden bør vi ta oss.

Stoppesteder

! … når du ser barn som leker

! … ved hagearbeidet

! … før du bestemmer forpliktende deadlines

1.  Antroposofien kjenner idéen med syvårs periodene. Alle syv år forskyves vektleggingen i livet vårt, våre oppgaver, våre spørsmål. Se tilbake og se om du finner slike utviklingsfaser i livet ditt. Gi dem treffende navn. Hvordan vil du betegne fasen som du akkurat nå befinner deg i?

2. Kjenner du mennesker, som du vil betegne som kloke? Vi må ikke møte dem. Fotografier eller bøker av dem skaffer oss allerede en nærhet, som gir næring til vår utvikling.

Neste uke fra og med mandag 21.april til og med fredag 25.april starter vi med Den femte nøkkelen er rytme

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (6)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler til slowing down

Den første nøkkelen: Oppmerksomhet 

Den andre nøkkelen: Forandring 

Den tredje nøkkelen: Ingen begynnelse/ingen slutt 

Den fjerde nøkkelen: Utvikling  

Den femte nøkkelen: Rytme 

Den fjerde nøkkelen:Utvikling

Alle ting er prisgitt en individuell utviklingsprosess,

som har en spesifikk egentid for ethvert objekt.

”Resultatet” av denne prosessen er modenhet.

Hva betegner vi som utvikling? På den enkeltes nivå betegner utviklingen en prosess, som fører til en fordypelse av vår bevissthet.  Jo lengre denne utviklingen skrider frem, desto dypere forstår vi oss selv og verdenen, som omgir oss. Slik utfolder bevisstheten vår seg kontinuerlig under gunstige betingelser. Hos barn kan vi relativt godt kjenne igjen fasene av forskjellige utviklingstrinn. I voksen alder løper utviklingsprosessen derimot mer subtilt og er vanskeligere å iaktta. Blir vår utvikling blokkert, kan livet vårt utvikle seg til en krise.

Den buddhistiske psykologien ser vår bevissthet som en hage, som vi må pleie. I denne hagen gjemmer det seg forskjellige frø. Gledens frø, oppmerksomhet, sinne og mange andre. Hver enkelt av disse frøene har sin egen utviklings-hastighet og trenger spesiell gjødsel som tålmodig-het eller oppmerksomhet for å utfolde seg. For denne utviklingslogikken gjelder det innenfor slowing down å utvikle en følelse. En idJ eller beslutning begynner å vokse og modnes i oss. Et bekjentskap utvikler seg til vennskap. Gjennom kyndig hagearbeid skaper vi gunstige betingelser for den harmoniske utviklingen av vår bevissthet og våre relasjoner.

Er vi gode gartnere? Gir vi oss, våre barn, våre prosjekter og medarbeidere den nødvendige tiden og gunstige rammebetingelser til å modnes og til sunn utvikling? Mye i vårt samfunn er umodent. ”Jeg har gjort det meste for tidlig”, bekjentgjorde den franske skuespilleren Sophie Marceau, som ble verdensberømt med filmen ”La Boum” som tenåring.  Å gjøre alt tidligere er et credo i vår tid. Den kollektive utålmodighet er stor. Mange produkter i IT bransjen blir ikke lenger utviklet til markedsmodenhet, men stilt umodent til brukernes disposisjon. Vi vil ikke vente, men allerede i dag nyte fruktene av en utvikling, som slett ikke ennå har funnet sted og kanskje ikke vil finne sted. Det være seg i våre relasjoner, vårt yrke eller på børsen.

Å modnes, betyr ikke å bli stående. Å modnes vil si å gjennomløpe fase for fase. Vår evne foredler seg gjennom øvelse og høydepunkt i mestring. Vi tvinger ikke oss selv og andre til å gå ut over våre egne grenser.

Utvikling er også alltid avskjed. Det som tidligere var et fortrolig hjem, må gis opp og forlates. Fordommer, meninger, teorier overlever. Arbeidsforhold og relasjoner, som ikke kan tilby oss noen utviklingssjanser mer, mykes opp og løsner seg kanskje med tiden.

Utvikling finner sted i en veksel av handling og la være. I den kinesiske visdomsboken I Ging kjenner man bilder av tilbaketog, ventingen og samlingen.  Den betegner tilstanden av bevisst unnlatelse, ikke å gjøre noe. Uten denne fasen er ikke en balansert utvikling tenkelig. Å integrere nye erfaringer harmonisk i livet vårt, går bare med tiden til hjelp.

Utvikling trenger forbilder. Uten inspirerende mennesker er det vanskelig å se og utvikle vårt eget potensial. Det er en stor glede og en verdifull gave å kjenne høyt utviklede, kloke mennesker og lære av dem. De kan vise oss veien.

Vi bør være forsiktig med hva vi lar modne i livet vårt. Vi bærer ikke bare positive frø i oss.  Som gartner av vår bevissthet, gjelder det å erkjenne negative frø og begrense deres videre utbredelse. Å gi næring til positive frø som oppmerksomhet eller konsentrasjon og ikke gi for mye energi til negative frø som grådighet eller utålmodighet, er en integrert del av vår utvikling.

Spør deg selv i hvilken retning ditt liv skal utvikle seg i, og hvordan du kan skaffe gunstige betingelser til dette. Hva mangler? Hva er til stede allerede?

Ut ifra utviklingsperspektivet ser verden annerledes ut.  Vi har tillit til tiden og forsøker ikke å manipulere den. Utvikling støtter seg på forståelsen og egen erfaring. Vi lar tiden arbeide for og i oss. Også faser av ro, uten suksess eller tilbakeskritt er til å holde ut med. Utvikling løper ikke lineært. Du trenger tålmodighet.  Thomas Mann skrev ikke mer enn to romansider per dag.  Tingene, som i livet vårt har kontinuitet og verdi, har ofte blitt modnet langsomt. Vi har ikke brukket dem over kneet eller tatt beslutninger per sjekkliste. ”Det finnes ikke noe mektigere enn en idJ, der tiden er blitt moden”, het det hos Victor Hugo. Denne tiden bør vi ta oss.

Stoppesteder

! … når du ser barn som leker

! … ved hagearbeidet

! … før du bestemmer forpliktende deadlines

1.  Antroposofien kjenner idéen med syvårs periodene. Alle syv år forskyves vektleggingen i livet vårt, våre oppgaver, våre spørsmål. Se tilbake og se om du finner slike utviklingsfaser i livet ditt. Gi dem treffende navn. Hvordan vil du betegne fasen som du akkurat nå befinner deg i?

2. Kjenner du mennesker, som du vil betegne som kloke? Vi må ikke møte dem. Fotografier eller bøker av dem skaffer oss allerede en nærhet, som gir næring til vår utvikling.

Neste uke fra og med mandag 21.april til og med fredag 25.april starter vi med Den femte nøkkelen er rytme

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (6)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler til slowing down

Den første nøkkelen: Oppmerksomhet 

Den andre nøkkelen: Forandring 

Den tredje nøkkelen: Ingen begynnelse/ingen slutt 

Den fjerde nøkkelen: Utvikling  

Den femte nøkkelen: Rytme 

Den fjerde nøkkelen:Utvikling

Alle ting er prisgitt en individuell utviklingsprosess,

som har en spesifikk egentid for ethvert objekt.

”Resultatet” av denne prosessen er modenhet.

Hva betegner vi som utvikling? På den enkeltes nivå betegner utviklingen en prosess, som fører til en fordypelse av vår bevissthet.  Jo lengre denne utviklingen skrider frem, desto dypere forstår vi oss selv og verdenen, som omgir oss. Slik utfolder bevisstheten vår seg kontinuerlig under gunstige betingelser. Hos barn kan vi relativt godt kjenne igjen fasene av forskjellige utviklingstrinn. I voksen alder løper utviklingsprosessen derimot mer subtilt og er vanskeligere å iaktta. Blir vår utvikling blokkert, kan livet vårt utvikle seg til en krise.

Den buddhistiske psykologien ser vår bevissthet som en hage, som vi må pleie. I denne hagen gjemmer det seg forskjellige frø. Gledens frø, oppmerksomhet, sinne og mange andre. Hver enkelt av disse frøene har sin egen utviklings-hastighet og trenger spesiell gjødsel som tålmodig-het eller oppmerksomhet for å utfolde seg. For denne utviklingslogikken gjelder det innenfor slowing down å utvikle en følelse. En idJ eller beslutning begynner å vokse og modnes i oss. Et bekjentskap utvikler seg til vennskap. Gjennom kyndig hagearbeid skaper vi gunstige betingelser for den harmoniske utviklingen av vår bevissthet og våre relasjoner.

Er vi gode gartnere? Gir vi oss, våre barn, våre prosjekter og medarbeidere den nødvendige tiden og gunstige rammebetingelser til å modnes og til sunn utvikling? Mye i vårt samfunn er umodent. ”Jeg har gjort det meste for tidlig”, bekjentgjorde den franske skuespilleren Sophie Marceau, som ble verdensberømt med filmen ”La Boum” som tenåring.  Å gjøre alt tidligere er et credo i vår tid. Den kollektive utålmodighet er stor. Mange produkter i IT bransjen blir ikke lenger utviklet til markedsmodenhet, men stilt umodent til brukernes disposisjon. Vi vil ikke vente, men allerede i dag nyte fruktene av en utvikling, som slett ikke ennå har funnet sted og kanskje ikke vil finne sted. Det være seg i våre relasjoner, vårt yrke eller på børsen.

Å modnes, betyr ikke å bli stående. Å modnes vil si å gjennomløpe fase for fase. Vår evne foredler seg gjennom øvelse og høydepunkt i mestring. Vi tvinger ikke oss selv og andre til å gå ut over våre egne grenser.

Utvikling er også alltid avskjed. Det som tidligere var et fortrolig hjem, må gis opp og forlates. Fordommer, meninger, teorier overlever. Arbeidsforhold og relasjoner, som ikke kan tilby oss noen utviklingssjanser mer, mykes opp og løsner seg kanskje med tiden.

Utvikling finner sted i en veksel av handling og la være. I den kinesiske visdomsboken I Ging kjenner man bilder av tilbaketog, ventingen og samlingen.  Den betegner tilstanden av bevisst unnlatelse, ikke å gjøre noe. Uten denne fasen er ikke en balansert utvikling tenkelig. Å integrere nye erfaringer harmonisk i livet vårt, går bare med tiden til hjelp.

Utvikling trenger forbilder. Uten inspirerende mennesker er det vanskelig å se og utvikle vårt eget potensial. Det er en stor glede og en verdifull gave å kjenne høyt utviklede, kloke mennesker og lære av dem. De kan vise oss veien.

Vi bør være forsiktig med hva vi lar modne i livet vårt. Vi bærer ikke bare positive frø i oss.  Som gartner av vår bevissthet, gjelder det å erkjenne negative frø og begrense deres videre utbredelse. Å gi næring til positive frø som oppmerksomhet eller konsentrasjon og ikke gi for mye energi til negative frø som grådighet eller utålmodighet, er en integrert del av vår utvikling.

Spør deg selv i hvilken retning ditt liv skal utvikle seg i, og hvordan du kan skaffe gunstige betingelser til dette. Hva mangler? Hva er til stede allerede?

Ut ifra utviklingsperspektivet ser verden annerledes ut.  Vi har tillit til tiden og forsøker ikke å manipulere den. Utvikling støtter seg på forståelsen og egen erfaring. Vi lar tiden arbeide for og i oss. Også faser av ro, uten suksess eller tilbakeskritt er til å holde ut med. Utvikling løper ikke lineært. Du trenger tålmodighet.  Thomas Mann skrev ikke mer enn to romansider per dag.  Tingene, som i livet vårt har kontinuitet og verdi, har ofte blitt modnet langsomt. Vi har ikke brukket dem over kneet eller tatt beslutninger per sjekkliste. ”Det finnes ikke noe mektigere enn en idJ, der tiden er blitt moden”, het det hos Victor Hugo. Denne tiden bør vi ta oss.

Stoppesteder

! … når du ser barn som leker

! … ved hagearbeidet

! … før du bestemmer forpliktende deadlines

1.  Antroposofien kjenner idéen med syvårs periodene. Alle syv år forskyves vektleggingen i livet vårt, våre oppgaver, våre spørsmål. Se tilbake og se om du finner slike utviklingsfaser i livet ditt. Gi dem treffende navn. Hvordan vil du betegne fasen som du akkurat nå befinner deg i?

2. Kjenner du mennesker, som du vil betegne som kloke? Vi må ikke møte dem. Fotografier eller bøker av dem skaffer oss allerede en nærhet, som gir næring til vår utvikling.

Neste uke fra og med mandag 21.april til og med fredag 25.april starter vi med Den femte nøkkelen er rytme

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (6)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler til slowing down

Den første nøkkelen: Oppmerksomhet 

Den andre nøkkelen: Forandring 

Den tredje nøkkelen: Ingen begynnelse/ingen slutt 

Den fjerde nøkkelen: Utvikling  

Den femte nøkkelen: Rytme 

Den fjerde nøkkelen:Utvikling

Alle ting er prisgitt en individuell utviklingsprosess,

som har en spesifikk egentid for ethvert objekt.

”Resultatet” av denne prosessen er modenhet.

Hva betegner vi som utvikling? På den enkeltes nivå betegner utviklingen en prosess, som fører til en fordypelse av vår bevissthet.  Jo lengre denne utviklingen skrider frem, desto dypere forstår vi oss selv og verdenen, som omgir oss. Slik utfolder bevisstheten vår seg kontinuerlig under gunstige betingelser. Hos barn kan vi relativt godt kjenne igjen fasene av forskjellige utviklingstrinn. I voksen alder løper utviklingsprosessen derimot mer subtilt og er vanskeligere å iaktta. Blir vår utvikling blokkert, kan livet vårt utvikle seg til en krise.

Den buddhistiske psykologien ser vår bevissthet som en hage, som vi må pleie. I denne hagen gjemmer det seg forskjellige frø. Gledens frø, oppmerksomhet, sinne og mange andre. Hver enkelt av disse frøene har sin egen utviklings-hastighet og trenger spesiell gjødsel som tålmodig-het eller oppmerksomhet for å utfolde seg. For denne utviklingslogikken gjelder det innenfor slowing down å utvikle en følelse. En idJ eller beslutning begynner å vokse og modnes i oss. Et bekjentskap utvikler seg til vennskap. Gjennom kyndig hagearbeid skaper vi gunstige betingelser for den harmoniske utviklingen av vår bevissthet og våre relasjoner.

Er vi gode gartnere? Gir vi oss, våre barn, våre prosjekter og medarbeidere den nødvendige tiden og gunstige rammebetingelser til å modnes og til sunn utvikling? Mye i vårt samfunn er umodent. ”Jeg har gjort det meste for tidlig”, bekjentgjorde den franske skuespilleren Sophie Marceau, som ble verdensberømt med filmen ”La Boum” som tenåring.  Å gjøre alt tidligere er et credo i vår tid. Den kollektive utålmodighet er stor. Mange produkter i IT bransjen blir ikke lenger utviklet til markedsmodenhet, men stilt umodent til brukernes disposisjon. Vi vil ikke vente, men allerede i dag nyte fruktene av en utvikling, som slett ikke ennå har funnet sted og kanskje ikke vil finne sted. Det være seg i våre relasjoner, vårt yrke eller på børsen.

Å modnes, betyr ikke å bli stående. Å modnes vil si å gjennomløpe fase for fase. Vår evne foredler seg gjennom øvelse og høydepunkt i mestring. Vi tvinger ikke oss selv og andre til å gå ut over våre egne grenser.

Utvikling er også alltid avskjed. Det som tidligere var et fortrolig hjem, må gis opp og forlates. Fordommer, meninger, teorier overlever. Arbeidsforhold og relasjoner, som ikke kan tilby oss noen utviklingssjanser mer, mykes opp og løsner seg kanskje med tiden.

Utvikling finner sted i en veksel av handling og la være. I den kinesiske visdomsboken I Ging kjenner man bilder av tilbaketog, ventingen og samlingen.  Den betegner tilstanden av bevisst unnlatelse, ikke å gjøre noe. Uten denne fasen er ikke en balansert utvikling tenkelig. Å integrere nye erfaringer harmonisk i livet vårt, går bare med tiden til hjelp.

Utvikling trenger forbilder. Uten inspirerende mennesker er det vanskelig å se og utvikle vårt eget potensial. Det er en stor glede og en verdifull gave å kjenne høyt utviklede, kloke mennesker og lære av dem. De kan vise oss veien.

Vi bør være forsiktig med hva vi lar modne i livet vårt. Vi bærer ikke bare positive frø i oss.  Som gartner av vår bevissthet, gjelder det å erkjenne negative frø og begrense deres videre utbredelse. Å gi næring til positive frø som oppmerksomhet eller konsentrasjon og ikke gi for mye energi til negative frø som grådighet eller utålmodighet, er en integrert del av vår utvikling.

Spør deg selv i hvilken retning ditt liv skal utvikle seg i, og hvordan du kan skaffe gunstige betingelser til dette. Hva mangler? Hva er til stede allerede?

Ut ifra utviklingsperspektivet ser verden annerledes ut.  Vi har tillit til tiden og forsøker ikke å manipulere den. Utvikling støtter seg på forståelsen og egen erfaring. Vi lar tiden arbeide for og i oss. Også faser av ro, uten suksess eller tilbakeskritt er til å holde ut med. Utvikling løper ikke lineært. Du trenger tålmodighet.  Thomas Mann skrev ikke mer enn to romansider per dag.  Tingene, som i livet vårt har kontinuitet og verdi, har ofte blitt modnet langsomt. Vi har ikke brukket dem over kneet eller tatt beslutninger per sjekkliste. ”Det finnes ikke noe mektigere enn en idJ, der tiden er blitt moden”, het det hos Victor Hugo. Denne tiden bør vi ta oss.

Stoppesteder

! … når du ser barn som leker

! … ved hagearbeidet

! … før du bestemmer forpliktende deadlines

1.  Antroposofien kjenner idéen med syvårs periodene. Alle syv år forskyves vektleggingen i livet vårt, våre oppgaver, våre spørsmål. Se tilbake og se om du finner slike utviklingsfaser i livet ditt. Gi dem treffende navn. Hvordan vil du betegne fasen som du akkurat nå befinner deg i?

2. Kjenner du mennesker, som du vil betegne som kloke? Vi må ikke møte dem. Fotografier eller bøker av dem skaffer oss allerede en nærhet, som gir næring til vår utvikling.

Neste uke fra og med mandag 21.april til og med fredag 25.april starter vi med Den femte nøkkelen er rytme

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (5)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler til slowing down

Den første nøkkelen: Oppmerksomhet 

Den andre nøkkelen: Forandring 

Den tredje nøkkelen: Ingen begynnelse/ingen slutt 

Den fjerde nøkkelen: Utvikling  

Den femte nøkkelen: Rytme 

Den tredje nøkkelen:Ingen begynnelse/ingen slutt

Begynnelse og slutt lar seg ikke fastlegge objektivt.

Alt som eksisterer har sine forgjengere og etterfølgere.

Ikke noe kan eksistere ut ifra seg selv.

Ingen handling blir uten konsekvenser

Betrakter vi et gammelt eiketre. Det produserer om høsten et stort antall eikenøtter, som faller på bakken, og gror under gunstige betingelser, utvikler røtter og vokser opp til en ung eik. Når begynte livet til denne unge eiken? Mens blomstringen til den gamle eiken bestøvet den? Mens eikenøttene løste seg fra modertreet? Mens kimen gjennomboret eikeskallet? Med den første roten eller det første bladet? Spørsmålet etter den unge eikens begynnelse lar seg ikke objektivt svare på. Og slik er det med alt som vi gjerne vil tilordne til en klar begynnelse.

Hver begynnelse er kun en tankemessig definisjon, en avtale. Livet begynner ikke. Livet er uten begynnelse. Livet til et barn oppstår ikke uavhengig av moren. Mor og barn er ett. Tingene begynner ikke. Det er vi som definerer epoker eller prosjekter. Hvis vi ser nøyaktig hen, har ingen ting noensinne begynt og vil aldri noensinne slutte.

Hvorfor betoner vi begynnelsene slik? Fordi vi definerer oss som individer, som går gjennom livet i stor grad uavhengig av andre og skaper tingene som omgir oss. Vi hevder: ”På dette stedet, til dette tidspunktet har JEG begynt.” Men hvor lett lar vi oss ikke lure. Ikke noe oppstår av ikke noe. Uten eiken ingen eikenøtter. Alt som formerer seg til noe nytt, bygger på tanker, ord og handlinger fra fortiden.

Denne boken er ikke oppstått fra intet, selv om jeg i mine stolte øyeblikk føler meg som dens skaper. Jeg har ikke funnet på denne boken. Den er en etterfølger av utalige tanker og ord fra folk som allerede er døde og nålevende tenkere og forfattere. Den er ingen skapelse av et autonom, adskilt sinn, men fortidens sjel flyter gjennom boken på nytt i nåtid. Farget gjennom mine erfaringer, kontinuitet og manifestering, er disse mer egnete begreper, for å beskrive denne prosessen, som tilblivelse eller skapelse.

Mine lærere er ikke døde og glemte. De lever videre i mine ord. Det er essensen av ingen begynnelse/ingen slutt. Vi støtter oss på en voldsom genetisk, biologisk og kulturell arv, som vi ubetydelig utvider gjennom våre handlinger. Det burde gi oss en grunn til beskjedenhet.

Å fastlegge begynnelse og slutt betyr alltid atskillelse. Hvis vi mener, at livet vårt har begynt med vår fysiske fødsel og ender med vår fysiske død, da blir det kun tilovers en kort tidsperiode til å leve. Tenker vi slik, er det ikke noe merkelig, at vi vil hente ut så mye som mulig ut av denne korte tiden og dermed havner vi i løpskonkurransen. Jo mer vi derimot føler oss forbundet med våre forgjengere og etterfølgere, desto mer avslappet blir livet vårt. Vi ser at våre forfedre lever videre i oss, og føler at våre handlinger vil overleve oss. Atskillelsen fra omverdenen vår løser seg opp og vår rolle i kreftenes vekselvirkning blir klarere. Slik blir det enklere å erkjenne vårt ansvar og handle i overensstemmelse med det.

Det samme gjelder for den såkalte slutten på alle ting. Vi kan ikke avslutte noe helt enkelt. Ingen relasjon, ikke noe prosjekt, ingen vane. Naturligvis kan vi skille oss eller skrive en sluttrapport. Men fortiden er dermed ikke avsluttet. V kan begrave de døde, men de lever videre i våre tanker og hjerter.

Sluttstreker er ofte meget villedende. Vi kan ikke løpe fra fortiden, idet vi erklærer den som avsluttet. Men vi kan ta stilling til den, forstå den dypere og dermed skape gode betingelser, slik at det negative ikke blir gjentatt som en refleksjon.

Idéene om begynnelse og slutt kan hindre en slik forståelsesprosess.

Hvis vi blir bevisst på våre handlingers frihet fra begynnelse, kan vi utvikle takknemelighet. Vi ser hvem som har bidratt til vår suksess, og gjør ikke krav på denne for oss alene. Vi blir mer beskjedne. Fiaskoer tar vi mer med sindighet, fordi vi ikke er ansvarlige alene. Vår tro på hva som er mulig forringer seg.

Når vi blir bevisst på uendeligheten av våre handlinger, vokser ansvarsbevisstheten. Vi ser at vi har arvet konsekvensene av våre handlinger. En kropp som vi utnytter i dag, vil i fremtiden nekte oss sine tjenester. Vi arver alltid. Mange ganger straks, mange ganger først etter førti år. Og mange ganger arver eller høster først våre etterkommere de positive eller negative fruktene av vårt liv. Alt det vi gjør vil ha konsekvenser i livet vårt. Det være seg ord eller handlinger. Selv våre tanker er ikke hva som helst og uten konsekvenser. De bereder grunnen for våre fysiske handlinger og ord. Denne innsikten gjør oss mer forsiktig i omgangen med oss selv og andre.

Alt dette betyr ikke at det ikke ville være hensiktsmessig å definere begynnelse- og slutt-punkter. Kick-off møter, brylluper, jubileer eller begravelser fletter energier sammen og påvirker vår bevissthet. De er hensiktsmessige stoppesignaler i strømmen av hendelser, gir orientering og er alltid også en anledning til slowing down. Slike ritualer er tidsfaner, de er tegn på veikartet.

Realiteten er uavbrutt kontinuitet.

Stoppesteder

!  … i begynnelsen av et nytt prosjekt

!  … når du ofte sier ”jeg”

!  … når det synes som krig går over i fred og fred i krig

1. Meditasjon over begynnelse og slutt: Legg ti fotografier av forskjellige livsfaser foran deg på et bord. På den er du kanskje å se som et spedbarn, på det neste som lite barn, så med ny ransel, den første venn/venninne, militæret, på universitetet etc. Jo eldre du er, desto videre blir spekteret av disse bildene. Fra hvert av disse fotografiene er livet gått videre. Hva har spedbarnet og moren med tre barn til felles? Hvor ender tenåringstiden, hvor begynner studenten? Er du en annen? Forsøk å se båndene som består mellom disse fotografiene. Forsøk samtidig å se kontinuiteten og forandringen. Legg bildene av foreldrene dine på venstre side. Hvor begynner du, hvor ender du nå? Legg bildene av barna dine eller ting som du har laget på høyre side. Åndelige barn, tegninger eller annet, som muligens vil vare lengre enn deg. Betrakt hele kjeden.

2.  Ta for deg noe som du har avsluttet. Er det virkelig slutt? I hvilken form er det som er avsluttet til stede også i livet ditt i dag?

3. Reflekter over den annen verdenskrig. Denne krigen var offisielt slutt siden 1945. Skriv opp i hvilken form denne krigen også i dag lever videre i dine tanker, ord og følelser.

Neste uke fra og med mandag 14.april til og med fredag 18.april starter vi med Den fjerde nøkkelen er utvikling

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (5)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler til slowing down

Den første nøkkelen: Oppmerksomhet 

Den andre nøkkelen: Forandring 

Den tredje nøkkelen: Ingen begynnelse/ingen slutt 

Den fjerde nøkkelen: Utvikling  

Den femte nøkkelen: Rytme 

Den tredje nøkkelen:Ingen begynnelse/ingen slutt

Begynnelse og slutt lar seg ikke fastlegge objektivt.

Alt som eksisterer har sine forgjengere og etterfølgere.

Ikke noe kan eksistere ut ifra seg selv.

Ingen handling blir uten konsekvenser

Betrakter vi et gammelt eiketre. Det produserer om høsten et stort antall eikenøtter, som faller på bakken, og gror under gunstige betingelser, utvikler røtter og vokser opp til en ung eik. Når begynte livet til denne unge eiken? Mens blomstringen til den gamle eiken bestøvet den? Mens eikenøttene løste seg fra modertreet? Mens kimen gjennomboret eikeskallet? Med den første roten eller det første bladet? Spørsmålet etter den unge eikens begynnelse lar seg ikke objektivt svare på. Og slik er det med alt som vi gjerne vil tilordne til en klar begynnelse.

Hver begynnelse er kun en tankemessig definisjon, en avtale. Livet begynner ikke. Livet er uten begynnelse. Livet til et barn oppstår ikke uavhengig av moren. Mor og barn er ett. Tingene begynner ikke. Det er vi som definerer epoker eller prosjekter. Hvis vi ser nøyaktig hen, har ingen ting noensinne begynt og vil aldri noensinne slutte.

Hvorfor betoner vi begynnelsene slik? Fordi vi definerer oss som individer, som går gjennom livet i stor grad uavhengig av andre og skaper tingene som omgir oss. Vi hevder: ”På dette stedet, til dette tidspunktet har JEG begynt.” Men hvor lett lar vi oss ikke lure. Ikke noe oppstår av ikke noe. Uten eiken ingen eikenøtter. Alt som formerer seg til noe nytt, bygger på tanker, ord og handlinger fra fortiden.

Denne boken er ikke oppstått fra intet, selv om jeg i mine stolte øyeblikk føler meg som dens skaper. Jeg har ikke funnet på denne boken. Den er en etterfølger av utalige tanker og ord fra folk som allerede er døde og nålevende tenkere og forfattere. Den er ingen skapelse av et autonom, adskilt sinn, men fortidens sjel flyter gjennom boken på nytt i nåtid. Farget gjennom mine erfaringer, kontinuitet og manifestering, er disse mer egnete begreper, for å beskrive denne prosessen, som tilblivelse eller skapelse.

Mine lærere er ikke døde og glemte. De lever videre i mine ord. Det er essensen av ingen begynnelse/ingen slutt. Vi støtter oss på en voldsom genetisk, biologisk og kulturell arv, som vi ubetydelig utvider gjennom våre handlinger. Det burde gi oss en grunn til beskjedenhet.

Å fastlegge begynnelse og slutt betyr alltid atskillelse. Hvis vi mener, at livet vårt har begynt med vår fysiske fødsel og ender med vår fysiske død, da blir det kun tilovers en kort tidsperiode til å leve. Tenker vi slik, er det ikke noe merkelig, at vi vil hente ut så mye som mulig ut av denne korte tiden og dermed havner vi i løpskonkurransen. Jo mer vi derimot føler oss forbundet med våre forgjengere og etterfølgere, desto mer avslappet blir livet vårt. Vi ser at våre forfedre lever videre i oss, og føler at våre handlinger vil overleve oss. Atskillelsen fra omverdenen vår løser seg opp og vår rolle i kreftenes vekselvirkning blir klarere. Slik blir det enklere å erkjenne vårt ansvar og handle i overensstemmelse med det.

Det samme gjelder for den såkalte slutten på alle ting. Vi kan ikke avslutte noe helt enkelt. Ingen relasjon, ikke noe prosjekt, ingen vane. Naturligvis kan vi skille oss eller skrive en sluttrapport. Men fortiden er dermed ikke avsluttet. V kan begrave de døde, men de lever videre i våre tanker og hjerter.

Sluttstreker er ofte meget villedende. Vi kan ikke løpe fra fortiden, idet vi erklærer den som avsluttet. Men vi kan ta stilling til den, forstå den dypere og dermed skape gode betingelser, slik at det negative ikke blir gjentatt som en refleksjon.

Idéene om begynnelse og slutt kan hindre en slik forståelsesprosess.

Hvis vi blir bevisst på våre handlingers frihet fra begynnelse, kan vi utvikle takknemelighet. Vi ser hvem som har bidratt til vår suksess, og gjør ikke krav på denne for oss alene. Vi blir mer beskjedne. Fiaskoer tar vi mer med sindighet, fordi vi ikke er ansvarlige alene. Vår tro på hva som er mulig forringer seg.

Når vi blir bevisst på uendeligheten av våre handlinger, vokser ansvarsbevisstheten. Vi ser at vi har arvet konsekvensene av våre handlinger. En kropp som vi utnytter i dag, vil i fremtiden nekte oss sine tjenester. Vi arver alltid. Mange ganger straks, mange ganger først etter førti år. Og mange ganger arver eller høster først våre etterkommere de positive eller negative fruktene av vårt liv. Alt det vi gjør vil ha konsekvenser i livet vårt. Det være seg ord eller handlinger. Selv våre tanker er ikke hva som helst og uten konsekvenser. De bereder grunnen for våre fysiske handlinger og ord. Denne innsikten gjør oss mer forsiktig i omgangen med oss selv og andre.

Alt dette betyr ikke at det ikke ville være hensiktsmessig å definere begynnelse- og slutt-punkter. Kick-off møter, brylluper, jubileer eller begravelser fletter energier sammen og påvirker vår bevissthet. De er hensiktsmessige stoppesignaler i strømmen av hendelser, gir orientering og er alltid også en anledning til slowing down. Slike ritualer er tidsfaner, de er tegn på veikartet.

Realiteten er uavbrutt kontinuitet.

Stoppesteder

!  … i begynnelsen av et nytt prosjekt

!  … når du ofte sier ”jeg”

!  … når det synes som krig går over i fred og fred i krig

1. Meditasjon over begynnelse og slutt: Legg ti fotografier av forskjellige livsfaser foran deg på et bord. På den er du kanskje å se som et spedbarn, på det neste som lite barn, så med ny ransel, den første venn/venninne, militæret, på universitetet etc. Jo eldre du er, desto videre blir spekteret av disse bildene. Fra hvert av disse fotografiene er livet gått videre. Hva har spedbarnet og moren med tre barn til felles? Hvor ender tenåringstiden, hvor begynner studenten? Er du en annen? Forsøk å se båndene som består mellom disse fotografiene. Forsøk samtidig å se kontinuiteten og forandringen. Legg bildene av foreldrene dine på venstre side. Hvor begynner du, hvor ender du nå? Legg bildene av barna dine eller ting som du har laget på høyre side. Åndelige barn, tegninger eller annet, som muligens vil vare lengre enn deg. Betrakt hele kjeden.

2.  Ta for deg noe som du har avsluttet. Er det virkelig slutt? I hvilken form er det som er avsluttet til stede også i livet ditt i dag?

3. Reflekter over den annen verdenskrig. Denne krigen var offisielt slutt siden 1945. Skriv opp i hvilken form denne krigen også i dag lever videre i dine tanker, ord og følelser.

Neste uke fra og med mandag 14.april til og med fredag 18.april starter vi med Den fjerde nøkkelen er utvikling

Les mer om boken her

_______

Slow down your life- mindfulness (5)

Stadig flere mennesker lever på forbikjøringssporet. Stress og rådløshet gjør dem anpustne, utilfredse og tomme. Kai Romhardt  innbyr deg til å slå inn på et liv i oppmerksomhet ved hjelp av praktiske øvelser, for å komme til ro, slappe av og få fred. ”Slow down your life-mindfulness” er kunsten å gå våken gjennom livet og finne et fornuftig og selvbestemt tempo med konsentrasjon og bevissthet.

If you want to live life free
take your time go slowly
do few things but do them well
heartfelt work goes purely.

If you want your dreams come true
take your time go slowly
Small beginning, greater end
simple work is holy.

Day by day –  stone by stone
build your secret slowly
day by day – you’ll grow true
you’ll know heaven’s glory.

Sangen til Franz av Assisi

Slow down your life- en øvelsesbok

Jeg vil nå på de følgende sider vise deg konkrete slowing-down-øvelser. I kapitel 1 lærer vi å kjenne fem nøkler til slowing down. Konsepter, som radikalt kan forandre vår tidserfaring i hverdagen. I kapitel 2 til 5 utforsker vi tilstanden til vår kropp, vårt sinn, våre aktiviteter og omverdenen vår. Hvert kapitel består av fem avsnitt, der jeg tilbyr konkrete ankringspunkter for slowing down, som for eksempel ”vår pust” (se oppstillingen nedenfor).

Fem nøkler til slowing down

Den første nøkkelen: Oppmerksomhet 

Den andre nøkkelen: Forandring 

Den tredje nøkkelen: Ingen begynnelse/ingen slutt 

Den fjerde nøkkelen: Utvikling  

Den femte nøkkelen: Rytme 

Den tredje nøkkelen:Ingen begynnelse/ingen slutt

Begynnelse og slutt lar seg ikke fastlegge objektivt.

Alt som eksisterer har sine forgjengere og etterfølgere.

Ikke noe kan eksistere ut ifra seg selv.

Ingen handling blir uten konsekvenser

Betrakter vi et gammelt eiketre. Det produserer om høsten et stort antall eikenøtter, som faller på bakken, og gror under gunstige betingelser, utvikler røtter og vokser opp til en ung eik. Når begynte livet til denne unge eiken? Mens blomstringen til den gamle eiken bestøvet den? Mens eikenøttene løste seg fra modertreet? Mens kimen gjennomboret eikeskallet? Med den første roten eller det første bladet? Spørsmålet etter den unge eikens begynnelse lar seg ikke objektivt svare på. Og slik er det med alt som vi gjerne vil tilordne til en klar begynnelse.

Hver begynnelse er kun en tankemessig definisjon, en avtale. Livet begynner ikke. Livet er uten begynnelse. Livet til et barn oppstår ikke uavhengig av moren. Mor og barn er ett. Tingene begynner ikke. Det er vi som definerer epoker eller prosjekter. Hvis vi ser nøyaktig hen, har ingen ting noensinne begynt og vil aldri noensinne slutte.

Hvorfor betoner vi begynnelsene slik? Fordi vi definerer oss som individer, som går gjennom livet i stor grad uavhengig av andre og skaper tingene som omgir oss. Vi hevder: ”På dette stedet, til dette tidspunktet har JEG begynt.” Men hvor lett lar vi oss ikke lure. Ikke noe oppstår av ikke noe. Uten eiken ingen eikenøtter. Alt som formerer seg til noe nytt, bygger på tanker, ord og handlinger fra fortiden.

Denne boken er ikke oppstått fra intet, selv om jeg i mine stolte øyeblikk føler meg som dens skaper. Jeg har ikke funnet på denne boken. Den er en etterfølger av utalige tanker og ord fra folk som allerede er døde og nålevende tenkere og forfattere. Den er ingen skapelse av et autonom, adskilt sinn, men fortidens sjel flyter gjennom boken på nytt i nåtid. Farget gjennom mine erfaringer, kontinuitet og manifestering, er disse mer egnete begreper, for å beskrive denne prosessen, som tilblivelse eller skapelse.

Mine lærere er ikke døde og glemte. De lever videre i mine ord. Det er essensen av ingen begynnelse/ingen slutt. Vi støtter oss på en voldsom genetisk, biologisk og kulturell arv, som vi ubetydelig utvider gjennom våre handlinger. Det burde gi oss en grunn til beskjedenhet.

Å fastlegge begynnelse og slutt betyr alltid atskillelse. Hvis vi mener, at livet vårt har begynt med vår fysiske fødsel og ender med vår fysiske død, da blir det kun tilovers en kort tidsperiode til å leve. Tenker vi slik, er det ikke noe merkelig, at vi vil hente ut så mye som mulig ut av denne korte tiden og dermed havner vi i løpskonkurransen. Jo mer vi derimot føler oss forbundet med våre forgjengere og etterfølgere, desto mer avslappet blir livet vårt. Vi ser at våre forfedre lever videre i oss, og føler at våre handlinger vil overleve oss. Atskillelsen fra omverdenen vår løser seg opp og vår rolle i kreftenes vekselvirkning blir klarere. Slik blir det enklere å erkjenne vårt ansvar og handle i overensstemmelse med det.

Det samme gjelder for den såkalte slutten på alle ting. Vi kan ikke avslutte noe helt enkelt. Ingen relasjon, ikke noe prosjekt, ingen vane. Naturligvis kan vi skille oss eller skrive en sluttrapport. Men fortiden er dermed ikke avsluttet. V kan begrave de døde, men de lever videre i våre tanker og hjerter.

Sluttstreker er ofte meget villedende. Vi kan ikke løpe fra fortiden, idet vi erklærer den som avsluttet. Men vi kan ta stilling til den, forstå den dypere og dermed skape gode betingelser, slik at det negative ikke blir gjentatt som en refleksjon.

Idéene om begynnelse og slutt kan hindre en slik forståelsesprosess.

Hvis vi blir bevisst på våre handlingers frihet fra begynnelse, kan vi utvikle takknemelighet. Vi ser hvem som har bidratt til vår suksess, og gjør ikke krav på denne for oss alene. Vi blir mer beskjedne. Fiaskoer tar vi mer med sindighet, fordi vi ikke er ansvarlige alene. Vår tro på hva som er mulig forringer seg.

Når vi blir bevisst på uendeligheten av våre handlinger, vokser ansvarsbevisstheten. Vi ser at vi har arvet konsekvensene av våre handlinger. En kropp som vi utnytter i dag, vil i fremtiden nekte oss sine tjenester. Vi arver alltid. Mange ganger straks, mange ganger først etter førti år. Og mange ganger arver eller høster først våre etterkommere de positive eller negative fruktene av vårt liv. Alt det vi gjør vil ha konsekvenser i livet vårt. Det være seg ord eller handlinger. Selv våre tanker er ikke hva som helst og uten konsekvenser. De bereder grunnen for våre fysiske handlinger og ord. Denne innsikten gjør oss mer forsiktig i omgangen med oss selv og andre.

Alt dette betyr ikke at det ikke ville være hensiktsmessig å definere begynnelse- og slutt-punkter. Kick-off møter, brylluper, jubileer eller begravelser fletter energier sammen og påvirker vår bevissthet. De er hensiktsmessige stoppesignaler i strømmen av hendelser, gir orientering og er alltid også en anledning til slowing down. Slike ritualer er tidsfaner, de er tegn på veikartet.

Realiteten er uavbrutt kontinuitet.

Stoppesteder

!  … i begynnelsen av et nytt prosjekt

!  … når du ofte sier ”jeg”

!  … når det synes som krig går over i fred og fred i krig

1. Meditasjon over begynnelse og slutt: Legg ti fotografier av forskjellige livsfaser foran deg på et bord. På den er du kanskje å se som et spedbarn, på det neste som lite barn, så med ny ransel, den første venn/venninne, militæret, på universitetet etc. Jo eldre du er, desto videre blir spekteret av disse bildene. Fra hvert av disse fotografiene er livet gått videre. Hva har spedbarnet og moren med tre barn til felles? Hvor ender tenåringstiden, hvor begynner studenten? Er du en annen? Forsøk å se båndene som består mellom disse fotografiene. Forsøk samtidig å se kontinuiteten og forandringen. Legg bildene av foreldrene dine på venstre side. Hvor begynner du, hvor ender du nå? Legg bildene av barna dine eller ting som du har laget på høyre side. Åndelige barn, tegninger eller annet, som muligens vil vare lengre enn deg. Betrakt hele kjeden.

2.  Ta for deg noe som du har avsluttet. Er det virkelig slutt? I hvilken form er det som er avsluttet til stede også i livet ditt i dag?

3. Reflekter over den annen verdenskrig. Denne krigen var offisielt slutt siden 1945. Skriv opp i hvilken form denne krigen også i dag lever videre i dine tanker, ord og følelser.

Neste uke fra og med mandag 14.april til og med fredag 18.april starter vi med Den fjerde nøkkelen er utvikling

Les mer om boken her

_______