Slow down your environment

Våre relasjoner

Forståelse, intimitet, berøring, medfølelse, kjærlighet og vennskap er det dypeste menneskelige behov. De manifesterer seg i relasjonene til omverdenen vår.

Livet vårt er summen av våre relasjoner. Ikke noe eksisterer utenfor relasjonen. Vi er relasjon. Slowing down hjelper oss til dypere å forstå vesenet av våre relasjoner. Vi er ikke isolerte subjekter som betrakter atskilte objekter av seg selv og vurderer de. Vi står i dyp vekselvirkning til objektene som vi fornemmer. Og vi er i enhver relasjon personlig involvert. Det eksisterer ingen objektive objekter av vår fornemmelse.

La oss ta et eksempel: Vi har ofte i fortiden vært i konflikt med naboen vår og finner ham derfor aggressiv. Vi (subjekt) tildeler naboen (objekt) egenskapen ”aggressiv”. Denne tildelingen er utilbørlig, fordi naboen er ikke aggressiv, men han er i relasjonen til oss aggressiv. Vi er del av aggresjonen, som viser seg i vår relasjon, selv om vi gjerne ønsker å gjøre naboen ansvarlig alene. Dette fordi i en relasjon til andre mennesker kan det være, at vår nabo overhodet ikke tenderer til aggresjon.

Gjør vi andre mennesker til objekter som det gjelder å bedømme, fratar vi oss sjansen til å lære av de mangeartede relasjonene i livet vårt og forstå de dypere. Slowing down hjelper til med oppbygningen og fordypningen av våre relasjoner.

 Våre relasjoner er mangeartede. Vi står i relasjon til:

• Mennesker, dyr, planter og mineraler.
• Idéer, følelser, fornemmelser, sanseformasjoner og kroppslige tilstander.
• Temaer som penger, sex, suksess og berømmelse.
• Elementer som vann, jord, ild, luft og rom.
• Lærere, organisasjoner og bedrifter
• .Våre venner og kollegaer.
• Vår familie og våre barn.
• Fortid, nåtid, fremtid og mye mer.

Et nett av relasjoner utformer i hvert øyeblikk livet vårt på nytt. Hvorfor betoner jeg disse sammenhengene så mye? Fordi slowing down alltid kun kan finne sted i relasjon til noe. Årsakene til vår uro er lagret i våre relasjoner til omverdenen og manifesterer seg stadig vekk på nytt. Denne vekselvirkningen gjelder det trinnvis å forstå bedre. Her hjelper følgende utsagn til relasjoner oss:

Falske iaktagelser produserer misforståelser og stress i våre relasjoner.  Så snart vi i det indre sier: ” Han er slik eller det er slikt!”, begynner en relasjon å stivne. Har førsteinntrykket eller en vurdering først festnet seg, begynner det å prege og forvrenge vår fornemmelse. En begivenhet som ligger langt tilbake i tid, kan over lang tid prege meningene om hverandre til alle aktører og overskygge alt annet. Pass på førsteinntrykket. Ikke fordi det vil være spesielt eksakt, men fordi det langsiktig kan prege fornemmelsen og også ofte bli bekreftet gjennom tilsvarende atferd fra din side.

Jo klarere og mer fullstendig vi fornemmer omverdenen vår, desto tidligere vil vi oppleve harmoni og gjensidige svingninger i våre relasjoner. I vekselspillet i parrelasjonen kan dette spesielt erfares. Den kjente parterapeuten Michael Lukas Moeller utrykker dette gjensidige spillet som følger: ”Vi er to ansikter i en relasjon og ser det ikke.” Han anbefaler par å føre regelmessige to-veis – samtaler, der de lærer å uttrykke sine fornemmelser og følelser. To-veis-samtaler er slowing down for to. Par lærer bedre å forstå sitt ubeviste samspill og ikke alene å lete etter feilen hos den ene eller andre siden av relasjonen. Hver samtale blir til en ny begynnelse, der det som er stivnet igjen kan bli brakt til å flyte.

Spenninger ødelegger en relasjon.  Avslappethet åpner den. Det er ingen tilfeldighet, at spenninger og ryggproblemer er blitt til en folkesykdom. Spenninger er utrykk for et kontakttap til oss selv og omverdenen vår. Vi tetter til: Psykisk som fysisk. Hele vårt vesen går inn i en delvis subtil, delvis åpenbar forsvarsholdning.

I spenningen innkapsles hendelser og relasjoner som ikke blir forstått. Kroppsterapeuter snakker om et angstpanser. Avslapping er prosessen som på nytt forbinder oss med omverdenen vår. Her blir samlet energi frigitt. Avslapping  må derfor ikke alltid være behagelig: Dyp avslapping berører dype relasjoner – og de gjør oss ofte redde. Dyp slowing down hjelper oss mild med å berøre og skritt for skritt bearbeide disse uløste relasjonene.  Våre relasjoner blir mer avbalansert. I Tajii heter det: Den som er fullstendig avslappet, hos de finner ikke nesehornet noe sted der den kan angripe. Kampen slutter der og da.

Våre relasjoner til oss selv gjenspeiler seg igjen i alle våre ytre relasjoner. I forståelsen av oss selv ligger nøkkelen til forandringen av alle våre relasjoner. Er vi tålmodig med oss selv setter vi som regel også omverdenen vår under press. Vårt indre viser seg alltid i det ytre. Istedenfor å endre omverden, kan vi endre innstillingen vår til omverdenen. Vi tvinger ikke endringer gjennom ytre kamp, men gir isteden opp vår indre kamp. Dette virker inn på våre omgivelser. Omgivelsene blir fredeligere. Derfor innrømmer slowing down vårt inneliv så mye plass. Når vi selv kan tilgi oss, er vi også i stand til en vanskelig, ytre forsoning. Alt det som vi i omverdenen vår fordømmer, viser tilbake til oss selv. Benytter vi dette speilet, kan vi daglig lære videre. Søker vi skylden ikke først og fremst hos andre, tas brodden av mange konflikter.

Det er hjelpsomt å formulere et inspirerende ideal for kvaliteten på våre relasjoner, selv om vi i hverdagen stadig vekk forfeiler dette idealet. Vi er øvende på veien. Jeg ønsker i livet mitt relasjoner som er preget av respekt, som ikke beror på avhengighet og der begge sider streber etter gjensidig forståelse. Jeg ønsker meg relasjoner der alle oppmerksomt omgås sine tanker, ord og handlinger. En omverden som fremmer dyrkningen og fordypelsen av slike relasjoner er en stor lykke for slowing down.

Stoppesteder

!… før jeg kaster noe skjødesløst vekk

! … når jeg tenker eller sier: ”Med dette har jeg ikke noe å gjøre!”

! … når du alene føler deg skyldig

1. Forsøk å bygg opp en positiv relasjon til tannbørsten din. Å fornemme den nøyaktig ved enhver kontakt. Vær god mot den. Benytt møtet med din tannbørste som errindring til en oppmerksom omgang med andre gjenstander i hverdagen din.

2. Forsøk å se en gammel venn med nye øyne; som om du vil lære å se ham eller henne på nytt. Still ham eller henne spørsmål som: ”Hva er virkelig viktig i livet ditt?” – ”Hvem eller hva inspirerer deg?” – Hva er viktig for deg i vennskapet vårt?” – ”Hva drømmer du om?” – ”Hva gjør deg redd?” Forsøk ikke å komme inn i gammelt farvann, men opplev din relasjon våken og åpen.

Slow down your environment

Våre relasjoner

Forståelse, intimitet, berøring, medfølelse, kjærlighet og vennskap er det dypeste menneskelige behov. De manifesterer seg i relasjonene til omverdenen vår.

Livet vårt er summen av våre relasjoner. Ikke noe eksisterer utenfor relasjonen. Vi er relasjon. Slowing down hjelper oss til dypere å forstå vesenet av våre relasjoner. Vi er ikke isolerte subjekter som betrakter atskilte objekter av seg selv og vurderer de. Vi står i dyp vekselvirkning til objektene som vi fornemmer. Og vi er i enhver relasjon personlig involvert. Det eksisterer ingen objektive objekter av vår fornemmelse.

La oss ta et eksempel: Vi har ofte i fortiden vært i konflikt med naboen vår og finner ham derfor aggressiv. Vi (subjekt) tildeler naboen (objekt) egenskapen ”aggressiv”. Denne tildelingen er utilbørlig, fordi naboen er ikke aggressiv, men han er i relasjonen til oss aggressiv. Vi er del av aggresjonen, som viser seg i vår relasjon, selv om vi gjerne ønsker å gjøre naboen ansvarlig alene. Dette fordi i en relasjon til andre mennesker kan det være, at vår nabo overhodet ikke tenderer til aggresjon.

Gjør vi andre mennesker til objekter som det gjelder å bedømme, fratar vi oss sjansen til å lære av de mangeartede relasjonene i livet vårt og forstå de dypere. Slowing down hjelper til med oppbygningen og fordypningen av våre relasjoner.

 Våre relasjoner er mangeartede. Vi står i relasjon til:

• Mennesker, dyr, planter og mineraler.
• Idéer, følelser, fornemmelser, sanseformasjoner og kroppslige tilstander.
• Temaer som penger, sex, suksess og berømmelse.
• Elementer som vann, jord, ild, luft og rom.
• Lærere, organisasjoner og bedrifter
• .Våre venner og kollegaer.
• Vår familie og våre barn.
• Fortid, nåtid, fremtid og mye mer.

Et nett av relasjoner utformer i hvert øyeblikk livet vårt på nytt. Hvorfor betoner jeg disse sammenhengene så mye? Fordi slowing down alltid kun kan finne sted i relasjon til noe. Årsakene til vår uro er lagret i våre relasjoner til omverdenen og manifesterer seg stadig vekk på nytt. Denne vekselvirkningen gjelder det trinnvis å forstå bedre. Her hjelper følgende utsagn til relasjoner oss:

Falske iaktagelser produserer misforståelser og stress i våre relasjoner.  Så snart vi i det indre sier: ” Han er slik eller det er slikt!”, begynner en relasjon å stivne. Har førsteinntrykket eller en vurdering først festnet seg, begynner det å prege og forvrenge vår fornemmelse. En begivenhet som ligger langt tilbake i tid, kan over lang tid prege meningene om hverandre til alle aktører og overskygge alt annet. Pass på førsteinntrykket. Ikke fordi det vil være spesielt eksakt, men fordi det langsiktig kan prege fornemmelsen og også ofte bli bekreftet gjennom tilsvarende atferd fra din side.

Jo klarere og mer fullstendig vi fornemmer omverdenen vår, desto tidligere vil vi oppleve harmoni og gjensidige svingninger i våre relasjoner. I vekselspillet i parrelasjonen kan dette spesielt erfares. Den kjente parterapeuten Michael Lukas Moeller utrykker dette gjensidige spillet som følger: ”Vi er to ansikter i en relasjon og ser det ikke.” Han anbefaler par å føre regelmessige to-veis – samtaler, der de lærer å uttrykke sine fornemmelser og følelser. To-veis-samtaler er slowing down for to. Par lærer bedre å forstå sitt ubeviste samspill og ikke alene å lete etter feilen hos den ene eller andre siden av relasjonen. Hver samtale blir til en ny begynnelse, der det som er stivnet igjen kan bli brakt til å flyte.

Spenninger ødelegger en relasjon.  Avslappethet åpner den. Det er ingen tilfeldighet, at spenninger og ryggproblemer er blitt til en folkesykdom. Spenninger er utrykk for et kontakttap til oss selv og omverdenen vår. Vi tetter til: Psykisk som fysisk. Hele vårt vesen går inn i en delvis subtil, delvis åpenbar forsvarsholdning.

I spenningen innkapsles hendelser og relasjoner som ikke blir forstått. Kroppsterapeuter snakker om et angstpanser. Avslapping er prosessen som på nytt forbinder oss med omverdenen vår. Her blir samlet energi frigitt. Avslapping  må derfor ikke alltid være behagelig: Dyp avslapping berører dype relasjoner – og de gjør oss ofte redde. Dyp slowing down hjelper oss mild med å berøre og skritt for skritt bearbeide disse uløste relasjonene.  Våre relasjoner blir mer avbalansert. I Tajii heter det: Den som er fullstendig avslappet, hos de finner ikke nesehornet noe sted der den kan angripe. Kampen slutter der og da.

Våre relasjoner til oss selv gjenspeiler seg igjen i alle våre ytre relasjoner. I forståelsen av oss selv ligger nøkkelen til forandringen av alle våre relasjoner. Er vi tålmodig med oss selv setter vi som regel også omverdenen vår under press. Vårt indre viser seg alltid i det ytre. Istedenfor å endre omverden, kan vi endre innstillingen vår til omverdenen. Vi tvinger ikke endringer gjennom ytre kamp, men gir isteden opp vår indre kamp. Dette virker inn på våre omgivelser. Omgivelsene blir fredeligere. Derfor innrømmer slowing down vårt inneliv så mye plass. Når vi selv kan tilgi oss, er vi også i stand til en vanskelig, ytre forsoning. Alt det som vi i omverdenen vår fordømmer, viser tilbake til oss selv. Benytter vi dette speilet, kan vi daglig lære videre. Søker vi skylden ikke først og fremst hos andre, tas brodden av mange konflikter.

Det er hjelpsomt å formulere et inspirerende ideal for kvaliteten på våre relasjoner, selv om vi i hverdagen stadig vekk forfeiler dette idealet. Vi er øvende på veien. Jeg ønsker i livet mitt relasjoner som er preget av respekt, som ikke beror på avhengighet og der begge sider streber etter gjensidig forståelse. Jeg ønsker meg relasjoner der alle oppmerksomt omgås sine tanker, ord og handlinger. En omverden som fremmer dyrkningen og fordypelsen av slike relasjoner er en stor lykke for slowing down.

Stoppesteder

!… før jeg kaster noe skjødesløst vekk

! … når jeg tenker eller sier: ”Med dette har jeg ikke noe å gjøre!”

! … når du alene føler deg skyldig

1. Forsøk å bygg opp en positiv relasjon til tannbørsten din. Å fornemme den nøyaktig ved enhver kontakt. Vær god mot den. Benytt møtet med din tannbørste som errindring til en oppmerksom omgang med andre gjenstander i hverdagen din.

2. Forsøk å se en gammel venn med nye øyne; som om du vil lære å se ham eller henne på nytt. Still ham eller henne spørsmål som: ”Hva er virkelig viktig i livet ditt?” – ”Hvem eller hva inspirerer deg?” – Hva er viktig for deg i vennskapet vårt?” – ”Hva drømmer du om?” – ”Hva gjør deg redd?” Forsøk ikke å komme inn i gammelt farvann, men opplev din relasjon våken og åpen.

Slow down your environment

Våre relasjoner

Forståelse, intimitet, berøring, medfølelse, kjærlighet og vennskap er det dypeste menneskelige behov. De manifesterer seg i relasjonene til omverdenen vår.

Livet vårt er summen av våre relasjoner. Ikke noe eksisterer utenfor relasjonen. Vi er relasjon. Slowing down hjelper oss til dypere å forstå vesenet av våre relasjoner. Vi er ikke isolerte subjekter som betrakter atskilte objekter av seg selv og vurderer de. Vi står i dyp vekselvirkning til objektene som vi fornemmer. Og vi er i enhver relasjon personlig involvert. Det eksisterer ingen objektive objekter av vår fornemmelse.

La oss ta et eksempel: Vi har ofte i fortiden vært i konflikt med naboen vår og finner ham derfor aggressiv. Vi (subjekt) tildeler naboen (objekt) egenskapen ”aggressiv”. Denne tildelingen er utilbørlig, fordi naboen er ikke aggressiv, men han er i relasjonen til oss aggressiv. Vi er del av aggresjonen, som viser seg i vår relasjon, selv om vi gjerne ønsker å gjøre naboen ansvarlig alene. Dette fordi i en relasjon til andre mennesker kan det være, at vår nabo overhodet ikke tenderer til aggresjon.

Gjør vi andre mennesker til objekter som det gjelder å bedømme, fratar vi oss sjansen til å lære av de mangeartede relasjonene i livet vårt og forstå de dypere. Slowing down hjelper til med oppbygningen og fordypningen av våre relasjoner.

 Våre relasjoner er mangeartede. Vi står i relasjon til:

• Mennesker, dyr, planter og mineraler.
• Idéer, følelser, fornemmelser, sanseformasjoner og kroppslige tilstander.
• Temaer som penger, sex, suksess og berømmelse.
• Elementer som vann, jord, ild, luft og rom.
• Lærere, organisasjoner og bedrifter
• .Våre venner og kollegaer.
• Vår familie og våre barn.
• Fortid, nåtid, fremtid og mye mer.

Et nett av relasjoner utformer i hvert øyeblikk livet vårt på nytt. Hvorfor betoner jeg disse sammenhengene så mye? Fordi slowing down alltid kun kan finne sted i relasjon til noe. Årsakene til vår uro er lagret i våre relasjoner til omverdenen og manifesterer seg stadig vekk på nytt. Denne vekselvirkningen gjelder det trinnvis å forstå bedre. Her hjelper følgende utsagn til relasjoner oss:

Falske iaktagelser produserer misforståelser og stress i våre relasjoner.  Så snart vi i det indre sier: ” Han er slik eller det er slikt!”, begynner en relasjon å stivne. Har førsteinntrykket eller en vurdering først festnet seg, begynner det å prege og forvrenge vår fornemmelse. En begivenhet som ligger langt tilbake i tid, kan over lang tid prege meningene om hverandre til alle aktører og overskygge alt annet. Pass på førsteinntrykket. Ikke fordi det vil være spesielt eksakt, men fordi det langsiktig kan prege fornemmelsen og også ofte bli bekreftet gjennom tilsvarende atferd fra din side.

Jo klarere og mer fullstendig vi fornemmer omverdenen vår, desto tidligere vil vi oppleve harmoni og gjensidige svingninger i våre relasjoner. I vekselspillet i parrelasjonen kan dette spesielt erfares. Den kjente parterapeuten Michael Lukas Moeller utrykker dette gjensidige spillet som følger: ”Vi er to ansikter i en relasjon og ser det ikke.” Han anbefaler par å føre regelmessige to-veis – samtaler, der de lærer å uttrykke sine fornemmelser og følelser. To-veis-samtaler er slowing down for to. Par lærer bedre å forstå sitt ubeviste samspill og ikke alene å lete etter feilen hos den ene eller andre siden av relasjonen. Hver samtale blir til en ny begynnelse, der det som er stivnet igjen kan bli brakt til å flyte.

Spenninger ødelegger en relasjon.  Avslappethet åpner den. Det er ingen tilfeldighet, at spenninger og ryggproblemer er blitt til en folkesykdom. Spenninger er utrykk for et kontakttap til oss selv og omverdenen vår. Vi tetter til: Psykisk som fysisk. Hele vårt vesen går inn i en delvis subtil, delvis åpenbar forsvarsholdning.

I spenningen innkapsles hendelser og relasjoner som ikke blir forstått. Kroppsterapeuter snakker om et angstpanser. Avslapping er prosessen som på nytt forbinder oss med omverdenen vår. Her blir samlet energi frigitt. Avslapping  må derfor ikke alltid være behagelig: Dyp avslapping berører dype relasjoner – og de gjør oss ofte redde. Dyp slowing down hjelper oss mild med å berøre og skritt for skritt bearbeide disse uløste relasjonene.  Våre relasjoner blir mer avbalansert. I Tajii heter det: Den som er fullstendig avslappet, hos de finner ikke nesehornet noe sted der den kan angripe. Kampen slutter der og da.

Våre relasjoner til oss selv gjenspeiler seg igjen i alle våre ytre relasjoner. I forståelsen av oss selv ligger nøkkelen til forandringen av alle våre relasjoner. Er vi tålmodig med oss selv setter vi som regel også omverdenen vår under press. Vårt indre viser seg alltid i det ytre. Istedenfor å endre omverden, kan vi endre innstillingen vår til omverdenen. Vi tvinger ikke endringer gjennom ytre kamp, men gir isteden opp vår indre kamp. Dette virker inn på våre omgivelser. Omgivelsene blir fredeligere. Derfor innrømmer slowing down vårt inneliv så mye plass. Når vi selv kan tilgi oss, er vi også i stand til en vanskelig, ytre forsoning. Alt det som vi i omverdenen vår fordømmer, viser tilbake til oss selv. Benytter vi dette speilet, kan vi daglig lære videre. Søker vi skylden ikke først og fremst hos andre, tas brodden av mange konflikter.

Det er hjelpsomt å formulere et inspirerende ideal for kvaliteten på våre relasjoner, selv om vi i hverdagen stadig vekk forfeiler dette idealet. Vi er øvende på veien. Jeg ønsker i livet mitt relasjoner som er preget av respekt, som ikke beror på avhengighet og der begge sider streber etter gjensidig forståelse. Jeg ønsker meg relasjoner der alle oppmerksomt omgås sine tanker, ord og handlinger. En omverden som fremmer dyrkningen og fordypelsen av slike relasjoner er en stor lykke for slowing down.

Stoppesteder

!… før jeg kaster noe skjødesløst vekk

! … når jeg tenker eller sier: ”Med dette har jeg ikke noe å gjøre!”

! … når du alene føler deg skyldig

1. Forsøk å bygg opp en positiv relasjon til tannbørsten din. Å fornemme den nøyaktig ved enhver kontakt. Vær god mot den. Benytt møtet med din tannbørste som errindring til en oppmerksom omgang med andre gjenstander i hverdagen din.

2. Forsøk å se en gammel venn med nye øyne; som om du vil lære å se ham eller henne på nytt. Still ham eller henne spørsmål som: ”Hva er virkelig viktig i livet ditt?” – ”Hvem eller hva inspirerer deg?” – Hva er viktig for deg i vennskapet vårt?” – ”Hva drømmer du om?” – ”Hva gjør deg redd?” Forsøk ikke å komme inn i gammelt farvann, men opplev din relasjon våken og åpen.

Slow down your environment

Våre relasjoner

Forståelse, intimitet, berøring, medfølelse, kjærlighet og vennskap er det dypeste menneskelige behov. De manifesterer seg i relasjonene til omverdenen vår.

Livet vårt er summen av våre relasjoner. Ikke noe eksisterer utenfor relasjonen. Vi er relasjon. Slowing down hjelper oss til dypere å forstå vesenet av våre relasjoner. Vi er ikke isolerte subjekter som betrakter atskilte objekter av seg selv og vurderer de. Vi står i dyp vekselvirkning til objektene som vi fornemmer. Og vi er i enhver relasjon personlig involvert. Det eksisterer ingen objektive objekter av vår fornemmelse.

La oss ta et eksempel: Vi har ofte i fortiden vært i konflikt med naboen vår og finner ham derfor aggressiv. Vi (subjekt) tildeler naboen (objekt) egenskapen ”aggressiv”. Denne tildelingen er utilbørlig, fordi naboen er ikke aggressiv, men han er i relasjonen til oss aggressiv. Vi er del av aggresjonen, som viser seg i vår relasjon, selv om vi gjerne ønsker å gjøre naboen ansvarlig alene. Dette fordi i en relasjon til andre mennesker kan det være, at vår nabo overhodet ikke tenderer til aggresjon.

Gjør vi andre mennesker til objekter som det gjelder å bedømme, fratar vi oss sjansen til å lære av de mangeartede relasjonene i livet vårt og forstå de dypere. Slowing down hjelper til med oppbygningen og fordypningen av våre relasjoner.

 Våre relasjoner er mangeartede. Vi står i relasjon til:

• Mennesker, dyr, planter og mineraler.
• Idéer, følelser, fornemmelser, sanseformasjoner og kroppslige tilstander.
• Temaer som penger, sex, suksess og berømmelse.
• Elementer som vann, jord, ild, luft og rom.
• Lærere, organisasjoner og bedrifter
• .Våre venner og kollegaer.
• Vår familie og våre barn.
• Fortid, nåtid, fremtid og mye mer.

Et nett av relasjoner utformer i hvert øyeblikk livet vårt på nytt. Hvorfor betoner jeg disse sammenhengene så mye? Fordi slowing down alltid kun kan finne sted i relasjon til noe. Årsakene til vår uro er lagret i våre relasjoner til omverdenen og manifesterer seg stadig vekk på nytt. Denne vekselvirkningen gjelder det trinnvis å forstå bedre. Her hjelper følgende utsagn til relasjoner oss:

Falske iaktagelser produserer misforståelser og stress i våre relasjoner.  Så snart vi i det indre sier: ” Han er slik eller det er slikt!”, begynner en relasjon å stivne. Har førsteinntrykket eller en vurdering først festnet seg, begynner det å prege og forvrenge vår fornemmelse. En begivenhet som ligger langt tilbake i tid, kan over lang tid prege meningene om hverandre til alle aktører og overskygge alt annet. Pass på førsteinntrykket. Ikke fordi det vil være spesielt eksakt, men fordi det langsiktig kan prege fornemmelsen og også ofte bli bekreftet gjennom tilsvarende atferd fra din side.

Jo klarere og mer fullstendig vi fornemmer omverdenen vår, desto tidligere vil vi oppleve harmoni og gjensidige svingninger i våre relasjoner. I vekselspillet i parrelasjonen kan dette spesielt erfares. Den kjente parterapeuten Michael Lukas Moeller utrykker dette gjensidige spillet som følger: ”Vi er to ansikter i en relasjon og ser det ikke.” Han anbefaler par å føre regelmessige to-veis – samtaler, der de lærer å uttrykke sine fornemmelser og følelser. To-veis-samtaler er slowing down for to. Par lærer bedre å forstå sitt ubeviste samspill og ikke alene å lete etter feilen hos den ene eller andre siden av relasjonen. Hver samtale blir til en ny begynnelse, der det som er stivnet igjen kan bli brakt til å flyte.

Spenninger ødelegger en relasjon.  Avslappethet åpner den. Det er ingen tilfeldighet, at spenninger og ryggproblemer er blitt til en folkesykdom. Spenninger er utrykk for et kontakttap til oss selv og omverdenen vår. Vi tetter til: Psykisk som fysisk. Hele vårt vesen går inn i en delvis subtil, delvis åpenbar forsvarsholdning.

I spenningen innkapsles hendelser og relasjoner som ikke blir forstått. Kroppsterapeuter snakker om et angstpanser. Avslapping er prosessen som på nytt forbinder oss med omverdenen vår. Her blir samlet energi frigitt. Avslapping  må derfor ikke alltid være behagelig: Dyp avslapping berører dype relasjoner – og de gjør oss ofte redde. Dyp slowing down hjelper oss mild med å berøre og skritt for skritt bearbeide disse uløste relasjonene.  Våre relasjoner blir mer avbalansert. I Tajii heter det: Den som er fullstendig avslappet, hos de finner ikke nesehornet noe sted der den kan angripe. Kampen slutter der og da.

Våre relasjoner til oss selv gjenspeiler seg igjen i alle våre ytre relasjoner. I forståelsen av oss selv ligger nøkkelen til forandringen av alle våre relasjoner. Er vi tålmodig med oss selv setter vi som regel også omverdenen vår under press. Vårt indre viser seg alltid i det ytre. Istedenfor å endre omverden, kan vi endre innstillingen vår til omverdenen. Vi tvinger ikke endringer gjennom ytre kamp, men gir isteden opp vår indre kamp. Dette virker inn på våre omgivelser. Omgivelsene blir fredeligere. Derfor innrømmer slowing down vårt inneliv så mye plass. Når vi selv kan tilgi oss, er vi også i stand til en vanskelig, ytre forsoning. Alt det som vi i omverdenen vår fordømmer, viser tilbake til oss selv. Benytter vi dette speilet, kan vi daglig lære videre. Søker vi skylden ikke først og fremst hos andre, tas brodden av mange konflikter.

Det er hjelpsomt å formulere et inspirerende ideal for kvaliteten på våre relasjoner, selv om vi i hverdagen stadig vekk forfeiler dette idealet. Vi er øvende på veien. Jeg ønsker i livet mitt relasjoner som er preget av respekt, som ikke beror på avhengighet og der begge sider streber etter gjensidig forståelse. Jeg ønsker meg relasjoner der alle oppmerksomt omgås sine tanker, ord og handlinger. En omverden som fremmer dyrkningen og fordypelsen av slike relasjoner er en stor lykke for slowing down.

Stoppesteder

!… før jeg kaster noe skjødesløst vekk

! … når jeg tenker eller sier: ”Med dette har jeg ikke noe å gjøre!”

! … når du alene føler deg skyldig

1. Forsøk å bygg opp en positiv relasjon til tannbørsten din. Å fornemme den nøyaktig ved enhver kontakt. Vær god mot den. Benytt møtet med din tannbørste som errindring til en oppmerksom omgang med andre gjenstander i hverdagen din.

2. Forsøk å se en gammel venn med nye øyne; som om du vil lære å se ham eller henne på nytt. Still ham eller henne spørsmål som: ”Hva er virkelig viktig i livet ditt?” – ”Hvem eller hva inspirerer deg?” – Hva er viktig for deg i vennskapet vårt?” – ”Hva drømmer du om?” – ”Hva gjør deg redd?” Forsøk ikke å komme inn i gammelt farvann, men opplev din relasjon våken og åpen.

Slow down your environment

Våre røtter

Sterke trær har dype, kraftige røtter. Kraften av deres røtter viser seg som vitalitet, stødighet, fruktbarhet og styrken til stammen og kronen deres. Slike trær kan tjene livet på mange måter.  De holder på grunnvannet, produserer surstoff, spanderer plasser til reir og tilbyr uten å gjøre noe forskjell alle mennesker sin blomstring, frukter og sin skygge. Mennesker som stråler ut mye fred og sindighet ligner på slike trær. De står fast i livet, er for andre til stede og er ikke så lette å skake opp. Også de har slått dype røtter.

Hvordan står det til med våre røtter? Hva er vårt liv rotfestet på? Har vi overhodet tid til å slå rot? Den samfunnsmessige utviklingen viser i en annen retning. Iherdighet, kontinuitet, tålmodighet og jordnærhet – jordens kvaliteter – står for tiden ikke høyt i kurs. Vår omverden krever stadig mer fleksibilitet og mobilitet. De fra Nord Norge arbeider i Syd Norge. Bondesønnen blir ingeniør. Kjemikeren promoverer i USA og absolverer deretter et managent-trainee-program.

Mine ti kjæreste studiekollegaer bor i dag på ni forskjellige steder i seks land. Også jeg selv har de siste ti årene flyttet elleve ganger. Sosiologen Richard Sennett betegner denne utviklingen som ”drifting”. Istedenfor stadig dypere å feste rot i løpet av et liv på et sted, innen et yrkesområde eller i et felleskap, beveger det ”fleksible mennesket seg” i en bevegelse til siden. I økt grad mangler vi tiden til virkelig å forbinde oss dypt med omverdenen vår. Vi blir til flate røtter. En venn beskrev denne livsfølelsen som følger:

Det var fra første øyeblikk klart, at min arbeidsinnsats i Italia kun ville vare et par år. Deretter skulle jeg tilbake til Sveits eller dra til USA. Jeg ville gjerne engasjere meg i foreldrerådet på skolen til barnet mitt, men i meg var alltid denne følelsen av snart å dra vekk igjen. Istedenfor å forbinde meg dypere med min livsomgivelse, arbeidet jeg lengre. Men denne følelsen er utilfredsstillende. Den neste stasjonen vil jeg velge annerledes. Jeg søker et sted, der jeg minst kan bli for de neste ti årene.

Det faller vanskelig å slå røtter når omverdenen krever fleksibilitet. Som jobbnomade må vi på nytt igjen og igjen binde oss. Hvis vi fremdeles har nok energi til det. Fordi hver omplasering koster kraft og bringer med seg ny atskillelse. Ikke bare den dype forbindelsen til boligstedet vårt er svekket, vår rotløshet rekker dypere. Jeg husker ordrene til min meditasjonslærer Thây Doji:

Jeg har malt for deg et mektig tre på tavlen som representerer livet ditt. Dens røtter gir deg energi og symboliserer den sunne og intime forbindelsen til dine blodsslektninger, til din spirituelle tradisjon og til folket som du tilhører. Noen av disse røttene er skadet av krig, stridigheter eller uforstand eller helt enkelt blitt kappet av. Din oppgave er det å helbrede disse røttene og forbinde deg på nytt med kildene til livet ditt. Slik vinner livet ditt mer kraft, dybde og stabilitet.

Likegyldig om vi er blitt rotløse eller røttene selv har blitt kappet av – rotløshet betyr atskillelse og smerte. De er som et dypt sår, som vi i våre stille øyeblikk begynner å føle. Vi kan styrke og helbrede våre røtter idet vi erkjenner konflikter og atskillelser og langsomt løser de opp.

Familiære røtter. Betente konflikter, kontaktbrudd, skyldbebreidelser, uforsonlighet, uforståelse, uvennlighet og bebreidelser svekker bindingen til vår opprinnelsesfamilie. Jo mer vi er fanget i disse destruktive tilstandene, desto svakere står vi i livet. Uten familiær ryggdekning, blir alt vanskeligere.  Istedenfor å fordype atskillelsen ytterligere, bør vi stoppe opp og ikke gi næring mer til det negative. Slowing down hjelper oss med å se roligere på våre blodsslektninger og forstå de bedre.

Når vi er blitt roligere kan vi se dypere og finner igjen våre foreldre i vårt indre. Vi ser deres talenter og deres feil. Vi ser deres skygger og deres lys i våre egne handlinger. Vi er ikke virkelig atskilt fra de. Vi er deres videreføringer. Vinner vi en slik levende relasjon til våre forfedre, fordypes livet vårt og vinner styrke.

Røttene til opprinnelseslandet. Knapt et land i Europa står i dag så rotløs om som Tyskland. Verdenskrigenes forbrytelser, tausheten til krigsgenerasjonen og Holocaust har sterkt skadet forbindelsen til de positive røttene til tysk kultur. I Plumvillage kunne jeg stadig vekk berøre denne smerten ved det å være tysk i meg og andre. Å helbrede denne atskillelsen vil si ikke å glemme og å fortrenge. Det betyr mye mer å anerkjenne det som tilhører meg og min nasjon.  Det vanskelige og tunge, likeledes som det lette og gledelige.

De spirituelle røttene. Stadig flere mennesker forlater kirken fordi de har mistet tilgangen til sin opprinnelige religion.  De viser til det fryktelige som har blitt gjort i religionens navn, eller kan ikke identifisere seg med de stive seremoniene. Denne holdningen er mer enn forståelig. Men allikevel er en levende forbindelse til det spirituelle en viktig forutsetning, for at vi kan utforske livet vårt i hele sin dybde. Forbitrelsen over utilstrekkelige prester eller religionsrepresentanter burde ikke avholde oss i fra å integrere de spirituelle erfaringene i livet vårt. Kristendommen har preget Europa i dybden. Dens ånd innhyller oss, dens bygning omgir oss. Kan vi forbinde oss med dens positive kjerne og dens inspirerende personligheter, vinner vi i dybde og styrke. Vi slutter fred. Mange ganger er det enklere å forbinde oss på nytt med vår spirituelle kjerne til en annen religion eller skole. Men selv når vi i mellomtiden føler oss nærme andre religioner, blir forsoningen med vår opprinnelsesreligion et viktig skritt.  På vårt familiealter kan det like godt være plass til Jesus Krist som for Buddha eller andre spirituelle forbilder.

For å berøre våre røtter er det til hjelp, hvis vi trenger dypt ned i jorden.  I Plumvillage ble dette utviklet til praksisen med jordberøring. Vi forbinder oss mentalt med en av våre røtter – for eksempel familien vår – og berører dermed med hele kroppen jorden. Vi legger oss oppmerksom på bakken eller kneler ned. Vi berører med håndflaten jorden, og føler at vi ikke er alene og atskilt, men er videreføringen av en rekke av blodsslektninger. Vi berører jorden og husker, at vi er del av jorden og del av livet. Ligger vi på gulvet så åpner vi håndflatene som tegn på vår åpenhet og akseptans av våre forfedre. Denne berøringen utløser hos praktiserende ofte sterke emosjoner.  Når vi på nytt neglisjerer eller berører skadete røtter, kan intensiteten i møtet overraske. Det er forbausende hvilke ekstreme energier som igjen venter på å bli integrert i livet vårt. I denne umiddelbare jordberøringen har jeg personlig lært veldig mye om mine familiære røtter. På samme måte kan vi øve med andre røtter.

Når vi styrker våre røtter mister vi skrittvis angsten for langsiktige bindinger og forpliktelser. Livet vårt vinner i bakkekontakt og standhaftighet. Et tre kan og vil ikke løpe vekk. Det aksepterer betingelsene som finnes. Er det et eiketre, da er det et eiketre og drømmer ikke om å være et kastanjetre. Når jorden er sur, tørr eller fattig på mineraler, da må det strekke røttene sine, drive fremover, for ikke å dø. Vi kan huske på dette når vi på vår leting etter den beste jorden, det beste lyset og den beste årstiden begynner å bli rådløs.

Stoppesteder

! … når du føler deg atskilt fra andre

! … når du flytter

! … i kontakt med trær

! … på kirkegården

1. Mal et tre med rotområdet «blodsslektninger”, ”spirituelt hjem” og ”nasjonalitet”.  Hvordan ser disse røttene ut? Hvor er de brukket? Hvilke konsekvenser har dette på kronen i ditt livstre?

2.Ta kontakt med bakken med dine føtter. Husk et øyeblikk på røttene som gir livet ditt næring og som du kommer ifra. Forbind deg deretter med din familie, dine landsmenn og din spirituelle tradisjon. Pust gjennom føttene i jorden og visualiser hvordan røttene dine fordyper seg.

Slow down your environment

Våre røtter

Sterke trær har dype, kraftige røtter. Kraften av deres røtter viser seg som vitalitet, stødighet, fruktbarhet og styrken til stammen og kronen deres. Slike trær kan tjene livet på mange måter.  De holder på grunnvannet, produserer surstoff, spanderer plasser til reir og tilbyr uten å gjøre noe forskjell alle mennesker sin blomstring, frukter og sin skygge. Mennesker som stråler ut mye fred og sindighet ligner på slike trær. De står fast i livet, er for andre til stede og er ikke så lette å skake opp. Også de har slått dype røtter.

Hvordan står det til med våre røtter? Hva er vårt liv rotfestet på? Har vi overhodet tid til å slå rot? Den samfunnsmessige utviklingen viser i en annen retning. Iherdighet, kontinuitet, tålmodighet og jordnærhet – jordens kvaliteter – står for tiden ikke høyt i kurs. Vår omverden krever stadig mer fleksibilitet og mobilitet. De fra Nord Norge arbeider i Syd Norge. Bondesønnen blir ingeniør. Kjemikeren promoverer i USA og absolverer deretter et managent-trainee-program.

Mine ti kjæreste studiekollegaer bor i dag på ni forskjellige steder i seks land. Også jeg selv har de siste ti årene flyttet elleve ganger. Sosiologen Richard Sennett betegner denne utviklingen som ”drifting”. Istedenfor stadig dypere å feste rot i løpet av et liv på et sted, innen et yrkesområde eller i et felleskap, beveger det ”fleksible mennesket seg” i en bevegelse til siden. I økt grad mangler vi tiden til virkelig å forbinde oss dypt med omverdenen vår. Vi blir til flate røtter. En venn beskrev denne livsfølelsen som følger:

Det var fra første øyeblikk klart, at min arbeidsinnsats i Italia kun ville vare et par år. Deretter skulle jeg tilbake til Sveits eller dra til USA. Jeg ville gjerne engasjere meg i foreldrerådet på skolen til barnet mitt, men i meg var alltid denne følelsen av snart å dra vekk igjen. Istedenfor å forbinde meg dypere med min livsomgivelse, arbeidet jeg lengre. Men denne følelsen er utilfredsstillende. Den neste stasjonen vil jeg velge annerledes. Jeg søker et sted, der jeg minst kan bli for de neste ti årene.

Det faller vanskelig å slå røtter når omverdenen krever fleksibilitet. Som jobbnomade må vi på nytt igjen og igjen binde oss. Hvis vi fremdeles har nok energi til det. Fordi hver omplasering koster kraft og bringer med seg ny atskillelse. Ikke bare den dype forbindelsen til boligstedet vårt er svekket, vår rotløshet rekker dypere. Jeg husker ordrene til min meditasjonslærer Thây Doji:

Jeg har malt for deg et mektig tre på tavlen som representerer livet ditt. Dens røtter gir deg energi og symboliserer den sunne og intime forbindelsen til dine blodsslektninger, til din spirituelle tradisjon og til folket som du tilhører. Noen av disse røttene er skadet av krig, stridigheter eller uforstand eller helt enkelt blitt kappet av. Din oppgave er det å helbrede disse røttene og forbinde deg på nytt med kildene til livet ditt. Slik vinner livet ditt mer kraft, dybde og stabilitet.

Likegyldig om vi er blitt rotløse eller røttene selv har blitt kappet av – rotløshet betyr atskillelse og smerte. De er som et dypt sår, som vi i våre stille øyeblikk begynner å føle. Vi kan styrke og helbrede våre røtter idet vi erkjenner konflikter og atskillelser og langsomt løser de opp.

Familiære røtter. Betente konflikter, kontaktbrudd, skyldbebreidelser, uforsonlighet, uforståelse, uvennlighet og bebreidelser svekker bindingen til vår opprinnelsesfamilie. Jo mer vi er fanget i disse destruktive tilstandene, desto svakere står vi i livet. Uten familiær ryggdekning, blir alt vanskeligere.  Istedenfor å fordype atskillelsen ytterligere, bør vi stoppe opp og ikke gi næring mer til det negative. Slowing down hjelper oss med å se roligere på våre blodsslektninger og forstå de bedre.

Når vi er blitt roligere kan vi se dypere og finner igjen våre foreldre i vårt indre. Vi ser deres talenter og deres feil. Vi ser deres skygger og deres lys i våre egne handlinger. Vi er ikke virkelig atskilt fra de. Vi er deres videreføringer. Vinner vi en slik levende relasjon til våre forfedre, fordypes livet vårt og vinner styrke.

Røttene til opprinnelseslandet. Knapt et land i Europa står i dag så rotløs om som Tyskland. Verdenskrigenes forbrytelser, tausheten til krigsgenerasjonen og Holocaust har sterkt skadet forbindelsen til de positive røttene til tysk kultur. I Plumvillage kunne jeg stadig vekk berøre denne smerten ved det å være tysk i meg og andre. Å helbrede denne atskillelsen vil si ikke å glemme og å fortrenge. Det betyr mye mer å anerkjenne det som tilhører meg og min nasjon.  Det vanskelige og tunge, likeledes som det lette og gledelige.

De spirituelle røttene. Stadig flere mennesker forlater kirken fordi de har mistet tilgangen til sin opprinnelige religion.  De viser til det fryktelige som har blitt gjort i religionens navn, eller kan ikke identifisere seg med de stive seremoniene. Denne holdningen er mer enn forståelig. Men allikevel er en levende forbindelse til det spirituelle en viktig forutsetning, for at vi kan utforske livet vårt i hele sin dybde. Forbitrelsen over utilstrekkelige prester eller religionsrepresentanter burde ikke avholde oss i fra å integrere de spirituelle erfaringene i livet vårt. Kristendommen har preget Europa i dybden. Dens ånd innhyller oss, dens bygning omgir oss. Kan vi forbinde oss med dens positive kjerne og dens inspirerende personligheter, vinner vi i dybde og styrke. Vi slutter fred. Mange ganger er det enklere å forbinde oss på nytt med vår spirituelle kjerne til en annen religion eller skole. Men selv når vi i mellomtiden føler oss nærme andre religioner, blir forsoningen med vår opprinnelsesreligion et viktig skritt.  På vårt familiealter kan det like godt være plass til Jesus Krist som for Buddha eller andre spirituelle forbilder.

For å berøre våre røtter er det til hjelp, hvis vi trenger dypt ned i jorden.  I Plumvillage ble dette utviklet til praksisen med jordberøring. Vi forbinder oss mentalt med en av våre røtter – for eksempel familien vår – og berører dermed med hele kroppen jorden. Vi legger oss oppmerksom på bakken eller kneler ned. Vi berører med håndflaten jorden, og føler at vi ikke er alene og atskilt, men er videreføringen av en rekke av blodsslektninger. Vi berører jorden og husker, at vi er del av jorden og del av livet. Ligger vi på gulvet så åpner vi håndflatene som tegn på vår åpenhet og akseptans av våre forfedre. Denne berøringen utløser hos praktiserende ofte sterke emosjoner.  Når vi på nytt neglisjerer eller berører skadete røtter, kan intensiteten i møtet overraske. Det er forbausende hvilke ekstreme energier som igjen venter på å bli integrert i livet vårt. I denne umiddelbare jordberøringen har jeg personlig lært veldig mye om mine familiære røtter. På samme måte kan vi øve med andre røtter.

Når vi styrker våre røtter mister vi skrittvis angsten for langsiktige bindinger og forpliktelser. Livet vårt vinner i bakkekontakt og standhaftighet. Et tre kan og vil ikke løpe vekk. Det aksepterer betingelsene som finnes. Er det et eiketre, da er det et eiketre og drømmer ikke om å være et kastanjetre. Når jorden er sur, tørr eller fattig på mineraler, da må det strekke røttene sine, drive fremover, for ikke å dø. Vi kan huske på dette når vi på vår leting etter den beste jorden, det beste lyset og den beste årstiden begynner å bli rådløs.

Stoppesteder

! … når du føler deg atskilt fra andre

! … når du flytter

! … i kontakt med trær

! … på kirkegården

1. Mal et tre med rotområdet «blodsslektninger”, ”spirituelt hjem” og ”nasjonalitet”.  Hvordan ser disse røttene ut? Hvor er de brukket? Hvilke konsekvenser har dette på kronen i ditt livstre?

2.Ta kontakt med bakken med dine føtter. Husk et øyeblikk på røttene som gir livet ditt næring og som du kommer ifra. Forbind deg deretter med din familie, dine landsmenn og din spirituelle tradisjon. Pust gjennom føttene i jorden og visualiser hvordan røttene dine fordyper seg.

Slow down your environment

Våre røtter

Sterke trær har dype, kraftige røtter. Kraften av deres røtter viser seg som vitalitet, stødighet, fruktbarhet og styrken til stammen og kronen deres. Slike trær kan tjene livet på mange måter.  De holder på grunnvannet, produserer surstoff, spanderer plasser til reir og tilbyr uten å gjøre noe forskjell alle mennesker sin blomstring, frukter og sin skygge. Mennesker som stråler ut mye fred og sindighet ligner på slike trær. De står fast i livet, er for andre til stede og er ikke så lette å skake opp. Også de har slått dype røtter.

Hvordan står det til med våre røtter? Hva er vårt liv rotfestet på? Har vi overhodet tid til å slå rot? Den samfunnsmessige utviklingen viser i en annen retning. Iherdighet, kontinuitet, tålmodighet og jordnærhet – jordens kvaliteter – står for tiden ikke høyt i kurs. Vår omverden krever stadig mer fleksibilitet og mobilitet. De fra Nord Norge arbeider i Syd Norge. Bondesønnen blir ingeniør. Kjemikeren promoverer i USA og absolverer deretter et managent-trainee-program.

Mine ti kjæreste studiekollegaer bor i dag på ni forskjellige steder i seks land. Også jeg selv har de siste ti årene flyttet elleve ganger. Sosiologen Richard Sennett betegner denne utviklingen som ”drifting”. Istedenfor stadig dypere å feste rot i løpet av et liv på et sted, innen et yrkesområde eller i et felleskap, beveger det ”fleksible mennesket seg” i en bevegelse til siden. I økt grad mangler vi tiden til virkelig å forbinde oss dypt med omverdenen vår. Vi blir til flate røtter. En venn beskrev denne livsfølelsen som følger:

Det var fra første øyeblikk klart, at min arbeidsinnsats i Italia kun ville vare et par år. Deretter skulle jeg tilbake til Sveits eller dra til USA. Jeg ville gjerne engasjere meg i foreldrerådet på skolen til barnet mitt, men i meg var alltid denne følelsen av snart å dra vekk igjen. Istedenfor å forbinde meg dypere med min livsomgivelse, arbeidet jeg lengre. Men denne følelsen er utilfredsstillende. Den neste stasjonen vil jeg velge annerledes. Jeg søker et sted, der jeg minst kan bli for de neste ti årene.

Det faller vanskelig å slå røtter når omverdenen krever fleksibilitet. Som jobbnomade må vi på nytt igjen og igjen binde oss. Hvis vi fremdeles har nok energi til det. Fordi hver omplasering koster kraft og bringer med seg ny atskillelse. Ikke bare den dype forbindelsen til boligstedet vårt er svekket, vår rotløshet rekker dypere. Jeg husker ordrene til min meditasjonslærer Thây Doji:

Jeg har malt for deg et mektig tre på tavlen som representerer livet ditt. Dens røtter gir deg energi og symboliserer den sunne og intime forbindelsen til dine blodsslektninger, til din spirituelle tradisjon og til folket som du tilhører. Noen av disse røttene er skadet av krig, stridigheter eller uforstand eller helt enkelt blitt kappet av. Din oppgave er det å helbrede disse røttene og forbinde deg på nytt med kildene til livet ditt. Slik vinner livet ditt mer kraft, dybde og stabilitet.

Likegyldig om vi er blitt rotløse eller røttene selv har blitt kappet av – rotløshet betyr atskillelse og smerte. De er som et dypt sår, som vi i våre stille øyeblikk begynner å føle. Vi kan styrke og helbrede våre røtter idet vi erkjenner konflikter og atskillelser og langsomt løser de opp.

Familiære røtter. Betente konflikter, kontaktbrudd, skyldbebreidelser, uforsonlighet, uforståelse, uvennlighet og bebreidelser svekker bindingen til vår opprinnelsesfamilie. Jo mer vi er fanget i disse destruktive tilstandene, desto svakere står vi i livet. Uten familiær ryggdekning, blir alt vanskeligere.  Istedenfor å fordype atskillelsen ytterligere, bør vi stoppe opp og ikke gi næring mer til det negative. Slowing down hjelper oss med å se roligere på våre blodsslektninger og forstå de bedre.

Når vi er blitt roligere kan vi se dypere og finner igjen våre foreldre i vårt indre. Vi ser deres talenter og deres feil. Vi ser deres skygger og deres lys i våre egne handlinger. Vi er ikke virkelig atskilt fra de. Vi er deres videreføringer. Vinner vi en slik levende relasjon til våre forfedre, fordypes livet vårt og vinner styrke.

Røttene til opprinnelseslandet. Knapt et land i Europa står i dag så rotløs om som Tyskland. Verdenskrigenes forbrytelser, tausheten til krigsgenerasjonen og Holocaust har sterkt skadet forbindelsen til de positive røttene til tysk kultur. I Plumvillage kunne jeg stadig vekk berøre denne smerten ved det å være tysk i meg og andre. Å helbrede denne atskillelsen vil si ikke å glemme og å fortrenge. Det betyr mye mer å anerkjenne det som tilhører meg og min nasjon.  Det vanskelige og tunge, likeledes som det lette og gledelige.

De spirituelle røttene. Stadig flere mennesker forlater kirken fordi de har mistet tilgangen til sin opprinnelige religion.  De viser til det fryktelige som har blitt gjort i religionens navn, eller kan ikke identifisere seg med de stive seremoniene. Denne holdningen er mer enn forståelig. Men allikevel er en levende forbindelse til det spirituelle en viktig forutsetning, for at vi kan utforske livet vårt i hele sin dybde. Forbitrelsen over utilstrekkelige prester eller religionsrepresentanter burde ikke avholde oss i fra å integrere de spirituelle erfaringene i livet vårt. Kristendommen har preget Europa i dybden. Dens ånd innhyller oss, dens bygning omgir oss. Kan vi forbinde oss med dens positive kjerne og dens inspirerende personligheter, vinner vi i dybde og styrke. Vi slutter fred. Mange ganger er det enklere å forbinde oss på nytt med vår spirituelle kjerne til en annen religion eller skole. Men selv når vi i mellomtiden føler oss nærme andre religioner, blir forsoningen med vår opprinnelsesreligion et viktig skritt.  På vårt familiealter kan det like godt være plass til Jesus Krist som for Buddha eller andre spirituelle forbilder.

For å berøre våre røtter er det til hjelp, hvis vi trenger dypt ned i jorden.  I Plumvillage ble dette utviklet til praksisen med jordberøring. Vi forbinder oss mentalt med en av våre røtter – for eksempel familien vår – og berører dermed med hele kroppen jorden. Vi legger oss oppmerksom på bakken eller kneler ned. Vi berører med håndflaten jorden, og føler at vi ikke er alene og atskilt, men er videreføringen av en rekke av blodsslektninger. Vi berører jorden og husker, at vi er del av jorden og del av livet. Ligger vi på gulvet så åpner vi håndflatene som tegn på vår åpenhet og akseptans av våre forfedre. Denne berøringen utløser hos praktiserende ofte sterke emosjoner.  Når vi på nytt neglisjerer eller berører skadete røtter, kan intensiteten i møtet overraske. Det er forbausende hvilke ekstreme energier som igjen venter på å bli integrert i livet vårt. I denne umiddelbare jordberøringen har jeg personlig lært veldig mye om mine familiære røtter. På samme måte kan vi øve med andre røtter.

Når vi styrker våre røtter mister vi skrittvis angsten for langsiktige bindinger og forpliktelser. Livet vårt vinner i bakkekontakt og standhaftighet. Et tre kan og vil ikke løpe vekk. Det aksepterer betingelsene som finnes. Er det et eiketre, da er det et eiketre og drømmer ikke om å være et kastanjetre. Når jorden er sur, tørr eller fattig på mineraler, da må det strekke røttene sine, drive fremover, for ikke å dø. Vi kan huske på dette når vi på vår leting etter den beste jorden, det beste lyset og den beste årstiden begynner å bli rådløs.

Stoppesteder

! … når du føler deg atskilt fra andre

! … når du flytter

! … i kontakt med trær

! … på kirkegården

1. Mal et tre med rotområdet «blodsslektninger”, ”spirituelt hjem” og ”nasjonalitet”.  Hvordan ser disse røttene ut? Hvor er de brukket? Hvilke konsekvenser har dette på kronen i ditt livstre?

2.Ta kontakt med bakken med dine føtter. Husk et øyeblikk på røttene som gir livet ditt næring og som du kommer ifra. Forbind deg deretter med din familie, dine landsmenn og din spirituelle tradisjon. Pust gjennom føttene i jorden og visualiser hvordan røttene dine fordyper seg.

Slow down your environment

Våre røtter

Sterke trær har dype, kraftige røtter. Kraften av deres røtter viser seg som vitalitet, stødighet, fruktbarhet og styrken til stammen og kronen deres. Slike trær kan tjene livet på mange måter.  De holder på grunnvannet, produserer surstoff, spanderer plasser til reir og tilbyr uten å gjøre noe forskjell alle mennesker sin blomstring, frukter og sin skygge. Mennesker som stråler ut mye fred og sindighet ligner på slike trær. De står fast i livet, er for andre til stede og er ikke så lette å skake opp. Også de har slått dype røtter.

Hvordan står det til med våre røtter? Hva er vårt liv rotfestet på? Har vi overhodet tid til å slå rot? Den samfunnsmessige utviklingen viser i en annen retning. Iherdighet, kontinuitet, tålmodighet og jordnærhet – jordens kvaliteter – står for tiden ikke høyt i kurs. Vår omverden krever stadig mer fleksibilitet og mobilitet. De fra Nord Norge arbeider i Syd Norge. Bondesønnen blir ingeniør. Kjemikeren promoverer i USA og absolverer deretter et managent-trainee-program.

Mine ti kjæreste studiekollegaer bor i dag på ni forskjellige steder i seks land. Også jeg selv har de siste ti årene flyttet elleve ganger. Sosiologen Richard Sennett betegner denne utviklingen som ”drifting”. Istedenfor stadig dypere å feste rot i løpet av et liv på et sted, innen et yrkesområde eller i et felleskap, beveger det ”fleksible mennesket seg” i en bevegelse til siden. I økt grad mangler vi tiden til virkelig å forbinde oss dypt med omverdenen vår. Vi blir til flate røtter. En venn beskrev denne livsfølelsen som følger:

Det var fra første øyeblikk klart, at min arbeidsinnsats i Italia kun ville vare et par år. Deretter skulle jeg tilbake til Sveits eller dra til USA. Jeg ville gjerne engasjere meg i foreldrerådet på skolen til barnet mitt, men i meg var alltid denne følelsen av snart å dra vekk igjen. Istedenfor å forbinde meg dypere med min livsomgivelse, arbeidet jeg lengre. Men denne følelsen er utilfredsstillende. Den neste stasjonen vil jeg velge annerledes. Jeg søker et sted, der jeg minst kan bli for de neste ti årene.

Det faller vanskelig å slå røtter når omverdenen krever fleksibilitet. Som jobbnomade må vi på nytt igjen og igjen binde oss. Hvis vi fremdeles har nok energi til det. Fordi hver omplasering koster kraft og bringer med seg ny atskillelse. Ikke bare den dype forbindelsen til boligstedet vårt er svekket, vår rotløshet rekker dypere. Jeg husker ordrene til min meditasjonslærer Thây Doji:

Jeg har malt for deg et mektig tre på tavlen som representerer livet ditt. Dens røtter gir deg energi og symboliserer den sunne og intime forbindelsen til dine blodsslektninger, til din spirituelle tradisjon og til folket som du tilhører. Noen av disse røttene er skadet av krig, stridigheter eller uforstand eller helt enkelt blitt kappet av. Din oppgave er det å helbrede disse røttene og forbinde deg på nytt med kildene til livet ditt. Slik vinner livet ditt mer kraft, dybde og stabilitet.

Likegyldig om vi er blitt rotløse eller røttene selv har blitt kappet av – rotløshet betyr atskillelse og smerte. De er som et dypt sår, som vi i våre stille øyeblikk begynner å føle. Vi kan styrke og helbrede våre røtter idet vi erkjenner konflikter og atskillelser og langsomt løser de opp.

Familiære røtter. Betente konflikter, kontaktbrudd, skyldbebreidelser, uforsonlighet, uforståelse, uvennlighet og bebreidelser svekker bindingen til vår opprinnelsesfamilie. Jo mer vi er fanget i disse destruktive tilstandene, desto svakere står vi i livet. Uten familiær ryggdekning, blir alt vanskeligere.  Istedenfor å fordype atskillelsen ytterligere, bør vi stoppe opp og ikke gi næring mer til det negative. Slowing down hjelper oss med å se roligere på våre blodsslektninger og forstå de bedre.

Når vi er blitt roligere kan vi se dypere og finner igjen våre foreldre i vårt indre. Vi ser deres talenter og deres feil. Vi ser deres skygger og deres lys i våre egne handlinger. Vi er ikke virkelig atskilt fra de. Vi er deres videreføringer. Vinner vi en slik levende relasjon til våre forfedre, fordypes livet vårt og vinner styrke.

Røttene til opprinnelseslandet. Knapt et land i Europa står i dag så rotløs om som Tyskland. Verdenskrigenes forbrytelser, tausheten til krigsgenerasjonen og Holocaust har sterkt skadet forbindelsen til de positive røttene til tysk kultur. I Plumvillage kunne jeg stadig vekk berøre denne smerten ved det å være tysk i meg og andre. Å helbrede denne atskillelsen vil si ikke å glemme og å fortrenge. Det betyr mye mer å anerkjenne det som tilhører meg og min nasjon.  Det vanskelige og tunge, likeledes som det lette og gledelige.

De spirituelle røttene. Stadig flere mennesker forlater kirken fordi de har mistet tilgangen til sin opprinnelige religion.  De viser til det fryktelige som har blitt gjort i religionens navn, eller kan ikke identifisere seg med de stive seremoniene. Denne holdningen er mer enn forståelig. Men allikevel er en levende forbindelse til det spirituelle en viktig forutsetning, for at vi kan utforske livet vårt i hele sin dybde. Forbitrelsen over utilstrekkelige prester eller religionsrepresentanter burde ikke avholde oss i fra å integrere de spirituelle erfaringene i livet vårt. Kristendommen har preget Europa i dybden. Dens ånd innhyller oss, dens bygning omgir oss. Kan vi forbinde oss med dens positive kjerne og dens inspirerende personligheter, vinner vi i dybde og styrke. Vi slutter fred. Mange ganger er det enklere å forbinde oss på nytt med vår spirituelle kjerne til en annen religion eller skole. Men selv når vi i mellomtiden føler oss nærme andre religioner, blir forsoningen med vår opprinnelsesreligion et viktig skritt.  På vårt familiealter kan det like godt være plass til Jesus Krist som for Buddha eller andre spirituelle forbilder.

For å berøre våre røtter er det til hjelp, hvis vi trenger dypt ned i jorden.  I Plumvillage ble dette utviklet til praksisen med jordberøring. Vi forbinder oss mentalt med en av våre røtter – for eksempel familien vår – og berører dermed med hele kroppen jorden. Vi legger oss oppmerksom på bakken eller kneler ned. Vi berører med håndflaten jorden, og føler at vi ikke er alene og atskilt, men er videreføringen av en rekke av blodsslektninger. Vi berører jorden og husker, at vi er del av jorden og del av livet. Ligger vi på gulvet så åpner vi håndflatene som tegn på vår åpenhet og akseptans av våre forfedre. Denne berøringen utløser hos praktiserende ofte sterke emosjoner.  Når vi på nytt neglisjerer eller berører skadete røtter, kan intensiteten i møtet overraske. Det er forbausende hvilke ekstreme energier som igjen venter på å bli integrert i livet vårt. I denne umiddelbare jordberøringen har jeg personlig lært veldig mye om mine familiære røtter. På samme måte kan vi øve med andre røtter.

Når vi styrker våre røtter mister vi skrittvis angsten for langsiktige bindinger og forpliktelser. Livet vårt vinner i bakkekontakt og standhaftighet. Et tre kan og vil ikke løpe vekk. Det aksepterer betingelsene som finnes. Er det et eiketre, da er det et eiketre og drømmer ikke om å være et kastanjetre. Når jorden er sur, tørr eller fattig på mineraler, da må det strekke røttene sine, drive fremover, for ikke å dø. Vi kan huske på dette når vi på vår leting etter den beste jorden, det beste lyset og den beste årstiden begynner å bli rådløs.

Stoppesteder

! … når du føler deg atskilt fra andre

! … når du flytter

! … i kontakt med trær

! … på kirkegården

1. Mal et tre med rotområdet «blodsslektninger”, ”spirituelt hjem” og ”nasjonalitet”.  Hvordan ser disse røttene ut? Hvor er de brukket? Hvilke konsekvenser har dette på kronen i ditt livstre?

2.Ta kontakt med bakken med dine føtter. Husk et øyeblikk på røttene som gir livet ditt næring og som du kommer ifra. Forbind deg deretter med din familie, dine landsmenn og din spirituelle tradisjon. Pust gjennom føttene i jorden og visualiser hvordan røttene dine fordyper seg.

Slow down your environment

Våre røtter

Sterke trær har dype, kraftige røtter. Kraften av deres røtter viser seg som vitalitet, stødighet, fruktbarhet og styrken til stammen og kronen deres. Slike trær kan tjene livet på mange måter.  De holder på grunnvannet, produserer surstoff, spanderer plasser til reir og tilbyr uten å gjøre noe forskjell alle mennesker sin blomstring, frukter og sin skygge. Mennesker som stråler ut mye fred og sindighet ligner på slike trær. De står fast i livet, er for andre til stede og er ikke så lette å skake opp. Også de har slått dype røtter.

Hvordan står det til med våre røtter? Hva er vårt liv rotfestet på? Har vi overhodet tid til å slå rot? Den samfunnsmessige utviklingen viser i en annen retning. Iherdighet, kontinuitet, tålmodighet og jordnærhet – jordens kvaliteter – står for tiden ikke høyt i kurs. Vår omverden krever stadig mer fleksibilitet og mobilitet. De fra Nord Norge arbeider i Syd Norge. Bondesønnen blir ingeniør. Kjemikeren promoverer i USA og absolverer deretter et managent-trainee-program.

Mine ti kjæreste studiekollegaer bor i dag på ni forskjellige steder i seks land. Også jeg selv har de siste ti årene flyttet elleve ganger. Sosiologen Richard Sennett betegner denne utviklingen som ”drifting”. Istedenfor stadig dypere å feste rot i løpet av et liv på et sted, innen et yrkesområde eller i et felleskap, beveger det ”fleksible mennesket seg” i en bevegelse til siden. I økt grad mangler vi tiden til virkelig å forbinde oss dypt med omverdenen vår. Vi blir til flate røtter. En venn beskrev denne livsfølelsen som følger:

Det var fra første øyeblikk klart, at min arbeidsinnsats i Italia kun ville vare et par år. Deretter skulle jeg tilbake til Sveits eller dra til USA. Jeg ville gjerne engasjere meg i foreldrerådet på skolen til barnet mitt, men i meg var alltid denne følelsen av snart å dra vekk igjen. Istedenfor å forbinde meg dypere med min livsomgivelse, arbeidet jeg lengre. Men denne følelsen er utilfredsstillende. Den neste stasjonen vil jeg velge annerledes. Jeg søker et sted, der jeg minst kan bli for de neste ti årene.

Det faller vanskelig å slå røtter når omverdenen krever fleksibilitet. Som jobbnomade må vi på nytt igjen og igjen binde oss. Hvis vi fremdeles har nok energi til det. Fordi hver omplasering koster kraft og bringer med seg ny atskillelse. Ikke bare den dype forbindelsen til boligstedet vårt er svekket, vår rotløshet rekker dypere. Jeg husker ordrene til min meditasjonslærer Thây Doji:

Jeg har malt for deg et mektig tre på tavlen som representerer livet ditt. Dens røtter gir deg energi og symboliserer den sunne og intime forbindelsen til dine blodsslektninger, til din spirituelle tradisjon og til folket som du tilhører. Noen av disse røttene er skadet av krig, stridigheter eller uforstand eller helt enkelt blitt kappet av. Din oppgave er det å helbrede disse røttene og forbinde deg på nytt med kildene til livet ditt. Slik vinner livet ditt mer kraft, dybde og stabilitet.

Likegyldig om vi er blitt rotløse eller røttene selv har blitt kappet av – rotløshet betyr atskillelse og smerte. De er som et dypt sår, som vi i våre stille øyeblikk begynner å føle. Vi kan styrke og helbrede våre røtter idet vi erkjenner konflikter og atskillelser og langsomt løser de opp.

Familiære røtter. Betente konflikter, kontaktbrudd, skyldbebreidelser, uforsonlighet, uforståelse, uvennlighet og bebreidelser svekker bindingen til vår opprinnelsesfamilie. Jo mer vi er fanget i disse destruktive tilstandene, desto svakere står vi i livet. Uten familiær ryggdekning, blir alt vanskeligere.  Istedenfor å fordype atskillelsen ytterligere, bør vi stoppe opp og ikke gi næring mer til det negative. Slowing down hjelper oss med å se roligere på våre blodsslektninger og forstå de bedre.

Når vi er blitt roligere kan vi se dypere og finner igjen våre foreldre i vårt indre. Vi ser deres talenter og deres feil. Vi ser deres skygger og deres lys i våre egne handlinger. Vi er ikke virkelig atskilt fra de. Vi er deres videreføringer. Vinner vi en slik levende relasjon til våre forfedre, fordypes livet vårt og vinner styrke.

Røttene til opprinnelseslandet. Knapt et land i Europa står i dag så rotløs om som Tyskland. Verdenskrigenes forbrytelser, tausheten til krigsgenerasjonen og Holocaust har sterkt skadet forbindelsen til de positive røttene til tysk kultur. I Plumvillage kunne jeg stadig vekk berøre denne smerten ved det å være tysk i meg og andre. Å helbrede denne atskillelsen vil si ikke å glemme og å fortrenge. Det betyr mye mer å anerkjenne det som tilhører meg og min nasjon.  Det vanskelige og tunge, likeledes som det lette og gledelige.

De spirituelle røttene. Stadig flere mennesker forlater kirken fordi de har mistet tilgangen til sin opprinnelige religion.  De viser til det fryktelige som har blitt gjort i religionens navn, eller kan ikke identifisere seg med de stive seremoniene. Denne holdningen er mer enn forståelig. Men allikevel er en levende forbindelse til det spirituelle en viktig forutsetning, for at vi kan utforske livet vårt i hele sin dybde. Forbitrelsen over utilstrekkelige prester eller religionsrepresentanter burde ikke avholde oss i fra å integrere de spirituelle erfaringene i livet vårt. Kristendommen har preget Europa i dybden. Dens ånd innhyller oss, dens bygning omgir oss. Kan vi forbinde oss med dens positive kjerne og dens inspirerende personligheter, vinner vi i dybde og styrke. Vi slutter fred. Mange ganger er det enklere å forbinde oss på nytt med vår spirituelle kjerne til en annen religion eller skole. Men selv når vi i mellomtiden føler oss nærme andre religioner, blir forsoningen med vår opprinnelsesreligion et viktig skritt.  På vårt familiealter kan det like godt være plass til Jesus Krist som for Buddha eller andre spirituelle forbilder.

For å berøre våre røtter er det til hjelp, hvis vi trenger dypt ned i jorden.  I Plumvillage ble dette utviklet til praksisen med jordberøring. Vi forbinder oss mentalt med en av våre røtter – for eksempel familien vår – og berører dermed med hele kroppen jorden. Vi legger oss oppmerksom på bakken eller kneler ned. Vi berører med håndflaten jorden, og føler at vi ikke er alene og atskilt, men er videreføringen av en rekke av blodsslektninger. Vi berører jorden og husker, at vi er del av jorden og del av livet. Ligger vi på gulvet så åpner vi håndflatene som tegn på vår åpenhet og akseptans av våre forfedre. Denne berøringen utløser hos praktiserende ofte sterke emosjoner.  Når vi på nytt neglisjerer eller berører skadete røtter, kan intensiteten i møtet overraske. Det er forbausende hvilke ekstreme energier som igjen venter på å bli integrert i livet vårt. I denne umiddelbare jordberøringen har jeg personlig lært veldig mye om mine familiære røtter. På samme måte kan vi øve med andre røtter.

Når vi styrker våre røtter mister vi skrittvis angsten for langsiktige bindinger og forpliktelser. Livet vårt vinner i bakkekontakt og standhaftighet. Et tre kan og vil ikke løpe vekk. Det aksepterer betingelsene som finnes. Er det et eiketre, da er det et eiketre og drømmer ikke om å være et kastanjetre. Når jorden er sur, tørr eller fattig på mineraler, da må det strekke røttene sine, drive fremover, for ikke å dø. Vi kan huske på dette når vi på vår leting etter den beste jorden, det beste lyset og den beste årstiden begynner å bli rådløs.

Stoppesteder

! … når du føler deg atskilt fra andre

! … når du flytter

! … i kontakt med trær

! … på kirkegården

1. Mal et tre med rotområdet «blodsslektninger”, ”spirituelt hjem” og ”nasjonalitet”.  Hvordan ser disse røttene ut? Hvor er de brukket? Hvilke konsekvenser har dette på kronen i ditt livstre?

2.Ta kontakt med bakken med dine føtter. Husk et øyeblikk på røttene som gir livet ditt næring og som du kommer ifra. Forbind deg deretter med din familie, dine landsmenn og din spirituelle tradisjon. Pust gjennom føttene i jorden og visualiser hvordan røttene dine fordyper seg.

Slow down your environment

Vårt privatliv

Det som blir til overs etter å ha trukket fra arbeidstiden vår, regner vi til vårt private område. Mange mennesker deler disse to områdene strengt, som om det handler om to forskjellige verdener. To verdener med forskjellige regler, verdier og hastigheter.

Vårt privatliv er tradisjonelt et tilbaketrekningssted, der det snarere er ”lov” med slowing down. I vårt kjære hjem kan vi være slik vi virkelig er. I vår private helg kan vi slappe av og komme til ro. Delingen mellom privat- og yrkesmennesket er meget smertelig. Hver kunstig deling truer enheten i livet vårt og dermed vår integritet. Hvorfor skal det i det yrkesmessige gjelde andre målestokker enn i det private? Blir vi etter kontortid en annen?

Delingen mellom privat og yrkesmessig område er en illusjon. Vi overfører alltid det private til det yrkesmessige og det yrkesmessige over til det private. Og jo mer et akselererende yrkesliv vinner overvekt, desto mer influeres vårt privatliv av forretningsmessige idéer. Vi begynner å styre vårt privatliv, definerer private prosjekter for å gjøre en privat karriere. I ekstreme tilfeller forsøker vi å styre våre barn. I hvilken målestokk rager allerede i dag yrket ditt over privatlivet ditt?

I hver av oss eksisterer savnet etter vårt livs enhet. Slowing down hjelper til med forsoningen mellom det yrkesmessige og private.

En forsoning som tillater oss å være yrkesmessig aktiv og være tilstede for vår familie og engasjere oss for andre og stimulere vår personlige utvikling. Men da må vi slå inn på en ny retning i vårt privatliv, som jeg ønsker å skissere i det følgende.

Den lille- eller alenehusholdningen er den dominerende livsformen i vår tid. Men livet som enkeltkjemper eller liten familie har ikke kun betydelige ulemper av (tids-)økonomisk sikt. Et slikt liv er dyrt, forbruker unødvendig mye ressurser og enormt mye psykisk energi for å opprettholdes. Spesielt i byer kan det i stadig mindre grad bli grepet tilbake på et voksende, lokalt relasjonsnett. Mange naboer kjenner kun kortvarig hverandre. Foreldre og barn lever i forskjellige byer. Dette gjør livet mer anstrengende og dyrt. Nettopp aleneforeldre opplever denne situasjonen dramatisk. Deres hverdag kan bli til et hinderløp mellom jobb, ærender, barnehave og sandkassa. Istedenfor å dele oppgaver må man i en liten husholdning gjøre alt selv eller kjøpe inn tjenestene: Skatterådgivning, babysitting, reparasjoner, matlagning og innkjøp etc. Hvem har bevisst besluttet seg for å gå gjennom livet med så lite hjelp? Er denne livsformen så utbredt fordi vi ikke kjenner noe annet?

En voksende minoritet begynner å ta avskjed fra private små husholdningslivsmodeller både i det indre og det ytre. Ubemerket foregår i Europa i stor grad en etableringsbølge av en annen art. I de siste seks månedene har fire venner av meg, uavhengig av hverandre, informert meg, om at de har konkrete planer med å starte et fellesskap. De har snust på forskjellige felleskap og våger nå spranget.  Disse etablererne er ingen naive tåper, men har sett gjennom personlige erfaringer, at fellesskapet tilbyr utviklingsfrihetsrom og hjelp som ikke er å finne i små husholdninger. Livlighet, skjønnhet og frihet, men også utfordringen i et slikt liv ønsker de ikke å savne noe mer og endrer derfor radikalt sitt private område.

Forestill deg for et øyeblikk, at du kan leve sammen med dine ti nærmeste venner og deres familie. I et stort kompleks på landet eller på grensen til byen. Dere klarte å forbinde talentene deres, ressursene og kreftene. Dere ble enige om prinsippene for konfliktløsninger og mye mer. Mener du, at du ut ifra denne energien kan skape noe som vil stimulere utviklingen og samtidig garanterer en passende finansiell balanse? Hvis alle tar fullt del? Hva føler du når du utmaler dette scenariet?

Vår streben etter ”mer!” er hovedårsaken til vår private fattigdom på tid. Reduserer vi våre krav til konsum, aktivitetsgrad og personlig betydning, da vinner vi massivt frihetsrom til andre områder av livet vårt. Sammenhengen mellom våre utilfredsstilte ønsker etter ”mer!” og vår tidsfattigdom kan slett ikke bli gjentatt og betont ofte nok. Høye løpende kostnader setter oss under (tids-)press. Jo mer vi (for-)bruker, desto mer må vi arbeide. Istedenfor å spørre, hvor mye vi kan tjene, bør vi spørre oss selv, hvor lite trenger vi. Ro og sindighet øker når vi kan styre vår trang etter mer.

Vår private omverden er dessuten blitt unødvendig kompleks og forbruker enormt mye tid og energi for å opprettholdes. Forenkling og slowing down går hånd i hånd. Kast ballast over bord! Bøker som du i løpet av de siste årene ikke har lest. Klær som du ikke har båret noe mer. Gaver som du ikke trenger eller kan bruke mer. For enhver gjenstand som du gjør til del av livet ditt, må du bruke tid og energi på til å pleie, gjøre rent, tørke støv eller å forsikre.

Kanskje bor du i en for stor bolig eller hus som du ikke føler deg vell i. Jeg kjenner mennesker som holdes i trav hele sommeren på grunn av haven sin; eller som overtatt en arv som nå holder de beskjeftiget. Våre eiendeler kan bli til last. Vær så vennlig å identifiser det som har komplisert livet ditt for mye. Når vi slipper løs det unødvendige, vinner vi klarhet. Rommene blir større og vår termin-kalender tommere. Den neste flyttingen kan være en god anledning til helhjertet å slippe løs og skaffe plass til det vesentlige.

Vi kan også starte i privat omgang med penger. Spør deg selv hvor mye energi og tid du skal bruke på å optimalisere dine finansielle disposisjoner. Tempoet og uroen på børsene kan lett infisere oss. Jakten etter størst mulig gevinst er en hovedgrunn til akselerasjonen i vår verden. Vil du spille med i dette spillet? Spør deg selv om etter hvilke kriterier du investerer pengene dine. Er du tålmodig? Finansierer du prosjekter som du virkelig brenner for? Slowing down betyr, å observere nøyaktig hvilke konsekvenser våre investeringer har. Hvis vi ved investeringene blir i kontakt med hjertet vårt, kan det falle oss lett å gi avkall på en gevinst i forhold til et mer verdifullt initiativ.

Vi kan dessuten utforme vårt fysiske hjem annerledes og skape mer rom for avspenning og ro. I hvilken atmosfære trår du inn i når du åpner boligdøren din? Møtes du av det som ikke er gjort? Uleste bøker, ubesvarte brev, planter som ikke er vannet? Eller er hjemmet ditt et sted som tjener avspenningen din?

Vær så vennlig å reflekter over hvordan du kan skaffe deg et beskyttet hvilerom. Et rom eller et utskilt hjørne, der ingen kan eller får lov til å forstyrre deg. Dette stedet gir slowing down en fast plass og et hjem. Kanskje leser du i denne boken regelmessig der? Her kan du også trekke deg tilbake, når du blir ergerlig, mediterer eller helt enkelt ikke vil bli forstyrret. Hvilerommet er et sted for respekt, stillhet, et sted uten forstyrrelser, medier eller prosjektlister. I mange boliger mangler fullstendig en slik tilbaketrekningsmulighet. Den blir dominert av funksjonalitet.  Hvis vi innreder vårt hjem med en livlig, varm og fredfull atmosfære, vil denne hjelpe oss med også å berøre vår indre fred.

Stoppesteder

! … før den neste øvelsen

! … når skuffer, skap eller kjeller renner over

! … når du sier: ”Det er en privat sak.”

1.Start en opprydningsdag, der du rom for rom går igjennom og fjerner overflødige ting. Dann kun tre kategorier: Behold, kast vekk eller gi bort.

2.Innred i hjemmet ditt et hvilerom. Avgrens dette så godt som mulig fra soveværelset. Fastlegg regler for omgangen med dette rommet, som blir respektert av alle medlemmene i husholdningen.

3.Også hjemme kan vi minnes med små klebelapper på slowing down. Kleb små stoppetegn på kjøleskapet, kaffemaskinen og andre forutbestemte steder. Hjelp deg selv til ikke å straks gi etter for dine impulser og legg inn en liten pause.