Slow down your activities

Vår ro og god tid

Mål, planer, terminer og avtaler strukturerer dagen vår. Vi er vant til å planlegge livet vårt. Jo høyere vår aktivitetsgrad er, desto mer vi må avstemme oss med andre, desto mindre synes vi å klare oss uten en detaljert terminplanlegging. Foreldre, ledere og studenter benytter i mellomtiden de samme tidsplanleggingssystemene og besøker tidsstyringsseminarer. Den målorienterte benyttelsen av tid synes å være normal. Oppstår det et hull i dagen vår viser vår tidsplanlegger hvilke prosjekter som ikke er ferdige eller fremtidsprosjekter som vi kan bruke på ”den tiden som fremdeles er tilgjengelig”.

Vi trenger en motvekt i omgangen med tiden vår før nytteorienteringen går over sine bredder. Denne motvekten leverer oss prinsippet med fred og god tid. Ro og god tid er tider for bevisst ikke noe-aktivitet. Tider der livet kan utfolde seg, uten press for å nå mål. Ro og god tid er livet uten bestemte aktiviteter, terminer og resultater. Ro og god tid er når vi glemmer(kan glemme) tiden. Det er rom for naturlig utvikling. Uten ro og god tid løper vi fra prosjekt til prosjekt og står i fare for å brenne ut.

Min meditasjonslærer kommenterte mangelen på ro og god tid i samfunnet vårt som følger: ”Her i vesten sies det alltid: ’Sitt ikke bare omkring. Gjør noe!’ Jeg mener du burde høre det motsatte:«Gjør helt enkelt ikke noe – sett deg helt enkelt bare ned!» Men det synes vanskelig for oss å  ikke å gjøre noe. Det  er ikke så vel ansett. Er ikke å gjøre noe det samme som latskap og treghet? Ikke hvis vi kan forbinde livlighet og fortryllelse med sann ro og god tid. Hvordan dette er mulig vil jeg vise i et eksempel fra såkalte dager med ro og god tid (lazy days) i meditasjonssentrumet i Plumvillage:

Også her finnes det en dagsplan, der spising, tider med gåmeditasjon, sittemeditasjon, dharmasamtaler, arbeidsmeditasjon og studier er fastlagt. Disse aktivitetene gir dagen et rekkverk og gir støtte til å dukke ned i oppmerksomhetspraksisen. Men mandag er alltid dagen for ro og god tid. På denne dagen finnes det bare spisetider og en kveldsaktivitet. Ellers finnes det ikke noe program, noe arbeid og ingen prosjekter. Dette bryter våre vaner. I små skritt blir funksjonen på denne dagen med ro og god tid beskrevet på følgende måte:

En dag til ro og god tid er for oss en dag der vi i sannhet kan være sammen med dagen, uten planlagte aktiviteter. Vi lar dagen utfolde seg naturlig, på tidløst vis. Det er en dag der vi kan praktisere som vi vil. Vi kan øve gå meditasjon alene eller med en venn, eller begi oss ut i skogen for sittemeditasjon. Vi kan lese noe lett eller skrive hjem eller til venner. Det kan være en dag der vi kan se dypere inn i vår øvelse og relasjonene til andre.   På denne dagen har vi muligheten til å gjenopprette balansen i livet vårt. Vi kan erkjenne, at vi trenger hvile. … En dag med ro og god tid er en gave til oss og samfunnet. Vi kan glede oss for den, og dukke ned i vår egen tid, i vårt eget rom. Det er en meget rolig dag for enhver av oss.

Denne dagen med ro og god tid er for mange besøkende den vanskeligste dagen i uken.  Ga timeplanen et oppsett og beskjeftigelse, foreligger fremfor dem plutselig en dag uten forpliktelser og prosjekter. For mange for første gang i løpet av mange år. Den første dagen med ro og god tid blir ofte planlagt med mange aktiviteter ut ifra vanen (og redselen for tomhet). Man går lange vandringer, forsøker å skrive ti brev og treffe avtaler. Mye av det tjener til å fylle dagens uvante bredde. En dag med ro og god tid er et klart speil for vår uro, rastløshet og trangen til handling i livet vårt.

Med tiden svekkes presset, og vi lærer å nyte dagen med ro og god tid. Tilegner vi oss evnen til å la en dag utfolde seg harmonisk, vinner vi et friskt perspektiv på livet vårt. Istedenfor å planlegge dagen vår totalt og ”gjennomføre” det planlagte, vises i løpet av dagen ofte uten besvær det uventede, kreative og verdifulle seg. Hvis vi er frie fra forventninger, utvikler vår dag seg lekende og i overensstemmelse med omverdenen.

På mine dager med ro og god tid i Plumvillage har jeg lært ikke å planlegge mitt liv så totalt, men la det være nok rom, slik at livet kan vise seg. Det kan være spontant å ringe en gammel venn som vi nå har tid til, eller den boken som plutselig falt ned i hånden vår som vi for lengst hadde glemt; eller kanskje i stillhet betrakte en fuglesverm. Ikke planlagt, men uforglemmelig. Hvem kjenner ikke det motsatte, den lenge planlagte og bestilte squash- eller tennismatch som virker som et fremmedlegeme på den dagen som er planlagt, og som resten av dagen må planlegges rundt. Våre planer gjør livet vårt kalkulerbart, men tar også ofte vekk den naturlige flyten. Regelmessige dager med ro og god tid er en utmerket forankring til slowing down.

Vi kan nyte dager med ro og god tid alene eller i fellesskap. Vi kan oppdage søndagen på nytt. Å leve i et felleskap der menneskene kultiverer ro og god tid og å gjøre dette til en integrert del av livet er en stor gave. Det være seg i familiens felleskap, det profesjonelle fellesskapet på arbeidsplassen eller et felleskap som har besluttet seg til å leve sammen og dele sine ressurser og erfaringer. Har vi lært å sette pris på dagene med ro og god tid, kan vi stadig sterkere integrere prinsippet med beviste ikke noe-aktivitet i hverdagen vår. Her finnes det mange tilnærminger.

I løpet av dagen kan du bygge inn små pauser på arbeidsplassen og hjemme. Mange ganger rekker et minutt der vi legger til side arbeidet og bare følger pusten. Disse små pausene kan tydelig øke vår friskhet og glede, og gi oss en følelse av indre frihet.

Også vårt forhold til sykdommer kan vi vurdere. Sykdom er tvungen ro og god tid. Den er ofte svaret på vår rastløshet eller udugeligheten til å velge en hensiktmessig aktivitetsgrad for livet vårt. Hvem kjenner ikke historiene til hjerteinfarkt pasienter som lar journalen sin sendes til sykehuset?

Og ferien vår!  Den burde jo være den naturlige tiden til ro og god tid og ustrukturert tid. I realiteten er vi i ferien delvis mer beskjeftiget enn i jobben. Endelig har vi tid til å gjøre alt det som vi privat ikke har fått gjort eller besøk som vi har forskjøvet. Men akkurat disse dagene gjelder det å benytte til slowing down. Reis uten store programmer og legg reiseføreren til side der det står alt det en burde se. Lytt i ferien nøyaktig til hvor mange aktiviteter som gjør deg godt, og stol på ditt personlige tempo.

Hver dag tilbyr oss en rekke små muligheter til å dyrke ro og god tid i livet vårt. Vi kan betrakte som en tidsgave et rødt lys, forsinkelsen til en samtalepartner eller et fly, ventetiden hos tannlegen eller avslaget på en termin. Slike øyeblikk er vidunderlige anledninger til å øve.

Våre tider med ro og god tid kan være våre mest kreative tider. Vi gir våre idéer rom til å utfolde seg. Motstå forsøket på straks å holde fast ved geniale idéer eller erkjennelser, og i løpet av andre faser å bearbeide og fordype de. Instrumentaliser ikke fri-tid. La idéene komme og gå. Å dyrke ro og god tid betyr å legge ifra seg bindingen til programmering og total planlegging av livet vårt skritt for skritt. Dyp slowing down er mulig hvis vi midt i strømmen av tilbud, aktiviteter og prosjekter kan bli sittende rolig. Slik vinner vi klarhet som vi trenger for stadig vekk å bringe oss friskt inn i det som skjer.

Stoppesteder

! … ved planleggingen av ferie

! … når en termin faller vekk

! … alltid på søndag

1. Legg inn en dag med ro og god tid. Alene eller i felleskap med familie eller venner. Fastlegg bare en minimalstruktur for dagen. Steng av telefonene og rydd til side alle prosjekter som ikke er ferdige. Dykk dypt ned i den ustrukturerte tiden. Utveksle om kvelden dagens erfaringer med familien din eller skriv ned erfaringene dine.

2. I tidsplanleggeren din skriv ned kategorien ”tid for meg”. Reserver både i arbeidet og i hjemmet små tidsøyer i løpet av uken. Pass på, at du ikke fyller denne tiden med personlige prosjekter.

Slow down your activities

Våre vaneenergier

Alt som vi gjentar i livet vårt har en tendens til å festne seg, til å stivne og i økt grad løpe automatisk. Alt kan bli til vane. Måten som vi planlegger vår fritid på, pusser tennene våre eller driver sport. Mange vaner hjelper oss på vår slowing-down-vei, andre står i veien for vår utvikling. Det å være menneske består i friheten å løse oss fra destruktive vaner og bygge opp vaner som støtter oss.

Vaner er av individuell og kollektiv natur. I en kommentar til den mentale arven til den tredje patriarken for zen i Kina heter det:

Det som vanene våre baserer seg på er bare et par år gammelt, og allerede tenderer vi til å forveksle dette med naturligheten. … Dere bør ikke i noen tilfelle la dere fanges av vaner som i et par årtiene ble dannet i et begrenset samfunn, og forveksle disse med det i uendelig tider naturlig virkende liv. Tatt fra Seng-TsÄn: ”Meiselskriftet om troen på sinnet”, s. 115, Bart Verlag, Bern 1991.

Jo flere mennesker som deler en vane med oss, desto mer naturlig synes den for oss og desto mer kan den bli en del av livet vårt uten at vi stiller spørsmålstegn ved den.  Vår indre frihet begynner, når vi ikke mer kan ta imot det ”normale” som normalt.

 Vaner er ikke noe statisk. De er kraftfulle energimønstre. De tiltrekker seg handlinger. Vaner er som en uttørket flod, der friskt vann etter et skybrudd privilegert baner veien gjennom landskapet. Sterke vaner kan bringe skyer som henger over oss til å brytes opp. De kan tvinge oss til å gjøre ting vi ikke vil. Vaner og begjær er tett beslektet med hverandre. Begjær er en ekstrem kraftig og destruktiv form for vane.

For å beholde dette dynamiske aspektet av vanen i syne snakker vi heller om vaneenergier enn om vaner. I dette øyeblikket venter forskjellige vaneenergier på å manifestere seg i kroppen og sinnet ditt. Kanskje leker hånden din med en gjenstand eller du klør deg uregelmessig; eller du ser uvilkårlig opp når noen trår inn i rommet. Mange av våre vaner er ofte helt uskyldige små og større spesialiteter som gjør oss elskverdige i andres øyne. Men hardnakketheten som disse små spesialitetene har festnet seg i livet vårt, gir oss en forsmak på hvilke energier vi møter når vi forsøker å endre på sentrale vanemønstre i livet vårt – eller til og med begjær.

Vi har sett hvordan negative tanke-, søvn- og spisevaner unødvendig gjør kropp og sinn anspent. Vanenes makt er stor og kunnskapen om dens eksistens hjelper oss bare betinget. Følgende tiltak kan hjelpe deg til å svekke makten til negative vaner i livet ditt og transformere disse i positive vaner:

Benytt erindringene dine. Vanens venn er glemsomheten.  Svekkes erindringen manifesterer vanen seg på nytt. Det er ikke noe under at gamle vaner overfaller og overmanner oss i våre svakeste øyeblikk. Det er normalt. Vaner forsvinner ikke fra i dag til i morgen. Men vi kan støtte opp om våre errindringer. Vil du endre konsumvaner kleber du et lite sitat i lommeboken din, som betegner din positive vane. Bringer du deg selv stadig under tidspress kan du kanskje klebe en smiley på armbåndsuret ditt. Oppmerksomhet har ofte mye å gjøre med å huske. Jo oftere vi hjelper til med å huske våre forsetter, desto svakere blir vane-energiene våre.

Smil til dine vaneenergier.  Se ikke på dine dårlige vaner som fiender. Dra ikke ut i kamp og streb ikke etter å tilintetgjøre dem. Hver indre kamp nærer unødvendig vår uro. Hver kamp nærer vår uro unødvendig. Omgås mildt dine vaner. Gi de treffende navn og smil forsonlig til de. De er gamle bekjente. De har ledsaget deg lenge. La dem dø i fred.

Fjern næringen fra vanen. Hver vane trenger bestemte betingelser for å manifestere seg. For å koke kaffe trenger vi en kaffemaskin. Bare en telefon eller mobil som er på kan lyde midt i en samtale og få oss til å ta den. Hvis vi selger kaffe-maskinen vår og konsekvent skrur av telefonen vår når vi ikke vil bli forstyrret, fjerner vi næring fra våre vaner. Vi kan skape omgivelser, der speed-up-impulser stadig har det vanskeligere med å manifestere seg.

Forbli oppmerksom når vanen har overmannet deg. Ut ifra egne erfaringer vet jeg, at vi stadig vekk blir innhentet av våre gamle vaner. Se ikke dette som et nederlag, men som en sjanse til bedre å forstå kjernen i vanen. Vær så oppmerksom som mulig midt i aksjonen. Du vil ikke drikke kaffe mer og nå drikker du allerede din femte espresso? Iaktta kroppen din. Hvordan forandrer pulsen seg? Hva gir denne minitrippen deg? En venn av meg beskrev det slik:

I mange år forsøkte jeg å kjempe mot røking. Men stadig vekk tapte jeg mine små kamper. Så endret jeg mitt forsøk. Når jeg røkte pipe forsøkte jeg å være så oppmerksom som mulig. Hvert trekk forfulgte jeg dypt ned i lungene. En dag hente det meg noe bemerkelsesverdig. I mitt indre hadde jeg sluttet å røke. Mitt røkeliv hadde sluknet mildt – uten kamp.

Finn likesinnede. Hver forlengelsesprosess kjenner tørstestrekninger. Sammen er øvelsen mer morsom. Vi holder det gående og husker våre mål. I bytte føler vi, at vi ikke er alene med våre problemer. I vår øvelse kan vi trekke inn vår familie eller våre kollegaer eller slutte oss til selvhjelpsgrupper.

Bestem deg ikke for for mye. Forsøk ikke og forandre alt på samme tid. Sløs ikke bort tiden. Bruk utelukkende et tidsrom på tre uker til en vane. Det er perioden, som du trenger, slik at et nytt mønster kan overføres i deg. Øv effektivt. Lær de positive effektene av en ny vane idet du for eksempel visualiserer nyttige virkninger. Beveg deg mot det nye istedenfor å riste av deg det gamle. Ta for deg et tema etter det andre.

Stoppesteder

! … når du irettesetter deg selv for en dumhet

! … når et gammelt kjent mønster overmanner deg

! … når du går til en godteriavdeling

1.Tenk på en dårlig vane i sammenheng med slowing down som du over lengre tid uten hell har forsøkt å forandre. Spør hvilke av de tiltak som er nevnt ovenfor som du kan starte, for denne gangen å skape gunstige betingelser for en vedvarende forandring. Begynn med konkret handling og gjør dette i minst tre uker.

2. Gi dine fem verste vaneenergier treffende, men ikke for alvorlige navn. Forsøk å tegne disse. Heng tegningene på et sentralt sted i hjemmet din eller på toalettet. Smil i løpet av dagen stadig vekk til dette bildet.

Slow down your activities

Våre vaneenergier

Alt som vi gjentar i livet vårt har en tendens til å festne seg, til å stivne og i økt grad løpe automatisk. Alt kan bli til vane. Måten som vi planlegger vår fritid på, pusser tennene våre eller driver sport. Mange vaner hjelper oss på vår slowing-down-vei, andre står i veien for vår utvikling. Det å være menneske består i friheten å løse oss fra destruktive vaner og bygge opp vaner som støtter oss.

Vaner er av individuell og kollektiv natur. I en kommentar til den mentale arven til den tredje patriarken for zen i Kina heter det:

Det som vanene våre baserer seg på er bare et par år gammelt, og allerede tenderer vi til å forveksle dette med naturligheten. … Dere bør ikke i noen tilfelle la dere fanges av vaner som i et par årtiene ble dannet i et begrenset samfunn, og forveksle disse med det i uendelig tider naturlig virkende liv. Tatt fra Seng-TsÄn: ”Meiselskriftet om troen på sinnet”, s. 115, Bart Verlag, Bern 1991.

Jo flere mennesker som deler en vane med oss, desto mer naturlig synes den for oss og desto mer kan den bli en del av livet vårt uten at vi stiller spørsmålstegn ved den.  Vår indre frihet begynner, når vi ikke mer kan ta imot det ”normale” som normalt.

 Vaner er ikke noe statisk. De er kraftfulle energimønstre. De tiltrekker seg handlinger. Vaner er som en uttørket flod, der friskt vann etter et skybrudd privilegert baner veien gjennom landskapet. Sterke vaner kan bringe skyer som henger over oss til å brytes opp. De kan tvinge oss til å gjøre ting vi ikke vil. Vaner og begjær er tett beslektet med hverandre. Begjær er en ekstrem kraftig og destruktiv form for vane.

For å beholde dette dynamiske aspektet av vanen i syne snakker vi heller om vaneenergier enn om vaner. I dette øyeblikket venter forskjellige vaneenergier på å manifestere seg i kroppen og sinnet ditt. Kanskje leker hånden din med en gjenstand eller du klør deg uregelmessig; eller du ser uvilkårlig opp når noen trår inn i rommet. Mange av våre vaner er ofte helt uskyldige små og større spesialiteter som gjør oss elskverdige i andres øyne. Men hardnakketheten som disse små spesialitetene har festnet seg i livet vårt, gir oss en forsmak på hvilke energier vi møter når vi forsøker å endre på sentrale vanemønstre i livet vårt – eller til og med begjær.

Vi har sett hvordan negative tanke-, søvn- og spisevaner unødvendig gjør kropp og sinn anspent. Vanenes makt er stor og kunnskapen om dens eksistens hjelper oss bare betinget. Følgende tiltak kan hjelpe deg til å svekke makten til negative vaner i livet ditt og transformere disse i positive vaner:

Benytt erindringene dine. Vanens venn er glemsomheten.  Svekkes erindringen manifesterer vanen seg på nytt. Det er ikke noe under at gamle vaner overfaller og overmanner oss i våre svakeste øyeblikk. Det er normalt. Vaner forsvinner ikke fra i dag til i morgen. Men vi kan støtte opp om våre errindringer. Vil du endre konsumvaner kleber du et lite sitat i lommeboken din, som betegner din positive vane. Bringer du deg selv stadig under tidspress kan du kanskje klebe en smiley på armbåndsuret ditt. Oppmerksomhet har ofte mye å gjøre med å huske. Jo oftere vi hjelper til med å huske våre forsetter, desto svakere blir vane-energiene våre.

Smil til dine vaneenergier.  Se ikke på dine dårlige vaner som fiender. Dra ikke ut i kamp og streb ikke etter å tilintetgjøre dem. Hver indre kamp nærer unødvendig vår uro. Hver kamp nærer vår uro unødvendig. Omgås mildt dine vaner. Gi de treffende navn og smil forsonlig til de. De er gamle bekjente. De har ledsaget deg lenge. La dem dø i fred.

Fjern næringen fra vanen. Hver vane trenger bestemte betingelser for å manifestere seg. For å koke kaffe trenger vi en kaffemaskin. Bare en telefon eller mobil som er på kan lyde midt i en samtale og få oss til å ta den. Hvis vi selger kaffe-maskinen vår og konsekvent skrur av telefonen vår når vi ikke vil bli forstyrret, fjerner vi næring fra våre vaner. Vi kan skape omgivelser, der speed-up-impulser stadig har det vanskeligere med å manifestere seg.

Forbli oppmerksom når vanen har overmannet deg. Ut ifra egne erfaringer vet jeg, at vi stadig vekk blir innhentet av våre gamle vaner. Se ikke dette som et nederlag, men som en sjanse til bedre å forstå kjernen i vanen. Vær så oppmerksom som mulig midt i aksjonen. Du vil ikke drikke kaffe mer og nå drikker du allerede din femte espresso? Iaktta kroppen din. Hvordan forandrer pulsen seg? Hva gir denne minitrippen deg? En venn av meg beskrev det slik:

I mange år forsøkte jeg å kjempe mot røking. Men stadig vekk tapte jeg mine små kamper. Så endret jeg mitt forsøk. Når jeg røkte pipe forsøkte jeg å være så oppmerksom som mulig. Hvert trekk forfulgte jeg dypt ned i lungene. En dag hente det meg noe bemerkelsesverdig. I mitt indre hadde jeg sluttet å røke. Mitt røkeliv hadde sluknet mildt – uten kamp.

Finn likesinnede. Hver forlengelsesprosess kjenner tørstestrekninger. Sammen er øvelsen mer morsom. Vi holder det gående og husker våre mål. I bytte føler vi, at vi ikke er alene med våre problemer. I vår øvelse kan vi trekke inn vår familie eller våre kollegaer eller slutte oss til selvhjelpsgrupper.

Bestem deg ikke for for mye. Forsøk ikke og forandre alt på samme tid. Sløs ikke bort tiden. Bruk utelukkende et tidsrom på tre uker til en vane. Det er perioden, som du trenger, slik at et nytt mønster kan overføres i deg. Øv effektivt. Lær de positive effektene av en ny vane idet du for eksempel visualiserer nyttige virkninger. Beveg deg mot det nye istedenfor å riste av deg det gamle. Ta for deg et tema etter det andre.

Stoppesteder

! … når du irettesetter deg selv for en dumhet

! … når et gammelt kjent mønster overmanner deg

! … når du går til en godteriavdeling

1.Tenk på en dårlig vane i sammenheng med slowing down som du over lengre tid uten hell har forsøkt å forandre. Spør hvilke av de tiltak som er nevnt ovenfor som du kan starte, for denne gangen å skape gunstige betingelser for en vedvarende forandring. Begynn med konkret handling og gjør dette i minst tre uker.

2. Gi dine fem verste vaneenergier treffende, men ikke for alvorlige navn. Forsøk å tegne disse. Heng tegningene på et sentralt sted i hjemmet din eller på toalettet. Smil i løpet av dagen stadig vekk til dette bildet.

Slow down your activities

Våre vaneenergier

Alt som vi gjentar i livet vårt har en tendens til å festne seg, til å stivne og i økt grad løpe automatisk. Alt kan bli til vane. Måten som vi planlegger vår fritid på, pusser tennene våre eller driver sport. Mange vaner hjelper oss på vår slowing-down-vei, andre står i veien for vår utvikling. Det å være menneske består i friheten å løse oss fra destruktive vaner og bygge opp vaner som støtter oss.

Vaner er av individuell og kollektiv natur. I en kommentar til den mentale arven til den tredje patriarken for zen i Kina heter det:

Det som vanene våre baserer seg på er bare et par år gammelt, og allerede tenderer vi til å forveksle dette med naturligheten. … Dere bør ikke i noen tilfelle la dere fanges av vaner som i et par årtiene ble dannet i et begrenset samfunn, og forveksle disse med det i uendelig tider naturlig virkende liv. Tatt fra Seng-TsÄn: ”Meiselskriftet om troen på sinnet”, s. 115, Bart Verlag, Bern 1991.

Jo flere mennesker som deler en vane med oss, desto mer naturlig synes den for oss og desto mer kan den bli en del av livet vårt uten at vi stiller spørsmålstegn ved den.  Vår indre frihet begynner, når vi ikke mer kan ta imot det ”normale” som normalt.

 Vaner er ikke noe statisk. De er kraftfulle energimønstre. De tiltrekker seg handlinger. Vaner er som en uttørket flod, der friskt vann etter et skybrudd privilegert baner veien gjennom landskapet. Sterke vaner kan bringe skyer som henger over oss til å brytes opp. De kan tvinge oss til å gjøre ting vi ikke vil. Vaner og begjær er tett beslektet med hverandre. Begjær er en ekstrem kraftig og destruktiv form for vane.

For å beholde dette dynamiske aspektet av vanen i syne snakker vi heller om vaneenergier enn om vaner. I dette øyeblikket venter forskjellige vaneenergier på å manifestere seg i kroppen og sinnet ditt. Kanskje leker hånden din med en gjenstand eller du klør deg uregelmessig; eller du ser uvilkårlig opp når noen trår inn i rommet. Mange av våre vaner er ofte helt uskyldige små og større spesialiteter som gjør oss elskverdige i andres øyne. Men hardnakketheten som disse små spesialitetene har festnet seg i livet vårt, gir oss en forsmak på hvilke energier vi møter når vi forsøker å endre på sentrale vanemønstre i livet vårt – eller til og med begjær.

Vi har sett hvordan negative tanke-, søvn- og spisevaner unødvendig gjør kropp og sinn anspent. Vanenes makt er stor og kunnskapen om dens eksistens hjelper oss bare betinget. Følgende tiltak kan hjelpe deg til å svekke makten til negative vaner i livet ditt og transformere disse i positive vaner:

Benytt erindringene dine. Vanens venn er glemsomheten.  Svekkes erindringen manifesterer vanen seg på nytt. Det er ikke noe under at gamle vaner overfaller og overmanner oss i våre svakeste øyeblikk. Det er normalt. Vaner forsvinner ikke fra i dag til i morgen. Men vi kan støtte opp om våre errindringer. Vil du endre konsumvaner kleber du et lite sitat i lommeboken din, som betegner din positive vane. Bringer du deg selv stadig under tidspress kan du kanskje klebe en smiley på armbåndsuret ditt. Oppmerksomhet har ofte mye å gjøre med å huske. Jo oftere vi hjelper til med å huske våre forsetter, desto svakere blir vane-energiene våre.

Smil til dine vaneenergier.  Se ikke på dine dårlige vaner som fiender. Dra ikke ut i kamp og streb ikke etter å tilintetgjøre dem. Hver indre kamp nærer unødvendig vår uro. Hver kamp nærer vår uro unødvendig. Omgås mildt dine vaner. Gi de treffende navn og smil forsonlig til de. De er gamle bekjente. De har ledsaget deg lenge. La dem dø i fred.

Fjern næringen fra vanen. Hver vane trenger bestemte betingelser for å manifestere seg. For å koke kaffe trenger vi en kaffemaskin. Bare en telefon eller mobil som er på kan lyde midt i en samtale og få oss til å ta den. Hvis vi selger kaffe-maskinen vår og konsekvent skrur av telefonen vår når vi ikke vil bli forstyrret, fjerner vi næring fra våre vaner. Vi kan skape omgivelser, der speed-up-impulser stadig har det vanskeligere med å manifestere seg.

Forbli oppmerksom når vanen har overmannet deg. Ut ifra egne erfaringer vet jeg, at vi stadig vekk blir innhentet av våre gamle vaner. Se ikke dette som et nederlag, men som en sjanse til bedre å forstå kjernen i vanen. Vær så oppmerksom som mulig midt i aksjonen. Du vil ikke drikke kaffe mer og nå drikker du allerede din femte espresso? Iaktta kroppen din. Hvordan forandrer pulsen seg? Hva gir denne minitrippen deg? En venn av meg beskrev det slik:

I mange år forsøkte jeg å kjempe mot røking. Men stadig vekk tapte jeg mine små kamper. Så endret jeg mitt forsøk. Når jeg røkte pipe forsøkte jeg å være så oppmerksom som mulig. Hvert trekk forfulgte jeg dypt ned i lungene. En dag hente det meg noe bemerkelsesverdig. I mitt indre hadde jeg sluttet å røke. Mitt røkeliv hadde sluknet mildt – uten kamp.

Finn likesinnede. Hver forlengelsesprosess kjenner tørstestrekninger. Sammen er øvelsen mer morsom. Vi holder det gående og husker våre mål. I bytte føler vi, at vi ikke er alene med våre problemer. I vår øvelse kan vi trekke inn vår familie eller våre kollegaer eller slutte oss til selvhjelpsgrupper.

Bestem deg ikke for for mye. Forsøk ikke og forandre alt på samme tid. Sløs ikke bort tiden. Bruk utelukkende et tidsrom på tre uker til en vane. Det er perioden, som du trenger, slik at et nytt mønster kan overføres i deg. Øv effektivt. Lær de positive effektene av en ny vane idet du for eksempel visualiserer nyttige virkninger. Beveg deg mot det nye istedenfor å riste av deg det gamle. Ta for deg et tema etter det andre.

Stoppesteder

! … når du irettesetter deg selv for en dumhet

! … når et gammelt kjent mønster overmanner deg

! … når du går til en godteriavdeling

1.Tenk på en dårlig vane i sammenheng med slowing down som du over lengre tid uten hell har forsøkt å forandre. Spør hvilke av de tiltak som er nevnt ovenfor som du kan starte, for denne gangen å skape gunstige betingelser for en vedvarende forandring. Begynn med konkret handling og gjør dette i minst tre uker.

2. Gi dine fem verste vaneenergier treffende, men ikke for alvorlige navn. Forsøk å tegne disse. Heng tegningene på et sentralt sted i hjemmet din eller på toalettet. Smil i løpet av dagen stadig vekk til dette bildet.

Slow down your activities

Våre vaneenergier

Alt som vi gjentar i livet vårt har en tendens til å festne seg, til å stivne og i økt grad løpe automatisk. Alt kan bli til vane. Måten som vi planlegger vår fritid på, pusser tennene våre eller driver sport. Mange vaner hjelper oss på vår slowing-down-vei, andre står i veien for vår utvikling. Det å være menneske består i friheten å løse oss fra destruktive vaner og bygge opp vaner som støtter oss.

Vaner er av individuell og kollektiv natur. I en kommentar til den mentale arven til den tredje patriarken for zen i Kina heter det:

Det som vanene våre baserer seg på er bare et par år gammelt, og allerede tenderer vi til å forveksle dette med naturligheten. … Dere bør ikke i noen tilfelle la dere fanges av vaner som i et par årtiene ble dannet i et begrenset samfunn, og forveksle disse med det i uendelig tider naturlig virkende liv. Tatt fra Seng-TsÄn: ”Meiselskriftet om troen på sinnet”, s. 115, Bart Verlag, Bern 1991.

Jo flere mennesker som deler en vane med oss, desto mer naturlig synes den for oss og desto mer kan den bli en del av livet vårt uten at vi stiller spørsmålstegn ved den.  Vår indre frihet begynner, når vi ikke mer kan ta imot det ”normale” som normalt.

 Vaner er ikke noe statisk. De er kraftfulle energimønstre. De tiltrekker seg handlinger. Vaner er som en uttørket flod, der friskt vann etter et skybrudd privilegert baner veien gjennom landskapet. Sterke vaner kan bringe skyer som henger over oss til å brytes opp. De kan tvinge oss til å gjøre ting vi ikke vil. Vaner og begjær er tett beslektet med hverandre. Begjær er en ekstrem kraftig og destruktiv form for vane.

For å beholde dette dynamiske aspektet av vanen i syne snakker vi heller om vaneenergier enn om vaner. I dette øyeblikket venter forskjellige vaneenergier på å manifestere seg i kroppen og sinnet ditt. Kanskje leker hånden din med en gjenstand eller du klør deg uregelmessig; eller du ser uvilkårlig opp når noen trår inn i rommet. Mange av våre vaner er ofte helt uskyldige små og større spesialiteter som gjør oss elskverdige i andres øyne. Men hardnakketheten som disse små spesialitetene har festnet seg i livet vårt, gir oss en forsmak på hvilke energier vi møter når vi forsøker å endre på sentrale vanemønstre i livet vårt – eller til og med begjær.

Vi har sett hvordan negative tanke-, søvn- og spisevaner unødvendig gjør kropp og sinn anspent. Vanenes makt er stor og kunnskapen om dens eksistens hjelper oss bare betinget. Følgende tiltak kan hjelpe deg til å svekke makten til negative vaner i livet ditt og transformere disse i positive vaner:

Benytt erindringene dine. Vanens venn er glemsomheten.  Svekkes erindringen manifesterer vanen seg på nytt. Det er ikke noe under at gamle vaner overfaller og overmanner oss i våre svakeste øyeblikk. Det er normalt. Vaner forsvinner ikke fra i dag til i morgen. Men vi kan støtte opp om våre errindringer. Vil du endre konsumvaner kleber du et lite sitat i lommeboken din, som betegner din positive vane. Bringer du deg selv stadig under tidspress kan du kanskje klebe en smiley på armbåndsuret ditt. Oppmerksomhet har ofte mye å gjøre med å huske. Jo oftere vi hjelper til med å huske våre forsetter, desto svakere blir vane-energiene våre.

Smil til dine vaneenergier.  Se ikke på dine dårlige vaner som fiender. Dra ikke ut i kamp og streb ikke etter å tilintetgjøre dem. Hver indre kamp nærer unødvendig vår uro. Hver kamp nærer vår uro unødvendig. Omgås mildt dine vaner. Gi de treffende navn og smil forsonlig til de. De er gamle bekjente. De har ledsaget deg lenge. La dem dø i fred.

Fjern næringen fra vanen. Hver vane trenger bestemte betingelser for å manifestere seg. For å koke kaffe trenger vi en kaffemaskin. Bare en telefon eller mobil som er på kan lyde midt i en samtale og få oss til å ta den. Hvis vi selger kaffe-maskinen vår og konsekvent skrur av telefonen vår når vi ikke vil bli forstyrret, fjerner vi næring fra våre vaner. Vi kan skape omgivelser, der speed-up-impulser stadig har det vanskeligere med å manifestere seg.

Forbli oppmerksom når vanen har overmannet deg. Ut ifra egne erfaringer vet jeg, at vi stadig vekk blir innhentet av våre gamle vaner. Se ikke dette som et nederlag, men som en sjanse til bedre å forstå kjernen i vanen. Vær så oppmerksom som mulig midt i aksjonen. Du vil ikke drikke kaffe mer og nå drikker du allerede din femte espresso? Iaktta kroppen din. Hvordan forandrer pulsen seg? Hva gir denne minitrippen deg? En venn av meg beskrev det slik:

I mange år forsøkte jeg å kjempe mot røking. Men stadig vekk tapte jeg mine små kamper. Så endret jeg mitt forsøk. Når jeg røkte pipe forsøkte jeg å være så oppmerksom som mulig. Hvert trekk forfulgte jeg dypt ned i lungene. En dag hente det meg noe bemerkelsesverdig. I mitt indre hadde jeg sluttet å røke. Mitt røkeliv hadde sluknet mildt – uten kamp.

Finn likesinnede. Hver forlengelsesprosess kjenner tørstestrekninger. Sammen er øvelsen mer morsom. Vi holder det gående og husker våre mål. I bytte føler vi, at vi ikke er alene med våre problemer. I vår øvelse kan vi trekke inn vår familie eller våre kollegaer eller slutte oss til selvhjelpsgrupper.

Bestem deg ikke for for mye. Forsøk ikke og forandre alt på samme tid. Sløs ikke bort tiden. Bruk utelukkende et tidsrom på tre uker til en vane. Det er perioden, som du trenger, slik at et nytt mønster kan overføres i deg. Øv effektivt. Lær de positive effektene av en ny vane idet du for eksempel visualiserer nyttige virkninger. Beveg deg mot det nye istedenfor å riste av deg det gamle. Ta for deg et tema etter det andre.

Stoppesteder

! … når du irettesetter deg selv for en dumhet

! … når et gammelt kjent mønster overmanner deg

! … når du går til en godteriavdeling

1.Tenk på en dårlig vane i sammenheng med slowing down som du over lengre tid uten hell har forsøkt å forandre. Spør hvilke av de tiltak som er nevnt ovenfor som du kan starte, for denne gangen å skape gunstige betingelser for en vedvarende forandring. Begynn med konkret handling og gjør dette i minst tre uker.

2. Gi dine fem verste vaneenergier treffende, men ikke for alvorlige navn. Forsøk å tegne disse. Heng tegningene på et sentralt sted i hjemmet din eller på toalettet. Smil i løpet av dagen stadig vekk til dette bildet.

Slow down your activities

Våre vaneenergier

Alt som vi gjentar i livet vårt har en tendens til å festne seg, til å stivne og i økt grad løpe automatisk. Alt kan bli til vane. Måten som vi planlegger vår fritid på, pusser tennene våre eller driver sport. Mange vaner hjelper oss på vår slowing-down-vei, andre står i veien for vår utvikling. Det å være menneske består i friheten å løse oss fra destruktive vaner og bygge opp vaner som støtter oss.

Vaner er av individuell og kollektiv natur. I en kommentar til den mentale arven til den tredje patriarken for zen i Kina heter det:

Det som vanene våre baserer seg på er bare et par år gammelt, og allerede tenderer vi til å forveksle dette med naturligheten. … Dere bør ikke i noen tilfelle la dere fanges av vaner som i et par årtiene ble dannet i et begrenset samfunn, og forveksle disse med det i uendelig tider naturlig virkende liv. Tatt fra Seng-TsÄn: ”Meiselskriftet om troen på sinnet”, s. 115, Bart Verlag, Bern 1991.

Jo flere mennesker som deler en vane med oss, desto mer naturlig synes den for oss og desto mer kan den bli en del av livet vårt uten at vi stiller spørsmålstegn ved den.  Vår indre frihet begynner, når vi ikke mer kan ta imot det ”normale” som normalt.

 Vaner er ikke noe statisk. De er kraftfulle energimønstre. De tiltrekker seg handlinger. Vaner er som en uttørket flod, der friskt vann etter et skybrudd privilegert baner veien gjennom landskapet. Sterke vaner kan bringe skyer som henger over oss til å brytes opp. De kan tvinge oss til å gjøre ting vi ikke vil. Vaner og begjær er tett beslektet med hverandre. Begjær er en ekstrem kraftig og destruktiv form for vane.

For å beholde dette dynamiske aspektet av vanen i syne snakker vi heller om vaneenergier enn om vaner. I dette øyeblikket venter forskjellige vaneenergier på å manifestere seg i kroppen og sinnet ditt. Kanskje leker hånden din med en gjenstand eller du klør deg uregelmessig; eller du ser uvilkårlig opp når noen trår inn i rommet. Mange av våre vaner er ofte helt uskyldige små og større spesialiteter som gjør oss elskverdige i andres øyne. Men hardnakketheten som disse små spesialitetene har festnet seg i livet vårt, gir oss en forsmak på hvilke energier vi møter når vi forsøker å endre på sentrale vanemønstre i livet vårt – eller til og med begjær.

Vi har sett hvordan negative tanke-, søvn- og spisevaner unødvendig gjør kropp og sinn anspent. Vanenes makt er stor og kunnskapen om dens eksistens hjelper oss bare betinget. Følgende tiltak kan hjelpe deg til å svekke makten til negative vaner i livet ditt og transformere disse i positive vaner:

Benytt erindringene dine. Vanens venn er glemsomheten.  Svekkes erindringen manifesterer vanen seg på nytt. Det er ikke noe under at gamle vaner overfaller og overmanner oss i våre svakeste øyeblikk. Det er normalt. Vaner forsvinner ikke fra i dag til i morgen. Men vi kan støtte opp om våre errindringer. Vil du endre konsumvaner kleber du et lite sitat i lommeboken din, som betegner din positive vane. Bringer du deg selv stadig under tidspress kan du kanskje klebe en smiley på armbåndsuret ditt. Oppmerksomhet har ofte mye å gjøre med å huske. Jo oftere vi hjelper til med å huske våre forsetter, desto svakere blir vane-energiene våre.

Smil til dine vaneenergier.  Se ikke på dine dårlige vaner som fiender. Dra ikke ut i kamp og streb ikke etter å tilintetgjøre dem. Hver indre kamp nærer unødvendig vår uro. Hver kamp nærer vår uro unødvendig. Omgås mildt dine vaner. Gi de treffende navn og smil forsonlig til de. De er gamle bekjente. De har ledsaget deg lenge. La dem dø i fred.

Fjern næringen fra vanen. Hver vane trenger bestemte betingelser for å manifestere seg. For å koke kaffe trenger vi en kaffemaskin. Bare en telefon eller mobil som er på kan lyde midt i en samtale og få oss til å ta den. Hvis vi selger kaffe-maskinen vår og konsekvent skrur av telefonen vår når vi ikke vil bli forstyrret, fjerner vi næring fra våre vaner. Vi kan skape omgivelser, der speed-up-impulser stadig har det vanskeligere med å manifestere seg.

Forbli oppmerksom når vanen har overmannet deg. Ut ifra egne erfaringer vet jeg, at vi stadig vekk blir innhentet av våre gamle vaner. Se ikke dette som et nederlag, men som en sjanse til bedre å forstå kjernen i vanen. Vær så oppmerksom som mulig midt i aksjonen. Du vil ikke drikke kaffe mer og nå drikker du allerede din femte espresso? Iaktta kroppen din. Hvordan forandrer pulsen seg? Hva gir denne minitrippen deg? En venn av meg beskrev det slik:

I mange år forsøkte jeg å kjempe mot røking. Men stadig vekk tapte jeg mine små kamper. Så endret jeg mitt forsøk. Når jeg røkte pipe forsøkte jeg å være så oppmerksom som mulig. Hvert trekk forfulgte jeg dypt ned i lungene. En dag hente det meg noe bemerkelsesverdig. I mitt indre hadde jeg sluttet å røke. Mitt røkeliv hadde sluknet mildt – uten kamp.

Finn likesinnede. Hver forlengelsesprosess kjenner tørstestrekninger. Sammen er øvelsen mer morsom. Vi holder det gående og husker våre mål. I bytte føler vi, at vi ikke er alene med våre problemer. I vår øvelse kan vi trekke inn vår familie eller våre kollegaer eller slutte oss til selvhjelpsgrupper.

Bestem deg ikke for for mye. Forsøk ikke og forandre alt på samme tid. Sløs ikke bort tiden. Bruk utelukkende et tidsrom på tre uker til en vane. Det er perioden, som du trenger, slik at et nytt mønster kan overføres i deg. Øv effektivt. Lær de positive effektene av en ny vane idet du for eksempel visualiserer nyttige virkninger. Beveg deg mot det nye istedenfor å riste av deg det gamle. Ta for deg et tema etter det andre.

Stoppesteder

! … når du irettesetter deg selv for en dumhet

! … når et gammelt kjent mønster overmanner deg

! … når du går til en godteriavdeling

1.Tenk på en dårlig vane i sammenheng med slowing down som du over lengre tid uten hell har forsøkt å forandre. Spør hvilke av de tiltak som er nevnt ovenfor som du kan starte, for denne gangen å skape gunstige betingelser for en vedvarende forandring. Begynn med konkret handling og gjør dette i minst tre uker.

2. Gi dine fem verste vaneenergier treffende, men ikke for alvorlige navn. Forsøk å tegne disse. Heng tegningene på et sentralt sted i hjemmet din eller på toalettet. Smil i løpet av dagen stadig vekk til dette bildet.

Slow down your activities

Vår aktivitetskvalitet

I politikk, teknikk og økonomi blir det snakket mye om kvalitet. Kvalitet vurderer forskjellige egenskaper av et produkt, en prosess eller en tjeneste med hensyn til ytelsesrelevante størrelser som kostnader, arbeid og tid. Kvalitet er et blandet begrep som vi selv definerer ut ifra verdensanskuelser, profesjon, krav og målsetting.  Kvalitet tjener alltid en bestemt hensikt. Når slowing down blir viktig for livet vårt stiller vi andre krav til kvaliteten av våre handlinger enn tidligere. Slowing down bedømmer vesentlig sterkere de indre enn de ytre virkningene av en handling. Vi vil vurdere, hvordan våre handlinger influerer på fred, sindighet og frihet i livet vårt eller hvordan stress, uro og hektikk fremkalles.

Aktsomhet eller i hvilken mental tilstand utfører jeg en aktivitet? Vår mentale tilstand er en integrert del av enhver situasjon. I kinesiske klostre var det lenge vanlig, at kun de fredligste, vennligste og de mest stabile medlemmene av fellesskapet fikk lov til å lage mat. Måltider som har vært laget med kjærlighet og oppmerksomhet kan ernære oss i dybden. Vi spiser ikke kun grønnsakene som er tilberedet, men også tankene, følelsene og oppmerksomheten i matlagningen.

En forsoning er en større suksess, jo mindre vi fornemmer bitre følelser, og desto mer vi føler fred i vårt indre. Bevisstheten for det rette tidspunktet vokser ut ifra oppmerksomheten for situasjonen og vår egen mentale tilstand.

Takknemlighet eller verdsetter jeg de aktuelle aktivitetene tilstrekkelig? Vi tar mange ting som selvsagt som ikke er selvsagt. Når vi verdsetter enkle ting – som møtet med en venn eller evnen til å gå uten kunstig hjelp –, oppstår takknemlighet. Der takknemlighet mangler, flytter ofte fortvilelsen inn. Verdsette vil si å bøye seg for de mange små og store undre. Disse små forbøyningene smykker dagen vår. Ofte er det først tapet som lærer oss noe om verdien av en tilstand. Hvor bevisst tok ofrene fra 11. september 2001 farvel fra sine familier? Dager der jeg ikke i tilstrekkelig grad har verdsatt det positive i mitt liv, er dager som jeg føler en atskillelse fra livet.

Fullstendighet eller etterlater mine aktiviteter rester? På engelsk finnes det flotte uttrykket ”completed action”, den fullstendige aksjon. En fullstendig aksjon etterlater ingen rester. Naturligvis virker også de inn på fremtiden, men de er samtidig i seg selv rund og avsluttet. Vi må ikke bekymre oss om dem mer. Etter at vi har laget mat, rengjør vi servicet og stiller alt tilbake på sin plass. Ingen skitten tallerken vil i dagevis stirre på oss. Får vi i oppdrag å formidle en nyhet, da overrekker vi denne eller informerer oppdragsgiveren omgående, at den ikke kunne formidles. Det som vi bevisst begynner og bevisst avslutter kan bli avsluttet i det indre og i det ytre. Når derimot våre aksjoner etterlater rester blir livet vårt komplisert. I våre skuffer begynner halvferdige ting å samle seg. Det som ikke er avsluttet, vender tilbake, holder oss i ånde og sprer energien vår.

Transisjon eller hvordan utformer jeg overgangen mellom to aktiviteter? Mellom to aktiviteter ligger også vår sjanse til kort å stoppe opp og puste ut. Slowing down trenger denne fasen med bevist overgang, denne naturlige pausen som vi lærer å kjenne på slutten av en aksjon. Mange ganger rekker et par sekunder, mange ganger trengs det lenger tid. Må vi virkelig kjøre tilbake til kontoret direkte etter begravelsen til en venn? Må vi virkelig styrte rett inn i den neste relasjonen etter et brudd? Uten bevisste overganger kan vi ikke riktig bearbeide og innordne våre aktiviteter. Uten overgang faller det vanskelig for oss å se at vår neste aktivitet kan være flukten fra smerten av den aktuelle aktiviteten. Uten bevisste overganger øker misforståelsene og uhellene i hverdagen.

Reduksjon eller når er det nok? Mindre er ofte mer. Mer aktivitet betyr ikke, at vårt liv må bli lykkeligere. Tvert imot. En av de mest effektive metodene til slowing down kan være reduksjonen av våre aktiviteter. Færre prosjekter. Færre avtaler. Mindre arbeid. Mindre konsum. Vi går ikke ut over våre grenser. Jo mindre vårt ”pliktprogram” blir, desto friere kan livet utfolde seg. Timer med fritid blir lettere mulig. Denne bevisste reduksjonen av vår aktivitetsgrad kan ha konsekvenser på andre områder. Kanskje tjener vi mindre penger, har mindre makt eller nyter mindre offentlig anseelse. Dette tapet er ikke alltid enkelt å holde ut. Men vår streben etter ”mer!” er det som fører oss på villspor. I kinesisk ”Toa-te-king” finner vi setningen: ”Når du vet, at nok er nok da vil du alltid ha nok.” Denne setningen kan vi bevege lenge i hjertet vårt, spesielt før vi styrter oss inn i et nytt prosjekt.

Hierarkiløst eller hvor sterkt skiller jeg mellom mine yndlingsaktiviteter og aktiviteter som jeg ikke liker? Vi streber ofte etter å utføre våre yndlingsaktiviteter mens vi helst unngår aktiviteter som vi ikke liker. ”Teater, gå ut å spise og reise: Ja!” – ”å vaske toaletter, selvangivelsen og besøk hos tannlegen: Nei!” Hver og en av oss har sin personlige preferanseliste. Jo mer vi vil unngå en aktivitet eller strebe etter en annen, desto mer speed-up-energi generer vi. Klarer vi derimot skritt for skritt å gjøre oss til venn med de aktivitetene vi ikke liker, vinner vi fred. I Plumvillage lærte jeg forbausende mye om min forestilling av lykke ved å gjøre rent toalettet. De dagene, der jeg med glede kunne gjøre rent de franske utedoene, var dager da jeg også kunne glede meg over mange andre tilsynelatende uinteressante aktiviteter – og ikke bare mine yndlingsaktiviteter. Vårt aktivitetshierarki står mellom oss og den enkle gleden.

Stoppesteder

! …  når noe faller ut av hånden din

! … når du absolutt må utføre en aktivitet

! … når du planlegger helgen

1. Skriv i en uke opp alle aktivitetene som du tilbringer mer enn tretti minutter med i løpet av en dag. Vær så detaljert som mulig i kategoriene arbeid, fjernsyn, internett, sosiale medier, spising, avislesing, hygiene, lek, sport etc. Detaljer disse i trinn nummer to i større tidsblokker som for eksempel fjernsyn i kategoriene ”nyheter”, ”filmer”, ”serier” etc. Se mer nøyaktig på listen du har laget. Dette er livet ditt! Hvilken kvalitet har de enkelte aktivitetsblokkene med hensyn til spørsmålene stilt ovenfor? Kontroller om du kan stryke aktiviteter med mindre handlingskvalitet fra hverdagen din.

2. Verdsett før starten på hvert måltid maten og kokken. Formuler en enkel formel som du kan uttrykke takknemlighet med, og si denne lavt eller høyt før begynnelsen på måltidet.

Slow down your activities

Vår aktivitetskvalitet

I politikk, teknikk og økonomi blir det snakket mye om kvalitet. Kvalitet vurderer forskjellige egenskaper av et produkt, en prosess eller en tjeneste med hensyn til ytelsesrelevante størrelser som kostnader, arbeid og tid. Kvalitet er et blandet begrep som vi selv definerer ut ifra verdensanskuelser, profesjon, krav og målsetting.  Kvalitet tjener alltid en bestemt hensikt. Når slowing down blir viktig for livet vårt stiller vi andre krav til kvaliteten av våre handlinger enn tidligere. Slowing down bedømmer vesentlig sterkere de indre enn de ytre virkningene av en handling. Vi vil vurdere, hvordan våre handlinger influerer på fred, sindighet og frihet i livet vårt eller hvordan stress, uro og hektikk fremkalles.

Aktsomhet eller i hvilken mental tilstand utfører jeg en aktivitet? Vår mentale tilstand er en integrert del av enhver situasjon. I kinesiske klostre var det lenge vanlig, at kun de fredligste, vennligste og de mest stabile medlemmene av fellesskapet fikk lov til å lage mat. Måltider som har vært laget med kjærlighet og oppmerksomhet kan ernære oss i dybden. Vi spiser ikke kun grønnsakene som er tilberedet, men også tankene, følelsene og oppmerksomheten i matlagningen.

En forsoning er en større suksess, jo mindre vi fornemmer bitre følelser, og desto mer vi føler fred i vårt indre. Bevisstheten for det rette tidspunktet vokser ut ifra oppmerksomheten for situasjonen og vår egen mentale tilstand.

Takknemlighet eller verdsetter jeg de aktuelle aktivitetene tilstrekkelig? Vi tar mange ting som selvsagt som ikke er selvsagt. Når vi verdsetter enkle ting – som møtet med en venn eller evnen til å gå uten kunstig hjelp –, oppstår takknemlighet. Der takknemlighet mangler, flytter ofte fortvilelsen inn. Verdsette vil si å bøye seg for de mange små og store undre. Disse små forbøyningene smykker dagen vår. Ofte er det først tapet som lærer oss noe om verdien av en tilstand. Hvor bevisst tok ofrene fra 11. september 2001 farvel fra sine familier? Dager der jeg ikke i tilstrekkelig grad har verdsatt det positive i mitt liv, er dager som jeg føler en atskillelse fra livet.

Fullstendighet eller etterlater mine aktiviteter rester? På engelsk finnes det flotte uttrykket ”completed action”, den fullstendige aksjon. En fullstendig aksjon etterlater ingen rester. Naturligvis virker også de inn på fremtiden, men de er samtidig i seg selv rund og avsluttet. Vi må ikke bekymre oss om dem mer. Etter at vi har laget mat, rengjør vi servicet og stiller alt tilbake på sin plass. Ingen skitten tallerken vil i dagevis stirre på oss. Får vi i oppdrag å formidle en nyhet, da overrekker vi denne eller informerer oppdragsgiveren omgående, at den ikke kunne formidles. Det som vi bevisst begynner og bevisst avslutter kan bli avsluttet i det indre og i det ytre. Når derimot våre aksjoner etterlater rester blir livet vårt komplisert. I våre skuffer begynner halvferdige ting å samle seg. Det som ikke er avsluttet, vender tilbake, holder oss i ånde og sprer energien vår.

Transisjon eller hvordan utformer jeg overgangen mellom to aktiviteter? Mellom to aktiviteter ligger også vår sjanse til kort å stoppe opp og puste ut. Slowing down trenger denne fasen med bevist overgang, denne naturlige pausen som vi lærer å kjenne på slutten av en aksjon. Mange ganger rekker et par sekunder, mange ganger trengs det lenger tid. Må vi virkelig kjøre tilbake til kontoret direkte etter begravelsen til en venn? Må vi virkelig styrte rett inn i den neste relasjonen etter et brudd? Uten bevisste overganger kan vi ikke riktig bearbeide og innordne våre aktiviteter. Uten overgang faller det vanskelig for oss å se at vår neste aktivitet kan være flukten fra smerten av den aktuelle aktiviteten. Uten bevisste overganger øker misforståelsene og uhellene i hverdagen.

Reduksjon eller når er det nok? Mindre er ofte mer. Mer aktivitet betyr ikke, at vårt liv må bli lykkeligere. Tvert imot. En av de mest effektive metodene til slowing down kan være reduksjonen av våre aktiviteter. Færre prosjekter. Færre avtaler. Mindre arbeid. Mindre konsum. Vi går ikke ut over våre grenser. Jo mindre vårt ”pliktprogram” blir, desto friere kan livet utfolde seg. Timer med fritid blir lettere mulig. Denne bevisste reduksjonen av vår aktivitetsgrad kan ha konsekvenser på andre områder. Kanskje tjener vi mindre penger, har mindre makt eller nyter mindre offentlig anseelse. Dette tapet er ikke alltid enkelt å holde ut. Men vår streben etter ”mer!” er det som fører oss på villspor. I kinesisk ”Toa-te-king” finner vi setningen: ”Når du vet, at nok er nok da vil du alltid ha nok.” Denne setningen kan vi bevege lenge i hjertet vårt, spesielt før vi styrter oss inn i et nytt prosjekt.

Hierarkiløst eller hvor sterkt skiller jeg mellom mine yndlingsaktiviteter og aktiviteter som jeg ikke liker? Vi streber ofte etter å utføre våre yndlingsaktiviteter mens vi helst unngår aktiviteter som vi ikke liker. ”Teater, gå ut å spise og reise: Ja!” – ”å vaske toaletter, selvangivelsen og besøk hos tannlegen: Nei!” Hver og en av oss har sin personlige preferanseliste. Jo mer vi vil unngå en aktivitet eller strebe etter en annen, desto mer speed-up-energi generer vi. Klarer vi derimot skritt for skritt å gjøre oss til venn med de aktivitetene vi ikke liker, vinner vi fred. I Plumvillage lærte jeg forbausende mye om min forestilling av lykke ved å gjøre rent toalettet. De dagene, der jeg med glede kunne gjøre rent de franske utedoene, var dager da jeg også kunne glede meg over mange andre tilsynelatende uinteressante aktiviteter – og ikke bare mine yndlingsaktiviteter. Vårt aktivitetshierarki står mellom oss og den enkle gleden.

Stoppesteder

! …  når noe faller ut av hånden din

! … når du absolutt må utføre en aktivitet

! … når du planlegger helgen

1. Skriv i en uke opp alle aktivitetene som du tilbringer mer enn tretti minutter med i løpet av en dag. Vær så detaljert som mulig i kategoriene arbeid, fjernsyn, internett, sosiale medier, spising, avislesing, hygiene, lek, sport etc. Detaljer disse i trinn nummer to i større tidsblokker som for eksempel fjernsyn i kategoriene ”nyheter”, ”filmer”, ”serier” etc. Se mer nøyaktig på listen du har laget. Dette er livet ditt! Hvilken kvalitet har de enkelte aktivitetsblokkene med hensyn til spørsmålene stilt ovenfor? Kontroller om du kan stryke aktiviteter med mindre handlingskvalitet fra hverdagen din.

2. Verdsett før starten på hvert måltid maten og kokken. Formuler en enkel formel som du kan uttrykke takknemlighet med, og si denne lavt eller høyt før begynnelsen på måltidet.

Slow down your activities

Vår aktivitetskvalitet

I politikk, teknikk og økonomi blir det snakket mye om kvalitet. Kvalitet vurderer forskjellige egenskaper av et produkt, en prosess eller en tjeneste med hensyn til ytelsesrelevante størrelser som kostnader, arbeid og tid. Kvalitet er et blandet begrep som vi selv definerer ut ifra verdensanskuelser, profesjon, krav og målsetting.  Kvalitet tjener alltid en bestemt hensikt. Når slowing down blir viktig for livet vårt stiller vi andre krav til kvaliteten av våre handlinger enn tidligere. Slowing down bedømmer vesentlig sterkere de indre enn de ytre virkningene av en handling. Vi vil vurdere, hvordan våre handlinger influerer på fred, sindighet og frihet i livet vårt eller hvordan stress, uro og hektikk fremkalles.

Aktsomhet eller i hvilken mental tilstand utfører jeg en aktivitet? Vår mentale tilstand er en integrert del av enhver situasjon. I kinesiske klostre var det lenge vanlig, at kun de fredligste, vennligste og de mest stabile medlemmene av fellesskapet fikk lov til å lage mat. Måltider som har vært laget med kjærlighet og oppmerksomhet kan ernære oss i dybden. Vi spiser ikke kun grønnsakene som er tilberedet, men også tankene, følelsene og oppmerksomheten i matlagningen.

En forsoning er en større suksess, jo mindre vi fornemmer bitre følelser, og desto mer vi føler fred i vårt indre. Bevisstheten for det rette tidspunktet vokser ut ifra oppmerksomheten for situasjonen og vår egen mentale tilstand.

Takknemlighet eller verdsetter jeg de aktuelle aktivitetene tilstrekkelig? Vi tar mange ting som selvsagt som ikke er selvsagt. Når vi verdsetter enkle ting – som møtet med en venn eller evnen til å gå uten kunstig hjelp –, oppstår takknemlighet. Der takknemlighet mangler, flytter ofte fortvilelsen inn. Verdsette vil si å bøye seg for de mange små og store undre. Disse små forbøyningene smykker dagen vår. Ofte er det først tapet som lærer oss noe om verdien av en tilstand. Hvor bevisst tok ofrene fra 11. september 2001 farvel fra sine familier? Dager der jeg ikke i tilstrekkelig grad har verdsatt det positive i mitt liv, er dager som jeg føler en atskillelse fra livet.

Fullstendighet eller etterlater mine aktiviteter rester? På engelsk finnes det flotte uttrykket ”completed action”, den fullstendige aksjon. En fullstendig aksjon etterlater ingen rester. Naturligvis virker også de inn på fremtiden, men de er samtidig i seg selv rund og avsluttet. Vi må ikke bekymre oss om dem mer. Etter at vi har laget mat, rengjør vi servicet og stiller alt tilbake på sin plass. Ingen skitten tallerken vil i dagevis stirre på oss. Får vi i oppdrag å formidle en nyhet, da overrekker vi denne eller informerer oppdragsgiveren omgående, at den ikke kunne formidles. Det som vi bevisst begynner og bevisst avslutter kan bli avsluttet i det indre og i det ytre. Når derimot våre aksjoner etterlater rester blir livet vårt komplisert. I våre skuffer begynner halvferdige ting å samle seg. Det som ikke er avsluttet, vender tilbake, holder oss i ånde og sprer energien vår.

Transisjon eller hvordan utformer jeg overgangen mellom to aktiviteter? Mellom to aktiviteter ligger også vår sjanse til kort å stoppe opp og puste ut. Slowing down trenger denne fasen med bevist overgang, denne naturlige pausen som vi lærer å kjenne på slutten av en aksjon. Mange ganger rekker et par sekunder, mange ganger trengs det lenger tid. Må vi virkelig kjøre tilbake til kontoret direkte etter begravelsen til en venn? Må vi virkelig styrte rett inn i den neste relasjonen etter et brudd? Uten bevisste overganger kan vi ikke riktig bearbeide og innordne våre aktiviteter. Uten overgang faller det vanskelig for oss å se at vår neste aktivitet kan være flukten fra smerten av den aktuelle aktiviteten. Uten bevisste overganger øker misforståelsene og uhellene i hverdagen.

Reduksjon eller når er det nok? Mindre er ofte mer. Mer aktivitet betyr ikke, at vårt liv må bli lykkeligere. Tvert imot. En av de mest effektive metodene til slowing down kan være reduksjonen av våre aktiviteter. Færre prosjekter. Færre avtaler. Mindre arbeid. Mindre konsum. Vi går ikke ut over våre grenser. Jo mindre vårt ”pliktprogram” blir, desto friere kan livet utfolde seg. Timer med fritid blir lettere mulig. Denne bevisste reduksjonen av vår aktivitetsgrad kan ha konsekvenser på andre områder. Kanskje tjener vi mindre penger, har mindre makt eller nyter mindre offentlig anseelse. Dette tapet er ikke alltid enkelt å holde ut. Men vår streben etter ”mer!” er det som fører oss på villspor. I kinesisk ”Toa-te-king” finner vi setningen: ”Når du vet, at nok er nok da vil du alltid ha nok.” Denne setningen kan vi bevege lenge i hjertet vårt, spesielt før vi styrter oss inn i et nytt prosjekt.

Hierarkiløst eller hvor sterkt skiller jeg mellom mine yndlingsaktiviteter og aktiviteter som jeg ikke liker? Vi streber ofte etter å utføre våre yndlingsaktiviteter mens vi helst unngår aktiviteter som vi ikke liker. ”Teater, gå ut å spise og reise: Ja!” – ”å vaske toaletter, selvangivelsen og besøk hos tannlegen: Nei!” Hver og en av oss har sin personlige preferanseliste. Jo mer vi vil unngå en aktivitet eller strebe etter en annen, desto mer speed-up-energi generer vi. Klarer vi derimot skritt for skritt å gjøre oss til venn med de aktivitetene vi ikke liker, vinner vi fred. I Plumvillage lærte jeg forbausende mye om min forestilling av lykke ved å gjøre rent toalettet. De dagene, der jeg med glede kunne gjøre rent de franske utedoene, var dager da jeg også kunne glede meg over mange andre tilsynelatende uinteressante aktiviteter – og ikke bare mine yndlingsaktiviteter. Vårt aktivitetshierarki står mellom oss og den enkle gleden.

Stoppesteder

! …  når noe faller ut av hånden din

! … når du absolutt må utføre en aktivitet

! … når du planlegger helgen

1. Skriv i en uke opp alle aktivitetene som du tilbringer mer enn tretti minutter med i løpet av en dag. Vær så detaljert som mulig i kategoriene arbeid, fjernsyn, internett, sosiale medier, spising, avislesing, hygiene, lek, sport etc. Detaljer disse i trinn nummer to i større tidsblokker som for eksempel fjernsyn i kategoriene ”nyheter”, ”filmer”, ”serier” etc. Se mer nøyaktig på listen du har laget. Dette er livet ditt! Hvilken kvalitet har de enkelte aktivitetsblokkene med hensyn til spørsmålene stilt ovenfor? Kontroller om du kan stryke aktiviteter med mindre handlingskvalitet fra hverdagen din.

2. Verdsett før starten på hvert måltid maten og kokken. Formuler en enkel formel som du kan uttrykke takknemlighet med, og si denne lavt eller høyt før begynnelsen på måltidet.

Slow down your activities

Vår aktivitetskvalitet

I politikk, teknikk og økonomi blir det snakket mye om kvalitet. Kvalitet vurderer forskjellige egenskaper av et produkt, en prosess eller en tjeneste med hensyn til ytelsesrelevante størrelser som kostnader, arbeid og tid. Kvalitet er et blandet begrep som vi selv definerer ut ifra verdensanskuelser, profesjon, krav og målsetting.  Kvalitet tjener alltid en bestemt hensikt. Når slowing down blir viktig for livet vårt stiller vi andre krav til kvaliteten av våre handlinger enn tidligere. Slowing down bedømmer vesentlig sterkere de indre enn de ytre virkningene av en handling. Vi vil vurdere, hvordan våre handlinger influerer på fred, sindighet og frihet i livet vårt eller hvordan stress, uro og hektikk fremkalles.

Aktsomhet eller i hvilken mental tilstand utfører jeg en aktivitet? Vår mentale tilstand er en integrert del av enhver situasjon. I kinesiske klostre var det lenge vanlig, at kun de fredligste, vennligste og de mest stabile medlemmene av fellesskapet fikk lov til å lage mat. Måltider som har vært laget med kjærlighet og oppmerksomhet kan ernære oss i dybden. Vi spiser ikke kun grønnsakene som er tilberedet, men også tankene, følelsene og oppmerksomheten i matlagningen.

En forsoning er en større suksess, jo mindre vi fornemmer bitre følelser, og desto mer vi føler fred i vårt indre. Bevisstheten for det rette tidspunktet vokser ut ifra oppmerksomheten for situasjonen og vår egen mentale tilstand.

Takknemlighet eller verdsetter jeg de aktuelle aktivitetene tilstrekkelig? Vi tar mange ting som selvsagt som ikke er selvsagt. Når vi verdsetter enkle ting – som møtet med en venn eller evnen til å gå uten kunstig hjelp –, oppstår takknemlighet. Der takknemlighet mangler, flytter ofte fortvilelsen inn. Verdsette vil si å bøye seg for de mange små og store undre. Disse små forbøyningene smykker dagen vår. Ofte er det først tapet som lærer oss noe om verdien av en tilstand. Hvor bevisst tok ofrene fra 11. september 2001 farvel fra sine familier? Dager der jeg ikke i tilstrekkelig grad har verdsatt det positive i mitt liv, er dager som jeg føler en atskillelse fra livet.

Fullstendighet eller etterlater mine aktiviteter rester? På engelsk finnes det flotte uttrykket ”completed action”, den fullstendige aksjon. En fullstendig aksjon etterlater ingen rester. Naturligvis virker også de inn på fremtiden, men de er samtidig i seg selv rund og avsluttet. Vi må ikke bekymre oss om dem mer. Etter at vi har laget mat, rengjør vi servicet og stiller alt tilbake på sin plass. Ingen skitten tallerken vil i dagevis stirre på oss. Får vi i oppdrag å formidle en nyhet, da overrekker vi denne eller informerer oppdragsgiveren omgående, at den ikke kunne formidles. Det som vi bevisst begynner og bevisst avslutter kan bli avsluttet i det indre og i det ytre. Når derimot våre aksjoner etterlater rester blir livet vårt komplisert. I våre skuffer begynner halvferdige ting å samle seg. Det som ikke er avsluttet, vender tilbake, holder oss i ånde og sprer energien vår.

Transisjon eller hvordan utformer jeg overgangen mellom to aktiviteter? Mellom to aktiviteter ligger også vår sjanse til kort å stoppe opp og puste ut. Slowing down trenger denne fasen med bevist overgang, denne naturlige pausen som vi lærer å kjenne på slutten av en aksjon. Mange ganger rekker et par sekunder, mange ganger trengs det lenger tid. Må vi virkelig kjøre tilbake til kontoret direkte etter begravelsen til en venn? Må vi virkelig styrte rett inn i den neste relasjonen etter et brudd? Uten bevisste overganger kan vi ikke riktig bearbeide og innordne våre aktiviteter. Uten overgang faller det vanskelig for oss å se at vår neste aktivitet kan være flukten fra smerten av den aktuelle aktiviteten. Uten bevisste overganger øker misforståelsene og uhellene i hverdagen.

Reduksjon eller når er det nok? Mindre er ofte mer. Mer aktivitet betyr ikke, at vårt liv må bli lykkeligere. Tvert imot. En av de mest effektive metodene til slowing down kan være reduksjonen av våre aktiviteter. Færre prosjekter. Færre avtaler. Mindre arbeid. Mindre konsum. Vi går ikke ut over våre grenser. Jo mindre vårt ”pliktprogram” blir, desto friere kan livet utfolde seg. Timer med fritid blir lettere mulig. Denne bevisste reduksjonen av vår aktivitetsgrad kan ha konsekvenser på andre områder. Kanskje tjener vi mindre penger, har mindre makt eller nyter mindre offentlig anseelse. Dette tapet er ikke alltid enkelt å holde ut. Men vår streben etter ”mer!” er det som fører oss på villspor. I kinesisk ”Toa-te-king” finner vi setningen: ”Når du vet, at nok er nok da vil du alltid ha nok.” Denne setningen kan vi bevege lenge i hjertet vårt, spesielt før vi styrter oss inn i et nytt prosjekt.

Hierarkiløst eller hvor sterkt skiller jeg mellom mine yndlingsaktiviteter og aktiviteter som jeg ikke liker? Vi streber ofte etter å utføre våre yndlingsaktiviteter mens vi helst unngår aktiviteter som vi ikke liker. ”Teater, gå ut å spise og reise: Ja!” – ”å vaske toaletter, selvangivelsen og besøk hos tannlegen: Nei!” Hver og en av oss har sin personlige preferanseliste. Jo mer vi vil unngå en aktivitet eller strebe etter en annen, desto mer speed-up-energi generer vi. Klarer vi derimot skritt for skritt å gjøre oss til venn med de aktivitetene vi ikke liker, vinner vi fred. I Plumvillage lærte jeg forbausende mye om min forestilling av lykke ved å gjøre rent toalettet. De dagene, der jeg med glede kunne gjøre rent de franske utedoene, var dager da jeg også kunne glede meg over mange andre tilsynelatende uinteressante aktiviteter – og ikke bare mine yndlingsaktiviteter. Vårt aktivitetshierarki står mellom oss og den enkle gleden.

Stoppesteder

! …  når noe faller ut av hånden din

! … når du absolutt må utføre en aktivitet

! … når du planlegger helgen

1. Skriv i en uke opp alle aktivitetene som du tilbringer mer enn tretti minutter med i løpet av en dag. Vær så detaljert som mulig i kategoriene arbeid, fjernsyn, internett, sosiale medier, spising, avislesing, hygiene, lek, sport etc. Detaljer disse i trinn nummer to i større tidsblokker som for eksempel fjernsyn i kategoriene ”nyheter”, ”filmer”, ”serier” etc. Se mer nøyaktig på listen du har laget. Dette er livet ditt! Hvilken kvalitet har de enkelte aktivitetsblokkene med hensyn til spørsmålene stilt ovenfor? Kontroller om du kan stryke aktiviteter med mindre handlingskvalitet fra hverdagen din.

2. Verdsett før starten på hvert måltid maten og kokken. Formuler en enkel formel som du kan uttrykke takknemlighet med, og si denne lavt eller høyt før begynnelsen på måltidet.