Viktig eller pressende?

Mange mennesker har den faste viljen til å la sine viktige langsiktige mål, ønsker og visjoner bli til virkelighet. Imidlertid blir de store personlige »fyrtårn« og idealer før eller senere liggende, og rykker videre i det fjerne: Det som skjer i løpet av dagen blir mer og mer dominert med ting som haster, som er relativt uviktige saker.

Hvem kjenner det ikke? Fra morgen til kveld er man fullt og helt bundet inn i en stresset arbeidshverdag. På slutten av dagen er man fullstendig utslitt og spør seg selv: »Har jeg utført eller beveget noe virkelig viktig? Har jeg kommet et stykke nærmere målene mine? Hva har jeg konkret gjort i dag for å oppfylle livsvisjonen min?« Og fra den lange, anstrengende dagen blir det høyst noen små lysblink.

Av og til, først og fremst rundt årsskiftet, snubler man så over sine livsplaner og visjoner og sukker: »Det gjør jeg helt bestemt i det nye året.« Men selv i de neste tolv månedene skjer ikke noe. Igjen går det et år, som igjen tappert følges av det neste: Til slutt ser man tilbake på et arbeidsliv som er fylt opp, men ikke gått i oppfyllelse, og det som blir igjen er spørsmålet: »Skal dette ha vært alt?«

Hovedårsakene til manglende effektivitet i personlig tids- og livsstyring ligger i den daglige diktat av det som haster. Herunder lider den konsekvente konsentrasjonen på de virkelig viktige sakene, på de egne mål.

 Diktaten av det som haster – her støter klassiske tidsplanmetoder og arbeidsteknikker uvegerlig på sine grenser. De arbeider bare rundt på symptomene, men bekjemper ikke de sanne årsakene til hastighets-vanviddet.

Men hvordan kan man så finne ut av hvilke saker og oppgaver som virkelig er viktige? Hva må straks gjøres, og hva kan man forskyve til senere eller delegere til andre? For å beholde overblikket er det nyttig å skille mellom aktiviteter som »haster« og »viktige«. Denne forskjellen som er å føre tilbake til den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower, har vist seg som praktisk beslutningshjelp for raskt å sette prioriteter:

·         Viktig er fremtid, verdier, mennesker, mål, resultater og suksess.

·         Haster står for tid, terminpress, stress, må straks gjøres, avbrytelser, kriser og problemer.

Følger man Eisenhower-prinsippet gir dette fire hovedkategorier for en effektiv prioritetsstyring:

Prioritetsmatrisen

prioritetsmatrise

Hver av kvadrantene står for en bestemt konklusjon:

Kvadrant A: Viktige og aktiviteter som haster, som er koblet sammen med en fast termin. Disse sakene må bli løst umiddelbart av en selv. Som oftest dreier det seg om kritiske situasjoner. problemer eller til og med kriser, fordi vi egentlig må sørge for, at viktige saker ikke blir pressende og så må gjøres under stort tidspress.

Kvadrant B: Aktiviteter, som er viktige, men som imidlertid ikke har noen fast termin. Også disse sakene må som regel gjøres av en selv. Dessverre skyver vi på disse aktivitetene til senere, til de ikke bare er viktige, men også haster og »haste«-aksjoner i siste liten er nødvendig. Pass derfor på å planlegge bedre disse aktivitetene og sett tidsnok klare terminer for disse.

Prioritet

Kvadrant C: Uviktige aktiviteter som haster tar størsteparten av vårt tidsbudsjett. Her har vi vår største tidsreserve. Forsøk så godt som mulig å redusere, delegere eller eliminere disse aktivitetene.

Kvadrant P: Alt som verken er viktig eller som haster kan neglisjeres eller bli kastet i søppelbøtta.  Ha mot til å benytte papirkurven! Viser det seg i ettertid, at noe eventuelt var viktig eller haster, vil en eller annen før eller senere huske det.

Det viktige er sjeldent det som haster, og det som haster er sjeldent viktig!

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009
SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Anstrengelser uten fremskritt:Hamsterhjulet

 

lofoten

Lofoten


Du kommer trøtt hjem, øyelokkene er tunge. Du sverger på at i dag skal du endelig gå tidlig til sengs for å sove. Men som et aktivt menneske stresser du raskt til kjøpesenteret, tar et par telefoner, gjør et par ting i husholdningen og forbereder deg deretter også på den viktige forretningsterminen til i morgen.  Du setter deg ned, arbeider ennå en til to timer og setter deg »raskt« ned foran fjernsynet for å slappe litt av. Litt rekreasjon må du også ha! Og så går du alt for sent til sengs i forhold til det planlagte.

Hamsterhjulet - forover

  

Neste morgen klinger vekkerklokken klokken 6.18 som er gjennomsnittet. Og opp til neste runde: vaske seg, en rask frokost, veien til arbeidet, avtaler …

Har du allerede iakttatt en liten hyggelig gnager i sitt hamsterhjul? Hvis ikke, ta deg tid. Det er fasinerende å se hvor mye energi man kan bruke uten å bevege seg fra stedet. Hamsterhjulet er blitt til et symbol for vår tid. Og vi har investert mye, for stadig å forbedre denne innretningen.  Vi har smurt lagret slik at hjulet løper lettere; vi har tilpasset størrelsen på hjulet og avstanden til pedalene, slik at vi kan løpe hurtigere. Det som vi har mistet av syne er at alt dette fremdeles ikke betyr noe fremskritt. Fordi vi ikke kommer av flekken i et hamsterhjul!

Kanskje kjenner du denne følelsen: Du løper og løper hele tiden. Hva har du overhodet fått gjort i dag? Ti ting hadde du planlagt, to ting har du klart. Stadig vekk telefoner, uuanmeldte besøkende, fakser med stempelet »haster«, møter som varer altfor lenge … Mølla klaprer, men resultatet er svært begrenset.

Anne, en »typisk« mor og husmor, kan synge en lignende sang: »Jeg har ikke tid. Om morgenen: stå opp, vekke barna, lage frokost, se til at alle forlater huset ordentlig og i tide. Deretter har jeg akkurat tre timer for i all ro å ordne huset. På formiddagen kommer barna. Fra halv ett til halv tre er restauranten Mamma åpen. Deretter husoppgaver; hver ettermiddag må en eller annen av barna bringes til sport eller musikkundervisningen. Min svigermor har fødselsdag, da må jeg forberede alt til lørdag og så hagen – aha hagen … Klokken ti om kvelden faller jeg utslitt i seng. Det blir nesten ikke tid til meg selv.En god rytme er den sunne formen, den rastløse frem og tilbake er den usunne som gjør deg syk. Normalt er stress bare en kortsiktig tilstand og skader derfor ikke. Farlig blir det hvis en kortsiktig stressfølelse blir til en vedvarende tilstand. Minst 15 prosent av de tyske lederne lider i følge en undersøkelse i Tyskland, av en tung helsemessig skadelig form av vedvarende stress og det å bli drevet. Hva er konsekvensene?

Tidsskriftet »Psykologi i dag« siterer i en artikkel vitenskaplige undersøkelser som bekrefter: Sterkt og kronisk stress svekker immunsystemet direkte. Dette fører umiddelbart til helsemessige forstyrrelser og influerer negativt på forløpet av aktuelle sykdommer. Psykoneuroimmunolog Ronald Glaser tar her hensyn til resultatet av over 85 undersøkelser. Den gode nyheten: Atferdsterapeutiske metoder fører til en tydelig forbedring til og med av immunitetsverdiene – ennå en god grunn til å lese igjennom denne boken.  

 
 prestasjon og belastning

Et liv i hamsterhjulet har ikke bare innvirkning på kroppen vår. Også kreativiteten lider enormt under usunt vedvarende stress. Har du i faser med permanent stress fått gode nye ideer? Mye kreativitet går tapt når vi bare gipser etter luft i hamsterhjulet og det eneste målet vårt er å få dagen i dag overstått.


Lever du eller blir du levd? Tilrettelegger du livet ditt eller blir du tilrettelagt? Er det overhodet mulig å leve i en sunn balanse av harmoni og spenning? Livet er jo hardt arbeid. Er sinnsro og pratet om en selvbestemt fremtid ikke bare en drøm, en populistisk lovnad fra selvutvalgte motivasjonspaver? Hva er prinsippene som gjelder for ethvert menneske? Her en advarsel: Vær forsiktig med modeller som kanskje fungerer hos Arnt Andersen eller Hanne Hansen, men ikke for deg. Ikke alt er helt enkelt overførbart. Spørsmålet dukker opp: Hvordan bygger jeg et sunt liv med mening, som passer til meg? Hvordan oppnår jeg å bestemme fremtiden min selv? Det er spørsmålene som du ikke kan besvare etter skjema F, men kun i pakt med din egen individuelle personlighet.    

 
 utilfredshet

Vår tidsinndeling er bare den toppen som er synlig av vår indre bortgjemte verden 

 
 

Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Vårt grunnbehov etter enkelthet

Lengter også du mange ganger etter ren nytelse. En godt glass rødvin med oliven og brød. Et fantastisk blikk på valmueengen. Løpe barfotet over en eng. Et gammelt hus i Toscana hvor man ikke må bruke tid på en betjeningsveiledning for elektriske trøffelhøvler, dusje i det fri under stjernehimmelen, lysende stearinlys på nattbordet … Da befinner du deg sannsynligvis akkurat i en forvirrende og kompleks fase i livet ditt.
Du blir daglig konfrontert med uttalige oppgaver, jonglerer veldig mange relasjoner til forskjellige mennesker. Selv om livet ditt synes hektisk og fullpakket: Målet for livet vårt er til syvende og sist enkeltheten, der summen av et oppfylt og modent liv gjenspeiles.  På kompliserthetens høydepunkt er savnet etter enkelthet størst.

 

Vårt grunnbehov etter enkelthet

 

 
Lengsel etter enkelthet? Da rydd opp i boligen din. Du skaper
dermed symbolskt rom for mer indre klarhet og mental frihet.

 Som en kuriositet utvikles så godt som alle kompliserte aktiviteter, oppfinnelser, krav i livet vårt, ut ifra behovet for enkelthet. Den kompliserte oppvaskmaskinen ble oppfunnet, slik at vi kunne tilbringe tiden med å slappe av, istedenfor ubekvemt å måtte vaske opp.
E-mail, slik at vi slapp å klistre igjen brev mer, og bringe det til postkontoret. Pensjon, husholdningsapparater, byråkrati og mye fra vår kompliserte verden ble skaffet, slik at vi kunne få det enklere.

Men den gode hensikten forsvant ut av syne. Huset som vi slet med å nedbetale, der vi håpet på tilbaketrekning, ro og ikke å gjøre noen ting, avslørte seg som en fulltidsbeskjeftigelsesmaskin. Tekniske anskafelser kan utvikle en skjebnesvanger egendynamikk: Den som ikke forstår det nye telefonanlegget er avhengig.

Ut ifra streben etter forenkling er det blitt en historie om løpende kompleksitet. Simplify-veien forsøker å snu dynamikken, slå en spalte inn i hvert livsområde med effekten: Det går også enkelt. Men denne omvendelsen er ingen vei tilbake ”til de gode gamle dager”.Simplify-veien avdekker enkeltheten som ligger foran oss og bak oss.
Simplify er ingen motetrend og kan ikke kjøpes ferdig. Den er resultatet av en spennende og individuell vei for den enkelte som ikke er til å ta feil av. Reisen går fra det ytre til det indre. 

 

Start på veien

Statistikerne sier at vi eier i gjennomsnitt mer enn 10 000 gjenstander. Hva trenger du virkelig? 17 par sko, syv forskjellige dagskremer, tilleggsforsikring for … Skill deg fra alt som belaster deg – fjern søppel fra livet ditt. Du vet: Bare den som slipper løs, har to hender frie. Det kan være huset som du kun arbeider for. Det bør først og fremst være
alle tingene som du ikke har hatt i hånden det siste året.

På skrivebordet ditt bør du slå den første åpningen for å kunne nyte følelsen av, at du behersker dine papirhauger og ikke de deg. For dette gir Werner Tiki Küstenmacher  deg tips som har vist seg effektive. Han er en ekspert på forenkling i livet og redaktør i rådgivningstjenesten ”simplify your life”.

Og deretter gå igjennom hele huset, til garasjen … For øvrig: Bumerangen din kan du rolig kaste vekk – Det viktige kommer igjen. 

 

BUMERANG
TIPSET

Rydd boligen din

Se boligen din som et speilbilde av sjelen din. I den grad du klarer å skape klarhet, orden på hvert område, blir du i ditt indre mer tilfreds og mer avslappet. Hvert rom symboliserer slik et område: 

 <    Kjelleren:
Fortid, det ubevisste.
<    Skrot:
binder en til gamle oppfatninger.
   Loftet:
Ideer og fremtid – et fullt loft blokkerer veksten din.
<    Inngangen:
gjenspeiler forholdet ditt til andre mennesker.  
   Stuen:
Ditt hjerte – slik som du utformer sentrumet i boligen din, føler du deg.
<    Kjøkkenet:
Din mage – et fullstappet kjøkken taler om usunn ernæring
<    Gulvet:
Dine finanser – et fullstappet gulv signaliserer finansielle blokkeringer
<    Klesskapet:
Din kropp –  mindre er mer.

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share