Balance Your Life: Life-Leadership (28)

Si ja vil også bety å si nei (4)

Med enhver beslutning følger det å gi avkall på noe. Dette å gi avkall på noe, kan se ut som følger:

• Jeg gir avkall på flere karriereskritt for å ha mer tid tiI min familie og mine venner.
• Jeg gir avkall på regelmessige besøk på treningssenteret, for å videreutdanne meg.
• Jeg gir avkall på kjøp av en bolig, for å holde mine finansielle belastninger lave og ha mer fritid.

Hver og en av disse beslutningene er verken riktige eller gale. Hvilke beslutninger som er riktige eller gale for oss, er avhengig av, hva som er viktig for oss og hvilke prioriteter vi har satt i livet vårt. Men ingen vei fører forbi det å si ja og nei, og dermed bevisst gi avkall, ,i det minste hvis vi ønsker å utforme livet vårt pro-aktivt.

Og akseptere dette faller vanskelig for mange. De er redde for å gå glipp av det meste, det viktigste, det flotteste eller det beste. Redselen for å gå glipp av noe, blir nesten til en plagsom basisfølelse i livet deres. Tilfredsstillelse lover i denne konteksten bare et tidsbudsjett, der vi kan benytte alle mulighetene som verden tilbyr oss i et liv. »Men verden er ikke mulig å klare i et liv. Slik har den verdenssultne og livsgrådige kun muligheten til å forbedre sin livsbalanse. De benyttede anledningene burde stille de ødelagte anledningene i skyggen.

_______

Balance Your Life: Life-Leadership (27)

Si ja vil også bety å si nei (3)

Og alltid lyder valgspråket: »Jobben først.« Først arbeidet og

så familien. Selvsagt skal valgspråket ikke gjelde på sikt, men bare for begrenset tid: Til neste karrieresprang er nådd, til det i stuen står mahognimøbler istedenfor IKEA møbler, til huset har blitt betalt osv. »Slik lever de ti, mange ganger tjue år ved siden av hverandre. Hver i sin verden, som de har tatt med seg på hvert sted firmaet sender de. Barna blir trassige og voksne, tittelen på visittkortet er viktigere, men hjemme forandrer intet seg.« (manager magazin 9/1999, side 211)

Livspartnerne lever ved siden av hverandre, til lederen som i mellomtiden har fått grått hår treffer en tjue år yngre assistent eller kvinnen i huset treffer en ungdommelig golflærer. Manager magazin skriver om dette: »En leder som vet å sette prioriteter og som er gjennomorganisert på kontoret burde også innse, at det må finnes en balanse mellom begge verdener, og at dette kun kan gjøres med bevisst planlegging.« Noen linjer senere fastslår tidsskriftet resignert: »Personalledere kan henvise til så mange familievennlige karrieremodeller og entusiastisk sverme for deltidsarbeid, telearbeid eller friår, men den som vil gjøre karriere i et konsern, må ta beslutningen: Suksess eller familie.« (manager magazin 9/1999, side 218 ff.)

For at vi ikke skal forfalle i en slik tilsynelatende automatikk, må vi tidsnok spørre »Hva er virkelig viktig for meg?«, og deretter på bakgrunn av svarene avlede de nødvendige beslutninger og skritt. Dette er ofte ikke lett, fordi enhver beslut-ning for en sak, er forbundet med en beslutning mot minst en annen.

_______

Balance Your Life: Life-Leadership (26)

Si ja vil også bety å si nei (2)

Det vil si: Vi kan ikke (samtidig) tilfredsstille alle våre ønsker og spontane behov. Fordi disse ofte er vanskelige å forene. Tilsvarende gjelder for kravene som de fire livsområdene stiller til oss. Også de lar seg ofte vanskelig forenes. Slik mislykkes nesten automatisk en-hver hvis han/hun samtidig vil føre et fullverdig familieliv og gjøre toppkarriere, som krever en 70-, 80-timers uke. Ikke tilfeldig befatter manager magazin seg hvert år med temaet»Hvorfor ekteskap for ledere mislykkes«. I en av disse artiklene heter det for eksempel:

»Blant ledere blir gruppen som virkelig har inngått en avtale for livet, stadig mindre. Og det er ikke bare sosiologer og psyko-loger som på grunn av utviklingen snakker om automatiske og logiske konsekvenser. Også de samme historiene som blir fortalt av de som går personlig bankrott, gir et bilde av en bedriftsverden, der privat og yrkesmessig lykke på sikt ikke kan forenes. Er altså den familiære tragedien prisen for karrieren? Kan den ærgjerrige karrierekvinne/-mann først nyte en harmonisk relasjon når hun/han er komme opp på toppen av hierarkiet, og har de beste årene bak seg og forlater sin mangeårige partner for en yngre?«(manager magazin 9/1999, side 210)«.

Antallet skilte lederekteskap stiger kontinuerlig. En vurdering er, at hver annen tyske leder i dag har erfaringer med temaet skillsmisse. Til tross for dette står i begynnelsen av den mislykkede relasjonen som oftest gode intensjoner. Men så begynner hverdagen.

_______

Balance Your Life: Life-Leadership (25)

Si ja vil også bety å si nei (1)

Vårt moderne samfunn tilbyr oss mange valgmuligheter og gjør beslutningene vanskelige for oss. Vi er alltid redde for å gå glipp av noe. Ofte forsøker vi å holde så mange opsjoner som mulige åpne for oss. Vi overser gjerne, at det å ikke treffe en beslutning til syvende og sist også utgjør en beslutning for aktivt ikke å utforme livet vårt.

Nødvendigheten av å måtte ta en beslutning, gjennomsyrer hele livet vårt.

Vi kan ikke samtidig gå på ski på ti plasser. Altså må vi ta en beslutning. Vi kan ikke være venner med alle mennesker. Altså må vi ta en beslutning. Vi kan ikke hver dag fråtse og samtidig slanke oss. Altså må vi ta en beslutning.

Balance Your Life: Life-Leadership (24)

Syv basiser for din personlige balanse (9) 

Regel 7: Vi må finne den »røde tråden« i livet vårt. Bare da kan vi bevare vår identitet.(2)

Ved hjelp av vårt verdisystem erkjenner vi mer og mer den råde tråden i livet vårt. Dermed skaffer vi for oss selv forutsetningene, til å overvinne tilbakeslag og kriser, henholdsvis unngå de ved pro-aktiv handling. Bare slik kan vi bevare vår identitet og vår integritet.

Eksempel 2: For noen år siden kjente jeg en protestantisk prest, som etter egne utsagn primært studerte teologi, fordi han kom fra et religiøst hjem. I løpet av studiet sitt konstaterte han, at han ikke kunne tro mer på den kristlige Gud, selv om han fremdeles var overbevisst om, at noe slikt som en Gud eksisterte. Etter at han hadde eksamenen i lomma, sto han ovenfor beslutningen: Gjør jeg noe helt annet, eller blir jeg prest?

Han besluttet seg for det siste. Ut ifra bekvemligheter, som han selv sa. I begynnelsen hadde han følelsen av å bli rød i ansiktet, når han om søndagen i kirken ba for »vår far«. Han oppfattet seg selv som en dårlig skuespiller. Men denne følelsen la seg med tiden. Presten arrangerte seg med jobben sin. Han ble imidlertid stadig mer kynisk og ytret seg bare full av bitende selvironi over seg selv og sin atferd. Dette fordi han innså, at det eneste konstante som han kunne erkjenne i sitt liv, var at han alltid hadde løpt fra vanskelige beslutninger. Resten er raskt fortalt. En eller annen gang begynte han å drikke.

Hans kone skilte seg fra ham, fordi hun ikke orket hans kyniske livsholdning mer. Han selv forteller fremdeles sin kjære menighet om den kjære Gud og om himmelriket. Og om kvelden drukner han sin selvmedlidenhet i flere flasker rødvin.

Eksempelet viser oss: Hvis vi ikke står for våre indre verdier og hvis vi ikke har utviklet noen visjon for vårt liv, består faren i, at vi mister vår identitet, integritet og troverdighet. Da lar vi en beslutningssituasjon etter den annen gå fra oss, uten at vi slår inn på den nødvendige retningen for et fullverdig liv. Og alltid har vi »viktige« grunner for dette. »Først må jeg ta min studenteksamen.« »Først må jeg klare å starte på yrket.« »Først må jeg betale ned på huset.« »Først må barna være ute av huset.« »Først må jeg ha spart 1 Million NOK.«

Jo oftere og jo lengre vi vegrer oss mot livets spørsmål »hva er virkelig viktig for meg?« og konsekvensene av dette, desto mindre blir vår troverdighet i våre egne øyne, og desto mer kynisk blir vår holdning til oss selv. Men hvis vi stiller spørsmålet »hva er virkelig viktig for meg?« og er beredt til å bære konsekvensene som gir seg fra svarene, da bevarer vi vår integritet. Da vokser vår selvsikkerhet, vår følelse av egenverdi og vår beslutningskraft, og vi lykkes lettere med å mestre vanskelige situasjoner.

Balance Your Life: Life-Leadership (23)

Syv basiser for din personlige balanse (8) 

Regel 7: Vi må finne den »røde tråden« i livet vårt. Bare da kan vi bevare vår identitet.

Ved hjelp av vårt verdisystem erkjenner vi mer og mer den råde tråden i livet vårt. Dermed skaffer vi for oss selv forutsetningene, til å overvinne tilbakeslag og kriser, henholdsvis unngå de ved pro-aktiv handling. Bare slik kan vi bevare vår identitet og vår integritet.

Eksempel 1: En av mine bekjente studerte på slutten av 80 årene elektronikk. Etter studiet fant han lenge ikke noe arbeid til tross for en god eksamen, fordi elektroingeniører var lite etterspurt i industrien. Tilslutt ble han tilbudt en stilling i atomindustrien. Han aksepterte stillingen, til tross for at han var atommotstander. Han gjennomgikk et trainee program i bedriften, der han alltid ble positivt vurdert av sine foresatte for sine ytelser. Alt så ut som en billedbok karriere. Etter mer enn et år forkynte min bekjent overraskende for alle sine venner og slektninger: Jeg sier opp. Og det, skjønt han ikke hadde noen ny stilling. De fleste av hans venner og slektninger forsøkte å få ham på andre tanker. »En slik sjanse kan du ikke kaste vekk«, sa de. De erklærte ham for fullstendig gal da de hørte hans begrunnelse. Den lød: For meg er atomkraft en trussel for mennskeenheten. Derfor kan jeg ikke bruke min livsenergi til å understøtte det. Hvis jeg jobber videre der, mister jeg respekten for meg selv. Til tross for alt som ble sagt om å vente et, to til tre år, og så veksle over til en annen bransje, sa den unge mannen opp. Og det, skjønt denne beslutningen betød for ham, som 31 åring uten hjelp, at han måtte bygge opp et nytt yrkesmessig perspektiv.

Dette skal ikke være en tale imot atomenergi. Om dette kan man være av forskjellig oppfatning. Til tross for det kan min bekjent gjelde som et eksempel. Han innså instinktivt: Hvis jeg ikke treffer denne beslutningen, vil jeg ha problemer med  hensikten med livet mitt hele livet. Dette vil på sikt virke inn på min ytelse, mine sosiale kontakter og til slutt på helsen min. Derfor traff han beslutningen og ga avkall på en god stilling og dermed på bestemmte karrieresprang.

For ham var det viktigere og kunne se seg selv i øynene. Min bekjent har aldri angret på beslutningen, skjønt han hadde noen harde år etter dette. Tvertimot er han i dag ennå stolt over, at han tok denne beslutningen og var klar, til å bære konsekvensene som var et resultat av den.