Å forskyve ting – Hvorfor gjør du det?

IMG_1918

«Folk som forskyver noe til i morgen,
er de samme som allerede har forskjøvet
det samme fra i går til i dag.»
Peter Ustinov

Skyldfølelse, engstelse og ubehageligheter vedrørende tidspress er ofte resultatet av oppgaver som vi forskyver.

Hvor høy er din «forskyvelseskvotient (FK)?

  Nesten alltid Ofte Nesten aldri
1. Jeg finner grunner og søker etter unnskyldninger for å forskyve et vanskelig problem
2. Jeg trenger press for å jobbe med vanskelige oppgaver.
3. Mange avbrytelser hindrer meg i å få gjort viktige saker
4. Jeg unngår klare svarnår jeg blir bedt om å ta vanskelige avgjørelser.
5. Jeg neglisjerer kontroll og etterbearbeidelse i viktige prosjekter.
6. Jeg forsøker å få andre til å gjøre ubehagelige arbeider for meg.
7. jeg tar arbeid med meg hjem, for å gjøre dem om kvelden eller i helgen.
8. Jeg er for trøtt (nervøs) for å starte med viktige oppgaver.
9. Jeg må først få gjort alt arbeidet som ligger på skrivebordet for å starte med en viktig oppgave.
10. Jeg unngår å sette meg frister når noe skal være fullstendig ferdig.

Testresultat:

□  Tell sammen kryssene i de enkelte spaltene.

□  Multipliser summen tre ved «nesten alltid», med to ved «ofte» og med en ved «nesten aldri».

□  Tell sammen resultatene til di personlige FK (forskyvelseskvotient).

10 – 15 punkter: Du har ingen generelle forskyvelsesproblemer.

16 – 22 punkter: Du har gjennomsnittlige forskyvelsesproblemer.

23-30 punkter: Du har alvorlige forskyvelsesproblemer.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Du må ikke alltid vinne

IMG_3758

Mennesker med ekstrem konkurransetenkning som alltid vil vinne, har til slutt ikke mye glede i livet. Når de taper er de utslåtte og ødelagt, og når de vinner er det bare slik de har forventet.

Sterk konkurransetenkning står imidlertid heller i veien for vår tilfredshet, da ingen prestasjon eller oppnåelse av mål er nok for oss, og tap og feil oppfatter vi som ødleggende. Mennesker med ekstrem konkurransebevissthet gir sine suksesseser dårligere karakterer enn andre mennesker gir sine feil, tap eller mangler.

Kilde. Thurmann 1981

Del på bloggen

Bookmark and Share

Unngå stress

Hvordan du alltid klarer å tilpasse tiden til dine aktiviteter

 IMG_0790

Det er en kunst å gjøre ting slik at det ikke oppstår stress og unnødvendig hektisk aktivitet. Hvis du ikke mestrer denne kunsten kan de mest harmløse oppgaver forårsake panikk og føre til et utrolig stress: Du befatter deg mer med  din dårlig tid enn med selve temaet. Dette er ikke bare usunt, men også svært ineffektivt. Men hvis du lære ferdigheten med å matche din tilgjengelig tid og dine aktiviteter, vil arbeidet ditt tilføre deg energi og moro, og du vil overvinne permanent stress. Med følgende tips fra det amerikanske konsulent Julie Fuimano ser du hva du bør gjøre.

Brems stress og hektisk aktivitet
Det finnes de travle, stappfulle med forpliktelser, fylt opp med stress. Å være opptatt betyr ikke å være produktiv. Du kan ha hendene dine fulle, uten å komme et steg nærmere dine mål. Akkurat når du føler stress og er fullt og helt i den såkalte «operative hektiske aktivitet”,» burde du være meget skeptisk til  kravene fra omverdenen: Er de aktuelle avtalene virkelig nødvendige?  Lar de seg flytte eller helt enkelt stryke? Vurder: I en stresset situasjon er som oftest din iaktagelsesevne for det viktige eller uviktige uklar.

IMG_0789

Redusere stress: Hold fast på prioriteringene dine
Skriv ned hva som belaster deg, hva stress forårsaker og hva som må bli gjort, slik at du igjen kan slappe av.  Gjør det virkelig.Ta deg tid til å gjøre dette. Dette er forøvrig den beste bruken av tiden din.  Skriv din liste så snart du er ferdig med å lese denne artikkelen. Det finnes ingen planlegging av prioriteringer, uten at du gjør det skriftelig. Forenklingstips mot stress: Skriv ned hver viktig oppgave på en enkelt post-it-lapp, så kan du enkelt endre rekkefølgen.

Sett deg selv på plass nummer 1
Din helse, regelmessig mosjon, riktig kosthold, nok søvn og tid for partnerskap og kjærlighet er viktigere enn noe annet. Hvis du ikke er helt frisk, mister alle andre prioriteringer plutselig sin verdi.

Stressreduksjon: Den riktige rekkefølgen
Du er alltid under stress på kontoret og ønsker å redusere dette stresset og  være lykkelig? Skriv ned alle ”de fine små ønskene” og alle aktivitetene som du gjerne ville gjøre nederst på listen.  På øverste plass skriver du ned de oppgavene som er viktige, men som du av ulike grunner, igjen og igjen forskyver. Hovedsakelig fordi de inneholder en liten ulempe. Når du har fullført ubehagelighetene, er det dobbelt så gøy å gjøre  de «fine små » ting.

Stressreduksjon: Det å gjøre det selv teller
Stryk alle oppgavene fra listen din som ikke kan gjøres av deg selv. Andres problemer tilhører prioriteringslisten til den berørte personen. ”Bedre karakterer for Svein «er en oppgave som Svein selv har ansvaret for! Gjør det klart at du overlater problemet til ham selv og  stoler på at han løser det.  

IMG_0699

Få hjelp
Er det elementer på listen der du kan dra nytte av andres hjelp? Vær forberedt på å dele byrden med andre,hvis du ønsker å lindre stress! Vis din ektefelle oppgavelisten din – også pliktene som du skammer deg over og som du har latt deg overtale til å ta på deg. Ditt arbeid faller lettere for deg hvis du vet at partneren din kjenner alle dine oppgaver og problemer.

Bestemm de tre viktigste prioriteringer
Velg dine tre viktigste prioriteringer. Ikke velg de 3 som haster mest, men de 3 viktigste oppgavene. F.eks på plass 1 ”min helse” . Plasser disse 3 prioriteringene i skriftlig form på skrivebordet ditt eller der du som oftest arbeider.

Mot stress: Lov lite
Venn deg til å stresse mindre når du tar på deg en oppgave: Lever (litt mer enn avtalt, raskere enn forventet, men ikke for tidlig, ellers regnes du som underbeskjeftiget). Gjør det å sette prioriteringer til din øverste maksime. Bli en mester i å gjøre det viktige og en klønekopp når du gjør det  uviktige. Aldri omvendt hvis du vil unngå stress.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hvordan tenker og reflekterer du?

De fleste av oss har lært å følge ”massen”. Vi abonnerer på «stamme»-tenkning som er så typisk for massene. Det er ikke lett å bryte ut av denne typen tenkning, eller mangel på tenkning. En mengde mennesker snubler her fordi de stoler på at det som blir fortalt dem av sosiale, politiske, religiøse og andre «myndigheter» er «sant».

Det er mye redsel forbundet med det å forlate stammen(massen). Du vil imidlertid aldri oppleve ekte frihet eller rikdom med mindre du lære å tenke selv. Men for å gjøre dette, må du være i stand til kritisk tenkning – noe som medlemmene av stammen(massen) ikke kan.

Fri som en sommerfugl

Fri som en sommerfugl

Sagt på en annen måte – de fleste mennesker vet ikke hvordan de skal tenke. De har blitt fortalt hva de skal tenke så lenge at de ikke lenger vet hvordan de skal tenke. Hva er sannheten for deg personlig?

Jeg er overbevist om at ekte frihet og rikdom krever at du tenker motsatt av hva stammen(massen) tenker. Og det krever alltid at du stiller spørsmålstegn ved det du tror på. Absolutt på alt. Dette er ikke lett fordi vi er avhengige av sikkerhet.

Vi vil heller være sikre på det vi tror på, istedenfor å å se det faktum at det vi tror på ikke er ”sant”. Men jo mer du setter spørsmålstegn ved hva stammen(massen) tror, desto mer vil du innse at de er hypnotisert. Du trenger ikke å vente på at de skal våkne opp av transen. Du kan våkne akkurat  her og nå!

Ønsker du å være mer bevisst og indre styrt enn ytre styrt og manipulert av stammen (massen) og være i flow(flyt)?

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ingen angst for nye livsfaser!

   

Lofoten

Lofoten

Det menneskelige liv er genialt utformet: Vi mennesker er slikt skapt, at vi går igjennom forskjellige faser i livet. Hver fase har sin egen utviklingsoppgave. Uten at mennesket kan mestre disse, kan han/hun ikke modnes. Du kjenner de forskjellige livsfasene: Utvikling i morslegemet – barndom – ung voksen og så videre.  
Mellom de tidsrommene som er beskrevet ovenfor mangler noe avgjørende: overgangsfasen fra en fase til en annen. Mennesker som akkurat gjennomlever disse overgangene, opp-fatter som oftest disse som kriser. Tiden i morens legeme, varm, et liv som i badekaret, med dempet lys, en behagelig rytme av morens hjerteslag, stadig vekk kjente stemmer i familiekretsen – alt blir aldri avbrutt av ytre press. Babyen blir presset ut gjennom en trang åpning, Der er det kaldt, fryktelig lyst, støyende, man må til og med arbeide for å ta opp næring. Psykologene sier at fødselen er den største krisen i livet vårt.  Hjertelig til lykke: Alle dere som akkurat nå leser denne boken har mestret den vanskeligste krisen.

Barndommens fase er en sterkt pregende tid. Her lærer vi ikke bare å løpe, skrive og lese. Vi lærer hvordan man omgås andre mennesker. Vi lærer hvordan vi angriper oppgaver og hvordan vi avslutter dem. Vi lærer å lære. For hele vårt selvbilde, verdens- og menneskebildet blir grunnlaget dannet. Så kommer den berømte »krisen« (overgangsfasen) puberteten. Man er verken barn eller voksen, vil være begge samtidig og dog ikke. Ingen enkel tid for tenåringer og omverdenen. Du kjenner det sannsynligvis ikke bare fra fortellinger …

Endelig har en klart spranget til å være voksen. Storm og press er annonsert. Den nye friheten nytes i fulle drag. Jeg får komme hjem når jeg vil, har min egen bolig, min egen bil, kan treffe mine egne beslutninger.   
 
Plutselig står vi igjen ovenfor en overgang, Romano Guardini kaller den for den ideale-reelle-krisen. Vi ville jo bygge opp den største softwaresmien i verden, gjøre hele jorden til en atomfri sone, bereise fjerne land hele livet – men støter på realitetenes grenser. Ikke det at de enkelte ønskene ubetinget var gale, men vår idealisme blir i denne fasen brutalt konfrontert med virkeligheten.     
De gamle grekerne lot først de over 50 år få innpass i politikken for å sikre at personen positivt hadde taklet forutgående kriser. Dette er en fase der man på grunn av sin livserfaring kan arbeide riktig effektivt. Ved en prestasjonssammenligning mellom erfarende, normalt arbeidende »godt-voksene« (50+) og studenter som hadde gjennomført eksamen, og som hadde en 50 til 60 timers arbeidsuke, produserte de »godt-voksene« bedre bærekraftige resultater med betydelig mindre arbeidstid. Denne iakttakelsen står forøvrig i sterk kontrast til dagens økonomi som er preget av »ungdoms-vanviddet« – spesielt med henblikk på ansettelser. De unge arbeidstakerne er riktignok i gjennomsnitt sjeldnere syke. Men mer tilstedeværelse på arbeidsplassen kan imidlertid ikke konkurrere med årelang yrkeserfaring. 
 
Den neste livskrisen kommer med 65 år. Her lyder oppgaven slipp løs og overfør til andre ditt livsverk. Det handler om å oppdage det å bli eldre som en mulighet og ikke resignere på grunn av angst og bekvemlighet, eller krampaktig klamre seg til alt som er oppnådd. Mange steder kommer tidligere ledere sammen i denne alderen for å være mentorer for unge etablerere med råd og dåd. Dette er en stor sjanse, fri fra operativ forretningsdrift og også fra finansielt press, til å få til noe stort. Mange kjente personligheter har i denne fasen skaffet seg sitt tredje livsverk. Et eksempel er hollenderen Corrie Ten Boom som i en alder av 70 år, våget seg på et filmprosjekt om sitt liv under naziregimet.
 
Når en blir eldre står det helt nye tidsrom for relasjoner til rådighet. Mange ledere beskriver hvilken viktige personligheter besteforeldrene var for dem. Kanskje vil deres datterdatter bli preget, som første president, av deres tanker og deres verdier og beriket av deg! For øvrig: Selv om hun ikke blir president er hun verdt en investering! Alderen er en viktig fase for å være i virksomhet som rådgiver, medtenker og påvirker i samfunnet.
Livsfaser

Livsfaser

 
Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share