Din personlige lykkedagbok

Slik lager du deg din egen personlige lykkedagbok.  

Din lykkedagbok skal hjelpe deg med å skape mer glede i livet ditt.

Hver kveld før du går til sengs tar du deg et par minutter tid til  å reflektere over dagen som gikk. Reflekter over med hvem, hvor og når det gikk deg spesielt bra?blomster
Når du kort, presist og regelmessig  skriver ned de viktigste erkjennelsene og konklusjonene over lengre tid, vil dette gjøre deg godt. Du blir bevisst på saker, mennesker og aktiviteter. Og også over det som holder deg vekk fra lykken. Du vil stadig vekk begynne å gjøre flere saker der du føler deg vell.
 Klinger dette lett? Der er det også! Og slik går det: Lag i dagboken følgende spalter :

Lykke-mennesker

Skriv her ned navnene på de menneskene som på denne dagen virkelig har bidratt til at du er lykkelig. Kanskje også hvorfor. På slutten av dagboken kan du la to eller tre sider  være frie der du på slutten av året kan skrive ned navnene på alle de menneskene som i løpet av året har bidratt tilå gjøre deg lykkelig.  

Lykke-aktiviteter

Skriv ned – på samme måte som ved lykke-mennesker – aktiviteter som i løpet av dagen har gitt deg mye glede: Lese, sykle, lage mat, utflukter med partneren eller barna, spaserturer. Likeledes på jobben: utarbeide presentasjoner, moderere grupper, lede et team – aktiviteter der du følte deg spesielt vell.    

 

Lykke-steder  

Steder som gjør deg lykkelig kan være en spesiell leseplass, en plass ved sjøen, et interessant museum. Skriv ned steder der du føler deg vell og skaff deg rom for å øke lykken.   

Lykke-ressurser 

En ressurs er et middel til å aktivisere en bestemt handling. Til våre ressurser tilhører også menneskene, sakene og stedene som vi lenger oppe har samlet hver for seg. Her ønsker vi mer å samle evnene våre som hjelper oss i bestemte situasjoner til å føre et godt liv: Humor, autogen trening og yoga for raskt å slappe av og som virker balanserende, være hjelpsom, og kunne lytte godt.   

Lykke-tider 

Det finnes tider der vi føler oss mer vell enn ellers: Lørdagsettermiddag, etter at alle helgeinnkjøp er unnagjort, tirsdagskvelden i klubben, hverdager etter klokken 6 om kvelden ved skrivebordet, når det litt etter litt blir roligere. Saml også disse lykke-tidene for oftere bevisst å kunne nyte de.

 

Jotunheimen

 

 

 

 

  

+

 Under pluss skriv her ned saker og opplevelser som du ønsker å oppleve oftere og mer intensivt: En prat med en venn/venninde over en kopp med kaffe, spille piano, løpe to ganger i uken. Saml alle + saker på slutten av din lykkedagbok og bruk mer tid på disse. Unngå aktiviteter som gjør deg mindre lykkelig eller ikke i det hele tatt lykkelig.   

–      

Under minus samler du saker som ikke gjør deg godt og som du i fremtiden ønsker å oppleve mindre av. Skap alternativer til disse som tilhører + kategorien: Gå på kino, spille spill istedenfor å titte på TV, besøke et kurs i matlagning …
 

Katten

 Tips til utformingen av lykkedagboken din  

·         Ha en side for hver dag. Med dato. Skriv ned et visdomsord eller en spesiell lykke-vei som skal ledsage deg gjennom dagen. 

·         Du kan også på hver side rydde rom på venstre kant til de tre opplevelsene eller øyeblikkene som du spesielt i dag syntes var spesielt gode. 

·         Til høyre kan du ha en kolonne ledig for hver dag: Lykke-mennesker, lykke-aktiviteter, lykke-steder, lykke-ressurser, lykke-tider.  

  

Andre tips til lykkedagboken din

·         Som lykkedagbok kan du helt enkelt bruke en tom notisbok eller en mappe. Også en årskalender egner seg, der allerede de enkelte dagene og ukene er skrevet inn. 

·         Reserver for hver dag en side. 

·         På slutten av boken bør du ha noen sider frie der du kan skrive ned viktige saker som du stadig vekk ønsker å lese raskt igjennom. Her kan du f.eks  overføre navnene på dine lykke-mennesker som spesielt ofte dukker opp i dagboken din. Også dine + saker kan du sammenfatte på de siste frie sidene i lykkedagboken din.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Vi trenger nye støttepillarer for vår identitet

Mange mennesker er redde for å spørre seg selv: Hva vil jeg virkelig? Da stiller de seg selv nemlig spørsmålet om hensikten »hvorfor det hele?«. Og de må målrettet treffe beslutninger.

Men hvis stadig flere støttepillarer av vår identitet og indre stabilitet blir morkne, blir vårt jeg til et vaklende byggverk.

Mange våger ikke å riste på dette »vaklende byggverket« av redsel, for at det kan bryte sammen. Kanskje vil det ved ristingen vise seg, at vi slett ikke lever autentisk, men at vår såkalte personlighet bare er sammensatt av tankemønstre og atferdssjablone som vi har lagt oss til på grunn av eksternt press.

Vi kan bare oppnå et sterk jeg, hvis vi er klar til å overta ansvaret for oss selv og livet vårt. Anvendelsen av ansvarsprinsippet er den viktigste grunnregelen for personlig suksess og tilfredshet. Fordi den som klarer å lete etter ansvaret for utilfredse arbeidssituasjoner, ulykkelige forhold og egen menneskelig svikt hos seg selv og ikke hos andre i bestemte livssituasjoner, vil få kontroll over livet sitt,  og dermed også finne de riktige veiene og strategiene til personlig suksess og tilfredshet.

Hva er virkelig viktig?

Hva er virkelig viktig?

Vi må lene oss tilbake og spørre oss selv, når vi ennå er stabile: Hva er virkelig viktig for meg? Da har vi ennå flere valg med hensyn til atferd. Da har vi dessuten kraft nok til å bestemme oss.

Men dette gjør vi ofte ikke, fordi vi ubevisst er klar over at:


Å bestemme seg vil si å gi avkall på andre beslutnings-muligheter. Til det å si ja, hører også det å si nei.

personlighet

personlighet

Hvis vi sier »ja« samtidig som vi sier »nei«, vinner vi indre klarhet. Da står også vår tids-og selvstyring på et solid fundament.


Tids-
Styring

Mål: Utnytte tiden effektivt

Selv-
styring

Mål:
Styre og lede oss selv   
 

Life-
leadership

Mål:
Utforme relasjonene mellom de fire   livs-områdene og omverdenen vår, slik at vi får et fullverdig liv istedenfor et fullt liv.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva er tid?

Fenomenet tid eksisterer egentlig bare i hodene våre. Med begynnelsen av den industrielle revolusjon gjorde mottoet »tid er penger« seg gjeldende. Siden tror vi at hver dag bare har 24 timer som forløper linear, og at vi alle har den samme mengde av tid til rådighet.

Einstein viste oss, at dette er en feil konklusjon. Han leverte beviset på at tiden er relativ:

Idet du endrer bevisstheten din vedrørende tid, kan du forbedre omgangen din med tid.

Husker du ennå den siste behandlingen hos tannlegen? To ytterst vonde minutter, som du følte som timer. Derimot følte du den flotte kvelden i tospann med kjæresten din som et kort øyeblikk …

Har du det gøy med arbeidet ditt, da går tiden som en drøm, og hjernen din produserer neurokjemistoffer som endorfiner som virker ytterst positive på dine mentale ferdigheter. Derigjennom blir du usedvanlig kreativ og har på følelsen å være uendelig belastbar.
 
Hemmeligheten til høyt produktive mennesker består i, at de ikke tenker i lineær, men blandet tid. De forstår det mesterlig å gjøre flere ting parallelt og oppnår flere mål samtidig.

 

nar150 

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Diktet ta deg tid

Ta deg tid, til å arbeide;
det er prisen for suksess.
Ta deg tid, til ettertanke;
det er kilden til kraft.
Ta deg tid, til å leke;
det er ungdommens hemmelighet.
Ta deg tid, til å lese;
det er grunnlaget for kunnskap.
Ta deg tid, til å være vennlig;
det er målet for å være lykkelig.
Ta deg tid, til å drømme;
det er veien til stjernene.
Ta deg tid. til å elske;
det er den sanne livsglede.
Ta deg tid, til å være glad;
det er sjelens musikk.
Ta deg tid, til å nyte,
det er belønningen for det du gjør.
Irsk dikt
 
 

Motorsykkel

 30min150

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance » av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen

 »Hvis du alltid gjør
det du alltid har gjort,
vil du alltid få
det som du alltid har fått!
«
Abraham Lincoln

  

»Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg i det neste liv våge å ta mer feil.
Jeg ville være mindre perfekt.
Jeg ville slappe av. Være mer smidig.
Jeg ville være litt mer gal enn jeg har vært.
Jeg ville ta færre ting alvorlig.
Jeg ville ikke leve så sundt.
Jeg ville ta flere sjanser. Jeg ville reise mer
Jeg ville ha flere opplevelser.
Jeg ville oppleve flere solnedganger, bestige flere istinder og
svømme over flere floder.
Ser du, jeg er en av dem som lever følsomt og sundt.
Time etter time, dag etter dag.
Ja, jeg har hatt mine øyeblikk, og
hvis jeg skulle leve om igjen
ville jeg ha flere av dem.
Faktisk ville jeg prøve ikke å ha noe annet.
Bare øyeblikk.
Det ene etter det andre, istedenfor
å leve så mange år med tanke på morgendagen.
Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg begynne å gå
barfot tidligere om våren.
Og fortsette lenger utover høsten.
Jeg ville leke mer med barn, hvis jeg hadde livet foran meg
Men se, jeg er 85 år gammel og vet, at jeg snart dør.«
Jorge Luis Borges, Forfatter, 1899–1986

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Regler for dialog

Psykoanalytikeren Michael L. Moeller bruker begrepet ”pardøden” om den nåværende statusen på ekteskap og partnerskap. Folk er uforberedte og naive når de går inn i et forhold, den største risikoen i livet deres. De tar seg for liten tid til hverandre, skylder gjensidig på hverandre, blir slukt opp av de ytre pliktene i livet, mister en eller annen gang den erotiske lysten, og står en eller annen dag forundret og fortvilet fremfor et formodelig ureparerbart parforhold.

Grunnene varierer, men ikke så individuelt som det forekommer for den det gjelder. De sosiale rollene til menn og kvinner gjennomgår en historisk forandring. Kvinner nyter nå en yrkesmessig og økonomisk frihet som de ikke har hatt tidligere, men der de samtidig står overfor en dimensjon av vanskeligheter som aldri  før.

Samtalen

Samtalen

Forventningene som kvinner har til menn har eksplodert, uten at de andre kravene gjennom yrke og andre sosiale forhold har minket. Selv forventningene som menn og kvinner har til seg selv har økt dramatisk: Suksess i yrkeslivet, samtidig mye fritid, finansiell uavhengighet, et vellykket kjønnsliv, og forhåpentligvis livslang forelskelse, hertil muligens vidunderlige barn. Aldri har parforhold vært utsatt for så stort press som i dag. Det som ”storfamilien” klarte med nød og neppe, skal den lille familien nå gjøre mer perfekt enn tidligere.

Det første trinnet til å løse dilemmaet: Snakk “vesentlig” med hverandre. Ikke om arbeidet eller barna eller om mat, men om dere selv. Hvert par gjør dette i begynnelsen av et forhold. Folk er nysgjerrige på hverandre, og vil vite alt om den andre. Ut ifra den voksende fortroligheten vokser den seksuelle tiltrekningen. Men så tenker hver person, at de ikke kan lære noe nytt fra den andre, fordi de har fortalt hverandre så mye, og at de vet alt om hverandre. De  fleste problemer i parforhold stammer fra denne feilen.

Regler for dialog

Som motgift utviklet Moeller ”toersamtalen” for sine pasienter, som har vist seg å være vellykket i over to tiår. Den består av en underholdning, etter enkle, men faste regler. Begge partnerne forplikter seg til å overholde disse reglene.

Fast tid. Bli enig om en tid hver uke, og et alternativ (i tilfelle noe kommer i veien), der dere uforstyrret kan snakke ”alene med hverandre” i 90 minutter.

Fast prosedyre. Sitt rett overfor hverandre, da det vesentligste som blir formidlet gjøres visuellt, ikke ved tale. Ekskludér forstyrrelser (telefon, computer, bakgrunnsmusikk, fjernsyn). Ikke forkort eller forleng samtalen.

Fast skifte. Du trenger et ur for dialoger. En person snakker 15 minutter og så den andre 15 minutter. Den personen som lytter, stiller ikke spørsmål, ikke engang forståelsesspørsmål.

Fast tema. Hver person forteller, om de tingene som for øyeblikket beskjeftiger han/hun mest. Moeller kaller dette ”å male et selvportrett”. Hver person holder seg til seg selv som tema. Når personen snakker om den andre (noe som det naturligvis er lov til), da ikke vurderende, men personen skildrer sine egne følelser med henblikk på partneren.

Maling

Det er forskjellen på en krangel, der hver person prøver å overbevise den andre hvordan han/hun virkelig er.

Hvorfor dialog gjør så godt

Moeller sier at hvert par lever i en dobbelt virkelighet – i sin egen og den til partneren. Hvis hver person lærer å kjenne den andre personens realitet, blir partnerskapet beriket. Imidlertid, hvis hver person vil overbevise den andre personen, at deres egen realitet er bedre, går forholdet innvendig mot en slutt. Det er derfor den viktigste forutsetningen for dialog er likestilling av begge realitetene. I dialog, lærer begge partnerne fem store sannheter:

1. “Jeg er ikke deg”

Du lærer at dere begge vet meget mindre om hverandre enn dere trodde. Velg en indre overskrift for dialogen: ”Du kjenner meg ikke. Jeg kjenner ikke deg.” La deg overraske av den andre, da kan ”gamle stridigheter” løses opp. I et forhold som har vart over tid hevder stadig en av partnerne noe om den andre. Moeller kaller dette ”å erobre den andre” eller ”par-rasisme”: Hver person er hellig overbevist at de på en eller annen måte er den beste av de to. En ærlig dialog bringer en slutt på dette.

2. “Vi er to ansikter i et forhold”

Samtidig lærer dere å ikke oppfatte dere selv som to uavhengige individer, men som et par som for lengst er vokst sammen i underbevisstheten. Det er kjærlighetens natur, at det involverer sjelen. Selv din partners verste egenskaper tilhører dere begge. For eksempel, hvis din partner har en hemmelighet, fordi han er skamfull for noe, da er ikke det “hans/hennes skyld” alene, fordi han/hun muligens ikke ville følt seg skamfull ovenfor en annen.

bevisst og ubevisst

Når du har absorbert denne grunnleggende simplify-visdommen i parforholdet, kan du ikke skyve over mer på den andre alene. Denne innsikten revolusjonerer parforholdet i hverdagen.

3. “Å snakke med hverandre, gjør oss til ”mennesker”

Du lærer, at du i beste fall kan forandrer deg selv, men ikke den andre, selv om du forsøker kontinuerlig. Du lærer, at når dere snakker med hverandre, fører det også inn til deg selv. Den største mangelen i de fleste forhold er ikke “fattigdommen i parforholdet”, men “fattigdommen i deg selv”. En partner forventer ting fra den andre personen som han egentlig kun kan gi seg selv: Selvfølelse, tilfredsstillelse, tillit til fremtiden og livsglede.

4. “Vi forteller hverandre historier i bilder”

I steden for vage følelser, lærer du å huske konkrete scener. I stedet for “jeg synes du er flott”sier du:

“Denne morgen så jeg deg da du kom rundt hjørnet på sykkelen din med jakken din flagrende i vinden og sola i håret ditt. Da synes jeg du var helt vidunderlig.”

syklende i vinden

Selv ditt indre liv blir da billedlig rikere. Dere begynner da å forstå drømmene deres som en felles opplevelse, der begge får tilgang til deres felles underbevissthet.

5. “Jeg er ansvarlig for mine egne følelser”

Du lærer å forstå følelsene dine, som din underbevissthets handlinger – og ikke tro at følelser kommer skjebnebestemt eller bestemt utenifra. Du lærer å uttrykke følelsene dine klarere og omgås de mer suverent, idet du ikke lar deg influere av hver følelsesimpuls.

Når en dialog går galt

Ikke gi opp om dialoger ikke fungerer i begynnelsen. Uansett hva som skjer, bli enig om å ha minst ti samtaler. Dette er den hyppigste feilen i partnerkommunikasjonen: Folk gir opp for raskt. Sammenlign for eksempel med hvordan du i yrkeslivet må klamre deg til et mål. Eller hvor ofte du må gjenta deg selv ovenfor barn, før det endelig klaffer.

Låst konflikt

Låst konflikt

Vis også denne tålmodigheten ovenfor det viktigste mennesket du har. Stol på det: Dialog optimerer seg selv. I tilfelle en dialog en eller annen gang har endt opp som en katastrofe, blir den neste automatisk bedre. Dialog virker hinsides seg selv, også andre diskusjoner blir vesentligere og åpnere.

Hva dialog bevirker

Psykosomatisk forskning har vist, at det menneskelige immun- systemet berøres betydelig av kvaliteten av parforholdet. Blodbildet øker målbart etter en dialog.

En persons subjektive følelse av lykke er likeledes vesentlig avhengig av parforholdet.

Et godt partnerskap har også en stor innflytelse på parets barn. Ethvert barn etteraper ubevisst kvaliteten på parforholdet til sine foreldre.

Etter en stund berikes den forbedrete kommunikasjonen gjennom dialog – med en rimelig forsinkelse – også parets kjønnsliv. Det er feil å tro den gode sex bare er mulig gjennom sidesprang (et populær argument for å rettferdiggjøre utroskap). Gjensidig forståelse og intim fortrolighet er de beste ingrediensene for oppfylt erotikk.

To minutter pr. dag er for lite

 

god dialog

God dialog

Et studie utført i år 2000 og som involverte 76.000 mennesker viste: Tyske par brukte i gjennomsnitt to minutter pr. dag til å snakke om seg selv. Resultatene av denne studien ble ofte galt sitert i pressen (som om et par bare brukt to minutter til overhodet å snakke med hverandre). Selvfølgelig stemmer ikke det: Vi snakker her om ”vesentlig” kommunikasjon, der hver enkelt og dialogen i forholdet blir gjort til tema. Sørg for, at dette tallet stiger drastisk hos deg.

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

7 ganger tid for kroppen!

Forutsetningen for et lengre liv er altså, at du lever etter ditt indre ur. Nå må du bare investere nok tid i kroppen din – så holder du deg ung lenge. Formelen heter: 7-ganger litt tid.

Øk med løping dine aktiva på
livstidskontoen: Bevegelse.

1. Bygg ned kalorier

Den sikreste veien til din maksimale livstid går igjennom bevegelse.

Forskere har fastslått: Den som trener vekk 2500 kalorier i uken, lever lengre. Inkluder inn i hverdagen din de fire bevegelsesreglene som forlenger livet ditt.

 Bevegelsesregler

► Løp, gå, sykl minst 30 minutter fire – til syv ganger i uken.

► Hvis du ikke gjør det alene, så bestiller du en fitness-trener, avtal med en venn eller en venninne eller start i en idrettsgruppe.

► Invester hver dag 10 minutter i dine muskler. Etter nyeste US- forskningsres-ultater rekker 10 minutter for maksimal gevinst. Kjøp en fleksistrikk og/eller manual fra en sportsbutikk med forklaring.

► Inkluder så mange små bevegelsespauser inn i hverdagen, som du kan. Benytt trapper, gå for å kopiere, strekk ut musklene dine, mens du telefonerer. Gå til fots for å handle. Still deg på tå når du pusser tennene og vipp aktivt opp og ned.

2. Spyl cellene hvert trettiende minutt

Å bli gammel er ikke noe annet enn en livslang dehydreringsprosess. Vi tørker langsomt ut – til vi blir til støv. Derfor holder ikke noe deg yngre enn å drikke.

Den som ikke allerede drikker 1,5 liter om morgenen, mister mental prestasjonsevne, gir bort tid. Studier viser, at vann hjelper konsentrasjonen målbart på vei. Vann gjennomspyler våre 70 milliarder kroppsceller. Tar vekk gift. Er ren livselixir. For å bevare kroppen fra en overforsuret tilstand, som blir gjort ansvarlig for mange kroniske sykdommer, og fører den over i den basiske sunne til-standen, anbefaler sunnhetseksperter vann uten kullsyre. Med tidsformelen:

► Hvert 30 minutt et glass. Minst tre liter om dagen.

3. Slapp av

► Og hvert år seks uker – på ferie. Men: Legg deg høyst tre til fem dager på stranden. Dette fordi den som later seg lengre, bygges mentalt ned. Hjernen trenger stadig impulser. Studier viser: Etter fem dager synker IQ og konsen-trasjonen betydelig. Innen fem dager med fem prosent, etter 20 dager med 20 prosent. Ferie er til for å oppfylle egne ønsker og ikke andres forestillinger. Man kan være egoistisk, og bør også være det. Så riktig sunn blir ferien,når du har utnytter den til dette: Slutte med å røke, gå ned i vekt, drive regelmessig sport, sove ut.

► Gi rolig en gang avkall på din aktivitetsferie, og legg inn en uke med avgiftning av kropp og sjel. Jeg drar for eksempel hver vår til min ayurveda uke.

► Lær deg gode avslappingsteknikker: Autogen trening, muskelavspenning, yoga, tai chi eller qi gong.

SLIK GJØR JEG DET

Vannbeholder

På kontoret mitt står en innleid vannbeholder. Per uke drikker jeg 1 gallon vann = 18,9 liter. Akkurat riktig mengde for kontoret. Tids-formel: Hver halve time et glass.  

En buffer for stress: Avslappingspauser
for kropp og sjel.

► Sov om natten de timene du trenger. Det kan være fem. Men også åtte timer.

► Legg inn en pause hvert 90 minutt.

► Og alltid når du blir stresset, puster du dypt inn i magen.

4. Invester tid i maten

Inntil 70 prosent ernærer industrien oss. Den betjener seg av ”short-of-timers”; slik kaller matgigantene det kollektive ønsket etter fem minutters terrenget, der det lar seg gjøre å tjene store penger. I New York blir allerede 40 prosent av leilighetene bygget uten kjøkken. En mikrobølgeovn erstatter kvadratmeterne med sunnhet og trivsel. En kultur går tapt. Ernst-Ulrich Schassberger, presidenten av Eurotoques, sammenslutningen for å opprettholde den europiske spise- og drikkekulturen kjemper mot dette: ”Spisekulturen skal ikke ofres på bekvemlighetens alter og for å spare tid.”

Mat for nerver og prestasjonsevne:
Alt friskt og høyverdig.

Også på norske arbeidsplasser hersker fast-food-kultur. Hvis overhodet noe blir spist, da foran PCen eller underveis til neste termin. Mer enn en tredjedel av norske ansatte skulker helt middagspausen. Dette har konsekvenser: Prestasjonsfall, fordøyelses-vanskeligheter, økt stressnivå. Den som vil forbli sunn og ha stor prestasjonsevne må investere tid i maten. Fast-food er riktignok raskt i munnen, men stjeler livstid fra deg. Ikke noe imot McDonald’s. Jeg elsker dem. Men jeg spiser helt enkelt en salat til grønnsak- eller fiskeburgeren. Men alt som har mange E-nummer på etikken bør du unngå, så godt det lar seg gjøre. Da dette kommer fra samlebåndet, innholder det ikke noe liv, ikke noen vitalitetsstoffer mer.

► Grip til naturens produkter. Velg god kvalitet, der du vet hvor de kommer fra, hvordan de ble tilbredt – det gjør godt for kroppen din. Også for dette finnes det hurtigresepter ( for eksempel i større kokebøker).

► Grip rolig til den tidssparende frysedisken. Her har allerede noen rengjort grønnsakene for deg og filtrert fisken. Men velg det som industrien ennå ikke har bearbeidet til det ugjenkjennelige. Du bestemmer hva som ligger i supermarkedet. Lederen av Unilever sa engang i et intervju: ”Hvis verdiforstillingene i vårt samfunn beveger seg i retning av at vi ønsker å ha mer opprinnelige basisprodukter hjemme, da er vi garantert de første som gjør det.”

Kostbare tidsinvesteringer

► Forbered daglig en fersk frukt- og grønnsakssaft: 5 minutter som lønner seg. Den forsørger deg med livsforlengende trolldomsstoffer fra plantene.

► Forbered på 10 minutter for kontoret grønnsaksstykker ugjenkjennelige med en joghurt– sitron-dip: Det sparer deg for bekymringer om vekten (fordi du ikke spiser kjeks eller sjokolade) og tid i venterommet til legen når mangel på vitalstoff har gjort deg kronisk syk.

► Det aller viktigste: Planlegg middagspausen, og nyt den! Unngå fet, tung kantinemat. Salat, grønnsaker, et stykke fjørkre, fisk uten kremfløte blir som oftest tilbydd.

5. Le

Ikke noe gir mer livstid enn botemiddelet å le. Å le masserer mellomgulvet, bygger ned stresshormonene, gir kraft til imunsystemet og omstiller hele mennesket til sunnhet. ”Hver gang, når mennesket ler, tilføyer det et par dager til livet sitt”, sier den italienske forfatteren Curzio Malaparte. Den som ler et minutt, føler seg så friskt og avstresset, som om han/hun hadde bak seg en 30 minutters avspenning – eller 10 minutters jogging. Da det å le er så sunt, og gjør at en raskere blir frisk, blir latterterapi anvendt på sykehus. Du leter etter en grunn til å le?

Her finner du den: www.humor911.no

6. Invester tiden din i sex

Sex er den beste ungdomsbrønnen, den lokker mange forever-young-hormoner. For eksempel DHEA: Den holder sjelen ung, kroppen slank og fit. Eller krafthormonet testosteron, som gjør deg dynamisk og agil.

Forskerne konstaterer, at den som har ett fullbyrdig seksualliv, ser ti til femten år yngre ut enn det som står i passet.

7. Gå til vital-sjekk

► Ta regelmessig, fra og med 35 år, en helsesjekk hos legen din. Helst en vital-sjekk (laktatmåling, spiroergometri, muskel -funksjonstest) og en rikelig blodundersøkelse. Og ta alle forundersøkelsestiltak mot kreft. Det sparer deg senere for mange timer på venteværelset og gir deg livstid.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Lerke eller ugle?

Ethvert menneske har sitt eget mønster av svingninger. Ingen rytme er lik. Det er viktig å vite, fordi målet bør være å finne en balanse mellom det indre uret og ytre utfordringer. Man må igjen skjenke opplevelsestiden mer oppmerksomhet enn klokketiden. ”Når er jeg sulten, når er jeg kreativ, når arbeider jeg mest effisent?” Kronosbiologene fant ut, at prestasjonsevnen kan falle med 20 prosent etter klokketiden.

Vitenskapsfolk skiller mellom morgenfuglen og kveldsfuglen.

 … til ettertanke

en representativ spørreundersøk-else fra Inra av 1000 tyskere fra og med 14 år for tidsskriftet ”Das Haus” ga følgende resultat:

►      29 prosent ønsket helst å kaste vekkerklokken i veggen om morgenen.

►      51 prosent sier: Jeg trenger ingen vekkerklokke, mitt indre ur vekker meg.

►      26 prosent bør man ikke snakke tilen tid etter at de har stått opp.
►     57 prosent har allerede godt humør når de står opp. 

►     22 prosent unner seg selv hver dag en liten middagslur – noen til og med på jobben.

►      9 prosent har ofte stress med sin partner, fordi den ene er et nattmenneske og den andre et morgenmenneske. 

På folkemunne sies det: Lerke og ugle. I vårt samfunn er uglen det stakkars vesenet som mye sterkere må verne seg mot tidskorsetten, for å leve sundt og lykkelig.

Lerken springer tidlig om morgenen ut av sengen, starter aktivt dagen, går tidlig til sengs. Sjelden står de på krigfot med vekkerklokken. Uglen derimot blingser om morgen unådig ut i verden, kommer seg bare med vanskeligheter ut av sengen og trenger en time anløpstid. De klarer nesten ingen ting om formiddagen. Og våkner først om ettermiddagen så riktig opp. Du må avskaffe vekkerklokken. Og du trenger et liv med fleksibel tid.

Vet du ennå ikke til hvilken art du tilhører? Her finner du en ugle-lerke-test.

Slik tikker ditt indre dagsur

Lyst på sex, sulten eller fornemmer smerter, høytid for hjernen eller muskelen – alt har sin tid. Den indre kjøreplanen kjører berg og dalbane over høyder og dybder med oss. De følgende tidsutsagn gjelder for de fleste av oss. Ugler legger til en til to timer, utpregede morgenfugler trekker fra en time.

Klokken 6 til 8: Tiden til lyst

Så snart som morgen demrer, og det trenger lys inn i øynene, blir produksjonen av god-natt hormonet melatonin bremset. Hjerteslag, blodtrykk og adrenalinnivået stiger. Og kaster morgentypen ut av sengen. I denne tiden er risikoen for å lide av et slaganfall eller hjerteinfarkt størst, på grunn av at blodet ennå er tyktflytende, og årene er trange. På denne tiden er hjertemedisin mest hensiktsmessig. ”Morgenbrødet” viser mannlig testosterontopp. Hos kvinner begynner østrogennivået å stige. Blodtrykket er på et minimum. Lerker har lyst på en frokost. Ideelt: Mysli, melkeprodukter, frukt.

Ugler bør i det minste tillate seg selv å ta et glass med frisk presset saft.

Uglen er stakkarsen i vår tid.
Viktig beskyttelsestiltak for arten. Fleksitid

 Klokken 8 til 10: Bare ikke noen tannlegetime

Sinnet våkner langsomt opp. Bestemte medikamenter og alkohol virker tre til fem ganger så sterkt som om kvelden. På denne tiden er kroppens forsvarsmekanisme svekket. Og fornemmelsen av smerter er størst. Når du drikker et til to glass sekt klokken 9 om morgenen, virker det like så sterkt som en flaske om kvelden. Når du nå allerede sitter på jobben, så gjør du oppgaver som ikke krever hele din spirituelle kraft.

For viktige forretningsterminer er det godt å vite: Vårt håndtrykk er kraftigst mellom klokken 9 og 10.

Om morgenen mellom ti og tolv er ikke bare hjernecellene aktive,
men også hormonene for godt humør.

Klokken 10 til 12: Hjernens høytid

Prestasjonsevnen når mellom klokken 10 og 11 det maksimale, holder seg der en tid og begynner fra og med halv 12 langsomt å flate ut. Ingen tid på dagen arbeider korttidshukommelsen så godt. Godt-humør-hormoner er aktive, kreativiteten sprudler. Det stimulerende nervestoffet dopamin og noradrenalin optimerer konsentrasjonsevnen og kreativitet. Knekk kompliserte teoretiske problemer i de tidligere formiddagstimene, meld deg opp til prøver på denne tiden. Den sene formiddagen egner seg godt for trim – i tilfelle din arbeidshverdag tillater det. Viktig for fullt ut å utnytte prestasjonskapasiteten: Etter en og en halv time legg inn en pause og så arbeid nitti minutter igjen.

Klokken 12 til 15: Tid for en høneblund

Prestasjonskurven faller sterkt. Kroppen trenger energi – i form av lett næring og nøkkelsøvn . Klokken 12 melder sulten seg. Klokken 13 går prestasjonsevnen ned i middagsdybden, produksjonen av magesyre løper på høygir. Og klokken 14 står vårt indre ur på neddykking i en liten høneblund på 15 til 30 minutter. Eller gå på treningssenteret: Våre muskler er mest prestasjonsfremmende klokken 13.30. I tilfelle du kun har en kort pause og må arbeide videre: Legg rutineoppgaver som post og telefonater til denne tiden, og gjør disse uten hast. Klokken 13 til 14 er dagens spøkelsestime. Kretsløpet er labilt – ingen bra tid for viktige terminer.

Klokken 15 til 17: Andre høydepunkt på dagen

Prestasjonskurven stiger videre. Nå kommer høytiden for uglen. Pust og puls når toppverdier, hår og negler vokser raskest. Manuell aktivitet som krever ferdigheter og tempo, gjøres nå lettest. Ånden er villig. Fremfor alt langtids-hukommelsen. Nå burde de viktigste aktivitetene bli gjort. Pugge gloser eller holde et foredrag. Du er sensibel – en god tid for kjærlighet. Fra og med klokken 16 er du mer mottagelig for stress. I denne tiden passer det godt med monotone aktiviteter. I tillegg synker smertesensibiliteten med to tredjedeler. Den beste tiden for å besøke legen. Den som lar seg vaksinere på denne tiden, er mindre sensibel for bivirkninger.

 Klokken 17 til 19: Høytid for trim

Nå er den beste tiden for sunnhetsteen. Nyrene står på avgiftning. En ny høytid for utholdenhetstrening: Nå må du jogge vekk dagens stresshormoner. Den som nå investerer tid og svette i helsestudio, høster størst muskelvekst. Lever og bukspytt-kjertelen er i god form. Og: ideell tid for kveldsmåltidet.

Klokken 19 til 21: Timer for sansene

Mens tenkeevnen minker, når sanseorganene øyne, ører og nese sitt prestasjonsmaksimum. Smakssansen favoriserer glasset med vin. I tillegg kommer: Alkohol tåles nå fem ganger bedre enn om morgenen og blir raskere nedbygd. Den beste tiden for musikk, teater – eller en stimulerende samtal

SLIK GJØR JEG DET

E-mail-horror

Jeg får ca.100 e-mail per dag. De fleste løser seg av seg selv – de er riktignok pressende, men ikke virkelig viktig. Jeg lar meg ikke gjøre til slave. Når mail symbolet blinker, reagerer mellomhjernen som hos våre forfedre, når de ble angrepet av et sabeltanndyr. Adrenalinnivået stiger, man leser mailen av nyskjerrighet og ergrer seg over møkka som står i det. Hurry-sickness, den tvingende trangen til å skyndte seg, blir dessuten økt gjennom e-mail. Ingen har forståelse, når jeg ikke senest etter en halv time reagerer. På grunn av dette føler jeg alltid meg skyldig i å svare.
Veien ut av tidsfella: Lag blokker. Om formiddagen, når prestasjonsevnen er på sitt høyeste, bør man avsondre seg og gjøre de viktige tingene. Lese e-mail og svare kan man gjøre om ettermiddagen, når man blir litt trøtt.

Flere tips, hvordan du kan planlegge dagen effektivt, finner du i boken.

 

 

Den som sover godt om natten, er i våken tilstand i fin form. Unngå:alkohol og en full mage.

Blodtrykket og pulsen synker, du er rolig og avslappet og kan også løse konflikter godt. Tid for en klarleggende samtale med partneren. Eller invester kveldtimene i din skjønnhet: Huden er nå mest gjennomtrengelig for kosmetikk.

Klokken 21 til 23: Angstens time

Adrenalinnivået synker. Melatoninnivået stiger. God-natt-hormonet, som blir utskilt,, når det blir mørkt, signaliserer til kroppen: reduser aktivitetene. Det forbereder morgenmennesket på søvnen med såkalte gunstige sovedører som garanterer rask innsoving, styrkende søvn. Ugler har sin sovedør først etter klokken 24. Infeksjonsmotstanden er nå spesiell aktiv. Derimot arbeider fordøyelsen på sparebluss: Ikke spis noe mer, ellers ligger det lenge tungt i magen.

Også alkohol kan ømtålig forstyrre ditt indre ur og sørge for dårlig søvn. På denne tiden synker humøret, følelser som aggressivitet og angst kommer forsterket frem. Ensomhet blir vanskeligst i disse timene.

Klokken 23 til 1: Murmeldyrtiden

Tid til den dypeste søvn. Den som nå sover godt, samler dobbelt med krefter. Og sover seg ung. Nå er veksthormonene aktive som regenerer hver kroppscelle. Fett nedbygges, muskler bygges opp. Den som forblir våken: Reaksjonsevnen synker. Risikoen for biluhell stiger. Smertesensibiliteten når sitt maksimum. Klokken 24 gjør urfrykten seg gjeldene – nå er man spesielt oppskremt.

Klokken 1 til 3: Inn i drømmenes land

Etter dybsøvnfasen følger drømmefasen. Den som er våken i denne tiden har ofte store vanskeligheter med å sovne inn igjen, enn til et tidligere eller senere tidspunkt.

Blodtrykk, stoffveksel og kroppstemperatur når sitt minimum. Nattbilister ser rundt klokken 2 dårligst.

Klokken 3 til 6: Ulvens time

Ca. klokken fire slår ulvens time. Vi fornemmer smerter sterkere. Tankene er dystrere. Ikke grubl, heller avled tankene. Kropp og sinn har sitt biologiske lavpunkt. Astmatikere får nå problemer, fordi årene nå er trange. Nattarbeidere er mellom klokken tre og fire mest klossete. De fleste feilene og uhell på arbeidsplasser hender i løpet av denne tiden – men også de fleste dødsfall og fødsler.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Få frem lykkehormonene i kroppen din

 Gjør noen fysiske øvelser

Sørg for at du hver dag får minst en halv time normal kroppsbevegelse, fortrinnsvis i frisk luft. Egnet er sykling, gåing, hagearbeid, jogging, eller andre typer sport som er moro, men også helt normal gåing.

Fysiske øvelser utløser beta-endorfiner i kroppen. Disse kroppslige ”topptidene” regulerer overføringen av informasjon mellom nerve- og hjernecellene, og har en virkning som en fjern slektning av opium. Depressiv stemning fordrives og din smertebevissthet synker.

Løping

Løping

Den idéelle aktivitet ville være dansing som forbinder den positive virkningen av musikk med sosial kontakt.

Uansett når du ser en rulletrapp eller en heis, automatisk si til deg selv “ikke meg”! Hold utkikk etter trappen. Å bruke trappen er den billigste og mest effektive helseøvelse som finnes. Når du når toppen (eller bunnen) føler du tydelig at hjertet ditt banker, men også at du har fått en fin liten lykkelig opplevelse.


Føl himmelen

Titt bevisst opp på himmelen minst en gang hver dag. Føl himmelens uendelighet og universet omkring deg. Pust bevisst dypt og fritt inn og ut på samme tid, og føl jordoverflaten under føttene dine. På denne måten befrir du deg bokstavlig talt fra byrdene og presset av plikter og oppgaver som ligger på deg. Forøvrig når du ser mot øst, står du vendt i reiseretningen jord. Det er måten jorden vender seg på, og du dreier deg med – og på våre breddegrader flytter vi på oss over 1000 km pr. time!

Nyt himmelen

Nyt himmelen

Lykkeeksperter anbefaler oss, minst en gang hver måned og stå opp tidlig, dra ut på landsbygda og opplev soloppgangen. Ytterligere endorfin produserende aktiviteter inkluderer å gå barbeint på vått gress, svømme i friluft (i en innsjø eller i et oppvarmet friluftsbad), eller nyte stillheten i naturen. Hvis du har en spesielt hard dag foran deg, stå opp tidligere enn vanlig og vandr i en halv time over frie enger.

Om du føler deg overbelastet av en vanskelig oppgave og motivasjonen din lider under dette, si da “stans”til deg selv! Forandre din nåværende kroppsholdning og kikk opp på himmelen. Dra ut i friluft eller i det minste til vinduet. Se opp, til synet ditt fokuser på det ”uendelige”.

Minn deg selv på: Når klarte jeg en lignende oppgave så vellykket? Hvem og hva hjalp meg den gangen? Vær klar over din egen andel av suksessen, og ikke tilskriv alt til hell og lykke. Selv den minste positive erindring av dine egne positive evner, kan tjene som en motor til å motivere deg og heve deg vekk fra en negativ prestasjonsmodus.

Smil deg sunn

Start hver dag med et smil foran speilet. Det lyder først litt dumt, men er godt utforsket, og er bevist i sin positive virkning. Et godt, ekte smil (hvor øyet og kinnmusklene blir spent i ca 30 sekunder) signaliserer til hjernen: Oppmerksomhet, det er grunn til godt humør!

Smil deg sund

Smil deg sund

Det grunnleggende prinsippet som ligger under denne ”facial feedback” som det betegnes som, er at simulering av en følelse, faktisk produserer følelsen.

Dette hjelper også for frustrasjoner eller begivenheter som ødelegger ditt gode humør. Folk som smiler, vinner. Det er det beste våpenet mot mobbing!

Det er også godt å smile når du sovner inn. Da er det mørkt, ingen ser det – men du føler det.

Sov deg lykkelig

Den som om natten sover godt og dypt øker sin evne til å være glad. Et par enkle regler hjelper: Ingen tung mat som kveldsmåltid, ingen spising etter klokken 8 om kvelden. Hvis nødvendig en kopp beroligende te eller et glass varm melk før du går til sengs, et fast innsovingsritual, godt utluftet rom, eventuell et teppe, ingen 230-volt elekroapparater ved sengen, (batteriur istedenfor radiovekker!). Simplify-tipset for enkelt og eff- ektivt å fylle opp energien: Gå minst en gang i uken til sengs før klokken 10.00 om kvelden.

Om du har problemer med å sovne inn, forsøk med en av de utprøvde avslappingsmeditasjonene. Vi har valgt ut to spesielt fine for deg:

Ørnemeditasjon

Foretill deg som en ørn

Foretill deg som en ørn

Forestill deg selv høyt opp på en klippe, der du kan se fjernt ut over kveldslandskapet. Foran deg ser du en ørn i redet sitt. Langsomt sprer den ut sine vinger og tar kraftfult av. Med rolige vingeslag seiler den imot kveldssola. Du følger hvert vingeslag, meget intensivt og nøyaktig, til den ikke er mer enn et knøttlite punkt på horisonten.

Rulletrappmeditasjon

Du står på en horisontal rulletrapp, den typen du ofte  finner på flyplasser. Men rulletrappen du står på har ikke noen slutt. Den fører deg rolig, i konstant tempo, ut av den travle flyplassen til du er ute i friluft. Du drar forbi vakre landskap, en elv, gjennom en skog, rulletrappen fører deg hele tiden videre, til du kommer til en bred strand ved sjøen. Parallelt med stranden blir du stadig båret videre, langs den uendelige, ensomme, vakre stranden, mens den flammende røde solen langsomt synker ned i havet.

Spis deg selv lykkelig

Tross alle advarsler, sannheten er at ingenting bidrar mer til vår trivsel enn maten, fra tidlig barndom av.

Men trivsel blir aldri frembrakt av mengden, men bare gjennom kvaliteten. Vær kresen med det du putter inn i kroppen din. Det er nå mange ganger vitenskapelig bevist: Mat gjør ikke bare kroppen mett, men ernærer også sinnet vårt. Vår simplify-liste forteller deg, hvilke næringsmidler som har hvilken positiv bivirkning.

Et godt måltid er viktig

Et godt måltid er viktig

Simplify-ernæringstips for kropp og sjel

Forbedrer konsentrasjonen: Avocado, aspargis, gulrøtter, grapefrukt

Styrker muskler og hjerne: Sild, rødfisk

Styrker errindringsevnen: Melk, nøtter, ris

Hever stemningen: Appelsinsaft, paprika, soyabønner, bananer

Reduserer stress: Ost, mandler, ølgjær

Virker fremmende på velværen: Bønner, erter, tofu

Hjelper på søvnen: Brød, pasta

Virker fremmende på sosialkompetansen: Kreps, hvetekli

Styrker immunsystemet: Hvitløk

Øker seksualdriften: Østers, moreller, skallfrukter

Beskytter mot hjerteinnfark, kreft og forbedrer humøret: Et glass med rødvin om kvelden.

Vinnyteren

Vinnyteren

 

 

 

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

 Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Work-Life-Balance modellen forandrer livet ditt

„Hvor mange mennesker ville ha ønsket seg når de ligger for døden, at de hadde tilbrakt mer tid på kontoret?“
Stephen R. Covey

Gjør denne setningen deg ettertenksom? Har du kanskje akkurat forbannet de mange overtidstimene du hadde sist uke, slik at du oppfatter dette spørsmålet dobbelt meningsløst? Tror du, at Stephen Covey, den amerikanske selvledelsesguruen, med dette spørsmålet har tillatt seg en dårlig spøk? Prøv for deg selv hvor sannferdig denne bitre sannheten som ligger i dette spørsmålet er for deg selv. Drei i tilfelle roret om. Tilbring tid med mennesker som er viktige for deg – dine barn, dine foreldre eller partneren din. Dette fordi tapte anledninger ikke kan tas tilbake.

Med dagen i dag begynner resten av livet ditt. Det ligger i din hånd og fortsette som før eller virkelig å slå inn på en ny kurs. Slå selv inn på din utvalgte vei, for å oppnå målene som du selv har bestemt.


Hvor mye tid har du fremdeles?

Dessverre har vi et samfunn der det er trendy å ikke ha tid. For mange er det nesten et statussymbol og ikke ha ledig tid til familie, venner, hobbyer eller avspenning, og arbeide til sent på kveld. Jo mindre tid en har, desto viktigere synes den å være.

Ta en tommestokk og brekk den
bak det fjerde leddet (82 cm).
Legg tommelen på tallet som
tilsvarer din nåværende alder.

 

 

 

 

 

 

Hva vil du fylle resten av
livet ditt med?

Livslengden

I dag begynner den første dagen i
resten av livet ditt.

 

Som Peter Rosegger sa: » Tid har man aldri, hvis man ikke tar seg tid.» Det er et spørsmål om prioritet, hva vi bruker vår tid til. Tid ikke er noe privileg, men en av de få eiendelene som er rettmessig fordelt blant oss mennesker. Tid er ikke penger, som mange sier. Tid er mye mer verdt enn penger. Tid er selve livet.

 Hvordan omgås du tiden din?

Suksess og tilfredshet, likegyldig om yrkesmessig eller privat, er i siste instans avhengig av hva vi bruker tiden vår til. Har du allerede en gang reflektert over hvor mye tid du har til rådighet for yrkesmessige og private ting? Følgende lille modellregning ønsker å få deg til å reflektere litt, og innbyr deg mer bevisst til å omgås tiden din i fremtiden:

Min personlige tidskapital

60 år:     Slutt på yrkesfasen
– ……    dagens alder= …… x 1760 (220 arbeidsdager x 8t)     = … 
t 

Din arbeidskapital til du er 60 år

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

    ……x 660(220 arbeidsdager x 3t)  = .   

     + ……  x 1160 (145 frie dager x  8t)  = .                                                                                        

=…

t

t

t

 

Din fritidskapital til du er 60 år

Slå sammen begge verdiene, dermed får du din personlige tidskapital til du er 60 år

                                                                    = . t

Þ       Hva betyr tid for deg?

Þ       Hvordan omgås du tiden din?

Þ       Hvor mye tid har du ennå?

Þ       Har du nok tid til deg selv?

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Tidsbalanse istedenfor tidspress

„Dette har jeg ikke tid til i øyeblikket, men hvis jeg først …, så …“ Stryk straks denne pseudounnskyldningen fra ordforrådet ditt. Den er ikke mer enn en livsløgn, for i virkeligheten har vi alle den tiden som finnes. Den som ikke har tid til noe, finner andre ting helt enkelt viktigere.

Work-life balance-modellen: Fire livsområder

 

Vårt liv er inndelt i fire grunnlegende områder, som alle stiller sine krav til oss.  

Þ     Arbeid og prestasjon,
Þ     Familie og kontakt,
Þ     Kropp og helse,
Þ     Hensikt og verdier.

Bare et balansert forhold, der alle områdene får reflektert oppmerksomhet, fører på lang sikt til suksess og lykke i livet.

 

Livsbalanse

Livsbalanse

I vår kulturkrets blir ofte spørsmålet om hensikt forsømt, mens prestasjonen derimot blir fremhevet. Vi glemmer altfor ofte, at livsområdene står i gjensidig avhengighet av hverandre. Den som kronisk fremhever et område, må nødvendigvis forsømme de andre som er like viktige. Nå begynner kampen. Ved å fremheve engasjementet i yrket, blir sosiale kontakter og ofte til og med helsen skadelidende. Mangler i tillegg også en orientering mht. hensikten, streber en eller annen gang selvmotivering og prestasjon nødtvungen mot null (”burn-out syndromet“).

 En balansert work-life-balance tar hensyn til områdene arbeid, kropp, familie og hensikt. Forsøm ikke noen av disse fire områdene.

Tidsbalanse

 

Din nye tidsalder for planlegging

 Start allerede i dag med en ny måte å planlegge på. Planlegg aktivitetene dine på lik linje.  Det vil ikke si, at du skal investere like mye tid for hvert livsområde. Det er helt klart, at de fleste mennesker mellom 25 og 60 år legger fokuset på prestasjon og økonomi – for å sikre livsgrunnlaget, for å arbeide mot å sikre
sin egen finansielle frihet, for å realisere seg selv. Gi dine sportslige aktiviteter, selskapelighet, kulturelle behov og din personlighetsutvikling like stor oppmerksomhet som yrket ditt.

Sunn livsbalanse

Sunn livsbalanse

Gi deg selv startskuddet til en sunn livsbalanse. Imidlertid lar ikke balanse-modellen seg løse regnemessig, idet du gir hver av de fire områdene 25 % av tiden din. Selv om et slikt forhold synes interessant for mange mennesker. Det går mye mer om kvaliteten, som du vinner ut ifra tiden du investerer. En lykkelig time med partneren din og barna, en konsert som begeistrer eller en wellness uke kan balansere mange timers hardt arbeid.

Forestill deg, at du ikke har noen finansielle, utdannelsesmessige, relasjonsmessige eller andre hindringer. Hva ville du gjøre med livet ditt på hvert enkelt livsområde?


Øvelse: Personlig livsbalanse

Vi forutsetter, at summen av alle fire livsområder er 100 prosent. Reflekter over din nåværende livssituasjon, dvs. betrakt ikke ønskene, men din virkelige situasjon:

Þ     Hvor mange prosent av din aktive tid, energi og prioritet tilegner du hvert av disse områdene?

Þ     Hvilke mennesker er viktige for deg for hvert livsområde? Skriv ned navnene.

Þ     Hvilke tre hovedmål har du på det nåværende tidspunkt for hvert livsområde?

Þ     Hvilke drømmer ønsker du å realisere for hvert livsområde?
 
Del de 100 prosentene mest mulig spontant på de fire livsområdene, og skriv raskt ned de viktigste menneskene og målene. Jo lenge du reflekterer, desto uvirkeligere blir resultatet!
 

 

livsbalanse

  30min150

 

 

 

 

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance » av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share