NLP i hverdagen – grunnleggende forutsetninger

Krå2_250jpg 

En rekke holdninger og forutsetninger danner grunnlaget for NLP. De er basisen for alle metoder, prosesser og modeller i NLP. Nedenfor ser du en mindmap/tankekart med disse som på engelsk kalles Presuppositions.

NLPPREB

 Nedenfor tar vi for oss noen av disse:

Forutsetning nr. 1: «Kartet er ikke terrenget»

Vi lager oss en egen modell av verden: Vårt personlige kart.

I NLP går en ut ifra at hver person har forskjellige opplevelser i fortiden sin og dermed  rent tankemessig har konstruert  sitt eget individuelle kart over verden på grunnlag av disse erfaringene. Dette kartet er derfor basert på personlige holdninger og oppfatninger, og er på mange måter forenklet, eller på andre måter også forvrengt. Ethvert menneske ser verden annerledes, selv om de fleste av oss ser våre egne kart over verden som det eneste riktige.

 
Personlige kart blir ikke bedømt etter «riktig eller galt”

Forskjellige mennesker har helt enkelt forskjellige kart over verden og alle har sin berettigelse. Det finnes ingen feil veikart, og heller ingen riktig veikart. I NLP blir veikartet til våre samtalepartnere verdsatt på samme måte som vårt eget.

 
Men: Noen veikart kan være mer nyttige enn andre

I NLP blir personlige veikart adskilt på bakgrunn av et kriterie, nemmelig nytten. Hvis vi har et bestemt mål i tankene,kan et veikart være mer nyttig enn et annet. Bestemte overbevisninger kan hjelpe oss bedre i å nå et mål enn andre.
 

Vi kan sjekke veikartene våre og endre dem

En ytligere antagelse i NLP er at veikartet blir vurdert utifra nytteffekten, for eventuelt å  forbedre og tilpasse dem hvis nødvendig. Med andre ord antar NLP at vi kan endre våre holdninger og oppfatninger, hvis vi finner ut at de er til hinder eller skader oss.

Forutsetning Nr. 8: «Folk treffer alltid det best mulige valget som er tilgjengelig for dem»

NLP forutsetter at alle alltid gjør sitt beste. Med dette mener vi at atferden til hvert menneske er den beste opptreden i den aktuelle situasjonen. Hver av oss har sin egen historie. Vi har på bakgrunn av våre erfaringer og forbilder overtatt atferd og oppfatninger som vi tror er nyttige for å takle våre liv. Selv om disse atferdene rent objektivt ikke verken er nyttige eller skadelige, er de de eneste atferdene vi kan komme opp med i denne situasjonen.

Forutsetning nr. 6: ”Enhver atferd har en positiv intensjon»  

Ut ifra den grunnleggende forutsetning at vi alltid gjøre det beste for oss, følger også  den forutsetningen som ligger bak, at  vår atferd alltid har en positiv intensjon. Ifølge NLP går vi ut ifra på bakgrunn av vår erfaring, at det vi gjør er godt og riktig for oss.  Derfor baserer, for eksempel også en atferd som objektivt sett virker ødleggende for oss selv, på den personlige antagelsen at denne oppførselen er bra for oss.

Et eksempel: Du veier 20 kilo for mye og ønsker virkelig å gå ned i vekt. Så langt har du ikke klart dette. NLP går nå ut ifra, at det at du har feilet ligger en positiv hensikt. Mat tilfredsstiller f.eks. bestemte behov. Vi kan skjemme oss selv bort med mat. Kanskje fungerer fedme også som en beskyttende rustning.  Så kan du kan f.eks. ubevisst anta, at du på grunn av fedme ikke vil bli tilsnakket av  en kvinne eller en mann og dermed kan beskytte deg mot pinlige situasjoner eller skuffelser. Det gjelder å finne ut hvilke positive intensjoner som ligger bak vårt nåværende problem.

Forutsetning nr. 8: «Kropp, ånd og sjel er et system»  

I følger NLP påvirkes vår kropp, våre følelser gjensidig av våre tanker. Når du f.eks. endrer din kroppsholdning, endres også dine følelser og tanker seg. Dette fungerer også omvendt: Hvis vi endrer våre tanker, da endres automatisk vår kroppsholdning seg. Denne antakelsen kan videreføres: F.eks. er immunsystemet direkte avhengig av våre indre holdninger og de tankene som er et resultat av dette. Hvis du altså har glade tanker fungerer immunsystemet ditt bedre enn hvis du f.eks. tenker på triste ting. Kropp, ånd og sjel kan ikke skilles.

Forutsetning nr. 20: «Vi har allerede alle de ressursene som vi trenger» 

NLP forutsetter at hver person har løsningen på sine problemer hos seg selv. Ressurser kan være erfaringer, minner, kunnskap eller bilder som hjelper oss videre med et problem. Men ofte kan vi ikke benytte oss av dem fordi vi ikke har tilgang til disse ressursene. Ut ifra det faktum at det i ethvert menneske finnes alle de nødvendige elementene som det trenger for å løse sine problemer, dreier det seg  i NLP om å gjøre disse ressursene tilgjengelig.

Forutsetning nr. 19: «Hvis noe ikke fungerer, må du prøve noe annet»

I NLP går en ut ifra, at metoder og prosesser virker helt forskjellig fra menneske til menneske. Ingen metode brukes kun for sin egen skyld, men kun hvis den er vellykket. Hvis du oppdager at du får problemer med en metode eller en teknikk da gjelder det å være fleksibel og prøve en annen innfallsvinkel – og det så lenge til du har funnet den metoden som fungerer for deg.

Ut ifra denne forutsetningen kan følgende formel for suksess utledes:

1. Gjør målet ditt klart og ha det i sikte hvert sekund.

2. Sjekk konsekvent, om det du gjør fører deg nærmere målet eller ikke.  

3. Endr strategien din for å nå målet ditt så lenge, til du har klart å nå målet ditt, eller du kanskje har funnet et bedre mål.

Forutsetning nr.17: «Det er godt å ha mange forskjellige valg i en situasjon»

NLP er basert på følgende forutsetning: Jo flere valg du har i en situasjon, desto mer fleksibelt kan du reagere, og desto større er sjansen for at du vil oppnå det resultatet du ønsker. Den som i en situasjon kun har én eller to alternativer å velge imellom, står raskt på stedet hvil, og vet ikke mer hva han/hun skal gjøre hvis disse alternativene viser seg å være ubrukelige. Da blir målet ofte gitt opp. Det er mye bedre å ha så mange forskjellige muligheter som mulig, der du kan prøve å nå dine respektive mål. Bare da kan du reagere fleksibelt på ytre påvirkninger eller justere din strategi for å tilpasse deg omstendighetene.

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!

O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn! 
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet
 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

NLP(Neuro lingvistisk programmering) i hverdagen

IMG_3570

NLP er på alles lepper: NLP for lærere, NLP for selgere, NLP for ledere, NLP i coaching. Overalt snuble vi over de magiske tre bokstaver.

Hva betyr NLP egentlig?

 NLP er en verktøykasse for kommunikasjon med deg selv og andre

NLP vil si Neuro Lingvistisk Programmering og er en verktøykasse av teknikker, metoder og holdninger som vi kan bruke til å kommunisere effektivt med oss selv og med andre.

Hva hjelper  NLP meg med? 
 
Du kan bruke metodene til NLP f.eks til

  • å endre uønsket atferd hos deg selv,
  • å erstatte restriktive holdninger med nyttigere holdninger
  • for å forbedre din egen evne til å kommunisere med deg selv
  • for å forbedre kommunikasjonen med andre.

I NLP handler det også om å forbedre kvaliteten på ens egenopplevelser, eller sagt enklere: føle deg oftere  vel og sjeldnere dårlig. NLP er meget populært hos leverandører, konsulenter, coacher, lærere og ikke minst blant psykoterapeuter.

NLP inkluderer suksess strategier til gode psykoterapeuter

NLP har sin opprinnelse fra 70 årene. De to amerikanerne John Grinder og Richard Bandler ønsket å finne ut hvorfor enkelte psykoterapeuter oppnådd bedre resultater mht. å kurere folk enn andre. Derfor studerte de blant annet arbeidet til hypnoterapist Milton Erikson, gestalt terapeuten Fritz Perls og familieterapeuten Virginia Satir. Ut ifra disse funnene utledet de noen vellykket atferdsmåter, metoder og forutsetninger for å kunne behandle mennesker i psykoterapi med suksess. Dette resulterte i NLP.  Bandler og Grinder modellerte kommunikasjonen og behandlingen til virkelig vellykkede psykoterapeuter og laget ut ifra dette NLPs metodikken. I de neste årene ble NLP stadig forbedret med nye metoder og modeller.

Vi beskriver her bruken av NLPs i hverdagen, ikke for å løse dypere problemer

Her beskriver vi bruken av NLP i din personlig hverdag. Du finne her metoder som gjør det mulig å takle hverdagslige problemer bedre. En liten advarsel: NLP kan hjelpe til med alvorlige problemer – men det bør gjøres kun i forbindelse med  av en erfaren psykoterapeut. NLP er et kraftig verktøy. Akkurat som med en kniv kan det både gjøres noe godt, men også noe dårlig.  

Øve, øve og øve enda  mer

«Repetition is the mother of skill»  

Av Anthony Robbins

Fritt oversatt: «Gjentakelser er nøkkelen til å kunne”
 
Mange av øvelsene som vi presenterer i senere arikler vil trenge litt trening. Ta deg tid til å praktisere dine nye ferdigheter. Ikke gi opp umiddelbart dersom det ikke fungerer første gang. Hvis du fortsatt ikke lykkes, bør du vurdere en av de grunnleggende forutsetninger for NLP:

Hvis noe ikke virker, prøv noe annet.
 
Start smått og øk gradvis 

Hvis du begynner å øve på NLP teknikker, begynn ikke straks med ditt alvorligste livsproblem. Start heller med små problemer og ta større etterhvert. Metodene i NLP må stadig praktiseres. Dette er i begynnelsen enklest  hvis du starter med små og mindre alvorlige saker.

Neste artikkel: Grunnleggende forutsetninger for NLP

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!

O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn! 
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet
 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Praktiske råd for å nå målene dine – Finn hjelp

IMG_3756

Å juster ditt eget liv konsekvent etter dine egne ønsker og behov, er ikke alltid lett. Du vil sannsynligvis komme til et punkt der du ikke  lenger vet hvor veien går videre. Kanskje  mangler du viktig informasjon eller bare aner ikke hvordan du kan løse et bestemt problem. Mange av oss  ser oss selv som ensomme krigere. Vi nøler ofte med å be andre om hjelp. Kanskje ønsker vi ikke å forstyrre eller er redd for at andre vil avvise oss. Men dermed mister du viktige muligheter til å nå målet ditt.

Vis omverdenen dine bekymringer og be andre om råd
 
Når en slik situasjon oppstår, er det på tide å avslutte den ensomme kampen og  vende deg til omverdenen med dine bekymringer. Du trenger bare å gjøre én ting: Spør andre mennesker om det du ønsker eller trenger. Hvis du ikke spør, vil du heller ikke motta hjelp. Og det er alltid utrolig hvor mange mennesker som straks er klar til å hjelpe.
 
Tenk på hva du gir andre mennesker og hvilken hjelp du kan tilby.  Slik kan dere gjennsidig hjelpe hverandre.

 
 Måter du kan få hjelp på

 Det finnes utallige måter du kan søke hjelp på. Her er noen eksempler:

  • Spør venner og bekjente om råd. Fortell hele din bekjentskapskrets om prosjektet ditt.
  • Ring til alle mennesker som du tror du kan være til hjelp for deg og be om råd. Selv om du ikke umiddelbar får råd eller hjelp, kan det være at du om kort tid får en eller annen støtte som du trenger. Noen ganger kan det skape verdifulle kontakter via nettverket.
  • Inviter venner og bekjente på en idédugnad. Jo flere som bidrar her, desto flere varierte resultater.
  • Finn folk som arbeider mot et lignende mål, og kom sammen. Mange ting kan gjøres enklere, mer effektivt og med mer entusiasme når du er sammen med likesinnede. Du kan f.eks. annonsere i lokalavisen. Legge ut annonser på internett eller anbringe annonser på steder som besøkes av folk som du antar har lignende interesser. Eller du kan målrettet lete etter eksisterende forbund, organisasjoner eller grupper til ditt tema.
  • Benytt deg av informasjonkanaler for å få svar på dine spørsmål. Du kan søke etter institusjoner der informasjoner eller råd tilbys om emnet. Mange institusjoner og organisasjoner tilbyr gratis eller avgiftsbelagt rådgivning. Bibliotekene er et godt eksempel på ditt første stoppested for å lete etter informasjon.
  • Let etter fagtidsskrifter eller rådgivningslitteratur  til emnet ditt. Her vil du finne nyttig informasjon og tips. Redaktører av tidsskrifter er ofte spesialister. Med litt hell har de også tid til å svare på spørsmålene dine. Se også nøye igjennom radio og tv-programmer om eventuelle sendinger som tar opp temaet ditt.  
  • Besøk fagmesser og seminarer om emnet ditt. Her kan du treffe folk som er interessert i lignende problemerstillinger som deg selv. Sjekk også om det finnes kurs, seminarer eller workshoper til emnet.
  • Dra nytte av internett. I tillegg til omfattende informasjon som tilbys her, er det også mange nyhetsgrupper og diskusjonsforum om et emne. Deltakerne der er  veldig raske til å gi andre råd. Benytt deg av denne muligheten.
  • Du kan også benytte deg av profesjonell rådgivning. På mange områder har mennesker spesialisert seg på faglig rådgivning til andre mennesker
  • Vær i alle fall kreativ. Det finnes alltid flere alternativer for det meste, selv om de ikke umiddelbart er synlige. Mist ikke motet. Hvis du virkelig vil noe lønner det seg å holde ut.

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

Praktiske råd for å nå målene dine – Hva skal du gjøre med indre motstand?

IMG_3740

Ofte er det ikke omstendighetene eller andre mennesker som står imellom deg og dine mål, men oss selv. Dette kalles «indre motstand».

Du har ulike stemmer inne i deg

En persons personlighet har mange fasetter som kommer til syne i ulike situasjoner. Mens en del av oss ønsker og vil den store suksessen, lengter en annen del av oss muligens etter fred og ro, og det samtidig! Kanskje kjenner du  at du hører ulike stemmer inne i  deg selv. En stemme stimulerer deg til å nå målet ditt, den andre går rundt i ring og en tredje ler av deg.  

Å gjenkjenne indre dialoger

Det er nyttig å bli klar over slike indre dialoger. Budskapene vi gir oss selv på denne veien, påvirker våre tanker og handlinger, og hvis for mange stemmer i oss arbeider imot målet kan det være svært vanskelig å nå det i det hele tatt.

Ditt indre dovendyr

Sikkert kjenner du ham godt: Ditt indre dovendyr. Det er få mennesker som ikke har denne personligheten.

Typisk for det indre dovendyret:

  • Han ønsker ingen endring.
  • Han ønsker å ha det komfortabelt.
  • Han vil at alt skal forbli undret.

 
det indre dovendyret gjør oppnåelsen av mål noen ganger vanskelig

Når du ønsker å arbeide mot dinee mål, kan det da plutselig skje at ditt indre dovendyr våkner opp og blir aktiv og  gjør det vanskelig for deg å oppnå dine mål,

  • idet han lar deg glemme viktige ting for å nå dine mål,
  • idet han får deg til å tro at du snarest må bringe søpla vekk eller rengjøre hele huset,  når du egentlig vil gjøre noe for å nå dine mål,
  • idet han forstyrrende deg, gjør deg sliten eller forvirret,
  • idet han gjør deg frustrert og får deg til å tvile, og
  • idet han forhindrer, at du overhodet  tar deg sammen for å ta kun små skritt i retning av dine mål.

Godta bekvemligheten din

Det viktigste på forhånd: I utgangspunktet vil ditt indre dovendyr kun ditt beste. Ikke bry deg om ham. Du kunne i stedet bare prøve å godta din bekvemmelighet, verdsette og akseptere den. På den måten tar du vekk energien fra ditt indre dovendyr. Han er vant til å kjempe mot deg. Hvis du behandler ham kjærlig mister han som regel energien.

Vær omtenksom

En av de beste triksene i din bekvemlighet er å få deg til å glemme helt enkle ting. Få deg selv til å huske ved hjelp av post-it lapper, en vekkerklokke, en kalender, din telefonsvarer. Få deg selv til å huske, slik at du ikke overlister deg selv.

Noen ganger ønsker du å kaste alt ifra deg

Det finnes situasjoner der du ønsker å kaste ifra deg alt.  Du tviler da kanskje veldig på målet ditt og setter spørsmålstegn ved målet ditt, og hvorvidt målet i det helt tatt er riktig for deg.

Her finnes det en god løsning for deg:

Da kaster du det vekk

Kast vekk alt! Skriv ned hvorfor dette målet ikke er en god idé. Gråt i nærhver av  en venn eller en kjæreste. Men la deg ikke trøstes eller oppmuntres. La din negativitet uhindret få spillerom.

Nste dag skrider du videre fremover  

Neste dag går du bare videre, uten å reflektere mer over det.  Også tvil og negativitet må få plass. Opplev slike følelser og fortsett deretter med det du har fore.
 

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

Praktiske tips for å nå målene dine – Vær alltid i kontakt med målene dine

IMG_3734

Da målene våre sjelden lar seg realisere fra i dag til i morgen, må vi permanent motivere oss for målet vårt. Det er viktig å holde kontakt med det du vil oppnå.

Hverdagen distraherer oss ofte fra våre mål

I dagliglivet kan det lett skje at du mister synet av målene dine. For mange ting krever vår oppmerksomhet, og koster oss kraft. Et halvt år senere innser du at du ikke er et skritt nærmere dine store mål. Dette kan være veldig frustrerende og få deg til å snu deg fullstendig bort fra dine egne mål.

Du bør alltid holde kontakten med dine mål

For at hverdagslivet ikke skal forstyrre deg fra å nå dine mål, bør du sørge for at du alltid holde kontakt med dine mål. Vær tro mot målene dine og prøv å behold entusiasmen og lidenskapen for målene dine.

Minn deg selv på

Vær oppmerksom på ditt daglige mål. Skriv ned dine mål  f.eks. på Post-It lapper og kleb dem overalt hvor du ofte ser de. Gode steder er  for eksempel speilet på badet eller kjøleskapet. Eller skriv et motiverende og konstruktivt brev og be en venn eller en venninde sende deg dette brevet om to uker. Bruk fantasien. Uansett hva du gjør: Pass på at du ikke  i hverdagslivet mister de viktigste tingene i livet ditt, nemmelig  målene dine.

Forestill deg nøyaktig  målet du har nådd

Du kan tenne lidenskapen for målene dine igjen og igjen, når du detaljert forestiller deg hvordan du når målene dine. Hvordan vil du vite at du har oppnådd målet ditt? Hvordan vil det være? Hvor var du da? Når er det egentlig? Hvem er med deg? Hvordan feirer du målet ditt? Forestill deg billedlig din suksess. Visualiser. Forsøk å forestille deg dette så  intenst som om det nå skulle være sant.

Hold kontakt med dine motiver for hovedmålet ditt

Du ønsker å nå et mål, fordi du forventer å oppnå visse fordeler av det. Når du gjentatte ganger reflekterer over din  motivasjon for å nå målet, holder du deg motivert til å nå målet ditt. Dette er spesielt nyttig hvis noen av de nødvendige skrittene for å målet ditt er ubehagelige og stressende. Hvis du beholder motivasjonen mot ditt store mål vil du kunne håndtere strabasiøse skritt på veien enklere.

Du må holde på din sans for humor og ha det gøy

Det er også veldig viktig å takle det hele med en god porsjon humor. Ikke bli for iherdig og steil. Stol på at du oppnår dine mål og bare nyt tanken på alle de fantastiske tingene som kan hende deg.

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

Praktiske tips for å nå målene dine – Handlingsplaner

 IMG_3735

Når du først har funnet  dine mål og har formulert disse omhyggelig, går det kun om å realisere dem. Det er jo klart at mål ikke uten videre lar seg realisere av seg selv. Fremfor alt trenger du for å realisere store mål en konkret plan.

Handlingsplaner gjør målene håndterbare  

En handlingsplan krever at du tenker systematisk på hvordan du skal nå målet ditt og planlegger konkrete skritt på veien dit. En handlingsplan inneholder hvert steg på veien til målet ditt. På denne måten blir målet ditt oversiktlig, da et mål består av mange små enkeltskritt, som hvert enkelt som regel kan nås uten problem. På bakgrunn av dine handlingsplaner ser du nøyaktig hva du fremdeles konkret må gjøre for å nå målet ditt og kan samtidig konkret avlese hva du allerede har klart på veien mot målet.

Hvordan du utvikler din handlingsplan 

Det er ganske enkelt å utvikle en handlingsplan. Vi viser det her i følgende eksempel:

«Jeg drar senest  i 2012 seks måneder på en reise i Asia.»

1.     skritt: Finn først de nødvendige skrittene på veien mot målet

Først gjelder det å bryte ned målet ditt i de forskjellige skrittene som må gjøres for at du skal nå målet ditt. Det er et mål å bryte ned den enkelte trinnene som må gjøres slik at du kan nå målet. Still deg selv disse spørsmålene:

Hva hindrer meg fra å nå mitt mål for i morgen?

I vårt eksempel ser dette slik ut:

Hva hindrer meg fra å dra i morgen et halvt år til Asia?

  • Jeg har ikke tid til et halvt års permisjon
  • Jeg har ikke nok penger
  • Jeg trives ikke alene
  • Jeg har dårlige språkkunnskaper
  • Jeg har ikke bestilt en flybillett til Asia
    etc.

2. skritt: Formulere delmål 

Du har gjennom det første skrittet nå Her er tips om ting du må løse. Ut ifra dette formulerer du delmål.

Eksempel:

Hvilke delmål må jeg nå for i morgen å dra et halvt år til Asia?

  • Jeg har et halvt års permisjon
  • Jeg har nok penger til et halvt år i Asia 
  • Jeg kan fly.
  • Jeg kan dra alene uten å spørre andre
     etc.

Dermed har du delt inn dine store mål i små delmål. Dermed har du mye mer konkrete ideer hvordan du skal komme nærmre hovedmålet ditt.

3. skritt: Del delmålene dine inn i  i ytterligere delmål 

Deretter spør du deg selv på nytt for hvert punkt i planen din:
1. Hva hindrer meg fra å nå mine delmål i morgen?
2. Hva må jeg gjøre for å dette delmålet i morgen?

På denne måten lager du deg en trestrukturert handlingsplan. For å nå ditt hovedmål, må du deretter ut ifra de de ytre grenene på treet – altså de minste av skrittene – nærme deg ditt hovedmål.

Et eksempel:

  • Et halvt år å reise rundt i Asia 
  • Jeg har nok ferie.
  • Jeg forhandlet med sjefen min og få et halvt års ulønnet permisjon.
  • Jeg har nok penger
  • Jeg har solgt mine aksjer
  • Jeg har pantsatt huset mitt
  • Jeg kan reise alene
  • Jeg fant en person som selv hadde reist rundt i Asia
  • Jeg deltok på et seminar om å reise rundt i verden
  • Jeg har valgt en rute
  • Jeg gjorde noen undersøkelser om tilbydere av flyreiser
  • Jeg har vurdert bekymringene mine
  • Jeg har vært i kontakt på internett med flere som har reist verden rundt
  • Jeg har laget en kontrakt
  • Jeg har bestilt en flyreise

4. skritt: Finn delmål som du kan gjøre i morgen

Søk så lenge etter delmål til du kun har  delmål til overs som du kan gjøre noe med i morgen. Du har dermed en konkret sjekkliste der du kan bearbeide hver og en av delmålene.

5. skritt: Begynn å realisere delmålene 

Når du er ferdig med å skrive handlingsplanen din, identifisere du ditt første skritt med en liten stjerne. Når du har oppnådd disse innledende skrittene, kan du bare krysse av delmålet og gjøre de neste skrittene.
Det er nyttig alltid å markere de neste trinnene og skrive ned når du utfører disse skrittene. Å kjenne de neste skrittene, er svært viktig for å holde kontakt med målene dine og å kontinuerlig arbeide for å nå målene dine.

Din Handlingsplan som en konstant følgesvenn

Din handlingsplan vil guide deg hele tiden på vei mot hovedmålet ditt. Du kan endre det, skrive det opp på nytt eller omskrive det. Det er veldig motiverende å se på papir hvordan du nærmer deg målet ditt skritt for skritt.

Generelt oppstår de få problemer når du lager din handlingsplan hvis du gjør som du tidligere har lest. Her finner du noen nyttige tips og tillegg til hvordan du kan arbeide effektivt med handlingsplaner.

Hvis du ikke finner en løsning  på et problem i din handlingsplan

Det vil alltid være tilfeller der du ikke har noen løsning på et problem eller der du ikke engang vet hvor du skal begynne å lete. I dette tilfellet har du flere alternativer som må planlegges i tillegg:

Spør andre om hjelp
 
Du kan helt enkelt be andre om hjelp. Inviter dine venner og bekjente og foreta i fellesskap en idédugnad(brainstorming). Du blir eventuelt overrasket over alt hva vennene dine vet og hvor mange løsninger som eksisterer for problemet ditt.

Vær selv oppfinnsom

Du kan også gå på biblioteket eller søke på Internett etter informasjon om problemet. Også på de gule sidene finner du eksperter på nesten alle områder. Finn andre mennesker som styrer mot et lignende mål som deg selv og hjelp hverandre. Søk over alt etter mulige løsninger på ditt problem.

Hvis du ikke vet hvilken løsning du skal velge for et problem

Kanskje har du for mange løsninger på et problem og vet ikke hvilken løsning du bør velge. Også i dette tilfellet finnes det flere muligheter:
1. Velg den løsningen som magefølelsen din sier.
2. Du kan også søke etter en systematisk metode for beslutningsprosessen for å velge et alternativ.

Det er ofte flere svar på et problem 

For å lage handlingsplanen din, spør deg selv stadig vekk hva som hindrer deg i å nå målet ditt i morgen. Når du har funnet et svar er det ikke nødvendigvis det eneste svaret. Kanskje finnes det helt andre muligheter til å tilnærme deg målet ditt på.

Her er et eksempel: Du sier du ikke kan dra i morgen til Asia, fordi du ikke har nok penger ennå. Men hvem sier at du nødvendigvis må ha den summen med penger for å dra til Asia. Kansje kan du reise mye billigere? Leie ut huset? Arbeide i løpet av turen. Mulighetene for å finne løsninger er nesten ubegrenset. Du må bare være litt åpen og oppfinnsom.

Spør andre mennesker og finn nye og enklere løsninger 

Du kan også gå målrettet igjennom hele planen din sammen med andre mennesker. Andre mennesker har ulike synspunkter, ideer og det viktigst, de vet ofte ting som du ikke vet om. Spør derfor andre folk etter  alternative løsninger og spør om det er mulig å i deres øyne at enkelte delskritt på veien til målet som kan nås enda enklere.

Det viktigste: Start bare  

Med planlegging er det av og til så som så med. Det kan skje med oss, at vi glemmer for bare planleggingen og glemmer å starte. Vi skriver mest detaljerte planer, men de blir ikke realisert. Derfor bør du starte med en gang med realiseringen. Selv om planen ennå ikke er perfekt, starter du dine første skritt på handlingsplanen din og realiserer de straks.

Begynn idet du tar for deg et delmål og lover deg selv en belønning når det er nådd.

Utsiktene til å ha oppnådd det ønskede målet en eller annen gang rekker ikke for mange mennesker for å motivere seg over lengre tid. Den store belønningen er for langt frem i tid. Men hvis du gir deg selv en liten belønning for hvert delskritt du gjør, vil du  gjøre ubehagelige oppgaver med mer glede og enkelthet. Skriv altså opp ved hver av delskrittene hva du vil gi deg selv i belønning. Belønninger er en nyttig måte å motivere seg selv til å gjøre noe som kan være litt vanskelig.

Justere planene til virkeligheten

En ting er veldig viktig: Ikke vær redd for å endre planen din eller forkaste den.  Planlegging er egentlig bare et forsøk på å forutse realiteten av struktureringen av ens egne handlinger og for å gjøre store prosjekter håndterbare og realisere dem. Vår nåværende plan er kun basert på fakta som vi kjenner i dag. Når du får nye opplysninger eller hvis du endrer prioriteringer, må du også endre planen. Tenk alltid på at en plan kun er  et middel til å nå et mål. Hold aldri på en plan kun for planlggingens skyld.

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

Praktiske tips for å nå målene dine – Hvordan nå målene dine

 IMG_3733

Ofte er det nettopp realisering av våre mål som er det virkelige problemet. Følgende tips vil hjelpe deg med å nå dine mål. Først et lite overblikk.

1. Lage konkrete handlingsplaner. Handlingsplaner kan være svært nyttig for å oppnå målene.

2. Holde kontakt med målen dine. Entusiasmen og lidenskapen din for å nå målene dine er din største kilde. Bare hvis du kontinuerlig er i  kontakt med dine mål, kan du øse av denne kilden.

3. Lær å håndtere indre motstand. Når du sabotere deg selv, oppstår muligens indre motstand i deg. Noen ganger gjør du livet unødvendig vanskelig for deg selv. Hvis du muligens sabotere deg selv idet du f.eks helt enkelt glemmer dine  viktigste drømmer og mål, da har du kansje indre motstand mot målene dine. For hvordan du kan håndtere indre motstand finnes det noen råd.

4. Søk hjelp fra andre. Mange av oss prøver å oppnå våre mål helt alene. På den måten gjør du deg selv en bjørnetjeneste. Mange ganger kan du ikke nå målet ditt  uten hjelp fra andre.

5. Gjør alltid det vesentlige først. Hvis du føler at du har alltid har for liten tid, så er muligens systematisk tidsstyring riktig for deg. Lær hvordan du kan organisere tiden din mer effektivt og alltid gjøre det viktigste  først.

6. Endre holdninger og vaner. Kanskje er noen av dine atferder og holdninger i veien for at du skal oppnå dine mål.  Her kan autosuggesjon og/eller visualisering hjelpe deg å med å forandre deg på lang sikt. 
  

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

Spørsmål og spørsmålsteknikker V av V

 IMG_3643

 

Generelt

Her gir vi deg den kunnskap du trenger for å kunne stille effektive spørsmål.
Vi tar for oss i en serie på fem innlegg følgende:

 21

Spørsmålstyper du bør unngå

« I følgende sekvens ser vi på spørsmålstyper som ikke gir deg noe annet enn trøbbel.

Lure»spørsmål 

Denne typen spørsmål lurer tilhørerne til å gjøre feil.

Denne typen spørsmål blir vanligvis brukt av deg fordi du tror at det vil understreke viktigheten av stoffet.

Eksempel:    

Du utelater informasjon som er vital for en saksløsning.

Noe å tenke på (retorisk)

Hvorfor skal du ikke stille denne typen spørsmål?

Gjør tilhørerne mistenksomme på spørsmålene som stilles og på deg.

Hvis denne typen spørsmål blir stilt for ofte vil tilhørerne nekte å svare.

Hvordan ville du like å bli stilt spørsmål du ikke hadde forutsetning for å svare på eller å skulle løse et problem du ikke hadde forutsetning for å løse?

Irrelevante spørsmål

Spørsmål som ikke er relevante i forhold til målsetningen, av typen «hyggelig å vite» heller enn «nødvendig å vite».

Legg merke til

Kan skape forvirring hos tilhørerne om hva som er viktig.

Nødvendig informasjon kan bli uteglemt fordi mye tid blir brukt på irrelevante detaljer.

Ledende spørsmål 

Du stiller et spørsmål som foreslår det svaret du ønsker å høre.

Typiske innledninger på slike spørsmål er: «Ville ikke du si at …?» eller «Tror du ikke at…?»

Legg merke til     

Du tror du gjør en god jobb, men elevenetilhørerne lærer ikke noe.

Enkle spørsmål å bruke hvis du føler at du ikke får riktig respons fra tilhørerne.

Pumping

Dette er retur spørsmål som er gått vill. Du prøver å få respons fra en tilhører som enten ikke vet svaret eller som er uvillig til å svare.

Legg merke til:

Tilhøreren blir brydd, uvillig og åpenlyst fiendlig.

Gruppen har ofte lett for å sympatisere med den tilhører det gjelder

Tvetydige, vage spørsmå

Spørsmålene er tvetydige eller uklare

Er ofte forekommende når du prøver å improvisere sak og problemspørsmål.

Legg merke til:

Tilhørerne blir mistenksomme

Kan utløse krangel mellom tilhørne og deg selv hva som var ment.

  • Kaster bort tid for alle.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Spørsmål og spørsmålsteknikker IV av V

 IMG_3614

 

Generelt

Her gir vi deg den kunnskap du trenger for å kunne stille effektive spørsmål.
Vi tar for oss i en serie på fem innlegg følgende:

 21

Teknikker for å stille spørsmål

Du har nettopp gått igjennom informasjon om de 5 spørsmåltypene. Hver av de fire følgende teknikkene kan brukes sammen med hver av de 5 typene spørsmål.

Direkte

Spør – vent – kall opp – lytt – understrek.

SPØR. Rett spørsmålet til hele gruppen

VENT. Gi tilhørerne tid til mentalt å besvare spørsmålet

KALL OPP. Navngi en tilhører som skal svare

LYTT. Lytt til svaret. For å få tak i enhver misoppfatning.

Tilhøreren kan komme med et tillegg som er verdifullt, både når det gjelder materiell og konsepter.

UNDERSTREK.  Gi ros. Omformuler

Legg merke til:

Husk å lytte etter svaret. Alt for ofte vil du finne at du selv står og formulerer det neste spørsmålet.

Over hodet

Spørsmålet kastet ut i gruppen uten noen som helst indikasjon på hvem som skal svare (over hodene på alle).

Noen fordeler

Kan brukes til å begynne eller å stimulere en diskusjon.

Gir deg en kjapp idé om hva slags tilørere du har i gruppen.

Noen ulemper

Har en tendens til å redusere individuell tankevirksomhet.

Tilhørerne støtter seg til hverandres idéer.

Retur

Spørsmålet blir returnert til den personen som stilte det eller til gruppen.

Bra – når du ønsker en tilhørersentrert diskusjon.

Bra – når duvet at tilhørne vet svaret og at han/hun bare ikke har tenkt over det.

Eksempel:

Tilhører (til deg):

«Når ville du bruke et støtteutsagn?»

«Når tror du du skulle bruke et støtteutsagn?»

Videresendt

Spørsmålet blir omformulert av deg og gitt videre til en annen tilhører.

Bra når du ønsker å holde en diskusjon tilhørersentrert.

Eksempel     

Du stiller spørsmålet. «Hvordan vil du definere effektivitet, Peter?»

  • Dun venter på svar – takk Peter – men gir ikke uttrykk for enighet eller uenighet med svaret.
  • Du gir så samme spørsmålet til en annen tilhører formulert på en litt annen måte.
  • «Hvordan ville du definere det, Johan?» 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Spørsmål og spørsmålsteknikker III av V

 IMG_3641

 

Generelt

Her gir vi deg den kunnskap du trenger for å kunne stille effektive spørsmål. Vi tar for oss i en serie på fem innlegg følgende:

 

 

21

De fem spørsmåltypene

«Husker du» spørsmål

Brukes til å gjenkalle spesielle fakta eller prosedyrer.

  • I begynnelsen for å sikre at tilhørne har fakta som er nødvendige før du fortsetter
  • I begynnelsen av oppsummeringen for å kontrollere deres kunnskaper og hovedpunktene i fremføringen

Husker du-spørsmål brukes i hovedsaken for å teste kunnskapene om spesifikke fakta

  • De er lette å stille
  • De er lette å vurdere
  • Kan være nyttige når det gjelder å bringe frem gjenkjennelse
  • De tester ikke en tilhørerens muligheter til å analysere en situasjon

Eksempler

  • Hvilke er stegene i et prosjekt?
  • Hvilke er de 7 egenskapene ved et godt spørsmål? 

Sammenligningsspørsmål

Sammenligne kjent informasjon med ny informasjon.

En bro når det gjelder å bevege seg fra det kjente til det ukjente.

Hjelper deg med å overføre ny informasjon hvis en har noe å bygge på.

  • Når du gjerne vil finne ut om tilhørerne kan bruke kunnskap de allerede har til å oppleve sammenligninger eller forskjeller mellom situasjoner eller produkter, med andre ord – kan de analysere en situasjon?

Meningsspørsmål

Dette er spørsmål som ber om tilhørerens meninger og hans/hennes idéer om et emne.

Meget nyttige når det gjelder å avdekke ­misforståelser / missoppfattninger.

Du må korrigere med en gang

  • Meget nyttige når det gjelder å avdekke holdninger om emne, om deres arbeid, om deres interesser
  • Kan brukes til å bedømme hvordan de vil anvende informasjonen på jobben
  • Spørsmål som har til hensikt å gi tilhørerne en sjanse til å bruke ny informasjon til å løse et problem

Eksempel:

  • Hvordan vil du definere produktivitet?
  • Hvordan vil du bruke den informasjon du har fått her i denne timen når du kommer tilbake til jobben din?

Sak og problemspørsmål

  • Spørsmål som er laget for å gi eleven mulighet til åanvende ny informasjon på å løse et problem.

Problemet må være relevant til de tilhørerne vil finne på jobben.

All nødvendig informasjon må være inkludert slik at en kan finne et svar.

De må være planlagt på forhånd.

Denne typen spørsmål er svært ofte skrevet som en øvelse

Eksempel:

  • Når du tenker på de 18 adferdene vi akkurat har snakket om, hvordan ville du da opptre i en angreps-/forsvarssituasjon?

Retoriske spørsmål

  • Et spørsmål som ikke nødvendigvis forlanger et svar eller som tilhøreren ser som et spørsmål som forlanger et svar.

Denne typen spørsmål stiller gjerne du og besvarer det også.

  • Du  kan falle i denne feilen når du har vanskeligheter med å få svar. Du hopper inn å besvarer dine egne spørsmål.

De er nyttige når det gjelder å forsterke et poeng.

Eksempel:

«Bruker du slegge når du skal knekke en nøtt?» – Naturligvis ikke.

Du vil ikke avslå en lønnsøkning, ville du? 

Del på bloggen

Bookmark and Share