Non-stop-samfunnet

I hverdagen vår legger vi ofte ikke merke til viktige forandringer, da de kommer snikende. Og hvis vi merker de, så tenker vi ofte, at dette kun gjelder oss. Vi iaktar så og si alt igjennom vår personlige brille. Men mange ganger overser vi, at ikke bare livet vårt forandrer seg, men også omverdenen. Ikke bare hverdagen vår, men også våre medmennesker er preget av økende rastløshet. Ikke bare blir vi konfrontert med stadig nye utfordringer, men også våre venner, kollgaer og slektninger.

Vi må være bevisst på forandringene som foregår i omgivelsene våre, hvis vi ønsker å bli life-leader. Dette av flere grunner. For det første befrir det oss ifra den gale forestillingen, at bare vi har problemer med å mestre de utfordringene som er et resultat av de samfunnsmessige forandringene. For det andre kan vi bli kjent med de virkelig viktige forandringene i omgivelsene våre, lettere utvikle handlingsstrategier, for å bli en leader-of-our-life.
 
 

»Det fantes en gang en bonde der hesten løp vekk. Dette gjaldt en hingst som hadde vunnet mange priser. Straks kom naboen for å uttrykke sin medlidenhet ovenfor bonden for dette bitre tapet. ›Du er sikkert trist ‹, sa hun. Men bonden svarte  bare: ›Kanskje.‹ En uke senere kom hingsten tilbake og hadde med seg fem ville hester. Igjen kom naboen – denne gangen for å gratulere. ›Nå er du sikkert meget lykkelig‹, sa hun. Og igjen svarte bonden bare: ›Kanskje.‹ Neste dag forsøkte bondens sønn å ri på en av de ville hestene. Han ble kastet av og brakk et ben. ›For en uflaks‹, sa naboen. ›Kanskje‹, svarte bonden. Tre dager senere kom det offiserer til landsbyen for å rekruttere soldater. De tok alle unge menn med seg – bare ikke sønnen til bonden, fordi han var uegnet for krigstjeneste. (Opaschowski 1999, side 71)

Travelt

Travelt

Denne historien viser oss to ting. For det ene: Fremtiden kommer og deres røtter ligger i fortiden. For det andre: Likegyldig om nåtiden lover »godt« eller »dårlig«, kan alt forandre seg helt annet enn forventet. Likeledes forholder det seg med informasjons- og multimediasamfunnet. Ingen kan i dag med sikkerhet forutsi hva det vil bringe. Meningene til fremtidsforskerne om hvilke forandringer vi står ovenfor divergerer. Men de er enige i, at vi står ovenfor voldsomme endringer. Men de er også enige om:


Våre livsomstendigheter vil forandre seg i stadig kortere tidsrom, blant annet på grunn av fremskrittene i informa-sjonsteknologien.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Work-Life-Balance modellen forandrer livet ditt

„Hvor mange mennesker ville ha ønsket seg når de ligger for døden, at de hadde tilbrakt mer tid på kontoret?“
Stephen R. Covey

Gjør denne setningen deg ettertenksom? Har du kanskje akkurat forbannet de mange overtidstimene du hadde sist uke, slik at du oppfatter dette spørsmålet dobbelt meningsløst? Tror du, at Stephen Covey, den amerikanske selvledelsesguruen, med dette spørsmålet har tillatt seg en dårlig spøk? Prøv for deg selv hvor sannferdig denne bitre sannheten som ligger i dette spørsmålet er for deg selv. Drei i tilfelle roret om. Tilbring tid med mennesker som er viktige for deg – dine barn, dine foreldre eller partneren din. Dette fordi tapte anledninger ikke kan tas tilbake.

Med dagen i dag begynner resten av livet ditt. Det ligger i din hånd og fortsette som før eller virkelig å slå inn på en ny kurs. Slå selv inn på din utvalgte vei, for å oppnå målene som du selv har bestemt.


Hvor mye tid har du fremdeles?

Dessverre har vi et samfunn der det er trendy å ikke ha tid. For mange er det nesten et statussymbol og ikke ha ledig tid til familie, venner, hobbyer eller avspenning, og arbeide til sent på kveld. Jo mindre tid en har, desto viktigere synes den å være.

Ta en tommestokk og brekk den
bak det fjerde leddet (82 cm).
Legg tommelen på tallet som
tilsvarer din nåværende alder.

 

 

 

 

 

 

Hva vil du fylle resten av
livet ditt med?

Livslengden

I dag begynner den første dagen i
resten av livet ditt.

 

Som Peter Rosegger sa: » Tid har man aldri, hvis man ikke tar seg tid.» Det er et spørsmål om prioritet, hva vi bruker vår tid til. Tid ikke er noe privileg, men en av de få eiendelene som er rettmessig fordelt blant oss mennesker. Tid er ikke penger, som mange sier. Tid er mye mer verdt enn penger. Tid er selve livet.

 Hvordan omgås du tiden din?

Suksess og tilfredshet, likegyldig om yrkesmessig eller privat, er i siste instans avhengig av hva vi bruker tiden vår til. Har du allerede en gang reflektert over hvor mye tid du har til rådighet for yrkesmessige og private ting? Følgende lille modellregning ønsker å få deg til å reflektere litt, og innbyr deg mer bevisst til å omgås tiden din i fremtiden:

Min personlige tidskapital

60 år:     Slutt på yrkesfasen
– ……    dagens alder= …… x 1760 (220 arbeidsdager x 8t)     = … 

Din arbeidskapital til du er 60 år

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

    ……x 660(220 arbeidsdager x 3t)  = .   

     + ……  x 1160 (145 frie dager x  8t)  = .                                                                                        

=…

t

t

t

 

Din fritidskapital til du er 60 år

Slå sammen begge verdiene, dermed får du din personlige tidskapital til du er 60 år

                                                                    = . t

Þ       Hva betyr tid for deg?

Þ       Hvordan omgås du tiden din?

Þ       Hvor mye tid har du ennå?

Þ       Har du nok tid til deg selv?

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Tidsbalanse istedenfor tidspress

„Dette har jeg ikke tid til i øyeblikket, men hvis jeg først …, så …“ Stryk straks denne pseudounnskyldningen fra ordforrådet ditt. Den er ikke mer enn en livsløgn, for i virkeligheten har vi alle den tiden som finnes. Den som ikke har tid til noe, finner andre ting helt enkelt viktigere.

Work-life balance-modellen: Fire livsområder

 

Vårt liv er inndelt i fire grunnlegende områder, som alle stiller sine krav til oss.  

Þ     Arbeid og prestasjon,
Þ     Familie og kontakt,
Þ     Kropp og helse,
Þ     Hensikt og verdier.

Bare et balansert forhold, der alle områdene får reflektert oppmerksomhet, fører på lang sikt til suksess og lykke i livet.

 

Livsbalanse

Livsbalanse

I vår kulturkrets blir ofte spørsmålet om hensikt forsømt, mens prestasjonen derimot blir fremhevet. Vi glemmer altfor ofte, at livsområdene står i gjensidig avhengighet av hverandre. Den som kronisk fremhever et område, må nødvendigvis forsømme de andre som er like viktige. Nå begynner kampen. Ved å fremheve engasjementet i yrket, blir sosiale kontakter og ofte til og med helsen skadelidende. Mangler i tillegg også en orientering mht. hensikten, streber en eller annen gang selvmotivering og prestasjon nødtvungen mot null (”burn-out syndromet“).

 En balansert work-life-balance tar hensyn til områdene arbeid, kropp, familie og hensikt. Forsøm ikke noen av disse fire områdene.

Tidsbalanse

 

Din nye tidsalder for planlegging

 Start allerede i dag med en ny måte å planlegge på. Planlegg aktivitetene dine på lik linje.  Det vil ikke si, at du skal investere like mye tid for hvert livsområde. Det er helt klart, at de fleste mennesker mellom 25 og 60 år legger fokuset på prestasjon og økonomi – for å sikre livsgrunnlaget, for å arbeide mot å sikre
sin egen finansielle frihet, for å realisere seg selv. Gi dine sportslige aktiviteter, selskapelighet, kulturelle behov og din personlighetsutvikling like stor oppmerksomhet som yrket ditt.

Sunn livsbalanse

Sunn livsbalanse

Gi deg selv startskuddet til en sunn livsbalanse. Imidlertid lar ikke balanse-modellen seg løse regnemessig, idet du gir hver av de fire områdene 25 % av tiden din. Selv om et slikt forhold synes interessant for mange mennesker. Det går mye mer om kvaliteten, som du vinner ut ifra tiden du investerer. En lykkelig time med partneren din og barna, en konsert som begeistrer eller en wellness uke kan balansere mange timers hardt arbeid.

Forestill deg, at du ikke har noen finansielle, utdannelsesmessige, relasjonsmessige eller andre hindringer. Hva ville du gjøre med livet ditt på hvert enkelt livsområde?


Øvelse: Personlig livsbalanse

Vi forutsetter, at summen av alle fire livsområder er 100 prosent. Reflekter over din nåværende livssituasjon, dvs. betrakt ikke ønskene, men din virkelige situasjon:

Þ     Hvor mange prosent av din aktive tid, energi og prioritet tilegner du hvert av disse områdene?

Þ     Hvilke mennesker er viktige for deg for hvert livsområde? Skriv ned navnene.

Þ     Hvilke tre hovedmål har du på det nåværende tidspunkt for hvert livsområde?

Þ     Hvilke drømmer ønsker du å realisere for hvert livsområde?
 
Del de 100 prosentene mest mulig spontant på de fire livsområdene, og skriv raskt ned de viktigste menneskene og målene. Jo lenge du reflekterer, desto uvirkeligere blir resultatet!
 

 

livsbalanse

  30min150

 

 

 

 

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance » av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Carpe diem (grip dagen): Tips for din gode dag

Sist, men ikke minst kommer planleggingen av dagen din. Selv om du nøyaktig har fastlagt hva du vil oppnå i uken – er det kun et papir, til praksistesten kommer. Først i din dagsplanlegging vil det vise seg, om du kan motstå forsøkene fra tidstyvene, om du er i stand til virkelig å konsentrere deg om dine nøkkeloppgaver. Kun når du planlegger og lever dagen din konsekvent, kan du kultivere livsåkeren din, og nærme deg målene dine skritt for skritt.

Hvordan du planlegger: Overdriv ikke

Ta deg daglig ti minutter tid, til å supplere den allerede skrevne ukeplanen med de konkrete dagsmålene. For å si det i Stephen R. Conveys ånd: Du fyller nå opp med sand og vann i bøtta, slik at den er fylt opp. Men tenk over, at den aldri skal være full. Du planlegger: 
Þ    Planlagte og periodisk tilbakevendte terminer: Skriv ned alle faste terminer i dagsplanen din.
 

 Þ    Ugjorte saker fra i går: Viktige saker, som du ikke kunne få gjort i går, bør du ikke skyve under bordet.

Þ     Telefoner, samtaler og korrespondanse: Reserver også nok tid til å telefonere, til andre utsatte samtaler med kollegaer, kunder og foresatte, og for din korrespondanse (stikkord: e-mail strømmen). Akkurat på dette området avsettes det ofte for liten tid.

Þ     Tid for nye og uventete saker: Helt avgjørende for en jevn arbeidsdag ,er at du har nok tid til forstyrrelser, aktuelle problemer og oppgaver som oppstår. Men planlegg også for tidstyver som ikke er til å unngå, og fremfor alt sosiale aktiviteter. Ellers programmerer du tidspress og utilfredshet. 

Þ    Planlegg sammenlignbare aktiviteter i blokker, som du gir grove tidsstrukturer på. For eksempel lese og besvare nye innkomne e-mail eller fakser, utsatte telefonsamtaler eller utestående korrespondanse med dine forretningspartnere. Men forbli ubetinget fleksibel.

Þ     Still dine prioriteter konsekvent i sentrum: Spør deg selv ved etthvert nytt arbeidsskritt: Var det virkelig vesentlig? Hva ville hende, hvis jeg ikke gjør det ferdig nå?

Þ     Planlegg til enhver tid etter en ½ time en liten avspenningspause. På denne måten retter du deg etter din egen naturlige rytme.

Arbeid 


Undervurder ikke ditt virkelige tidsbehov. Planlegg ikke mer enn 60 prosent av tiden din fast. Som tommelfingerregel gjelder: 60-20-20. 60 prosent for planlagte oppgaver, 20 prosent for forstyrrelser og tidstyver, 20 prosent for sosiale kontakter.

Planlegg etter
A-L-B- A-Kmetoden
Metoden tilbyr deg en ideal hjelp til din daglige ti minutter planlegging. 

Dagskamelen


Þ    
Aktiviteter: Skriv ned alle aktiviteter, også tilsynelatende rutiner og småting. Tenk på: Bare det du skriver ned, har også en sjanse til å bli gjort.

Þ    
Lengden: Varigheten på aktiviteten. De fleste mennesker bestemmer seg for å gjøre mer enn de klarer. Det frustrerer. Kalkuler sjenerøst med tiden. Mindre er mer.

Þ     Buffertid: Planlegg buffertid.Planlegg nok tid til det uforutsette og pauser. Gled deg heller over tidsgevinsten, hvis du kan eliminere forstyrrelser.

Þ     Avgjørelser:Treff beslutninger om prioriteter, nedskjæringer, delegering. Investering i tid her, bringer deg størst nytte.
Þ     Kontroll: Venn deg til å kontrollere, og overfør dine daglige resultater. Mye som blir overført løser seg av seg selv.
 
Det du planlegger: Det kommer an på innholdet
For at du ikke skal miste gleden ved dagen på grunn av alle dine alvorlige, viktige og pressende oppgaver, bør du konsentrere deg daglig om de positive sidene i livet. Dessverre har det blant oss blitt vanlig å forbinde arbeid med alvorlighet og med et grinete ansiktsutrykk. Den som ler for mye, kan vel ikke være virkelig involvert i oppgaven. Slik er det ikke. Å le holder deg frisk. Gjennom muskelbevegelsene ved å le frigis endorfiner, våre lykkeshormoner (for øvrig skjer det samme ved fysisk aktivitet).
Etabler dine daglige lykkevaner 
 

Venn deg til å gjøre noe daglig for den gode følelsen din.

Þ     Planlegg i hvert fall 20 til 30 minutter fysisk aktivitet. Likegyldig, hvor full dagen din er, tid for bevegelse må det være. Det rekker ikke, at du „hele dagen løper rundt på kontoret“. Vi mennesker er født til å bevege oss. „Jeg har ikke tid“ er dermed ikke noe argument, eller vil du virkelig hevde, at terminkalenderen din er fullere enn den til Bill Clinton?

Þ     Hold intellekt og forstand i gang. Ved siden av intellektuelle impulser i yrket, bør du daglig tilbringe ti minutter med stimulerende lektyre eller føre en samtale med en god venn. Tid for dette finner du, idet du korter ned på den behaglige overrislingen av fjernsynet.

Þ     Søk daglig spirituelle og kunstneriske impulser. Det finnes uendelig mange veier til daglig å ta en kort farvel fra en kummerlig hverdag med teaterbesøk, og lytte til god musikk, rolig å betrakte naturen  (mange får ikke engang med seg årstidene, fordi de slett ikke får kontakt med den i klimatiserte kontorer) til meditasjon.

Þ     Gjør daglig andre en glede. Veksl et par vennlige ord, hold opp døren for en kollega, gi din egen partner et kompliment, stikk en mynt i et parkometer som er løpt ut, eller la en stresset mor med et sutrende barn få komme foran deg i køen ved kassen. Det finnes så mange ting som kan forskjønne livet – både ditt eget som andres. Og når du gir, får du også noe tilbake. Dette systemet fungerer, prøv det ut.

Þ     Lag din egen velværeliste. Hva vil du gjerne personlig unne deg? Lag en egen hemmelig liste, og hak av etter hvert.

Din daglige suksessjournal

Du vet, hvor mye konsekvent disiplin det koster å forfølge målene dine. Du kan selv skaffe deg din daglige motivasjonspuff. Venn deg til å føre en daglig suksessjournal.

uksessjournal


Skriv ned i denne hver suksess, også de små. Du vet jo, at bare det du skriver ned blir også bearbeidet i underbevisstheten
 din. Ved siden av den fremragende motiverende virkningen, inngår du samtidig også en forpliktelse: Du føler deg sterkere forbundet med dine beslutninger og mål og vil dermed konsentrere deg vesentlig mer mot disse. Til syvende og sist vil du jo ikke tape ansikt ovenfor deg selv.

Godt egnet for din personlige suksessjournal er tidsplanleggeren din. Skriv helt enkelt ned, enten ovenfor eller nedenfor dagsspalten, ”tingenes tilstand”:

Þ      Hvilke delmål har jeg oppnådd i dag?

Þ      Hva har jeg lært i løpet av dagen? Hva kan jeg gjøre bedre i morgen?

Þ      Hvilke aktiviteter har kun kostet tid, men ikke brakt noe?

Þ      Hva kan jeg gjøre for meg selv som belønning?

 

Kontakt


Fra i dag tenk på å gjøre noe daglig, som virkelig bringer deg glede.

30min150

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Test: Lider du under stress?

 


Har du om kvelden på følelsen, at du bare har gjennomført en del av dagspensummet ditt? Ja ¨ Nei  ¨
Er du for trøtt, til å foreta deg noe privat? Ja ¨ Nei  ¨
Sovner du dårlig inn, fordi du tenker på
saker som belaster deg?
Ja ¨ Nei  ¨
Tenker du straks etter at du har våknet, på
saker som du ubetinget må gjøre?
Ja ¨ Nei  ¨
Er du ofte distré og glemsom? Ja ¨ Nei  ¨
Føler du deg ofte trett og likegyldig? Ja ¨ Nei  ¨
Har du stadig på følelsen av å ha det travelt? Ja ¨ Nei  ¨
Tenker du ofte på, at alt vokser deg over hodet? Ja ¨ Nei  ¨
Har du vanskeligheter med å treffe be-slutninger? Ja ¨ Nei  ¨
Tror du, at du må gjøre alt alene? Ja ¨ Nei  ¨
Har du nesten ikke tid til deg selv? Ja ¨ Nei  ¨
Er du ofte utålmodig og irritert? Ja ¨ Nei  ¨
Presser du andre ofte til å raske på? Ja ¨ Nei  ¨
Har du vanskeligheter med å slappe av? Ja ¨ Nei  ¨
Mangler du gleden i livet ditt?  Ja ¨ Nei  ¨

 Har du ofte eller nesten alltid svart med »ja«? Da er det på høy tid å begynne med ditt helt personlige antistress-program!

 Gå så systematisk som mulig frem:

  • Kom på sporet av din personlige belastningssituasjon.
  • Unngå konsekvent unødvendig stress.
  • Søk midler og veier til å bygge ned stress henholdsvis balansere.

 nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert    

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

På sporet av stresset

Stress er – hvis man omgår det riktig – ingen trussel, men en gevinstbringende mulighet til å mestre utfordringene. Hvor mye stress trenger du for å bringe størst mulig ytelse, og når virker stresset negativt på ditt velbefinnende?

 Gjør deg først bevisst på: Hva stresser meg? Stress er en ytterst diffus følelse. Man føler seg ekstremt spent og kan ikke nøyaktig si hvorfor. I tillegg er stress en høyst subjektiv sak – hver stress-situasjon oppstår individuelt: For den ene er det en utmerkelse, at nettopp han får lov til å holde talen til sjefens runde fødselsdag; for den andre er dette fullstendig horribelt. Gjør det derfor klart for deg selv, hvem eller hva som forårsaker stress hos deg: Køen i kassa på kjøpesenteret, besøk fra svigermor, den nysgjerrige naboen, den daglige bilkøen eller de kjære kollegaene? Skriv opp hva som belaster deg, og lag en detaljert stressliste med reelle stressfaktorer, men også angst og sorger. Skriv ned alt som har kostet spesiell kraft og energi de siste ukene. Først når du har funnet ut av dine helt spesielle stresskilder, kan du også målrettet bekjempe disse.

Praksis-tips: Ditt stresskart

Et godt overblikk over dine helt personlige stressfaktorer får du idet du lager et stresskart. Ta et så stort ark som mulig og skriv ordet »STRESS« med store bokstaver i midten.

Midten av arket symboliserer stress-sentrumet ditt, lenger ute avtar stresset mer og mer. Skriv ned på arket alt det som stresser deg – bruk stresslisten med stressfaktorene. De mest stressende ting kommer i midten, de mindre stressende ut mot kantene. Kjennetegn alt som daglig bereder deg stress. Fasthold også, om du har noen idé til å minimere stressfaktoren eller til og med om du kan fjerne den helt. Lag regelmessig stresskartet ditt på nytt og overprøv, hvor du har oppnådd fremskritt i kampen mot stress, og hvilke stressfaktorer som er spesielt vanskelige å få bukt med.

Kast av ballast

Når du har skaffet deg et overblikk over dine helt personlige stressfaktorer, tenker du nøyaktig over, om du kan redusere noen stressfaktorer eller bannlyse de helt fra livet ditt. Grunnforutsetningen for det er at du finner ut hva som virkelig er viktig for deg og hva du vil oppnå. Akkurat når man er stresset, mister man lett overblikket. Skaff deg i all ro klarhet vedrørende målene dine og innrett livet etter disse:

  • Hvilke mål forfølger jeg – yrkesmessig og privat?
  • Hva vil jeg oppnå?
  • Hvor vil jeg stå – om en måned, om et år, om fem år?
  • Hva er virkelig viktig for meg?
kast ting og tang

Kast ting og tang

Først, når du er klar over hva du virkelig vil, kan du målrettet sette inn kreftene dine. Og du er helt enkelt tvunget til å sette prioriteter og delegere oppgaver. Stryk konsekvent det overflødige og la deg ikke overlesse med unødvendige oppgaver og ansvar.

»Ikke noe krever mer karakter enn å si et klart og tydelig nei!« Gjør som Kurt Tucholsky anbefaler: Ha mot til å si »nei«. I tilfelle du av tungtveiende grunner tar på deg oppgaver i tillegg, så må du ubetinget ta hensyn til plus-minus-null-regelen: For hver ny oppgave gi fra deg en gammel. Tilføy aldri, uten å trekke fra et annet sted!

Godt mot stress

Naturligvis kan man ikke alltid unngå stress, men å ha stress er jo heller ikke det virkelige problemet. Problemet er, at vi akkurat i stress-situasjoner forsømmer å skaffe oss nok alburom for stressnedbygging og til stresskompensasjon. Samtidig finnes det mange raske og effektive strategier for å tøyle stresset:

Bevegelse mot stress

Den beste veien ut av stressfellen er som alltid bevegelse. Også når man føler seg trett og slapp. Bevegelse hjelper til med å bygge ned negativ energi – regelmessig, helst daglig. Spesielt egnet som stressnedbryter er utholdningssportsa-rter som jogging, svømming, sykling eller vandring. Meget viktig: La ikke sporten også bli til stress; sett deg ikke selv under tids- og prestasjonspress!

Benytt enhver liten anledning til bevegelse. Ta igjen trappen, ta en spasertur i løpet av middagspausen eller telefoner mens du står, det er godt for virvelsøylen din og får stemmen din til å klinge klar og kraftig.

Praksis-tips

Unn kroppen din regelmessig bevegelse. Begynn med en langsom utholdenhetssport som vandring eller sykling. Slik kan kroppen bedre bygge ned stresshormoner. Allerede etter få uker vil du oppleve, at

· din hjertefrekvens stabiliserer seg,

· blodtrykket ditt normaliseres,

· hodet ditt blir fritt,

· du kan sove bedre,

· du blir mer avslappet og humøret ditt bedrer seg,

· immun systemet ditt regeneres, og du utvikler helhetlig en bedre kroppsfølelse.

Og: Ta massasje. På denne måten løser du også spenninger i muskulaturen din.

 

Natur mot stress

Gå så ofte det er mulig ut i naturen. Frisk luft er et sant vidundermiddel mot stress. La bekymringene dine fly med vinden og ta imot solens energi. Ikke glem: Sørg for tilstrekkelig frisk luft i løpet av arbeidsdagen og åpn flere ganger daglig vinduet.

Prating mot stress

Prat bort stresset fra sjelen. Søk en tilhører som ikke irriterer deg med godt mente råd, men som er ubruklige. Naturligvis vil jeg ikke oppfordre deg til å bli en pratemaker, som stadig jamrer over noe til venner og bekjente.

En leder som er en venn av meg prater seg fri fra stress, fortrinnvis i bilen. Når han er spesielt stresset, kjører han inn på en parkeringsplass og skjeller og smeller med en imaginær forretningspartner. I mobilens tidsalder vekker han slett ikke oppmerksomhet. Etter en klargjørende samtale med seg selv, går han ut, lufter bilen og kjører vesentlig mer avslappet videre. Kanskje prøver du også dette en gang?

Latter mot stress

Latter er sundt og virker fremragende mot stress. Grunn: Ved latter blir ikke bare lykkehormoner satt fri, men latteren hemmer også produksjonen av stresshormonene adrenalin og kortisol. Samtidig sørger latter for en bedre surstoffstil-gang. Du puster automatisk dypere inn, og gassutvekslingen i lungene firedobles. Dessuten gjør latteren en lykkelig – et minutt latter hever påviselig stemningen. Altså: Keep smiling!

Latter mot stress

Kobl av fra stress

Unn deg ro. Ta deg små pauser, men tilbring ikke disse foran fjernsynet. Bli rolig i sjelen din. Overfôr ikke hjernen din stadig med nye bilder og informasjoner, men kobl bevisst av.

Innred et avslapningssted. Det må ikke alltid være et eget rom, en bekvem lenestol eller en hengkøye rekker fullt og helt. Meget viktig: Her arbeides det ikke – ingen dokumenter, ingen stress. Her er det rom for avslapping.

Pauser mot stress

Etter ca. to timers arbeid synker prestasjonskurven din steilt nedover. Ideelt bør man legge inn en 20 minutters pause, men hvem kan vel det? Men i det minste unn deg selv en kort pause med avslapning. Stå opp, gå et par skritt og løs opp skuldrene dine.

Men også de »store pausene« er viktige. Ta hvert år minst to til tre ukers ferie i ett, og unn deg av og til en langhelg eller en kort ferie.

Spis riktig mot stress

Stress fratar kroppen vitaminer og mineralstoffer. Ta derfor fremfor alt i stress-situasjoner frisk frukt, fullkornprodukter og grønnsaker.

Unn deg selv hver annen til tredje time et mellommåltid: En jogurt, fullkornkjeks eller en banan. Slik omgår du sulten rundt formiddagen, der du ønsker å bli fullstoppet med kalorier. Av og til er det ikke noe som taler imot en hamburger, hvis du har lyst på det. Men fast food bør ikke inntas daglig.

Isteden pass på en bevisst, avvekslingsrik og fremfor alt nytelsesrik ernæring. Ta deg tid til spisingen, da selv det sunneste måltidet bringer lite, når det bare blir slukt ned.

Vann mot stress

Alle drikker vi entydig for lite. Men vann er botemiddelet mot stress. Drikk minst to liter vann daglig, det skyller stresset bokstavlig talt ut av kroppen din.

Drikk litt vann

Drikk litt vann

Dessuten kan du overliste nervesystemet ditt med vann: Drikk et glass vann, men så raskt som bare mulig. Ved slurken blir parasympathicus, nerven som er ansvarlig for avspenningen din, stimulert, og spenningen reduseres merkbart.

Kanskje kan du få firmaet ditt til å installere en vannbeholder eller watercooler – på et sted som er godt besøkt. Når man går forbi tar man gjerne en slurk, og det summerer seg.

Ennå mer vann mot stress

Den ideale avslutningen på en stresset dag er et bad i badekaret. Forvandl baderommet ditt til en oase hvor du føler deg vell. Dempet belysning eller stearinlys sørger for en koselig stemning. Behaglig varme og duftende badesalt er balsam for sjelen. Ta med deg den boken du setter mest pris på og ha all tid i verden.

Pusting mot stress

Er man stresset, puster man hurtig og flatt, og kroppen får så avgjort for lite surstoff. Pust derfor i stress-situasjoner helt bevisst inn og ut: Det virker som en surstoffsdusj. Spesielt viktig er det å puste ut. Bevisst lang utpustning lar kalsiumnivået stige; Du blir roligere og mer avslappet. Pust dypt inn og langsomt ut – ca. 10 til 15 sekunder. Konsentrer deg helt bevisst om pusten din.

Likegyldig, hvor perfekt du inndeler tiden din, likegyldig hvor mange metoder du behersker for å bygge ned stress: Uten stress går det ikke. En hvis dose av stress vekker sjelen, aktiverer kroppen og gir oss den nødvendige kraften til å løse vanskelige oppgaver. Men stress må ikke bli en varig tilstand!

Håp ikke på, at stresset avtar av seg selv, og fortreng det ikke, men vær helt bevisst på stresset ditt. Bryt igjennom stress-spiralen: Tillat ikke, at du overhodet ikke kommer til ro mer, og stresset stadig utløser ny stress.

Nøkkelen

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert   

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share