Balance Your Life: Life-Leadership (53)

Lær å strukturere hverdagen (5)

Det finnes fire mønstre på å omgås tiden og strukturere hverdagen. Det skjelnets mellom fire typer: »kontrollører«, »disiplinerte«, »sjonglører« og »ansvarsbevisste«.

Ansvarsbevisste

De ansvarsbevisste gir i stor grad avkall på å strukturere og planlegge dagen sin på forhånd. De gir avkall på å innførre regelmessigheter. De regulerer sin daglig livsførsel isteden »spontant« og stoler dermed på sin kompetanse og evne til å utforme livet sitt ad hoc.

Ved analysen, hvilke personer praktiserer hvilken omgang med sin tid, viser det seg: Kontrollørene var nesten utelukkende menn. Hvorfor? Menn kan ofte delegere huslige oppgaver til andre personer og kan derfor punktlig overholde sin tidsplan. Også de ansvarsbevisste var utelukkende menn, som kunne delegere huslige oppgaver og hadde finansiell sikkerhet. De måtte ikke arbeide daglig syv til åtte timer konsentrert, for måned etter måned å tjene til nødvendig livsopphold. Derfor utviklet de den nødvendige avslappethet til å gi avkall på en tidsplanlegging og –kontroll.

Derimot tilhørte til de disiplinerte og sjonglørene fremfor alt kvinner, henholdsvis personer som måtte få yrkesmessige og private krav til å passe i en hatt. De måtte legge en hvis disiplin for dagen for å klare alle kravene. Men på samme tid var en hvis jonglering nødvendig, for å synkronisere de forskjellige kravene.

Undersøkelsen viser:

Hvis vi er bundet inn i et sosialt nettverk, som konfronterer oss med forskjellige krav, kan vi ikke lenger koble oss fullstendig ifra rytmen som omverdenen vår krever.

Vi kan verken etter behag akselerere eller redusere tempoet i livet vårt. Det vi kan gjøre er å utvikle en adekvat (livs-)rytme i livet vårt, som forener akselerasjon og slowing-down. I så måte gjelder:

Antagelsen, om at vi ved hjelp av en redusering i tempoet av våre aktiviteter kan flykte fra akselereringen, er en illusjon. Den går ut i fra den gale forutsetningen, at vi lever som en aleneboer på en øy.

_____

Balance Your Life: Life-Leadership (52)

Lær å strukturere hverdagen (4)

Det finnes fire mønstre på å omgås tiden og strukturere hverdagen. Det skjelnets mellom fire typer: »kontrollører«, »disiplinerte«, »sjonglører« og »ansvarsbevisste«.

Sjonglører

Sjonglører forsøker likeledes, tidsmessig å strukturere hverdagen sin, slik at de finner både tid til yrket sitt som til partneren sin og barna sine. Også de planlegger daglig små og større tidsblokker, der de kan arbeide konsentrert. Men de har vanskeligheter med å overholde disse. Dessuten faller det vanskelig for dem å bringe sine forskjellige oppgaver og interesser i et balansert og for dem tilfredsstillende forhold. Dette fordi så mange krav blir stilt til de, som ikke er planlagt på forhånd. Derfor kaster de ofte sine planlagte tidsskjemaer på avfallshaugen, for å erstatte de med nye. 

_____

Balance Your Life: Life-Leadership (51)

Lær å strukturere hverdagen (3)

Det finnes fire mønstre på å omgås tiden og strukturere hverdagen. Det skjelnets mellom fire typer: »kontrollører«, »disiplinerte«, »sjonglører« og »ansvarsbevisste«.

Tidsplanleggingen til de disiplinerte er mindre stiv enn den til kontrollørene. De har ingen faste tidsblokker som de holder seg strengt til. Isteden forsøker de å overholde en bestemt rytme ved utformingen av arbeidstiden sin. Elementer av planlegging og en »la det komme« og »la det løpe« står således ved siden av hverandre. Også de vil for eksempel arbeide daglig syv til åtte timer og overholde bestemte tidsblokker. Imidlertid varierer det hvor lenge tidsblokkene varer og når de begynner med arbeidet. Så setter de seg for eksempel ved skrivebordet sitt klokken 8, mange ganger klokken 9 om morgenen. Likeledes tar de mange ganger om formiddagen en eller ofte to timers pause. Ofte blir rytmen deres bestemt av omgivelsene. For eksempel av at barna må hentes i barnehagen. De disiplinerte planlegger så mye som mulig og så langt som mulig.

_____  

Balance Your Life: Life-Leadership (50)

Lær å strukturere hverdagen (2)

Det finnes fire mønstre på å omgås tiden og strukturere hverdagen. Det skjelnets mellom fire typer: »kontrollører«, »disiplinerte«, »sjonglører« og »ansvarsbevisste«.

Kontrollører

Kontrollørene setter ovenfor seg selv og omverdenen klare, rigorøse regler og tidsmessige strukturer. Disse er bygget over tid og muliggjør dermed effisent arbeid. For eksempel arbeider de konsentrert fra klokken 8 om morgenen til 12 om ettermiddagen.

Så tar de seg to timers pause, for deretter på nytt å sette seg ved skrivebordet fra for eksempel klokken 14 til 17. I løpet av arbeidstiden deres er ingen private forstyrrelser – for eksempel fra barna – tillatt. Denne rytmen gjentar de dag for dag.

Ved å sette forpliktende terminer og faste tidsblokker forsøker de å kontrollere ustrukturert tid for å gjøre hverdagen sin beregnelig. 

Balance Your Life: Life-Leadership (48)

Akselerasjon og  nedbremsning – to sider av en mynt (12)

Cocooning (2)

De fleste tilhengere av simplify-your-life-bevegelsen førte tidligere et liv, der de så og si befandt seg i hjertet til non-stop- samfunnet. De var massivt satt under press, stadig å være tilgjengelige og til å snakke med. Ofte dreier det seg om  advokater, meglere, skuespillere eller ledere med suksess. Personer som altså tjener mye penger i yrket sitt. Deres avståelse viser dermed en bevist avståelse fra bestemte valgmuligheter, som livet tilbyr dem. Dette dokumenterer to ting: For det ene bekjennelsen: Noe annet er viktigere for meg. For det andre innrømmelsen: Jeg kunne ikke hensiktmessig integrere i livet mitt tingene som jeg gir avkall på, da jeg hadde de rundt meg.  Derfor trekker jeg meg tilbake fra de.

I så måte viser simplify-your-life-bevegelsen en nærhet til trenden som Faith Popcorn har konstatert i en årrekke: Cocooning – livet i en »Kokon«.

Cocooning sier: Stadig flere mennesker kapsler seg inn. Men det å kapsle seg inn ytrer seg i forskjellige former. En avart er at vi bygger ut våre boliger til et tilbaketrekkingssted. De blir til en festning mot truslene og overbelastningene fra verden utenfor. Tilsvarende mye tid og energi bruker vi på deres utsmykking. Er vårt hjem etablert, lukker vi oss inne i det. Enhver fremmed blir oppfattet som inntrenger, som vi først vurderer gjennom et varslingsanlegg eller tittehull. Enhver uanmeldt besøkende blir betraktet som urostifter. Her har våre livsvaner forandret seg sterkt. Hånden på hjertet:

• Når har du sist uanmeldt besøkt en venn/venninde?
• Hva føler du når en venn eller bekjent uventet står foran døren din?

Balance Your Life: Life-Leadership (46)

Akselerasjon og  nedbremsning – to sider av en mynt (10)

Overbelastning som varig tilstand gjør oss aggresive (4)

Vi kjenner alle strss situasjoner fra hverdagen vår. Vi eksploderer ofte bokstavlig og viser en aggresiv atferd, som ikke er tilpasset situasjonen. Grunnen er, at vår øyeblikklige forventningsholdning og vårt behov etter ro ikke blir ivaretatt.

Når kravene som stilles til oss om alltid å være tilgjengelig, til å snakkes med og tilstede forsterkes, er en slik atferd forstålig. »Mange mennesker vil ikke stadig bli bombardert med informasjoner, telefonsamtaler, faks, meddelelser og reklame. Blir du ikke mange ganger rett og slett forbanna når en telefonsamtale venter på deg, mobiltelefonen piper eller at ekspressbudet står fremfor døra? Ikke noe ønsker vi oss så inderlig, som tid til å være uforstyrret, og ha tid helt alene for oss selv. Men det er ikke lett å finne indre fred, når man dag og natt skal være tilgjengelig.

Indre fred finner vi ikke, idet vi forsøker å gjøre alt raskere.

For det ene, fordi bestemmte oppgaver, som for eksempel det å treffe viktige beslutninger, trenger sin tid. For det andre, fordi selv om vi stadig arbeider raskere, ingenting endrer på det faktum, at antall

• utfordringer, som vi står ovenfor,
• forlokkelsene som vi blir konfrontert med og
• beslutningene, som vi må treffe,

stadig stiger. I motsetning: Jo mer vi må gjøre på stadig mindre tid, desto mer forlokkelser strømmer på oss, desto flere beslutninger må vi treffe og med desto flere utfordringer blir vi konfrontert med.

_______

Balance Your Life: Life-Leadership (45)

Akselerasjon og  nedbremsning – to sider av en mynt (9)

Overbelastning som varig tilstand gjør oss aggresive (3)

Når blir du aggresiv? Du kjører om morgenen til arbeidet. Du er sent ute. På motorveien “sneiler” en bil i 80 km/t i venstre kjørebane fem minutter foran deg. Hvor lenge varer det før du blir urolig? Banner du? Trommer du på rattet? Svetter du på pannen? Kjører du tett innpå? Bruker du lyshornet? Forsøker du å kjøre forbi på høyre side? Gir du opp? Hvordan reagerer du? ———————————————————————————————————————————————————————————————————————————— Hvilken atferd ville være passende i situasjonen? ———————————————————————————————————————————————————————————————————————————— Du kommer fra et møte med lederen din, som ikke er inneforstått med ditt siste prosjekt. Du har enda ti minutter til å forberede en viktig telefonsamtale med en kunde. I dette øyeblikket ringer telefonen. Din mor vil vite, når du neste gang besøker henne, noe du selv ikke vet. Du sier til henne, at du i øyeblikket ikke har tid til å snakke med henne, men det holder deg ikke tilbake fra å fortelle henne det nyeste sladderet. I mellomtiden har du bare fem minutter tid til forberedelser. Løper du i løpet av samtalen frem og tilbake? Knapper du opp den øverste knappen i skjorten din eller blusen din? Sier du »ha det, mamma« og legger helt enkelt på? Gjentar du stadig høyere, at du nå ikke har noe tid? Hvordan reagerer du? ———————————————————————————————————————————————————————————————————————————— Hvilken atferd ville være passende i situasjonen? ———————————————————————————————————————————————————————————————————————————– Du har hatt en dårlig dag på kontoret. Du kommer først hjem henimot klokken 8 om kvelden, fordi du sto en halv time i kø. I gangen snubler du over skoene til barna. Knapt har du satt fra deg dokumentmappen din, før de kjære små kommer løpende mens de skriker, uten og si “hallo”, for  sammen å fortelle deg de siste »rampestrekene« de har gjort. Skriker du »ro«? Sender du barna inn på barnerommet? Sender du de til partneren din? Forsøker du nødtvungen å bilegge striden? Hvordan reagerer du? ———————————————————————————————————————————————————————————————————————————— Hvilken atferd ville være passende i situasjonen? ———————————————————————————————————————————————————————————————————————————–

_______

Balance Your Life: Life-Leadership (43)

Akselerasjon og  nedbremsning – to sider av en mynt (7)

Overbelastning som varig tilstand gjør oss aggresive (1)

Det er ikke ille, hvis denne tilstanden er tidsbegrenset og det følger en fase med avslapping etterpå. Men farlig blir det, hvis det å »stå under spenning« blir til en varig tilstand eller til og med blir forklart som et ideal. Da består faren i, at vi en eller annen gang kollapser fysisk og psykisk. I tillegg kommer, at vi kanskje griper til medikamenter, for å være topfit og for alltid å kunne bringe toppytelser.

Vi hangler fra et adrenalinkick til det neste, Men vi har stadig følelsen, ikke å ha levd nok, ikke vært aktiv nok og ikke har følt nok og dermed ikke virkelig å ha levd.

Normalt krever det å føle, at vi innlater oss på en ting, henholdvis en person, som igjen forutsetter, at vi har tid. Da vi tror, at vi ikke kan ta oss denne tiden, erfarer vi heller ikke dypden, som vi søker, Følgelig legger vi til litt mer, slik at vi får det neste adrenalinkicket. Kanskje formidler det oss den dype følelsen vi ønsker oss.

Ved å hangle fra et adrenalinkick til det neste overser vi, at vi riktignok opplever mer, men ikke føler mer.

Dette preger våre sosiale relasjoner. Også her blir våre opplevelser preget av følelsen; »Hvis jeg bare kunne føle mer, da kunne jeg innlede en relasjon til en annen eller pleie en ›virkelig‹ relasjon til han/henne. Men i øyeblikket har jeg hver gang følelsen av å ikke føle nok. Konsekvensene er indre tomhet, og latent utilfredshet. En vesenlig grunn til, at vi stadig leter videre etter oppfyllelse.

En eller annen gang resulterer vår vedvarende leting etter en dypere opplevelse en tilstedeværelse av overbelastning og nervøsitet, fordi vi ikke lenger kan bearbeide forlokkelsesstrømmen, og samtidig ikke finner det vi ønsker oss.

_______