Balance Your Life: Life-Leadership (41)

Akselerasjon og  nedbremsning – to sider av en mynt (5)

Iaktagelser istedenfor å skanne (1)

Dette stadig mer og stadig raskere har sin pris. Å være dratt frem og tilbake mellom de mange interessene er en konsekvens av å ville ha alt på en gang, en annen er en økt overfladiskhet. Den siste manifisterer seg i en minkende evne til å konsentrere seg om en sak. Fordi:

Jo lenger jeg konsentrerer meg om en sak, desto mer tid går tapt for meg til resten av tilbudene.

Dette å ikke kunne konsentrere seg manifisterer seg i barndommen i en stadig voksende haug av leker. Og i ungdoms- og voksenalderen til stadig vekslende vennskap og livspartnerskap. For å kunne ta opp det voksende antall inntrykk, opplevels-er og impulser, skanner vi ofte bare hendelsene.

Vi skanner i økt grad inntrykkene, som virker inn på oss, istedenfor å befatte oss med dem.

 

Alt blir bare overfladisk berørt. Vi filtrerer ut ifra de mange optiske og akustiske signalene som strømmer inn over oss, kun ut en brøkdel, slik at vi kan bearbeide strømmen. Mange viteskapsfolk er av den oppfatning, at vi i fremtiden i »for-mye-sivilisasjonen« bare kan bestå, hvis vi behersker evnen til å skanne.

Balance Your Life: Life-Leadership (40)

Akselerasjon og  nedbremsning – to sider av en mynt (4)

For generasjon @ gjelder ikke alternativene »enten-eller« mer. Deres livsstil er preget av, at de presser flere aktiviteter inn i tiden sin og gjør alt mulig raskt og samtidig. »Generasjon @ agerer ikke alternativt – for eksempel benytte PC istedenfor å lese bøker eller DVD istedenfor radio. For de vil det heller si: DVD pluss radio pluss bok pluss free-TV pluss pay-TV pluss teleshopping pluss innkjøpstur. De vil alt og fremfor alt enda mer« Dette fenomenet beskriver også den amerikanske trendforskeren Faith Popcorn. For henne er forsøket, »å leve 99 liv på en gang«, en sentral trend i vår tid: »I dag stirrer ingen mer på folk som hamrer på laptopen sin på toget eller brøler forretningsmessige anvisninger inn i en mobiltelefon på gata «.

For knapt 20 år siden var dette helt annerledes. Jeg kan godt huske da de første joggerne løp rundt med walkman. De ble smilt av. Og i dag? I dag betrakter vi dette som selvsagt. Likeledes er det med fjernsynet. For ca. 20 år siden spottet vi over amerikanerne fordi fjernsynet der var slått på i hjemmet deres hele dagen. Og i dag? I dag skru mange av oss på frokost tv om morgenen og lytter til rapportene når vi drikker kaffe og pusser tennene. Dette tilhører i det minste morgenritualet hos alenebeboerne.

Vi har vendt oss til å benytte oss av stadig flere »hjelpende hender«. Selvsagt skyver vi ferdigmat inn i mikrobølgeovnen for å spare tid. Selvsagt benytter vi oss av vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og tørketromler for å spare tid. Og for hva sparer vi tid? Slik at vi kan leve »99 liv på en gang«. Og alt vil bare bli raskere, forutser Popcorn: »Vi vil styrte oss over alt som kan spare oss for tid og som letter og akselerer kommunikasjonen. Og vi vil stadig ha mer av det. Tiden vil ikke bli målt i minutter, men i nano sekunder.

______

Balance Your Life: Life-Leadership (39)

Akselerasjon og  nedbremsning – to sider av en mynt (3)

Vi kan reagere forskjellig på dette tidspresset. Vi kan forsøke å gjøre alt raskere, slik at vi på samme tid gjør og opplever mer. Det er til en hvis grad mulig med en målrettet tids- og selv-styring. Fremfor alt hjelper mange maskiner oss med det. I mellomtiden beskjeftiger 64 prosent av alle mennesker seg når de ser fjernsyn om kvelden, samtidig med andre aktiviteter. De leser ved siden av, de stryker ved siden av eller de spiser kvelds ved siden av. I 1991 var dette kun 56 prosent. (Opaschowski 1999, side 30) »Bare å se fjernsyn« opplever vi i økt grad som sløsing med tiden.

Vi lærer å gjøre flere aktiviteter parallelt og befatte oss med stadige flere ting innen stadig kortere tidsrom.

Denne utviklingen vil fortsette. En antydning gir atferden til den såkalte generasjon @ oss. Som generasjon @ blir dagens 14- til 30-åringer betegnet, som har vokst opp med nye medier som computer, internett og mobil og som ungdom, henholsvis ung voksen allerede har lært å oppgås disse.

Denne generasjonen vil prege samfunnet vårt om ti år. Derfor tillater et blikk på deres livsstil konklusjoner for vårt liv i fremtiden. De er pionerer for morgendagens verden.

_______

Balance Your Life: Life-Leadership (38)

Akselerasjon og  nedbremsning – to sider av en mynt (2)

At vi har flere valgmuligheter er positivt. Men også denne medaljen har to sider:

Jo større våre valgmuligheter er, desto større blir våre vanskeligheter med å bestemme oss.

Ikke bare fordi det blir vanskeligere å skaffe seg et overblikk over alle muligheter, men også fordi vi ved hver beslutning for en ting må si »nei« til mange andre muligheter. Hos et stort antall mennesker forårsaker dette stress. For det første fordi de på grunn av det store utvalget er redde for å treffe den gale beslutningen, og for det andre fordi de frykter å gå glipp av noe.

Vår yrkesmessige og private miljø endrer seg stadig raskere. Av den grunn er det i dag et unntak, at vi fra starten på vår karriere til pensjonering arbeider for den samme arbeidsgiveren og utøver samme yrke. For tretti år siden var dette fremdeles regelen. I dag utvikler det seg dessverre til et unntak, at vi tilbringer hele livet vårt med den samme (ekteskaps-)partneren. For tretti år siden var det fremdeles regelen. Hvert av disse bruddene stiller oss ovenfor nødvendigheten av å treffe nye beslutninger og å orientere oss på nytt.

Dessuten øker tidspresset som vi står ovenfor. Til syvende og sist, trenger hver beslutning sin tid. Også enhver flytting krever tid. Tilsvarende gjelder for oppbygging av en ny venne- og bekjentskapskrets, for letingen etter en ny arbeidsplass og for enhver nyorientering mht. yrke. Også disse krever tid. Og oppbyggingen av et nytt livspartnerskap? Hvis vi ikke tar oss tid til dette, vil vi aldri lykkes. Alle disse faktorene bidrar til, at følelsen tiltar »jeg haster fra en ting til en annen« og »jeg har alltid mindre tid«.

_______

Balance Your Life: Life-Leadership (37)

Akselerasjon og  nedbremsning – to sider av en mynt (1)

»Vi hadde så mye å gjøre med å være en god ektefelle, en god mor, en god far, den gode sønnen, den gode datteren, den fremragende ansatte, gründeren med suksess og oppfylle andres forestilling om perfeksjon, at vi har mistet forbindelsen til hvem vi selv er.

 

Faren, for at vi mister oss selv blir stadig større. Blant annet på grunn av det stigende antall valgmuligheter, som det moder-ne samfunnet tilbyr. Satt på spissen måtte våre foreldre og besteforeldre om kvelden, for knapt femti år siden kun beslutte: Blir jeg hjemme hos mine kjære og spiller kort med dem, mens radioen lyder i bakgrunnen eller besøker jeg den lokale fotball- eller sangforening? I dag derimot blir vi på hjemmelig og utenomhjemmelig område tilbudt mange flere fritidsmuligheter. Alene det sportslige tilbudet som vi kan velge mellom eller reisemulighetene som tilbys oss er nesten uoversiktlige.

Like tallrike er valgmulighetene på andre områder. For 30 til 40 år siden var våre yrkesmessige valgmuligheter meget begrenset. Ved siden av bønder, murere, lærere og prester fantes det bare ett, to dusin yrker. Og i dag? I dag stiger antallet utrolig og daglig kommer nye i tillegg. Eller kjente du for få år siden til yrkesområder som webdesigner, content- og event-manager?

At vi har flere valgmuligheter er positivt. Men også denne medaljen har to sider:

Jo større våre valgmuligheter er, desto større blir våre vanskeligheter med å bestemme oss.

_______

Selv om du ikke er noen skytterbror eller -søster, kjenner du antagelig slike kretsløp. Til syvende og sist finnes det stadig vekk situasjoner – yrkesmessig eller privat – der det tilsynslatende kommer flyvende ut av lufta noen oppgaver, funksjoner, ansvarligheter eller roller. Som oftest er det bagateller, som vi også kan gjøre, vil eller bør. Men før vi vet ordet av det, har vi mistet balansen i livet. I begynnelsen merker vi det slett ikke. Bare av og til sniker det inn et ubehag hos oss. Etter litt tid får vi en beklemmende følelse: Jeg re-agerer egentlig bare, jeg føler meg i økt grad presset og hetset. Senest da bør du ta deg en pause på nytt og spørre deg selv:

• Hva er virkelig viktig for meg?
• Befinner livet mitt seg i riktig balanse for å realisere min livsvisjon?

Hvilke (nye) skritt og tiltak må jeg gripe, for at jeg ikke skal få et fullt liv, men et full-verdig liv? 

_______

Balance Your Life: Life-Leadership (35)

Forskjellig vektlegging, avhengig av livsfase (4)

Balansen i livet vårt må stadig vekk opprettes på nytt – blandt annet fordi våre forestillinger om et fullverdig liv endrer seg i løpet av livet vårt. Til tross for dette gjelder det å være oppmerksom på:

I mange livsfaser kreves det med hensyn til de krav som blir stilt oss, at vi må konsentrere oss om et bestemt livsområde. Vi må vie dette området mer oppmerksomhet enn de andre.

Sette tyngdepunkter med tidsfrister (2)

For at vi skal opprettholde likevekten igjen, må vi være bevisst på, at vi har forskjøvet vektleggingen. Men ofte kommer denne forskyvelsen av vektlegging mellom de enkelte livsområdene snikende. Den er et resultat av mange små beslutninger, som vi treffer dag for dag. Derfor legger vi ofte slett ikke merke til det, når vi er i ferd med å miste balansen i livet.

 

Som oftest er tapet av balanse i livet resultatet av mange små beslutninger som vi treffer i hverdagen.

Slik går det for eksempel mange »multifunksjonærer«, som bærer så mange hatter på hodet, at han/hun bryter sammen av vekten. Som oftest ser hans/hennes liv slik ut:

Egentlig vil Knut kun en gang per uke i den lokale foreningen praktisere hobbyen sin som er å skyte luftgevær. Men så sier skytebasen fra seg vervet, og fordi alle sier: »Det er ikke for mye arbeid«, overtar Knut posisjonen. Kort tid etter dør kassereren, og fordi »en eller annen må ha kontroll over kassa«, overtar Knut i tillegg også denne posisjonen. »Men bare til neste valg.« Men alt blir annerledes. Når valget står for tur, begynner plutselig alle hans kollegaer å lovprise arbeidet hans og sier: » Knut, du er egnet til å sitte i styret«, og før Knut l får snudd seg, er han også i styret. Knapt etter  at han har sittet noen uker i styret, sier en skytterkollega over en øl: »Knut, du vet jo, at snart har vi lokalvalg, og alle kjenner deg. Kan du ikke la deg stille opp på listen til vårt parti. Da får vi sikkert flere stemmer. Så blir Knut også lokalpolitiker. Og fordi en politiker også må pleie kontakten med basisen, blir han medlem av turnforeningen. Den vil snart bygge en idrettshall, og fordi Knut som lokalpolitiker har så gode kontakter, blir han også medlem i byggekomiteen. Slik går dette videre og videre, til Knut som hobbyskytter har blitt til en multifunksjonær, som hver kveld iler fra et møte til et annet.

Tildelte oppgaver

Hvilke oppgaver har du blitt tildelt i de siste to årene? Hvilke ønsker du helst å skille deg fra?

Oppgave	Avgi?
	ž ja        ž nei
	ž ja        ž nei
	ž ja        ž nei
	ž ja        ž nei
	ž ja        ž nei
	ž ja        ž nei
	ž ja        ž nei
	ž ja        ž nei
	ž ja        ž nei
	ž ja        ž nei
	ž ja        ž nei
	ž ja        ž nei
	ž ja        ž nei

_______

Balance Your Life: Life-Leadership (34)

Forskjellig vektlegging, avhengig av livsfase (3)

Balansen i livet vårt må stadig vekk opprettes på nytt – blandt annet fordi våre forestillinger om et fullverdig liv endrer seg i løpet av livet vårt. Til tross for dette gjelder det å være oppmerksom på:

I mange livsfaser kreves det med hensyn til de krav som blir stilt oss, at vi må konsentrere oss om et bestemt livsområde. Vi må vie dette området mer oppmerksomhet enn de andre.

Sette tyngdepunkter med tidsfrister (1)

Fullstendig galt ville det være hvis vi ville forsøke å oppnå balansen i livet vårt med formelen: Daglig tre timer for området »hensikt/kultur«, tre timer for området »familie/kontakt«, tre timer for området »arbeid/prestasjon« og tre timer for området »kropp/helse« Så automatisk kan vi programmere en maskin, men slik bør vi ikke utforme livet vårt. Bortsett fra, at de fleste av oss daglig må arbeide mer enn tre timer, avviser vi, hvis vi går frem så mekanisk, at vårt liv er en dynamisk prosess. Livsbalanse er ikke noe kvanti-tativt, men noe kvalitativt. Vi tenderer dessuten til å være flettet inn i et sosialt nettverk av relasjoner, og disse stiller krav til oss som vi må reagere spontant på.

I arbeidshverdagen oppstår stadig vekk situasjoner der vi må være litt lenger, eller må ta med arbeid hjem. Likeledes kan det uventet forekomme, at en venn ringer, som akkurat befinner seg i en krise og trenger trøst. Hvis du så sier til ham: »Jeg er lei for det, men tidsbudsjettet som jeg i dag har forutsatt for livs-området ›familie/kontakt‹, er dessverre allerede oppbrukt. Kom tilbake igjen i morgen«. Da mister du med sikkerhet noe som virkelig er viktig for deg, nemm-elig en venn. Med en slik mekanisk tankegang vinner vi ikke den ønskede balansen i livet. Tvert imot, med et slikt atferdsmønster feiler vi med sikkerhet vårt mål, med å leve et fullverdig liv i denne verden.

Mål for life-leadership er ikke å opprette dag for dag, måned for måned den nødvendige balansen mellom de fire livsområdene, men i livet vårt å finne den nødvendige balansen mellom dem.

Dette forutsetter, at vektleggingen på et livsområde er tidsmessig begrenset. Etter litt tid bør det følge en slags utjevning, slik at likevekten igjen kan oppnås. Enhver relasjon tåler litt tid der partneren vektlegger (eventuelt avtalt) området »arbeid/prestasjon« og daglig arbeider tolv eller tretten timer. Men blir denne fokusforskyvelsen til en varig tilstand over måneder og til og med år, lider relasjonen under dette. Likeledes er det hvis området »kropp/helse« blir neglisjert, fordi vi yrkesmessig eller privat står under stress. Over litt tid går det godt, men ikke over lengre tid.

_______

Balance Your Life: Life-Leadership (33)

Forskjellig vektlegging, avhengig av livsfase (2)

Balansen i livet vårt må stadig vekk opprettes på nytt – blandt annet fordi våre forestillinger om et fullverdig liv endrer seg i løpet av livet vårt. Til tross for dette gjelder det å være oppmerksom på:

I mange livsfaser kreves det med hensyn til de krav som blir stilt oss, at vi må konsentrere oss om et bestemt livsområde. Vi må vie dette området mer oppmerksomhet enn de andre.

Likedan er det når vi er far eller mor. Da forskyves fokuset vårt nesten automatisk i retning av livsområdet »familie/ kontakt« – i det minste når vi har gledet oss til å få barn og vi ønsker å få med mer av det enn kun barnets søvn.

Og det er akseptabelt:

Ofte må vi tidsbegrenset sette fokuset sterkere på et livsområde enn på de andre. Ikke bare, slik at vi kan mestre utfordringer i øyeblikket, men også for å kunne opprettholde den nødvendige balansen i livet vårt på sikt.

Det lyder paradoksalt, at vi av og til må fremheve et livsområde mer, slik at vi på sikt kan ivareta balansen i livet. Dette er imidlertid i mange livssituasjoner tilfelle.

Eksempel 1: Hvis en for oss viktig person ligger for døden og vi ikke tar oss den nødvendige tiden til omsorg eller ikke tar oss tid til å sørge etter dennes død, trenger vi etterpå desto mer tid til å bearbeide det vi forsømte og opprette balansen i livet vårt igjen.

Eksempel 2: Hvis vi etter et stykt uhell ikke unner oss til-strekkelig tid til å bli frisk igjen og for eksempel avstår fra rehabiliteringstiltak, fordi vi ønsker så raskt som mulig å arbeide for fullt igjen, kjemper vi etterpå sannsynligvis over år med påfølgende skader.

_______