Livsbalanse – andre element:Kropp og helse (K17)

_________

 Lerke eller ugle?

 

Klokken 12 til 15: Tid for en høneblund

 

Prestasjonskurven faller sterkt. Kroppen trenger energi – i form av lett næring og nøkkelsøvn. Klokken 12 melder sulten seg.

Klokken 13 går prestasjonsevnen ned i middagsdybden, produksjonen av magesyre løper på høygir.

Og klokken 14 står vårt indre ur på neddykking i en liten høneblund på 15 til 30 minutter. Eller gå på treningssenteret: Våre muskler er mest prestasjonsfremmende klokken 13.30.

I tilfelle du kun har en kort pause og må arbeide videre: Legg rutineoppgaver som post og telefonater til denne tiden, og gjør disse uten hast. Klokken 13 til 14 er dagens spøkelsestime. Kretsløpet er labilt – ingen bra tid for viktige avtaler.

_________

Se forøvrig artikkelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ta deg tid

________

Ta deg tid, til å arbeide;

det er prisen for suksess.

Ta deg tid, til ettertanke;

det er kilden til kraft.

Ta deg tid, til å leke;

det er ungdommens hemmelighet.

Ta deg tid, til å lese;

det er grunnlaget for kunnskap.

Ta deg tid, til å være vennlig;

det er målet for å være lykkelig.

Ta deg tid, til å drømme;

det er veien til stjernene.

Ta deg tid. til å elske;

det er den sanne livsglede.

Ta deg tid, til å være glad;

det er sjelens musikk.

Ta deg tid, til å nyte,

det er belønningen for det du gjør.

Irsk dikt

____________

Boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert koster 220 kr og kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post.På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort:-)


bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Øvelse 7: Simplify ( å forenkle)- Ditt arbeide

Simplify – Spørsmål til ditt arbeid og dine prestasjoner

Fra ditt personlige ståsted …

  • Skriv ned alle former av arbeid som du har gjort, enten de er utenfor eller innenfor hjemmet ditt, som kompensasjon for din egen personlig tilfredsstillelse, eller som  frivillig. Estimer omtrent antall timer i uken du har brukt på enhver type arbeid.
  • Hvordan verdsetter samfunnet hver av disse arbeidene som du gjør?
  • Hvilken verdi setter du selv på disse aktivitetene som du gjør? Hvilken hensikt har disse arbeidene for deg personlig(annet enn å tjene penger)?
  • På en skala fra 1 til 5 (der 5 er høyest), hvor mye mening og oppfyllelse får du fra hver og en av de arbeidene du har gjort eller gjør?
  • På en skala fra 1 til 5 (der 5 er høyest),  hvor mye lidenskap føler du for arbeidet?
  • Hvis du arver en stor sum med penger, ville du da fortsette med å gjøre noe av det arbeidet du gjør i dag? Hvis ikke, hva ville du gjort isteden?
  • Hvilke muligheter er det til å finne mer meningsfullt arbeid i din nåværende job?
  • Hvilke muligheter er det til å erstatte mindre meningsfullt arbeid med mer verdifullt arbeid?
  • Hvilken type arbeid vil du gjerne gjøre om tre til fem år?
  • Støtter ditt nåværende arbeid opp om arbeid-livsbalansen i livet ditt?  Beskriv hvordan det gjør det eller ikke gjør det. Hvis ikke, hvilke forandringer kan du gjøre for å etablere balanse? Vil det forlange en forandring i jobber eller karrierer eller justeringer i din nåværende jobb eller karriere?

Image

Se på det store bildet …

  • Hvordan vil du beskrive arbeidskulturen i landet ditt? F.eks. hvilke verdier er det lagt vekt på – produktivitet, kvalitetsprodukter eller høy servicegrad, profitt, anerkjennelse av de ansatte, faire lønninger, work-life-balance? Hva er styrkene eller svakhetene med arbeidskulturen i ditt land?
  • Tenk på folk som du kjenner som har lidenskap for arbeidet sitt og som holder sitt arbeid i balanse med resten av livet sitt. Hva er de kritiske faktorene som tillater dem å arbeide på denne måten? Hvilke forandringer trenger samfunnet å gjøre for å tillate folk å arbeide på en slik måte?

_________

Simplify your life øvelser

  • Praktiser å arbeide med større påpasslighet. Hver gang du returnerer fra en pause tilbake til arbeidet, ta å pust dypt ut og inn og tenk på å bringe inn stilhet og  ro i arbeidet, selv om arbeidet ditt er urolig, stressende eller på andre måter gjør deg uroligl. Det kan også være hjelpsomt å puste dypt inn hver gang en telefon ringer før du tar den for å hilse på den som ringer.
  • Hvis du har negative eller blandede følelser vedrørerende ditt nåværende arbeid, start med å praktisere å skrive en daglig journal om arbeidsdagen din. Skriv nøyaktig ned hva som er tilfredsstillende  og hva som stresser eller er frustrerende. Over tid, vil du få et klarere bilde av hvor nært ditt nåværende arbeid møter dine behov –  om det er et autentisk valg for deg.
  • Vurder dine arbeidsmål for tre til fem år fremover i tid. Lag en plan for hvordan du kommer herifra til målet(ene). Hvis ditt ideale mål vil gi deg lavere inntekter, hvordan kan du da redusere utgiftene for å virkliggjøre arbeidsdrømmen? Hvis du trenger å utvikle nye ferdigheter og kunnskap for din ideale jobb, hvordan kan du gjøre dette litt etter litt uten å overanstrenge deg?

_________

Simplify – Ditt arbeid og dine prestasjoner – Årlig sjekkliste

  • Ta et tilbakeblikk på dine svar på de første  spørsmålene under “Spørsmål – Fra ditt personlige ståsted …”ovenfor  slik de gjelder for ditt arbeidsliv i dag, et år senere. Er det noen betydelige forandringer i dine svar i forhold til for et år siden?
  • Hva er dine arbeidsrelaterte mål for det året som kommer mht. å gjøre autentisk arbeid som er i balanse med resten av livet ditt?
  • Ta et tilbakeblikk på spørsmål ovenfor og bestem om du vil ta på deg ett eller flere av disse oppgavene.

_________

Øvelse 8 : «Simplify ( å forenkle – Deg selv » kommer onsdag 13. oktober. Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra 1 og oppover.

________

Boken “Simplify your life“ av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert kan du kjøpe hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

simpl150

Les mer i “Simplify your life” av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

__________

De følgende bøkene og andre ressurser vil gi deg en omfattende oversikt over ”simplify your life”:

Andrews, Cecile: The circle of Simplicity – Return to the Good Life
Davidson, Jeff: The Joy of Simple Living
Elkin, Bruce: Simplicity and Success¨
Küstenmacher, Werner mot Seiwert, Lothar: Simplify your life
Luhrs, Janet: The Simple Living Guide
Marco von Münchenhausen. Entrümpeln mit dem inneren Schweinehund
Roth, Susanne: Einfach aufgeräumt!
Pierce, Linda Breen: Simplicity Lessons
Simperl, Michael: Lessness – Weniger ist mehr – geniesse es
St. James, Elaine: Simplicity – Easy Ways to Simplify and Enrich your Life
St. James, Elaine: Simplify your Work Life
St. James, Elaine: Inner Simplicity
St. James, Elaine: Living the Simple Life

_____________

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Workshop 3: Vareopptelling

I tiden fremover vil vi ta for oss noen workshoper ved hjelp av tre skritt, så følg med:

1. Å oppdage potensialet ditt (dine talenter, evner etc.)

2. Å gi retning (visjon og mål)

3. Å være offensiv (det vil si handling) 

Workshop 4: Min livsutvikling kommer mandag 1. februar. Ved å gå inn på kategorien workshop kan du gjennomgå workshopene etter tur, da de er merket fra 1 og oppover. Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye annet verdifulle ting og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 160 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mailPå den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort 🙂

Gi150


Les mer om boken «Gi livet retning»

 Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

 

Workshop 3: Vareopptelling

Mens det i den forutgående familieanalysen mer kom an på objektive omstendigheter, som disse stammer ifra, stiller vi nå i større grad subjektive spørsmål. For eksempel hvordan du bedømmer foreldrene, eller i hvilket selskap du føler deg vel i. Lær å kjenne deg selv bedre; kanskje opplever du et par overraskelser!

1.       Hva var min første suksess i barndommen som jeg konkret kan huske?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

2.       Hvordan betrakter jeg og bedømmer jeg mine foreldre og min oppdragelse? _____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

3.       Hvilke nummer i rekken av søsken var jeg, og hvilken virkning hadde det på meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

4.       Hvem av mine to foreldre dominerte og hvilken innflytelse hadde dette på livet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva husker jeg spesielt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

5.       Hvordan var min familie i det store og hele? Harmonisk, disharmonisk, fantes det et visst samhold?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

6.       Hvilken innflytelse hadde mitt hjemsted og mitt distrikt på livet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva likte jeg ved det? Hva forstyrret meg?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilke grunner fantes det til å forlate hjemstedet mitt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

7.       I hvilken trosretning ble jeg oppdratt og hva betyr dette for meg i dag?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

8.       Hvilke kulturelle faktorer har hittil spilt en rolle i livet mitt? Hvor stor er min interesse for musikk og kunst?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

9.       Hvilke personligheter fra økonomi, politikk, kultur, sport og andre områder verdsetter jeg spesielt og hvorfor?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hvilken innflytelse hadde eller har disse personlighetene på min utvikling og beslutninger?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Du kan og bør ikke ignorere hvordan din egen historie har preget deg. Det gikk opp og ned, oppbyggende og ting som du i dag ennå må kjempe med. I løpet av livet ditt har du skaffet deg mye viktig kompetanse og samlet en rekke erfaringer. Dette kommer til uttrykk i ditt livsløp(CVen). Har du allerede en gang gjort betraktninger ut ifra ditt potensial?  Det er forbausende, alt det du har lært i livet – fra det engelske språket til konfirmasjonssitater og skoleavslutning til å binde blomster eller arbeide med en sirkelsag. Noen har lært regnskap, andre har i et weekendseminar blitt kjent med grunnlaget for emosjonell intelligens. Også din læringsliste er antageligvis lenger enn du selv aner.

Gi150

Les mer om boken «Gi livet retning« . Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye annet verdifulle ting og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 160 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mailPå den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort:-)

 Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Diktet ta deg tid

Ta deg tid, til å arbeide;
det er prisen for suksess.
Ta deg tid, til ettertanke;
det er kilden til kraft.
Ta deg tid, til å leke;
det er ungdommens hemmelighet.
Ta deg tid, til å lese;
det er grunnlaget for kunnskap.
Ta deg tid, til å være vennlig;
det er målet for å være lykkelig.
Ta deg tid, til å drømme;
det er veien til stjernene.
Ta deg tid. til å elske;
det er den sanne livsglede.
Ta deg tid, til å være glad;
det er sjelens musikk.
Ta deg tid, til å nyte,
det er belønningen for det du gjør.
Irsk dikt
 
 

Motorsykkel

 30min150

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance » av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Er du en divergent eller konvergent type?

Høyrehjernedominerte mennesker angriper først og fremst ting divergent: Energien sin skaffer de seg ved å tenke i alle retninger og arbeide samtidig på forskjellige prosjekter. De produserer og samler en mengde materiell og utvikler mange nye ideer.

Venstrehjernedominerte mennesker angriper saker konvergent: Sin energi vinner de igjennom å begrense seg til de viktigste sakene, og være konsentrert og fullføre alt. De arbeider helst i ryddige omgivelser, gjennomfører alt i minste detalj, gir avkall på overflødige saker og holder seg til sine dagsplaner.

Det er viktig å vite hva som motiverer en divergent person eller som frustrerer og kjeder en konvergent person – og omvendt. Begge mangler det som den andre kan best. Derfor bør vi ikke konsentrerer oss bare om våre styrker og dominans, men også forsøke å lære å profitere fra de som tenker og arbeider annerledes.

Sammenligning av konvergente og divergente typer

Den konvergente typen

Den divergente typen

·         gjør en av mye

·        gjør mye av en
·         begrenser seg ·        søker mangfoldet
·         konsentrerer seg om detaljene ·        ser helheten
·         arbeider skrittvis ·        arbeider parallell
·         planlegger før han/hun begynner med noe ·        begynner straks
·         er logisk ·        er intuitiv

·         trenger sikkerhet ·        trenger alburom
·         søker den optimale løs-ningen     ·        setter pris på mange løsningsmuligheter

·         ses på som egensindig og sta

·         gjelder som kaotisk og ikke til å stole på


A
nn McGee-Cooper: »Jeg er som divergent menneske meget kreativ. Det er moro for meg å søke nye muligheter for hvordan saker kan bli gjort.  Jeg står med beina fast på jorden, elsker utfordringen av det umulige. Når jeg fritt bruker mine sterke sider, er jeg så beskjeftiget med å sette i gang nye prosjekter, at jeg ikke tar hensyn til detaljene mer, mister overblikket, for så å snuble. 
Men jeg har lært av mine feil og forsøker nå bevisst å tilegne meg noen konvergente ferdigheter, for ikke å drukne i kaoset av mine uttalige divergente ideer.«

 nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Work-Life-Balance modellen forandrer livet ditt

„Hvor mange mennesker ville ha ønsket seg når de ligger for døden, at de hadde tilbrakt mer tid på kontoret?“
Stephen R. Covey

Gjør denne setningen deg ettertenksom? Har du kanskje akkurat forbannet de mange overtidstimene du hadde sist uke, slik at du oppfatter dette spørsmålet dobbelt meningsløst? Tror du, at Stephen Covey, den amerikanske selvledelsesguruen, med dette spørsmålet har tillatt seg en dårlig spøk? Prøv for deg selv hvor sannferdig denne bitre sannheten som ligger i dette spørsmålet er for deg selv. Drei i tilfelle roret om. Tilbring tid med mennesker som er viktige for deg – dine barn, dine foreldre eller partneren din. Dette fordi tapte anledninger ikke kan tas tilbake.

Med dagen i dag begynner resten av livet ditt. Det ligger i din hånd og fortsette som før eller virkelig å slå inn på en ny kurs. Slå selv inn på din utvalgte vei, for å oppnå målene som du selv har bestemt.


Hvor mye tid har du fremdeles?

Dessverre har vi et samfunn der det er trendy å ikke ha tid. For mange er det nesten et statussymbol og ikke ha ledig tid til familie, venner, hobbyer eller avspenning, og arbeide til sent på kveld. Jo mindre tid en har, desto viktigere synes den å være.

Ta en tommestokk og brekk den
bak det fjerde leddet (82 cm).
Legg tommelen på tallet som
tilsvarer din nåværende alder.

 

 

 

 

 

 

Hva vil du fylle resten av
livet ditt med?

Livslengden

I dag begynner den første dagen i
resten av livet ditt.

 

Som Peter Rosegger sa: » Tid har man aldri, hvis man ikke tar seg tid.» Det er et spørsmål om prioritet, hva vi bruker vår tid til. Tid ikke er noe privileg, men en av de få eiendelene som er rettmessig fordelt blant oss mennesker. Tid er ikke penger, som mange sier. Tid er mye mer verdt enn penger. Tid er selve livet.

 Hvordan omgås du tiden din?

Suksess og tilfredshet, likegyldig om yrkesmessig eller privat, er i siste instans avhengig av hva vi bruker tiden vår til. Har du allerede en gang reflektert over hvor mye tid du har til rådighet for yrkesmessige og private ting? Følgende lille modellregning ønsker å få deg til å reflektere litt, og innbyr deg mer bevisst til å omgås tiden din i fremtiden:

Min personlige tidskapital

60 år:     Slutt på yrkesfasen
– ……    dagens alder= …… x 1760 (220 arbeidsdager x 8t)     = … 

Din arbeidskapital til du er 60 år

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

    ……x 660(220 arbeidsdager x 3t)  = .   

     + ……  x 1160 (145 frie dager x  8t)  = .                                                                                        

=…

t

t

t

 

Din fritidskapital til du er 60 år

Slå sammen begge verdiene, dermed får du din personlige tidskapital til du er 60 år

                                                                    = . t

Þ       Hva betyr tid for deg?

Þ       Hvordan omgås du tiden din?

Þ       Hvor mye tid har du ennå?

Þ       Har du nok tid til deg selv?

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Beslutt for deg selv, hvilke tidsrelasjoner du vil velge for livet ditt!

 

Tidsbalanse istedenfor tidspress

„Dette har jeg ikke tid til i øyeblikket, men hvis jeg først …, så …“ Stryk straks denne pseudounnskyldningen fra ordforrådet ditt. Den er ikke mer enn en livsløgn, for i virkeligheten har vi alle den tiden som finnes. Den som ikke har tid til noe, finner andre ting helt enkelt viktigere.

Work-life balance-modellen: Fire livsområder

 

Vårt liv er inndelt i fire grunnlegende områder, som alle stiller sine krav til oss.  

Þ     Arbeid og prestasjon,
Þ     Familie og kontakt,
Þ     Kropp og helse,
Þ     Hensikt og verdier.

Bare et balansert forhold, der alle områdene får reflektert oppmerksomhet, fører på lang sikt til suksess og lykke i livet.

 

Livsbalanse

Livsbalanse

I vår kulturkrets blir ofte spørsmålet om hensikt forsømt, mens prestasjonen derimot blir fremhevet. Vi glemmer altfor ofte, at livsområdene står i gjensidig avhengighet av hverandre. Den som kronisk fremhever et område, må nødvendigvis forsømme de andre som er like viktige. Nå begynner kampen. Ved å fremheve engasjementet i yrket, blir sosiale kontakter og ofte til og med helsen skadelidende. Mangler i tillegg også en orientering mht. hensikten, streber en eller annen gang selvmotivering og prestasjon nødtvungen mot null (”burn-out syndromet“).

 En balansert work-life-balance tar hensyn til områdene arbeid, kropp, familie og hensikt. Forsøm ikke noen av disse fire områdene.

Tidsbalanse

 

Din nye tidsalder for planlegging

 Start allerede i dag med en ny måte å planlegge på. Planlegg aktivitetene dine på lik linje.  Det vil ikke si, at du skal investere like mye tid for hvert livsområde. Det er helt klart, at de fleste mennesker mellom 25 og 60 år legger fokuset på prestasjon og økonomi – for å sikre livsgrunnlaget, for å arbeide mot å sikre
sin egen finansielle frihet, for å realisere seg selv. Gi dine sportslige aktiviteter, selskapelighet, kulturelle behov og din personlighetsutvikling like stor oppmerksomhet som yrket ditt.

Sunn livsbalanse

Sunn livsbalanse

Gi deg selv startskuddet til en sunn livsbalanse. Imidlertid lar ikke balanse-modellen seg løse regnemessig, idet du gir hver av de fire områdene 25 % av tiden din. Selv om et slikt forhold synes interessant for mange mennesker. Det går mye mer om kvaliteten, som du vinner ut ifra tiden du investerer. En lykkelig time med partneren din og barna, en konsert som begeistrer eller en wellness uke kan balansere mange timers hardt arbeid.

Forestill deg, at du ikke har noen finansielle, utdannelsesmessige, relasjonsmessige eller andre hindringer. Hva ville du gjøre med livet ditt på hvert enkelt livsområde?


Øvelse: Personlig livsbalanse

Vi forutsetter, at summen av alle fire livsområder er 100 prosent. Reflekter over din nåværende livssituasjon, dvs. betrakt ikke ønskene, men din virkelige situasjon:

Þ     Hvor mange prosent av din aktive tid, energi og prioritet tilegner du hvert av disse områdene?

Þ     Hvilke mennesker er viktige for deg for hvert livsområde? Skriv ned navnene.

Þ     Hvilke tre hovedmål har du på det nåværende tidspunkt for hvert livsområde?

Þ     Hvilke drømmer ønsker du å realisere for hvert livsområde?
 
Del de 100 prosentene mest mulig spontant på de fire livsområdene, og skriv raskt ned de viktigste menneskene og målene. Jo lenge du reflekterer, desto uvirkeligere blir resultatet!
 

 

livsbalanse

  30min150

 

 

 

 

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance » av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Motivatører – dine knapper til flow

Med mennesker er det ikke så enkelt som for eselet, der man helt enkelt holder en gullerot foran nesa, og han stolprer av gårde …

Mennesket trenger en hel bunt av gullerøtter. Mange knapper som man trykker på, slik at det går som det skal. Når mennesker bestemmer seg for noe som de vil omsette i handling, da gjør den ene det raskt og uten forsinkelse, og andre må kjempe med mye indre motstand. Det ”indre lille dovedyret” sørger for, at ikke all energi flyter inn i det man har bestemt seg for å sette ut i livet.

Må jeg virkelig ta dette skrittet nå? Eller går det kanskje også slik …

Likeså ofte hender det, at andre mennesker øver innflytelse og man gjør ting, man egentlig ikke ville. Da tenker man dessuten ”nei, det kommer ikke på tale” og hører sin egen stemme si ”alt klart, det vil bli gjort”. Dette er tilfelle, når et annet menneske har trykket på vår ”motivasjonsknapp”.

I begge tilfellene kan det gås ut ifra, at personen selv ikke kjenner sine egne ”motivasjonsknapper”. Men den som kjenner dem, kan bruke dem i egen interesse, kan bringe optimal prestasjon uten for mye arbeid, og kan beskytte seg bedre mot manipulering fra andre.

Hvilke motivasjonsknapper må man trykke hos deg?

Hvis det hersker optimale individuelle betingelser, er det mulig i en tilstand av høy konsentrasjon og stor lykke og komme i flow. Her er utfordringene som man utsettes for i overensstemmelse med egne evner og ferdigheter. Men: motivering etter vannkanneprinsippet fungerer ikke. Man må bare kjenne sin individuelle knappeprofil. Fordi det som for en person fører til størst motivering, kan vise seg å være en bremse hos en annen. Slik trenger man vedvarende press utenifra, som ”du klarer det aldri”, for å utfolde seg optimalt, mens andre ville gå nedenom og hjem under press, og ikke kunne fatte noen klare tanker.

Det, som er gøy ved prestasjonen, er et personlig mosaikkbilde av disse motivasjonsknappene. Det setter seg sammen av ca. tre til fire motivatorer og en til to motivasjonstyver.

13 pådrivere for flinke arbeidsesler

Et eller flere av disse motivene driver menneskene, lar de brenne for sitt arbeid, motiverer til størst mulig prestasjon; en annen derimot kan de bremse.

Og kunne arbeide alene.

Alene i motsetning til å arbeide med andre: For disse personene er det viktig, å kunne arbeide uforstyrret. De er for-tapt i et kontorlandskap, deres prestasjon avtar. De arbeider gjerne i eget tempo og føler tilstedeværelsen av andre forstyrrende.

Eller å bestemme alene: Disse menneskene vil gjerne selv stå ansvarlig og være herre over det som skjer, ha kontroll. De står oppreist for sitt resultat og seg selv. Streben etter selvbestemmelse, kan settes i relasjon til den egne arbeidsrytmen, men også til andre – å få siste ord. Motto: ”jeg viser andre hvor veien forsetter.”

 Være selv i aksjon:

Det finnes mennesker som paradoksalt nok tar på seg spesielt mange ekstraoppgaver på dager som de likevel har mest å gjøre. Ofte lever de under selvforskylt termin- og tidsnød. Motto: ”jeg kan arbeide best når jeg står under ordentlig press. Slik som musketerene fektet best, når de sto med ryggen mot veggen.”

Og kunne iaktta andre

Virker sterkt inspirerende. Og ha forbilder og mentorer, betyr mye for mennesker med disse motivasjonsknappene. De får ved å iakta lyst til å prøve det samme. Motto: ”Hvis du kan det, kan også jeg det.”

Ytre omgivelser:

Tilstedeværelsen til tredjepart og deres forventning øker prestasjonen. Personer med denne motivatoren legger ekstrem verdi på klær, innretning, accessoires. En ny mobiltelefon kan gi de vinger. De utmerker seg gjennom stor sensibilitet for sine omgivelser. Men det går ikke alltid om statussymboler. Det kan til og med være at de forbanner alle slike symboler i omverdenen. Det som er sikkert, er at de sensibelt legger merke til sine omgivelser. Disse menneskene blir inspirert av tilskuere og opplever deres forventninger som en spore. Motto: ”Dere vil jeg vise, hva jeg klarer.”

Kompaniskap:

Virker som hovedmotivatør hos de menneskene, som heller gjør noe sammen med andre mennesker. Fellesaktivitetene virker motiverende. Disse menneskene reagerer sensibelt på mangel på harmoni. Commitment ovenfor teampartnere får de til å bringe størst mulig prestasjon – og tåle de ugunstigste omstendigheter. Motto: ”Jeg gleder meg å kunne gjøre noe sammen med andre.”

Utfordring:

Mennesker med denne  motivatoren tråkker nytt terreng.  Lederens meddelelse: ”Det klarer du aldri…” setter fri energireserver. Å starte en oppgave ut ifra å vite, at dette har aldri noen klart før, begeistrer de. Ugunstighet blir sett på som drivkraft. Mennesker med denne motivatøren jogger heller, når det stormer og snør, enn på en solrik vårdag.  Motto: ”Ihverfall nå” eller ”Det skal vi nok se på”.

Erindringer av suksess fra fortiden:

Mange mennesker forbinder en viktig del av sin permanente selvmotivering fra erindringer, for eksempel tilbakelagte seire, for også å utvikle ekstra gjennomføringsevne i den aktuelle situasjonen. For de teller erfaring spesielt mye. De leser ofte i sine dagbøker og har tykke fotoalbum. De lærer fra fortiden for fremtiden Motto: ”Når jeg klarte det den gangen, da klarer jeg det også i dag.”

Fremtidspersektiver:

For en rekke mennesker er det å tankemessig oppholde seg i fremtiden en sterk motivator, som sporer de til størst prestasjon. De forestiller seg i alle mulige sjatteringer allerede å ha nådd målet. Karriereutsikter er da viktigere enn høy inntekt. Motto: ”Jeg arbeider hardt og gir avkall på mye, slik at jeg (vi) kan ha det bedre en gang i fremtiden.”

Konkurranse- og rekordorientering:

Ønsket om å være først og best, er for noen mennesker en spesiell sterk motivatør, som strekker seg som en rød tråd gjennom deres liv. De liker personlige prestasjonssammenligninger og blomstrer opp i konkurranse. Målet er å overtreffe andre og seg selv. Motto: ”Jeg vil/må være bedre enn X – ellers mister jeg rekorden min.”

Anerkjennelse:

Personlig feedback , å bli lovprist og anerkjent av andre er sterkt motiverende for den det gjelder, De trenger mer komplimenter enn andre, nyter rampelyset som applausen og snakker gjerne om sine suksesser. Her tilhører også anerkjennelse av seg selv. Motto: ”Det var viktig for meg  å bevise det for meg selv.”

Felles aktiviteter virker på mange mennesker sterkt motiverende.
Andre arbeider heller stille for seg selv.

Feedback på saker:

Ved ”annerkjennelse gjennom sak ” går det ut ifra handlingsskrittene, mens arbeidet pågår om en rask tilbakemelding. Mange liker på veien sin stadig å bli bekreftet gjennom målbare fremskritt. De er fortapt med oppgaver, der resultatene først kan sees etter et år. Motto: ”Det å hugge ved er derfor så populært, fordi det produserer så raskt en opplevelse av suksess” (Albert Einstein).

Gode forberedelser:

Omgivelser, der en topp-prestasjon kan bli detaljert og godt forberedt, er for mange, noe en ikke kan gi avkall på. Stadige improviseringer blokkerer.

Derimot fører omhyggelige forberedelser til selvtillit og sikkerhet. Motto: ”Jeg har på forhånd gjort alt det nødvendige.”

Hensikt (verdisystem):

Den som har hensikt som motivatør, kan knapt gjøre en oppgave, som ikke har noe betydning i personens verdi-system. Han eller hun må kunne identifisere seg med oppgaven. Motto: ”Jeg gir heller avkall på penger, enn at jeg vil gjøre …”

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ingen angst for nye livsfaser!

   

Lofoten

Lofoten

Det menneskelige liv er genialt utformet: Vi mennesker er slikt skapt, at vi går igjennom forskjellige faser i livet. Hver fase har sin egen utviklingsoppgave. Uten at mennesket kan mestre disse, kan han/hun ikke modnes. Du kjenner de forskjellige livsfasene: Utvikling i morslegemet – barndom – ung voksen og så videre.  
Mellom de tidsrommene som er beskrevet ovenfor mangler noe avgjørende: overgangsfasen fra en fase til en annen. Mennesker som akkurat gjennomlever disse overgangene, opp-fatter som oftest disse som kriser. Tiden i morens legeme, varm, et liv som i badekaret, med dempet lys, en behagelig rytme av morens hjerteslag, stadig vekk kjente stemmer i familiekretsen – alt blir aldri avbrutt av ytre press. Babyen blir presset ut gjennom en trang åpning, Der er det kaldt, fryktelig lyst, støyende, man må til og med arbeide for å ta opp næring. Psykologene sier at fødselen er den største krisen i livet vårt.  Hjertelig til lykke: Alle dere som akkurat nå leser denne boken har mestret den vanskeligste krisen.

Barndommens fase er en sterkt pregende tid. Her lærer vi ikke bare å løpe, skrive og lese. Vi lærer hvordan man omgås andre mennesker. Vi lærer hvordan vi angriper oppgaver og hvordan vi avslutter dem. Vi lærer å lære. For hele vårt selvbilde, verdens- og menneskebildet blir grunnlaget dannet. Så kommer den berømte »krisen« (overgangsfasen) puberteten. Man er verken barn eller voksen, vil være begge samtidig og dog ikke. Ingen enkel tid for tenåringer og omverdenen. Du kjenner det sannsynligvis ikke bare fra fortellinger …

Endelig har en klart spranget til å være voksen. Storm og press er annonsert. Den nye friheten nytes i fulle drag. Jeg får komme hjem når jeg vil, har min egen bolig, min egen bil, kan treffe mine egne beslutninger.   
 
Plutselig står vi igjen ovenfor en overgang, Romano Guardini kaller den for den ideale-reelle-krisen. Vi ville jo bygge opp den største softwaresmien i verden, gjøre hele jorden til en atomfri sone, bereise fjerne land hele livet – men støter på realitetenes grenser. Ikke det at de enkelte ønskene ubetinget var gale, men vår idealisme blir i denne fasen brutalt konfrontert med virkeligheten.     
De gamle grekerne lot først de over 50 år få innpass i politikken for å sikre at personen positivt hadde taklet forutgående kriser. Dette er en fase der man på grunn av sin livserfaring kan arbeide riktig effektivt. Ved en prestasjonssammenligning mellom erfarende, normalt arbeidende »godt-voksene« (50+) og studenter som hadde gjennomført eksamen, og som hadde en 50 til 60 timers arbeidsuke, produserte de »godt-voksene« bedre bærekraftige resultater med betydelig mindre arbeidstid. Denne iakttakelsen står forøvrig i sterk kontrast til dagens økonomi som er preget av »ungdoms-vanviddet« – spesielt med henblikk på ansettelser. De unge arbeidstakerne er riktignok i gjennomsnitt sjeldnere syke. Men mer tilstedeværelse på arbeidsplassen kan imidlertid ikke konkurrere med årelang yrkeserfaring. 
 
Den neste livskrisen kommer med 65 år. Her lyder oppgaven slipp løs og overfør til andre ditt livsverk. Det handler om å oppdage det å bli eldre som en mulighet og ikke resignere på grunn av angst og bekvemlighet, eller krampaktig klamre seg til alt som er oppnådd. Mange steder kommer tidligere ledere sammen i denne alderen for å være mentorer for unge etablerere med råd og dåd. Dette er en stor sjanse, fri fra operativ forretningsdrift og også fra finansielt press, til å få til noe stort. Mange kjente personligheter har i denne fasen skaffet seg sitt tredje livsverk. Et eksempel er hollenderen Corrie Ten Boom som i en alder av 70 år, våget seg på et filmprosjekt om sitt liv under naziregimet.
 
Når en blir eldre står det helt nye tidsrom for relasjoner til rådighet. Mange ledere beskriver hvilken viktige personligheter besteforeldrene var for dem. Kanskje vil deres datterdatter bli preget, som første president, av deres tanker og deres verdier og beriket av deg! For øvrig: Selv om hun ikke blir president er hun verdt en investering! Alderen er en viktig fase for å være i virksomhet som rådgiver, medtenker og påvirker i samfunnet.
Livsfaser

Livsfaser

 
Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

  

Veier til visjon, ideal og livsmål

 Visjonen

»Hvis du vil bygge et skip, da kall ikke
sammen mennesker for å legge planer, fordele
arbeid, hente verktøy eller hugge trær, men lær dem
savnet etter det vide, endeløse havet. Da
bygger de skipet selv.«
Antoine de Saint-Exupéry 

Hver gang mennesker kom sammen, for å oppnå noe uten om det vanlige, ble det formulert en visjon eller et ideal. Dette var det første skrittet på en lang vei. Å ha en visjon betyr ikke noe annet enn å ha et indre bilde fremfor seg: Det som vi billedlig kan forestille oss, det kan vi også oppnå.

Når en arkitekt vil bygge et hus, har han en nøyaktig forestilling om hvordan det senere skal se ut. En billedhugger ser statuen allerede i en steinblokk som det ikke er hugget i og omsetter sine forstillinger i praksis, idet han/hun fjerner de forstyrrende elementene fra statuen – slik blir kunstverket fullbrakt. 

Forestillingstrang

Forestillingstrang

 Et ideal eller et livsmål bør ha en visjonær eller til og med en misjonær karakter. Amerikanerne snakker derfor om mission statement. Hvem husker ikke Martin Luther Kings tale med tesen »I Have a Dream …«?

»Å arbeide på idealet (mission statement) er det viktigste , da denne beslutningen angår alle andre beslutninger.«    Stephen R. Covey, forfatter av Seven habits of highly effective people

Det mest kjente mission statement overhodet stammer fra Gene Roddenberry, den mentale far til romskipet Enterprise, og som i mellomtiden har får kultstatus:

 »Verdensrommet, uendelige avstander … Dette er eventyret til romskipet Enterprise, som er mange lysår fjernt fra jorden for å oppdage fremmede verdener, ukjente livsformer og nye sivilisasjoner. Enterprise trenger dermed inn i galakser, som intet menneske har sett før.«

 Ideal, visjon, misjon eller livsmotto er vanskelig å skille fra hverandre og er i grunn og bunn bare forskjellige begreper for samme sak.

Når du vil utvikle ditt personlige ideal, bør du tenke over følgende spørsmål:

  • Hva vil jeg oppnå i livet mitt?
  • Hva er viktig for meg, hvilke personlige verdier setter jeg pris på?
  • Hvor ligger mine styrker og talenter?
  • Hva ønsker jeg, på slutten av mitt liv å se tilbake på?

 Alt som et menneske har skapt eller gjort var tankemessig tidligere tilgjengelig – om bevisst eller ubevisst, som det første, spontane innfall eller som modent konsept. Bare det som allerede eksisterer i hodene til menneskene kan realiseres gjennom konkrete tiltak: Vår handling er det umiddelbare resultat av vår tenkning. Et skriftlig formulert ideal er altså den tankemessige basisen i ditt fremtidige liv – det du gjerne er, gjør og ønsker å oppnå. Og: Mennesker med suksess har en klar forestilling om sin fremtid.

 Alt hva du reelt ønsker å oppnå, er først en eller annen gang oppstått mentalt. 

Mange saker kan vi bare betinget influere på. Men hvis vi først tankemessig planlegger vår fremtid, og så først deretter angriper den reelt, har vi gode sjanser til å virkeliggjøre våre livsmål.

Begynnelse: Idealet betraktet i ettertid 

Mange mennesker synes det er vanskelig å sette seg ned å skrive sitt personlige ideal. En radikal, men effektiv øvelse består i å forfatte sin egen begravelsestale.

Din egen personlige begravelsestale

Forestill deg, at du er i din egen (!) begravelse, og du skal ta et tilbakeblikk på ditt yrkesmessige og private liv fremfor de sørgende gjestene som er forsamlet. Du kan riktignok ikke dreie hjulet tilbake, men er likevel forfatteren av din egen begravelsestale:   

  • Hvordan skal manuskriptet se ut?
  • Hva bør fremheves av positive ting?
  • Hvilke av dine fortjenester, suksesser og livsstasjoner skal verdsettes?
  • Hva bør helst forbigås i taushet? Hva bør ikke ses tilbake på?·        
  • Og hva burde ellers bli sagt?  

Skriv ned den nøyaktige ordlyden og tenk også over, hvem du ønsker deg som taler. 

Har eller hadde du vanskeligheter med denne øvelsen? Det er helt normalt. Hvem beskjeftiger seg gjerne med sin egen begravelse? Til tross for dette, forsøk det – det lønner seg!  Spørsmålene, oppgavene og øvelsene som følger skal hjelpe deg til å lage et første skriftlig utkast til ditt personlige ideal, av din livsvisjon.  Samme hvordan du går frem: Først når du skriftlig har ditt ideal, kan du målrettet angripe det å sette din visjon ut i livet. Og du vil se: En skriftlig visjon motiverer utrolig til også å sette denne om i praksis.  Vær så vennlig ikke og glem: Det går ikke om raske resultater, men om begynnelsen på en dyp, indre vekstprosess, der det gjelder: »Veien er målet«.  

 

 Byggeklosser for et personlig ideal

 

Personlig ideal
 

nar150
Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt« av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share