Det nye året 2010

 

Sett deg mål for det nye året. Utforsk ditt indre landskap og vær bevisst på hva som skal skje i dette året. Dermed yter du ditt personlige bidrag og bekrefter i dette året hensikten med å leve et liv etter din egen oppfatning.

Mål gir deg retningen. De frigjør sterke krefter som virker på det universelle, bevisste og ubevisste nivå.

Mål gir livet ditt en orientering.

Hva skal skje i livet ditt dette året? Hva vil du gjerne gjøre, hva vil du gjøre ferdig? Hvilken gode ting vil du berike livet ditt med? På hvilket område vil du rent menneskelig vokse? Hvilke blokader eller karakterfeil vil du eliminere?

Hva vil du oppnå? Noe vilkårlig eller betydelig? Hvor vil du gjerne dra? Hva ønsker du deg av vennskap og kjærlighet? Hva skal skje i familielivet ditt?

Glem ikke, at du ikke har noen kontroll over andre – du anstrenger deg heller for å gi ditt liv en retning.

Hvilke utfordringer ønsker du å løse? Hvilke beslutninger ønsker du å treffe? Hva skal skje i yrket ditt?

Hva skal skje både i din indre og ytre verden?

Skriv opp alt. Skriv det ned i en bok med tomme sider og ta deg noen timers tid til å notere alt som lar deg treffe beslutninger for deg som person, ditt liv og dine evner og anlegg.

Det er helt klart, at ting vil skje som ligger utenfor din innflytelse. Mange ganger vil de utkrystalisere seg som flotte overraskelser, men mange ganger ikke. Men alle hendelser er en del av etthvert kapittel som omfatter dette året og som fører din historie videre.

Dette nye året  ligger fremfor deg som tomme sider i en bok, og som venter på å bli beskrevet. Du kan innfluere på denne historien idet du setter deg mål.

Se forøvrig disse artikklene om å sette mål:

Å finne mål

Å formulere effektive mål

Praktiske tips for å nå målene dine

Dansken Jeppe Damm har laget en verdifull målsettingsguide på 42 sider der du selv kan finne din misjon, visjoner og mål i livet.

Tidsguiden  på 31 sider innholder litt veiledning og noen sjekklister for deg. Skriv helt enkelt inn det ene etter det andre – og finn direkte ut bgynnelsen på ditt nye liv. Ta deg tid til dette, det er godt investert tid.

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Gjennomføring av møter

65

Ditt firmas suksess er avhengig av hvor gode og hurtige beslutninger  den tar og ikke hvilke store tanker den lager

Til å reflektere over:

       Møter er nødvendige, men ikke alltid

       Møter kan løse problemer, men gjør det ikke alltid

       Møter kan informere, men gjør det ikke godt nok, alltid.

       Det er resultatet som teller også når det gjelder møter.

Ha i tankene punktene nedenfor før, under og etter møtet

Før møtet

49ny

”De beste møtene er de, som slett ikke må finne sted”

Møteinnkaller: 

1.       Dette utsagnet som bygger på erfaring bør du ha i minne når du vurderer om et møte er nødvendig eller ikke. Møter er under følgende aspekter fornuftig.

       Utveksling av informasjoner

       Innsamling av ideer og meninger

       Analyse av vansklige situasjoner og problemer

       Beslutninger i komplekse saksforhold.

2.       Er møtet verdt prisen? Pass på at ikke 200-kroners ideer blir behandlet i møter som koster 2000kr.

3.       Tenk etter hvilke alternativer du har til møtet:

       Beslutning av ansvarlig leder

       Snakke med flere over telefon eller via telefonkonferanse

       Slå sammen møter.

4.       Vurder sted og tid for møtet

5.       Vurder grundig hvem som bør delta i møtet. Hold deltakerantallet så lavt som mulig og be inn kun de som trengs:

       vedkommende er direkte berørt av beslutninger som tas på møtet

       vedkommende besitter fagkompetanse som er nødvendig

       vedkommende utfører de som er besluttet

       vedkommende har samlet erfaring fra lignende problemer

6.       Send skriftlig innkalling med forslag til møteprogram. Sett prioritering og tidsangivelse til hvert punkt.

7.       Klarlegg i innkallingen hensikten med møtet og målsettingen med hvert punkt:

       Beslutning (B)

       Beslutningsforbredelse (BF)

       Problemløsning (PL)

       Informasjon (I)

       Etc.

8.       Gi enkeltpersoner ansvaret for forskjellige punkter

9.       Sørg for valg av møteleder og referent

10.     Sørg for at møterom og hjelpemidler er i orden

11.     Møteforbredelser

       Hva er målet med møtet?

       Hvem bør delta?

       Når og hvor passer det å holde det?

       Hva slags «stil» bør det holdes i?

       Bør dagsorden og andre opplysninger deles ut på forhånd?

       Vil det være nødvendig å bruke annet utstyr?

       Er det nødvendig å avsette tilmålt tid for de forskjellige emnene?

       Finnes det noen interessekonflikt?

       Er det nødvendig å diskutere saken på forhånd med noen av deltakerne?

       Hva slags møtereferat/handlingsplan vil være passende?

       Hvem skal være referent?

       Skal noen nye være med, og vil det i så fall være nødvendig å gi dem en forhåndsorientering?

       Vil det være behov for forfriskninger?

Møtedeltaker: 

1.  Hva er hensikten med møtet.

2.  Er din deltagelse nødvendig/nyttig?

       Kan du enkelt gi avbud , uten å gå glipp av noe?

       Kan du sende en stedfortreder, som dermed kan samle nye erfaringer?

3.  Studer møteinnkallingen og saksdokumentene nøye.

4.  Forbred deg til møtet.

5.  Frigjør tid og møt presis.

 

Under møtet

71

Møteinnkaller: 

1.  Start møtet presist. Den som begynner å vente på folk som kommer for sent , vil alltid vente.

2.  Gi klart utrykk for hva hvert minutt av møtet koster(samlet lønn/pr. minutt + 40% tilleggskostnader)

3.  Klargjør hensikten med møtet

 

Møteleder:

1.  Forslå fremdriftsplan med tidsramme og aksept

2.  Led diskusjonen. Diskuter et punkt på agendaen av gangen.

3.  Vær mer opptatt av selve prosessen enn av innholdet. Sørg for at møtet beveger seg mot en konklusjon, og ikke delta i debatten

4.  Få aktivisert de som snakker mindre, og demp de som snakker for mye

5.  Følg med på deltagernes reaksjoner.

6.  Klarlegg hvor det hersker enighet, henholdsvis uenighet.

7.  Sørg for at møtet fører til resultater. Kartlegg spørsmålene og sørg for at det hersker enighet om hvordan de skal løses.

8.  Husk å oppsummere og trekk klare konklusjoner og forklar:

 hva

 av hvem

 til hvilket tidspunkt

som skal gjennomføres.

9.  Sørg for å sette  tidsfrist og ansvarlig person(er) på de konklusjonene som fattes.

10. Bestem tid og sted for neste møte, hvis det skulle være nødvendig.

 

Møtedeltager: 

1.  Rett dine meninger/kommentarer til alle, ikke bare sidemann

2.  Hold dine innlegg til rett tid mens punktet er opp til debatt.

3.  Hold deg til saken, selv om interessante  assosiasjoner melder seg.

4.  Vær aktiv og noter for å følge med.

5.  Søk å bidra til løsninger.

6.  Vær med på å skap en god arbeidsatmosfære slik at kreativitet og objektivitet fører til positive resultater for alle parter.

 

Etter møtet

Priorita

Referent:

1.  Sender ut møterapport snarest, dvs. innen 48 timer.

Møteinnkaller:

1.       Godkjenner rapporten og fordeler den.

2.       Følger opp tiltakene som er besluttet.

3.       Ber om tilbakemelding fra de som er ansvarlig

4.       Få beslutninger på de forslag det ikke kunne tas beslutninger på under møtet.

5.       Underett møtedeltakerne om resultatene.

Møtedeltaker:

1.       Les møterapporten nøye.

2.       Løs de punktene du er ansvarlig for innen de angitte frister.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Slowing-down-filosofien

IMG_5433

Slowing down. Det vil si nedbremsning, komme til ro og slappe av. Slowing down er kunsten med å stoppe opp. Istedenfor umiddelbart å følge indre og ytre drivkrefter, legger vi inn et bevisst stopp og kan således friere treffe beslutninger. Slowing down berører og forandrer vår innstilling til tid og hastighet på et dypere nivå. Hvis vi trener iherdig, forvandler livet vårt seg på naturlig vis mot mer sindighet, fred og stille glede.
I Plumvillage lød øvingsmottoet i løpet av hele dagen: ”You have arrived, you are home – Du er ankommet, du er hjemme.” Slowing down er nøkkelen, for å trå inn i dette hjemmet, dette indre stedet med fred og selvsagt alltid oppholde seg der.  
 
 

 

Slowing down influerer på arbeidet vårt på mange måter:
Gjennom slowing down havner de små tingene og resultatene igjen på vår radar. Antydningen av et smil, et blad som langsomt faller ned på bakken eller skyenes formasjoner på himmelen. Våre sensorer forbedrer seg. Vi åpner oss på nytt. Dette viser seg umiddelbart i vår hverdag, i opplevelser på nytt og mange små gleder.
 
  
 
Hvis vi slutter å rase av gårde, begynner et nytt liv. Et liv, som vi under hastighetens diktat ikke kunne se. Et liv, som berører vår dybde og vokser ut av stillheten. Denne boken er en innbydelse til deg, å smake på slowing down og gjennom mangeartede øvelser å dyrke livet ditt. Jeg ønsker deg mye glede og et våkent oppdagelsessinn på denne reisen.
 

 

Slowing down er en vei for å gå våken gjennom livet med avslappet handlingskraft, mer livsglede og konsentrert fatteevne. Vår bevissthet utvider seg. Fikse idéer og fordommer løser seg langsomt opp, vi ser klarere. Med slowing down kultiverer vi skrittvis verdier som tålmodighet, oppmerksomhet, ro og fred i livet vårt. Vi styrker våre røtter og blir mer stabile.

Slowing down hjelper oss, til å bestemme det passende tempoet i en situasjon. Vi blir mer uavhengig av omverdenen vår, våre vaner og dominerende tidskultur. Det hjelper å finne sin egen rytme og leve i harmoni med omverdenen vår.

 

  • Vi er mer konsentrerte og gjør mindre feil.
  • Vi ser klarere og unngår kun handlinger.
  • Vi forstår omverdenen vår bedre og knytter dypere relasjoner.
  • Vi omgås kroppen vår oppmerksomt og sparer energi.
  • Vi bruker mindre ressurser.
  • Vi klebes ikke til våre idéer og beslutninger og blir på den måten mer fleksibele.
  • Vi skjerper blikket vårt for det vesentlige i en situasjon.

 

 

Slowing down virker. Jeg har opplevd hundrevis av mennesker, som gjennom å praktisere slowing down har funnet ny sindighet og som har forbundet seg dypere med livet sitt.

slow150

Fra boken «Slow down your life» av Kai Romhardt

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Test: Lider du under stress?

 


Har du om kvelden på følelsen, at du bare har gjennomført en del av dagspensummet ditt? Ja ¨ Nei  ¨
Er du for trøtt, til å foreta deg noe privat? Ja ¨ Nei  ¨
Sovner du dårlig inn, fordi du tenker på
saker som belaster deg?
Ja ¨ Nei  ¨
Tenker du straks etter at du har våknet, på
saker som du ubetinget må gjøre?
Ja ¨ Nei  ¨
Er du ofte distré og glemsom? Ja ¨ Nei  ¨
Føler du deg ofte trett og likegyldig? Ja ¨ Nei  ¨
Har du stadig på følelsen av å ha det travelt? Ja ¨ Nei  ¨
Tenker du ofte på, at alt vokser deg over hodet? Ja ¨ Nei  ¨
Har du vanskeligheter med å treffe be-slutninger? Ja ¨ Nei  ¨
Tror du, at du må gjøre alt alene? Ja ¨ Nei  ¨
Har du nesten ikke tid til deg selv? Ja ¨ Nei  ¨
Er du ofte utålmodig og irritert? Ja ¨ Nei  ¨
Presser du andre ofte til å raske på? Ja ¨ Nei  ¨
Har du vanskeligheter med å slappe av? Ja ¨ Nei  ¨
Mangler du gleden i livet ditt?  Ja ¨ Nei  ¨

 Har du ofte eller nesten alltid svart med »ja«? Da er det på høy tid å begynne med ditt helt personlige antistress-program!

 Gå så systematisk som mulig frem:

  • Kom på sporet av din personlige belastningssituasjon.
  • Unngå konsekvent unødvendig stress.
  • Søk midler og veier til å bygge ned stress henholdsvis balansere.

 nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert    

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Veier til visjon, ideal og livsmål

 Visjonen

»Hvis du vil bygge et skip, da kall ikke
sammen mennesker for å legge planer, fordele
arbeid, hente verktøy eller hugge trær, men lær dem
savnet etter det vide, endeløse havet. Da
bygger de skipet selv.«
Antoine de Saint-Exupéry 

Hver gang mennesker kom sammen, for å oppnå noe uten om det vanlige, ble det formulert en visjon eller et ideal. Dette var det første skrittet på en lang vei. Å ha en visjon betyr ikke noe annet enn å ha et indre bilde fremfor seg: Det som vi billedlig kan forestille oss, det kan vi også oppnå.

Når en arkitekt vil bygge et hus, har han en nøyaktig forestilling om hvordan det senere skal se ut. En billedhugger ser statuen allerede i en steinblokk som det ikke er hugget i og omsetter sine forstillinger i praksis, idet han/hun fjerner de forstyrrende elementene fra statuen – slik blir kunstverket fullbrakt. 

Forestillingstrang

Forestillingstrang

 Et ideal eller et livsmål bør ha en visjonær eller til og med en misjonær karakter. Amerikanerne snakker derfor om mission statement. Hvem husker ikke Martin Luther Kings tale med tesen »I Have a Dream …«?

»Å arbeide på idealet (mission statement) er det viktigste , da denne beslutningen angår alle andre beslutninger.«    Stephen R. Covey, forfatter av Seven habits of highly effective people

Det mest kjente mission statement overhodet stammer fra Gene Roddenberry, den mentale far til romskipet Enterprise, og som i mellomtiden har får kultstatus:

 »Verdensrommet, uendelige avstander … Dette er eventyret til romskipet Enterprise, som er mange lysår fjernt fra jorden for å oppdage fremmede verdener, ukjente livsformer og nye sivilisasjoner. Enterprise trenger dermed inn i galakser, som intet menneske har sett før.«

 Ideal, visjon, misjon eller livsmotto er vanskelig å skille fra hverandre og er i grunn og bunn bare forskjellige begreper for samme sak.

Når du vil utvikle ditt personlige ideal, bør du tenke over følgende spørsmål:

  • Hva vil jeg oppnå i livet mitt?
  • Hva er viktig for meg, hvilke personlige verdier setter jeg pris på?
  • Hvor ligger mine styrker og talenter?
  • Hva ønsker jeg, på slutten av mitt liv å se tilbake på?

 Alt som et menneske har skapt eller gjort var tankemessig tidligere tilgjengelig – om bevisst eller ubevisst, som det første, spontane innfall eller som modent konsept. Bare det som allerede eksisterer i hodene til menneskene kan realiseres gjennom konkrete tiltak: Vår handling er det umiddelbare resultat av vår tenkning. Et skriftlig formulert ideal er altså den tankemessige basisen i ditt fremtidige liv – det du gjerne er, gjør og ønsker å oppnå. Og: Mennesker med suksess har en klar forestilling om sin fremtid.

 Alt hva du reelt ønsker å oppnå, er først en eller annen gang oppstått mentalt. 

Mange saker kan vi bare betinget influere på. Men hvis vi først tankemessig planlegger vår fremtid, og så først deretter angriper den reelt, har vi gode sjanser til å virkeliggjøre våre livsmål.

Begynnelse: Idealet betraktet i ettertid 

Mange mennesker synes det er vanskelig å sette seg ned å skrive sitt personlige ideal. En radikal, men effektiv øvelse består i å forfatte sin egen begravelsestale.

Din egen personlige begravelsestale

Forestill deg, at du er i din egen (!) begravelse, og du skal ta et tilbakeblikk på ditt yrkesmessige og private liv fremfor de sørgende gjestene som er forsamlet. Du kan riktignok ikke dreie hjulet tilbake, men er likevel forfatteren av din egen begravelsestale:   

  • Hvordan skal manuskriptet se ut?
  • Hva bør fremheves av positive ting?
  • Hvilke av dine fortjenester, suksesser og livsstasjoner skal verdsettes?
  • Hva bør helst forbigås i taushet? Hva bør ikke ses tilbake på?·        
  • Og hva burde ellers bli sagt?  

Skriv ned den nøyaktige ordlyden og tenk også over, hvem du ønsker deg som taler. 

Har eller hadde du vanskeligheter med denne øvelsen? Det er helt normalt. Hvem beskjeftiger seg gjerne med sin egen begravelse? Til tross for dette, forsøk det – det lønner seg!  Spørsmålene, oppgavene og øvelsene som følger skal hjelpe deg til å lage et første skriftlig utkast til ditt personlige ideal, av din livsvisjon.  Samme hvordan du går frem: Først når du skriftlig har ditt ideal, kan du målrettet angripe det å sette din visjon ut i livet. Og du vil se: En skriftlig visjon motiverer utrolig til også å sette denne om i praksis.  Vær så vennlig ikke og glem: Det går ikke om raske resultater, men om begynnelsen på en dyp, indre vekstprosess, der det gjelder: »Veien er målet«.  

 

 Byggeklosser for et personlig ideal

 

Personlig ideal
 

nar150
Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt« av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share