NLP i hverdagen – grunnleggende forutsetninger

Posted on 06.10.09 by janvig

Krå2_250jpg 

En rekke holdninger og forutsetninger danner grunnlaget for NLP. De er basisen for alle metoder, prosesser og modeller i NLP. Nedenfor ser du en mindmap/tankekart med disse som på engelsk kalles Presuppositions.

NLPPREB

 Nedenfor tar vi for oss noen av disse:

Forutsetning nr. 1: «Kartet er ikke terrenget»

Vi lager oss en egen modell av verden: Vårt personlige kart.

I NLP går en ut ifra at hver person har forskjellige opplevelser i fortiden sin og dermed  rent tankemessig har konstruert  sitt eget individuelle kart over verden på grunnlag av disse erfaringene. Dette kartet er derfor basert på personlige holdninger og oppfatninger, og er på mange måter forenklet, eller på andre måter også forvrengt. Ethvert menneske ser verden annerledes, selv om de fleste av oss ser våre egne kart over verden som det eneste riktige.

 
Personlige kart blir ikke bedømt etter «riktig eller galt”

Forskjellige mennesker har helt enkelt forskjellige kart over verden og alle har sin berettigelse. Det finnes ingen feil veikart, og heller ingen riktig veikart. I NLP blir veikartet til våre samtalepartnere verdsatt på samme måte som vårt eget.

 
Men: Noen veikart kan være mer nyttige enn andre

I NLP blir personlige veikart adskilt på bakgrunn av et kriterie, nemmelig nytten. Hvis vi har et bestemt mål i tankene,kan et veikart være mer nyttig enn et annet. Bestemte overbevisninger kan hjelpe oss bedre i å nå et mål enn andre.
 

Vi kan sjekke veikartene våre og endre dem

En ytligere antagelse i NLP er at veikartet blir vurdert utifra nytteffekten, for eventuelt å  forbedre og tilpasse dem hvis nødvendig. Med andre ord antar NLP at vi kan endre våre holdninger og oppfatninger, hvis vi finner ut at de er til hinder eller skader oss.

Forutsetning Nr. 8: «Folk treffer alltid det best mulige valget som er tilgjengelig for dem»

NLP forutsetter at alle alltid gjør sitt beste. Med dette mener vi at atferden til hvert menneske er den beste opptreden i den aktuelle situasjonen. Hver av oss har sin egen historie. Vi har på bakgrunn av våre erfaringer og forbilder overtatt atferd og oppfatninger som vi tror er nyttige for å takle våre liv. Selv om disse atferdene rent objektivt ikke verken er nyttige eller skadelige, er de de eneste atferdene vi kan komme opp med i denne situasjonen.

Forutsetning nr. 6: ”Enhver atferd har en positiv intensjon»  

Ut ifra den grunnleggende forutsetning at vi alltid gjøre det beste for oss, følger også  den forutsetningen som ligger bak, at  vår atferd alltid har en positiv intensjon. Ifølge NLP går vi ut ifra på bakgrunn av vår erfaring, at det vi gjør er godt og riktig for oss.  Derfor baserer, for eksempel også en atferd som objektivt sett virker ødleggende for oss selv, på den personlige antagelsen at denne oppførselen er bra for oss.

Et eksempel: Du veier 20 kilo for mye og ønsker virkelig å gå ned i vekt. Så langt har du ikke klart dette. NLP går nå ut ifra, at det at du har feilet ligger en positiv hensikt. Mat tilfredsstiller f.eks. bestemte behov. Vi kan skjemme oss selv bort med mat. Kanskje fungerer fedme også som en beskyttende rustning.  Så kan du kan f.eks. ubevisst anta, at du på grunn av fedme ikke vil bli tilsnakket av  en kvinne eller en mann og dermed kan beskytte deg mot pinlige situasjoner eller skuffelser. Det gjelder å finne ut hvilke positive intensjoner som ligger bak vårt nåværende problem.

Forutsetning nr. 8: «Kropp, ånd og sjel er et system»  

I følger NLP påvirkes vår kropp, våre følelser gjensidig av våre tanker. Når du f.eks. endrer din kroppsholdning, endres også dine følelser og tanker seg. Dette fungerer også omvendt: Hvis vi endrer våre tanker, da endres automatisk vår kroppsholdning seg. Denne antakelsen kan videreføres: F.eks. er immunsystemet direkte avhengig av våre indre holdninger og de tankene som er et resultat av dette. Hvis du altså har glade tanker fungerer immunsystemet ditt bedre enn hvis du f.eks. tenker på triste ting. Kropp, ånd og sjel kan ikke skilles.

Forutsetning nr. 20: «Vi har allerede alle de ressursene som vi trenger» 

NLP forutsetter at hver person har løsningen på sine problemer hos seg selv. Ressurser kan være erfaringer, minner, kunnskap eller bilder som hjelper oss videre med et problem. Men ofte kan vi ikke benytte oss av dem fordi vi ikke har tilgang til disse ressursene. Ut ifra det faktum at det i ethvert menneske finnes alle de nødvendige elementene som det trenger for å løse sine problemer, dreier det seg  i NLP om å gjøre disse ressursene tilgjengelig.

Forutsetning nr. 19: «Hvis noe ikke fungerer, må du prøve noe annet»

I NLP går en ut ifra, at metoder og prosesser virker helt forskjellig fra menneske til menneske. Ingen metode brukes kun for sin egen skyld, men kun hvis den er vellykket. Hvis du oppdager at du får problemer med en metode eller en teknikk da gjelder det å være fleksibel og prøve en annen innfallsvinkel – og det så lenge til du har funnet den metoden som fungerer for deg.

Ut ifra denne forutsetningen kan følgende formel for suksess utledes:

1. Gjør målet ditt klart og ha det i sikte hvert sekund.

2. Sjekk konsekvent, om det du gjør fører deg nærmere målet eller ikke.  

3. Endr strategien din for å nå målet ditt så lenge, til du har klart å nå målet ditt, eller du kanskje har funnet et bedre mål.

Forutsetning nr.17: «Det er godt å ha mange forskjellige valg i en situasjon»

NLP er basert på følgende forutsetning: Jo flere valg du har i en situasjon, desto mer fleksibelt kan du reagere, og desto større er sjansen for at du vil oppnå det resultatet du ønsker. Den som i en situasjon kun har én eller to alternativer å velge imellom, står raskt på stedet hvil, og vet ikke mer hva han/hun skal gjøre hvis disse alternativene viser seg å være ubrukelige. Da blir målet ofte gitt opp. Det er mye bedre å ha så mange forskjellige muligheter som mulig, der du kan prøve å nå dine respektive mål. Bare da kan du reagere fleksibelt på ytre påvirkninger eller justere din strategi for å tilpasse deg omstendighetene.

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!
O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn! 
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Filed under: Kommunikasjon og retorikk, Lykke og livsglede, Neuro lingvistisk programmering (NLP), Personlighetsutvikling, Suksess, Vaner, Yrke og karriere | Tagged: , , , , , , , | Leave a comment »

Ditt liv har en hensikt

Posted on 20.09.09 by janvig

Kra16_250

Du er ikke her for å fylle opp et tomrom eller å spille en statistrolle i en film.

Vær klar over at ingen ting ville vært som det er hvis du ikke hadde eksistrt. Hvert sted som du har vært på, hvert menneske som du har snakket med ville uten deg som person vært annerledes.

vi er forbundet med hverandre og beslutningen og dette blotte eksistensen til mennesker i våre omgivelser innfluerer på oss.

Undersøkelser av eldre mennesker viser, at et menneske  først og fremst er lykkelig hvis det kan si, at livet hadde en mening og at det har vært til nytte. Uten en klar definert hensikt lever syv av ti mennesker med en ubehagelig følelse. Er denne henskten til stede, er tilnæmet syv av ti tilfreds med livet sitt.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Hensikten, Lykke og livsglede, Oppmerksomhet og tilstedeværelse, Suksess, Visjoner og mål | Tagged: , , , , , , | Leave a comment »

Hva er tid?

Posted on 20.08.09 by janvig

Krå3_250

Ordene «jeg har ikke tid» er blitt til allemannseie for alt for mange folk i dag. Å gå med tiden vil si for mange og ikke ha tid.

Tid er et relativt begrep. Tid er det du gjør det til. Noen får mer ut av minutter enn andre får ut av timer.

Du kan få noe ut av tiden, eller tiden behersker deg.

Å ha tid vil ikke si å vinne enda mer tid til å stresse, men:

  • å ha tid til å være et fritt menneske,
  • å ha tid til å være seg selv,
  • å ha tid til familien,
  • å ha tid til alle som trenger oss,
  • å ha tid til egen utvikling,
  • å ha tid til å reflektere,
  • å ha tid til det vesentlige.

Det mennesket som ikke har tid, begrenser seg selv.
uten bevissthet om frie, store tidsrom, lever og
tenker mennesket i små, begrensete rom. De små
ting i hverdagen tar folks tid og oppmerksomhet
og korter ned på vingene.

Den som ikke har tid til seg selv i ufri.

Spørsmålet er om vi har tid til å leve, om vi har tid til å gjøre oss selv og andre lykkelige?

Mange skynder seg for å finne lykken. Men de har ikke tid til å være lykkelige.

Et lykkelig menneske har forøvrig mer av tiden fordi de har mer fra livet, enn dem som kun er opptatt med seg selv og som er utilfredse med livet.

Fra boken «Die Kunst Zeit zu haben» av Emil Oesch

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Bevisst til stede, Flow, Livsvisdom/inspirasjon, Lykke og livsglede, Suksess, Tid til å leve, Tid til ettertanke, Vaner | Tagged: , , , , , , , | Leave a comment »

Test: Med hvilken hjerne tenker du?

Posted on 09.08.09 by janvig

____

Hvis du gjerne vil vite hvilken hjernehalvdel som dominerer hos deg, svar på følgende spørsmål. Kommer en halvdel til kort, burde du i fremtiden trekke den sterkere inn og trene den. 

1. Hvilke av de følgende beskrivelser passer best på deg?

¨a Jeg står stadig under press; hos meg må tingene løpe smidig og bli utført riktig. Jeg blir raskere nervøs enn andre folk.

¨ b Jeg er avslappet og mange ganger heller likeglad. Man kan ikke bekjempe livet, derfor må man ta skjebnen slik den kommer.

2. Er du ofte deprimert?

¨a Ja.

¨b Nei.

3. Tenk på din yndlingsmusikk, hva spiller en stor rolle for deg?

¨a Takten?

¨b Melodien?

4.Du ønsker å tilegne deg nye kunnskaper; hvordan går du helst frem for å samle fakta?

¨a Lese bøker og samle underlag til dette temaet.

¨b ”Praktisk tilegnelse”, for eksempel med håndverksmessig arbeid, workshop, utprøving i et laboratorium, utdannelse etc.

5.Forestill deg at du nok engang sitter på skolepulten. Hvilket fag ville du heller belegge?

¨a Kunst.

¨b Matematikk.

6. Ved hvilken av disse spillene har du mest gøy?

¨a Ordspill.

¨b Mølle.

7. Hvilke av de følgende atferder passer best på deg?

¨a Jeg er en spontan kjøper; hvis jeg vil

noe, kjøper jeg det straks, selv om det mange ganger går ut over hva jeg kan unne meg finansielt.

¨b Jeg er en reflektert kjøper; jeg veier frem og tilbake, før jeg kjøper noe. Mange ganger venter jeg så lenge, at det jeg egentlig vil kjøpe er utsolgt. Ofte overtaler jeg meg selv til ikke å kjøpe ting som jeg først ville kjøpe.

8. Føler du deg i gramatikk ofte usikker?

¨a Ja.

¨b Nei.

9. Når du lærer noe nytt,hvordan går denne prosessen normalt for seg?

¨a Jeg roter meg igjennom alt mulig, til det plutselig går opp et lys for meg og jeg har løsningen. Plutselig forstår jeg alt, som om det går opp et lys eller en dør åpner seg.

¨b Jeg arbeider skritt for skritt og tar for meg kun et aspekt om gangen. En eller annen gang begynner jeg da å se sammen -hengene og kan gjøre ferdig bildet som et pusslespill.

10. Hvilke tankemessige oppgaver kan du løse raskere?

¨a En kryssordsoppgave.

¨b Et pusslespill.

11. Har du ofte en forutanelse?

¨a Ja.

¨b Nei.

12. Hvis du bare kan gjøre det ene eller det andre, ville du da heller …

¨a lese en bok?

¨b se på en film?

13.Har du ofte vanskeligheter med å sammenfatte dine følelser og meninger i ord, slik at man kan forstå deg?

¨a Ja.

¨b Nei.

14. Du må parkere en bil korrekt i en sving. Det lykkes du med …

¨a normalt ved første forsøk?

¨ b som oftest først etter andre eller tredje forsøk?

15. Du vil dra på en tur ut på landet, og en person beskriver for deg veien til målet ditt. Foretrekker du, at han/henne viser deg …

¨a retningen, veinummer, forgreninger og punkter å merke seg?

¨b veien på et kart?

16. Ved bruk av klær foretrekker du  …

¨a stoffer med mye vekt eller struktur – som lær, viltlær, ull, lin, silke, kord?

¨b relativt enkle og heller lette stoffer som bomull?

17. Husker du godt ansikter?

¨a Ja.

¨b Nei.

18. Husker du godt navn?

¨a Ja.

¨b Nei.

19. Hvilken av de følgende påstander er du mer enig i?

¨a Det finnes mange ting som vitenskapsfolk aldri vil kunne forklare.

¨b Bak alt finnes det en naturlov. Derfor vil vitenskapen en eller annen gang, også kunne oppklare ting, som i dag synes som et mysterium.

20. Er du over gjennomsnitt sportslig?

¨a Ja.

¨b Nei.

Testresultat

I testresultatet står V for den venstre hemisfæren og H for den høyre hjernehalvdelen. Kontroller svarene dine etter tabellen nedenfor. Tell sammen dine V- og H-svar, og skriv ned begge verdiene i V- og H-ruten nedenfor:
 
 
12

3

4

5

6

7

8

9

10

 (a)V(a)H

(a)V

(a)V

(a)H

(a)V

(a)H

(a)H

(a)H

(a)V

 (b)H(b)V

(b)H

(b)H

(b)V

(b)H

(b)V

(b)V

(b)V

(b)H

 1112

13

14

15

16

17

18

19

20

 (a)H(a)V

(a)H

(a)H

(a)V

(a)H

(a)H

(a)V

(a)H

(a)H

 (b)V(b)H

(b)V

(b)V

(b)H

(b)V

(b)V

(b)H

(b)V

(b)V

Poengtallet   V¨    H ¨

Hvis testen din viser 13 eller mer V- eller H-svar, dominerer sannsynligvis den venstre eller høyre hjernehalvdelen. Les mer om ”venstre” eller ”høyre” hjernen, for å erfare mer om din personlighet.

Hvis du har mellom 8 og 12 svar i begge kategoriene, befinner du deg temmelig i likevekt. Les da om ”gjensidig”-hjerne.

Den ”venstre” hjernen

Ferdighetene til den venstre hjerne-halvdelen er de som blir favorisert i den vestlige sivilisasjonen: Den venstre hjernen er analytisk, rasjonell og praktisk. Et menneske som blir dominert av den venstre hjernehalvdelen, liker ikke mystiske sammenslutninger med kosmos, ingen romantiske drømmer – han/hun vil fakta.

Og de skriver han/hun også organisert ned i sin tidsplanlegger. Da den venstre hjernehalvdelen er ansvarlig for språket, kan venstrehjerneorienterte mennesker spesielt godt føre samtaler og også ofte skrive fremragende. De fleste teknokrater – vitenskapsfolk, matematikere, computer-spesialister er ”venstrehjerne-orientert”. Likeledes advokater. De benytter den logiske måten å tenke på, ved hjelp av byggestener av forskjellige informasjoner og sette dette sammen til en helhet. Fordi de er så gode til å kombinere logikk og språk, virker mennesker (ofte menn) av denne kategorien ofte brilliant og åndsrike. Imidlertid kan også de bli drevet til å løpe fanatisk etter en sak. Og være temmelig pedantiske. Dominerer denne hjernesiden deg, da stimuler i fremtiden litt mer din høyre hjerne. Veiledning til mer kreativitet finner du på side 182.

Den ”høyre” hjernen

IMG_0425

Ethvert barn er kreativ – til det kommer på skolen.

Mennesker som blir dominert av den høyre hjernehalvdelen, er snarere emosjonell og intuitiv. De inntar en helhetlig holdning til livet: De oppfatter tingene som sammen-hengende og liker ikke å fordybe seg i detaljer. De fornemmer saker som ”figurer”. Instinktet influerer på deres iaktagelser. Man gjenkjenner de på sporet av gule post-it-lapper, som strekker seg, over PC, skrive-bord, vesker, bøker, kjøkkenutstyr, gjennom livet deres. Tid og livet planlegger de sjeld-en med penn, som oftest gjennom følelse. Kreativitet og romforestillingsevne er hjem-me i den høyre hjernehalvdelen. Nesten alle kunstnere er ”høyreorienterte” mennesker.

Men også vitenskapen – på sitt høyeste kreativitetsnivå – er ofte et fenomen av den høyre hemisfæren. Folk, som hovedsakelig arbeider med den høyre hjernehalvdelen, råder som oftest over en god følelse for musikk.   ”Høyrehjerne-orienterte” personer lar seg lettere hypnotisere. De er atletiske ”venstre-hjerneorienterte” medmennesker overlegne. De husker lett ansikter, men knapt navn. Navn blir lagret i den venstre hemisfæren, i språksentrummet.

Mennesker i denne kategorien er som gode ”sydlendinger”: De tenderer til å lene seg tilbake og hengi seg til munterhet.

Imidlertid kan passivitet også slå om i isolasjon og depresjon. Dominerer din høyre hjerne, da hjelper regler deg med å få orden i kaoset ditt, og de finner du i dette kapitelet – og i resten av boken.

Bumerang-typen eller  den ”tosidige” hjernen

IMG_0442

Orden og lekelidenskap og intuisjon – venstre og høyre hjernehalvdel er som jord og vann:
kreativ, når de virker sammen.

Mennesker som arbeider samtidig med begge hjernehalvdelene, har egentlig trukket det store loddet. Det er som oftest folk som man gjerne har rundt seg, fordi de verken er ”venstrehjerneorienterte” eller har den overfladiske munterheten til mange ”høyrehjerneorienterte”. De tosidige er den fødte bumerang-typen. De vet, hvordan de forener emosjoner med intellekt, logikk, med følelse, de lagrer ansikter med navn, og de vet hvordan man vender kaos til orden. Ut av dette kommer kreativitet. I politikk, ledelse, kunst og vitenskap. Einstein for eksempel, gjorde et høyrehjerneorientert utsagn, da han forklarte, at de fleste av hans viktigste 

oppdagelser dukket opp for ham i form av bilder. Først etter denne inspirasjonen koblet han inn sin venstre hjernehalvdel og beskrev sin idé språklig og matematisk.

Selv om du foreløpig ikke er noen tosidig hjernetype, kan du trene og øke ferdighetene og kompetansen til dine hjernehalvdeler.

Hvis du vil vite det mer nøyaktig …

En utførlig bestemmelse av hjerne-dominansen tilbyr ”Herrmann Brain Dominance Instruments (HBDI)” fra USA. Den består av en spørreundersøkelse med 120 spørsmål, der testresultatet viser, i hvilken målestokk en person foretrekker, benytter eller unngår bestemte tenkemåter. Det vil si den fremstiller en analyse av tenkemåten.

bum150

Se boken «Bumerang Prinsippet – Mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Personlighetsutvikling, Tenke, lære og kreativitet, Tester | Tagged: , , , , , , , , | Leave a comment »

Spor opp dine harddisk viruser

Posted on 29.07.09 by janvig

 

Hva hindrer deg i å være det mennesket du gjerne vil være?  Gale trossetninger i hjernen.  Derfor: let de opp, slett de og  bli et nytt menneske! 

 ►1. Hemmende ”å være” utsagn.

Skriv på et stort stykke papir, hva du mener å være. Karakteregenskapene som du ikke liker: for sparsomlig, for sensibel, for engstelig …Og nå går du tilbake i livet ditt, år for år. Let etter opplevelser, som gjør deg engstelig. Så leter du opp i hodet ditt, i din opplevelseskino situasjoner der du forholdt deg annerledes, var spesiell modig, suksessrik, morsom. Bad deg i denne filmen og spill den hvis det kommer en situasjon som du frykter å mislykkes i på grunn av dine karakteregenskaper.  

►2. Manglende hensyn.

Når du sier ”jeg har ikke talent nok”, da still deg straks spørsmålet: Ikke ha talent nok for hva? I hvilken målestokk? Det samme gjelder for generelle regler som du en eller annen gang har gjort til egne. For eksempel: ”For alt må man en eller annen gang betale.” Hvilke av dine erfaringer bekrefter virkelig dette? Hvilke opplevelser taler i mot dette?

►3. Gale følelsesutløsere.

”Jeg er sjennert ovenfor fremmede.” Spør deg selv straks: I hvilke situasjoner er det slik? Ut ifra hvilke erfaringer? Ovenfor hvilken art av fremmede? Og i fremtiden vil fremmede ikke automatisk utløse denne følelsen i deg.  

<  ►4. Uklare målvisjoner.

”Jeg ønsker å bli kjent.” Det bør du konkretisere. Ellers utvikler dette motivet seg til en hemsko i livet. Fastslå nøyaktig: Med hvilke aktiviteter? Hos hvilke mennesker?   

►5. Hindringer som skyves fremfor deg

”Jeg kan ikke flytte hjemmeifra, fordi min mor er syk.” Formuler denne og andre jeg-kan-ikke-setninger om i et ”når-da”: ”Hvis jeg ville flytte hjemme ifra, da …” Ja, hva skjer da? Hvorfor hindrer din mors lidelser deg å danne et eget hjem? Tilsynelatende uovervindelige hindringer blir små i forhold til det som du vinner, hvis situasjonen virkelig endrer seg.
     

    

 

bum150
Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Tid til ettertanke | Tagged: , , , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Kaos, kreativitet og suksess

Posted on 13.07.09 by janvig

Ideene flyr ikke akkurat til deg? Lage papirfly, la fly … og tankene flyr …
”De små skaper, de store frembringer”
(Marie von Ebner-Eschenbach).   

”Man kan ikke gå forbi noen,  hvis man trår i dennes fotspor”
(François Truffaut).

Hvem tror du heller en bedriftseier ansetter i dag: Mønstereleven med rettlinjet, førsteklasses bedriftsøkonomisk løpebane – eller tverrfaglige med middelmådige karakterer, som stadig har vært på eventyrreiser i utlandet i sine semesterferier? Det kommer ann på: den ene mer for controlling. Mens den andre som leder av marketingavdelingen. Han/hun lover mer orginalitet, personen har allerede forlatt de innkjørte sporene i livet sitt, han/hun kjører forbi sine mønsterstudenter på høyre side. Han har skolert sin sjel med bilder, erkjennelser, følelser, som bøker ikke kan formidle. Og disse erfaringene er en fantastisk basis i en tid med grasserende fantasiløshet, der rutine ikke lover løsninger, men fleksibilitet parret med kreativitet. I samfunnet vårt kommer ikke et menneske langt, som reproduserer.

Bare den som tenker lekende, produserer originelt. Og orginalitet sprudler over av kreativitet. Det beste med det hele: Man kan lære det. For dette er det aldri for sent.

Rutine kveler kreativitet

Dag ut og dag inn å gjøre det samme: det lammer både kropp og sjel. Følelsen av kjedsommelighet, kombinert med ytre press, gjør depressiv og kveler enhver kreativitet , innsnevrer en stadig fastere, i det ytre rolig, i det indre fortvilet. Fra dag til dag virker det vanskeligere å bryte ut av utilfredshetens korsett og sløvhet.

Fortå det riktig: Kunsten å føle kjedsommelighet er noe uten om det vanlige, noe flott noe i vår hektiske tid – og bare forbeholdt de få kloke menneskene, som godt dosert nyter den. Men en rutine som dominer livet, produserer en kronisk form for kjedsommelighet, som lammer en som en nervegift. Man stagnerer i yrket, i relasjonen, i fritiden, i livet.

En dose kaos krydrer livet

Uten kaos finnes det ingen utvikling. Bygg inn en dose kaos i livet ditt. Fordi det er ikke noe som forløper rettlinjet, ikke en gang tiden. Opprinnelsen til kosmos var heller ikke en rettlinjet hendelse, men ordnede og kaotiske faser vekslet. Uten kaos oppstår heller ikke i ditt liv noe nytt, opphissende, noe suksess.

  • Bygg inn ”kaos øyer” i din dags- og livsplan. Tider der du forlater normaliteten, er litt gal. Disse kaosøyene bør du utforme åpent. Ikke fyll de opp for mye med fester, kontakter, terminer, men ta de med i planleggingen uten tidspress. Og benytte litt galskap.

Beveg beina …

Nå vil jeg fortelle deg historien om hamsteren i løpehjulet. Forskere fant ut, at hamsteren i løpehjulet er klokere enn hamsteren som man tar vekk fra løpehjulet.

Det samme gjelder for mennesker. Gjennom bevegelse danner det seg flere datamotorveier i hjernen. Flere nerveledninger, som først gjør tanker, ideer, slagferdighet og kreativitet mulig. Og det beste ved det hele: Det opphører aldri. Denne IQ kabelen i hjernen kan du også danne med 80 år. Hvis du beveger deg.

  • Reserver hver uke tre, bedre fire timers bevegelse i din terminkalender.

Og beveg deg også i løpet av dagen så ofte du kan. Stå opp ved skrivebordet ditt, gå når du tenker. Tripp ved en ståpult. Jeg har for eksempel en minitrampoline stående på kontoret. Knekker jeg et problem, tar jeg av meg skoene og hopper. Og være i bevegelse lokker løsninger.

… spill piano …

På de tyske universitetene ga det på 80 tallet en forordning mot strikkepinner. Professorer fant det frekt, at de kvinnlige studentene klappret med sine strikkepinner, og var slave av denne lysten. Den som strikker kan ikke lytte, gir meg ingen oppmerksomhet, tenkte professorene. Nå: I mine seminarer gleder det meg, hvis tilhørerne strikker. Fordi forskerne har konstatert: Den som beveger hendene sine, fremmer konsentrasjon, kreativitet, tankestrømmen mellom venstre og høyre hjernehalvdeler.

Best trent for dette er barn som lærer et musikkinstrument. Uttalige studier har vist, at barna hele livet dermed har det lettere med hodet.

… og la dine øyne vandre

Hvis du tenker kreativt, bør øynene dine vandre. Dette fordi øynene støtter forestillingsevnen, hjelper til med å hente erindringer ut av hjernen. Og forbinde alt med hverandre til kreative løsninger.

  • Gjør denne testen. Slapp av, og tenk på ditt første kyss eller den første julekvelden. Hvor vandrer øynene dine? Til venstre oppover – hvis du er høyrehendt (hos kjevhendte forholder det seg som oftest omvendt).
    Nå forestill deg, hvordan du kjører langs en kystvei i drømmebilen din. Hvor vandrer øynene dine? Oppover til høyre. Så hører du med ditt indre øre en hund som bjeffer. Øynene vandrer rett til høyre. Husk din yndlingssang, stemmen til din mor. Øynene vandrer til venstre side. Når du fører en dialog, befatter deg med tvil, retter øynene dine seg mot venstre ned-over. Hvis du lukter eller smaker en banandrink, driver øynene til høyre nedover. Hvis du behersker dette, kan du se om den du snakker med lyver for deg. Hans/hennes øyne vandrer ut ifra ditt ståsted til venstre oppover. Eller om han/henne henter sannheten ut ifra sine erindringsskuffer: Øynene oppover til høyre. Men kast noe til ham/henne, for å fastslå om han/hun også er høyrehendt.

Hvis ikke nå, når da
Kreative øyeblikk


Straks øvelsen:

Sett deg avslappet ned. Pust rolig.  Søk en gjenstand i øyehøyde fra ditt synsfelt til høyre og venstre. For eksempel vinduet, et bilde. Og nå lar du øynene vandre 60 sekunder frem og tilbake, uten å dreie hodet. Det bringer dine tanker i flyt. Stimulerer kreativitet. Knytter bånd mellom venstre og høyre hjernen.

 

 Å være kreativ vil si: Å stille spørsmål

Den som vil oppnå et mål, den står ofte  selv i veien. Er fanget i lenker av gamle atferdsmønstre. Fanget i trossetninger, gitterstenger i hjernen, som gjør friheten til tankene, kreativitet og også et lykkelig, tilfreds liv umulig.

Det er ganske lett: Den som programmerer sine grå celler negativt, øser også livets vann ut av en uklar kulp. Men hva har spørsmål med dette å gjøre? ”Den som spør dumt, får dumme svar, sies det på folkemunne. Den som spør intelligent, får et intelligent svar. Det bekreftet suksess treneren Anthonny Robbins  fra USA. Han fastslo helt enkelt: Mennesker med suksess får de beste svarene, fordi de stiller bedre spørsmål. Mennesker med suksess samler svar, som muliggjør de i alle situasjoner å treffe de riktige beslutningene og oppnå de ønskede resultater.

Still andre spørsmål

Den som vil bringe sitt liv – privat og på jobb – i retning av suksess, må helt enkelt stille andre spørsmål enn de vanlige. Den som betrakter tingene på samme måte, får også alltid bare de samme svarene og holder fast ved sitt vante skjema.

”Uutømmelige” meninger har den fatale egenskapen, at de influerer på våre mål, vår fremgangsmåte og dermed livet vårt, slik at det synes som om vi selv ikke spiller noen avgjørende rolle mer i det.

 

Undersøke egne meninger,
Still andre, annerledes spørsmål –
ut ifra dette oppstår noe nytt

Istedenfor å spørre oss, om det også går annerledes, kanskje til og med mye bedre, har vi sjaltet vår hjerne på ”autopilot” Forandringer eller til og med forbedringer lar seg dermed ikke realiseres. Den viktigste teknikken på veien til mer kunnskap heter: Still spørsmål. Denne teknikken betjente også den greske filosofen Sokrates (470 -399 f. Kristus) seg av. Han stilte sine elever utelukkende spørsmål. Og styrte med disse de kunnskapstørste i en bestemt retning, lærte de å finne sine egne svar.

Og slik går det

  • Still ikke deg selv destruktive spørsmål: ”Hvorfor må dette nettopp hende meg? Hvorfor må hele ansvaret bare henge på meg?” Slike vurderingsmønstre begrenser de emosjonelle livserfaringene og fører til begrensede svar.  ”Du selv er skyld. Det er takken.” Alltid når vi vil grave ut noe negativt fra vår mentale harddisk – vil vi sikkert få det til.
  • Etter at du har våknet still deg ingen K.O. spørsmål mer som: ”Hvorfor må jeg akkurat stå opp nå? Vil det bli bilkø igjen i dag?” Fordi med en slik lammende avmaktsstemning er dagen allerede forbi. Og hvis dette faller vanskelig for deg: Noter du et konsstruktivt god morgen spørsmål på et kort, og legg det ved siden av deg på sengen. Og se på det tidlig om morgen som det første.
  • Øv å spørre konstruktivt: Spør ikke etter ”hvorfor” (noe slikt og ikke annerledes), men spør etter ”hvordan” (noe å forandre, noe å forbedre). Da forandrer du også synsretning og dine følelser. Da søker dine grå celler ikke etter negative referanseopplevelser, men konsentrerer seg om ekte problemløsninger. Det første konstruktive spørsmålet, som du straks bør stille deg, lyder dermed slik: ”Hvordan kan jeg forandre min tilstand slik, at jeg føler meg mer selvsikker og mer prestasjonssterk og er en bedre teamplayer eller en bedre
    leder? ”
  • Finn mønsterspørsmål, som tjener deg som rettesnor: ”Hvem hjelper meg? Hvem kan jeg stole på?”
  • Still spørsmål etter dine ønsker: Bli bevisst dine egne ønsker, og avdekk de gamle, innsnevrende tanke-, følelse-, og atferdsmønstre. Frembring et indre press med spørsmålet: ”Hvor høy vil prisen i mitt liv være, hvis jeg ikke endrer meg?” Og spør deg selv så, hvilke konsekvenser det  vil ha for samtlige områder i livet ditt, hvis du nå omsetter det du har fore i handling. Hvis du stiller spørsmål som gir deg vinger, har du nøkkelen i hånden til å nå dine mål og visjoner.

Hvis ikke nå, når da?
 Spørsmål til deg selv 

  • Hvordan ser mitt liv ut, hvis jeg bare hadde tre måneder igjen å leve?
  • Hva er for meg de viktigste ting-ene?
  • Hvilke mål har jeg?
  • På hvilket grunnlag står jeg?
  • Hvem er de viktigste menneskene for meg?
  • Hvilke rolle har jeg i livet?Hvordan lyder mitt livsmotto, min filosofi?     

Som du kaster en bumerang, slik kommer den tilbake. Nøyaktig slik er det med spørsmål som du stiller. Spørsmålet er ikke om du har problemer, men hvordan du fremtidig omgås dem. Med konstruktive spørsmål legger du spor i hjernen din til følelser som lykke, opphisselse, stolthet, takknemlighet, glede, engasjement og kjærlighetsfølelser som driver deg til å nå dine mål og visjoner.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Personlighetsutvikling, Suksess, Tenke, lære og kreativitet | Tagged: , , , , , , , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Er du en divergent eller konvergent type?

Posted on 08.07.09 by janvig

Høyrehjerne–dominerte mennesker angriper først og fremst ting divergent: Energien sin skaffer de seg ved å tenke i alle retninger og arbeide samtidig på forskjellige prosjekter. De produserer og samler en mengde materiell og utvikler mange nye ideer.

Venstrehjerne–dominerte mennesker angriper saker konvergent: Sin energi vinner de igjennom å begrense seg til de viktigste sakene, og være konsentrert og fullføre alt. De arbeider helst i ryddige omgivelser, gjennomfører alt i minste detalj, gir avkall på overflødige saker og holder seg til sine dagsplaner.

Det er viktig å vite hva som motiverer en divergent person eller som frustrerer og kjeder en konvergent person – og omvendt. Begge mangler det som den andre kan best. Derfor bør vi ikke konsentrerer oss bare om våre styrker og dominans, men også forsøke å lære å profitere fra de som tenker og arbeider annerledes.

Sammenligning av konvergente og divergente typer

Den konvergente typen

Den divergente typen

·         gjør en av mye

 ·        gjør mye av en
·         begrenser seg ·        søker mangfoldet
·         konsentrerer seg om detaljene ·        ser helheten
·         arbeider skrittvis ·        arbeider parallell
·         planlegger før han/hun begynner med noe ·        begynner straks
·         er logisk ·        er intuitiv

·         trenger sikkerhet ·        trenger alburom
·         søker den optimale løs-ningen     ·        setter pris på mange løsningsmuligheter

·         ses på som egensindig og sta

·         gjelder som kaotisk og ikke til å stole på

Ann McGee-Cooper: »Jeg er som divergent menneske meget kreativ. Det er moro for meg å søke nye muligheter for hvordan saker kan bli gjort.  Jeg står med beina fast på jorden, elsker utfordringen av det umulige. Når jeg fritt bruker mine sterke sider, er jeg så beskjeftiget med å sette i gang nye prosjekter, at jeg ikke tar hensyn til detaljene mer, mister overblikket, for så å snuble. 
Men jeg har lært av mine feil og forsøker nå bevisst å tilegne meg noen konvergente ferdigheter, for ikke å drukne i kaoset av mine uttalige divergente ideer.«

 nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Forenkling av deg selv, Personlighetsutvikling, Tenke, lære og kreativitet, Tester | Tagged: , , , , , , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Motivatører – dine knapper til flow

Posted on 11.06.09 by janvig

Med mennesker er det ikke så enkelt som for eselet, der man helt enkelt holder en gullerot foran nesa, og han stolprer av gårde …

Mennesket trenger en hel bunt av gullerøtter. Mange knapper som man trykker på, slik at det går som det skal. Når mennesker bestemmer seg for noe som de vil omsette i handling, da gjør den ene det raskt og uten forsinkelse, og andre må kjempe med mye indre motstand. Det ”indre lille dovedyret” sørger for, at ikke all energi flyter inn i det man har bestemt seg for å sette ut i livet.

Må jeg virkelig ta dette skrittet nå? Eller går det kanskje også slik …

Likeså ofte hender det, at andre mennesker øver innflytelse og man gjør ting, man egentlig ikke ville. Da tenker man dessuten ”nei, det kommer ikke på tale” og hører sin egen stemme si ”alt klart, det vil bli gjort”. Dette er tilfelle, når et annet menneske har trykket på vår ”motivasjonsknapp”.

I begge tilfellene kan det gås ut ifra, at personen selv ikke kjenner sine egne ”motivasjonsknapper”. Men den som kjenner dem, kan bruke dem i egen interesse, kan bringe optimal prestasjon uten for mye arbeid, og kan beskytte seg bedre mot manipulering fra andre.

Hvilke motivasjonsknapper må man trykke hos deg?

Hvis det hersker optimale individuelle betingelser, er det mulig i en tilstand av høy konsentrasjon og stor lykke og komme i flow. Her er utfordringene som man utsettes for i overensstemmelse med egne evner og ferdigheter. Men: motivering etter vannkanneprinsippet fungerer ikke. Man må bare kjenne sin individuelle knappeprofil. Fordi det som for en person fører til størst motivering, kan vise seg å være en bremse hos en annen. Slik trenger man vedvarende press utenifra, som ”du klarer det aldri”, for å utfolde seg optimalt, mens andre ville gå nedenom og hjem under press, og ikke kunne fatte noen klare tanker.

Det, som er gøy ved prestasjonen, er et personlig mosaikkbilde av disse motivasjonsknappene. Det setter seg sammen av ca. tre til fire motivatorer og en til to motivasjonstyver.

13 pådrivere for flinke arbeidsesler

Et eller flere av disse motivene driver menneskene, lar de brenne for sitt arbeid, motiverer til størst mulig prestasjon; en annen derimot kan de bremse.

Og kunne arbeide alene.

Alene i motsetning til å arbeide med andre: For disse personene er det viktig, å kunne arbeide uforstyrret. De er for-tapt i et kontorlandskap, deres prestasjon avtar. De arbeider gjerne i eget tempo og føler tilstedeværelsen av andre forstyrrende.

Eller å bestemme alene: Disse menneskene vil gjerne selv stå ansvarlig og være herre over det som skjer, ha kontroll. De står oppreist for sitt resultat og seg selv. Streben etter selvbestemmelse, kan settes i relasjon til den egne arbeidsrytmen, men også til andre – å få siste ord. Motto: ”jeg viser andre hvor veien forsetter.”

 Være selv i aksjon:

Det finnes mennesker som paradoksalt nok tar på seg spesielt mange ekstraoppgaver på dager som de likevel har mest å gjøre. Ofte lever de under selvforskylt termin- og tidsnød. Motto: ”jeg kan arbeide best når jeg står under ordentlig press. Slik som musketerene fektet best, når de sto med ryggen mot veggen.”

Og kunne iaktta andre

Virker sterkt inspirerende. Og ha forbilder og mentorer, betyr mye for mennesker med disse motivasjonsknappene. De får ved å iakta lyst til å prøve det samme. Motto: ”Hvis du kan det, kan også jeg det.”

Ytre omgivelser:

Tilstedeværelsen til tredjepart og deres forventning øker prestasjonen. Personer med denne motivatoren legger ekstrem verdi på klær, innretning, accessoires. En ny mobiltelefon kan gi de vinger. De utmerker seg gjennom stor sensibilitet for sine omgivelser. Men det går ikke alltid om statussymboler. Det kan til og med være at de forbanner alle slike symboler i omverdenen. Det som er sikkert, er at de sensibelt legger merke til sine omgivelser. Disse menneskene blir inspirert av tilskuere og opplever deres forventninger som en spore. Motto: ”Dere vil jeg vise, hva jeg klarer.”

Kompaniskap:

Virker som hovedmotivatør hos de menneskene, som heller gjør noe sammen med andre mennesker. Fellesaktivitetene virker motiverende. Disse menneskene reagerer sensibelt på mangel på harmoni. Commitment ovenfor teampartnere får de til å bringe størst mulig prestasjon – og tåle de ugunstigste omstendigheter. Motto: ”Jeg gleder meg å kunne gjøre noe sammen med andre.”

Utfordring:

Mennesker med denne  motivatoren tråkker nytt terreng.  Lederens meddelelse: ”Det klarer du aldri…” setter fri energireserver. Å starte en oppgave ut ifra å vite, at dette har aldri noen klart før, begeistrer de. Ugunstighet blir sett på som drivkraft. Mennesker med denne motivatøren jogger heller, når det stormer og snør, enn på en solrik vårdag.  Motto: ”Ihverfall nå” eller ”Det skal vi nok se på”.

Erindringer av suksess fra fortiden:

Mange mennesker forbinder en viktig del av sin permanente selvmotivering fra erindringer, for eksempel tilbakelagte seire, for også å utvikle ekstra gjennomføringsevne i den aktuelle situasjonen. For de teller erfaring spesielt mye. De leser ofte i sine dagbøker og har tykke fotoalbum. De lærer fra fortiden for fremtiden Motto: ”Når jeg klarte det den gangen, da klarer jeg det også i dag.”

Fremtidspersektiver:

For en rekke mennesker er det å tankemessig oppholde seg i fremtiden en sterk motivator, som sporer de til størst prestasjon. De forestiller seg i alle mulige sjatteringer allerede å ha nådd målet. Karriereutsikter er da viktigere enn høy inntekt. Motto: ”Jeg arbeider hardt og gir avkall på mye, slik at jeg (vi) kan ha det bedre en gang i fremtiden.”

Konkurranse- og rekordorientering:

Ønsket om å være først og best, er for noen mennesker en spesiell sterk motivatør, som strekker seg som en rød tråd gjennom deres liv. De liker personlige prestasjonssammenligninger og blomstrer opp i konkurranse. Målet er å overtreffe andre og seg selv. Motto: ”Jeg vil/må være bedre enn X – ellers mister jeg rekorden min.”

Anerkjennelse:

Personlig feedback , å bli lovprist og anerkjent av andre er sterkt motiverende for den det gjelder, De trenger mer komplimenter enn andre, nyter rampelyset som applausen og snakker gjerne om sine suksesser. Her tilhører også anerkjennelse av seg selv. Motto: ”Det var viktig for meg  å bevise det for meg selv.”

Felles aktiviteter virker på mange mennesker sterkt motiverende.
Andre arbeider heller stille for seg selv.

Feedback på saker:

Ved ”annerkjennelse gjennom sak ” går det ut ifra handlingsskrittene, mens arbeidet pågår om en rask tilbakemelding. Mange liker på veien sin stadig å bli bekreftet gjennom målbare fremskritt. De er fortapt med oppgaver, der resultatene først kan sees etter et år. Motto: ”Det å hugge ved er derfor så populært, fordi det produserer så raskt en opplevelse av suksess” (Albert Einstein).

Gode forberedelser:

Omgivelser, der en topp-prestasjon kan bli detaljert og godt forberedt, er for mange, noe en ikke kan gi avkall på. Stadige improviseringer blokkerer.

Derimot fører omhyggelige forberedelser til selvtillit og sikkerhet. Motto: ”Jeg har på forhånd gjort alt det nødvendige.”

Hensikt (verdisystem):

Den som har hensikt som motivatør, kan knapt gjøre en oppgave, som ikke har noe betydning i personens verdi-system. Han eller hun må kunne identifisere seg med oppgaven. Motto: ”Jeg gir heller avkall på penger, enn at jeg vil gjøre …”

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Flow, Motivasjon, Personlighetsutvikling | Tagged: , , , , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Bruk nettverk for å gjøre slutt på isolasjon

Posted on 04.06.09 by janvig
Ved å lese sladrespaltene i livsstiltidsskrifter, vil du legge merke til hvor ofte fremstående mennesker treffer andre fremstående mennesker. Det er hemmeligheten for å bygge opp et sosialt nettverk. Det er gjennom disse møtene fremstående mennesker overhodet blir fremstående! Du kan skrive en bestseller, ha et flott opptrinn på seminarer eller ha utrolig suksess i forretningslivet, men om du isolerer deg etterpå i privatlivet, blir suksessen din en kort bråtebrann.  
Ingen, som yrkesmessig har steget i gradene har klart dette uten nettverk. Tidligere kalte man det nedlatende ”forbindelser”.
onkel skrue
I mellomtiden er det blitt en samfunnsmessig anerkjennt teknikk, som hjelper alle deltakerne videre. Betrakt ikke nettverksbygging som leting etter kunder eller beskyttere, men som en vinn-vinn situasjon, som alle kan profitere på.

Nettverksbygging må ikke bli til innbitt å spørre: “Vil denne personen være til nytte?” Stol på din medfødte følelse av antipati og sympati.


Hvis du liker noen, investerer du tid i forholdet ditt med dem, uansett om det er en kollega eller et flyktig bekjentskap. Gjør kunder og kollegaer som du verdsetter til venner. Tenk samtidig i begge retninger. Ikke bare: Hvor kan han/hun bringe meg videre? Men også: Hvordan kan jeg hjelpe andre personer, slik at de gjerne danner nettverk med meg?”

Grunnregel 1:Vær aktiv i begynnelsen. Hvis du nesten aldri snakker med din nye kollega i tre måneder, er det vanskelig å gjøre ham/henne til en venn i fjerde måned.

Grunnregel 2:Ikke press. Gi den andre personen anledning til å nnærme seg deg. Flytt deg nærmere, skritt for skritt.

Grunnregel 3: Ikke overlat alt til tilfeldighetene. Det er verd å planlegge sosiale kontakter, selv om vennskapelige forhold til syvende og sist er en presang.

Her er noen utprøvde hjelpemidler:

Arrangér en ”jour fixe”

storfamilien

Forenkl de tiltagende plagsomme avtalene med kollegaer, venner, og bekjente, som aldri har tid. Bestem deg for en spesiell dag hver måned, der huset ditt er åpent, (f.eks. første fredagskveld i måneden). Ikke sett for høy standard når det gjelder maten. I og med at du aldri kan være helt sikker på hvor mangehjertelig velkommen gjester som kommer, må du stadig improvisere (noe som gir begivenheten en viss sjarm). Hvis du synes dette blir for kostbart eller om kontaktene virker for tilfeldige, kan en enklere løsning brukes: Bestem deg for en spesifikk dag i måneden, der du målrettet ber inn gjester.

En dag for storfamilien

storfamilien

En lignende teknikk som “jour fixe” kan en bruke når det gjelder foreldre, besteforeldre, svigerforeldre,
søsken, onkler og tanter. Foreslå et familietreff en gang per år. På den måten ser folk hverandre og fornyer forbindelsene, selv med
fjerne slektninger. Et slik treff reduserer antallet enkeltvisitter hos slektninger drastisk, og letter situasjonen med å finne kontakt for de kontaktfattige i familien.


Gjør det lettere å knytte nye kontakter

Når du organiserer et selskap, et seminar, et familieselskap, eller uansett hva du arrangerer, unngå at de som kjenner hverandre fra før sitter sammen. Hvis du ber folk til et måltid, kan du med bordkort sørge for vellykket networking. Organiser spill, slik at deltakerne blandes, hvis de sitter ved et felles bord.
Når du sier, “koldtbordet er åpent”, adressér temaet åpent: “Benytt denne anledningen til å bli kjent med helt nye mennesker.” Dette er for mange en tilstrekkelig effektiv ”isbryter” for å snakke med andre.
Kombinér matlaging og nettverksbygging

 

Ikke vær engstelig for dele ut navneskilt på store møter med mange mennesker som ikke kjenner hverandre. Få hver person til å skrive noe typisk, men lett mystisk på skiltet. Det er en virkelig hyggelig måte for å starte en samtale med folk du ikke kjenner.

matlagning i fellesskap

Tenk på hvilken av dine venner du kunne lage mat sammen med. Gjør en avtale der dere tilrettelegger et måltid som inkluderer å forberede maten sammen. Da står du ikke alene og stresset på kjøkkenet, men
utnytter tiden dobbelt – og lærer dessuten også et par kokketriks. Hvis du lager for mye, beholder du noe av det som du bruker neste dag eller dagen deretter, og dermed er tidsparingseffekten enda større.

Vennlighetskjeden

Oprah Winfrey, den ukronede dronning av amerikansk tv-talkshows, har skapt noe som har hatt en stor påvirkning på det amerikansk samfunn. Det heter ”vennlighetskjeden”. Hver seer skal gjøre noe godt for et menneske – fortrinnsvis noen som ikke forventer det:

gi gaver

Gi blomster, en bok, en CD eller noe annet, foreta et besøk, gjør innkjøp for vedkommende, be dem til middag, eller en annen hyggelig idé. Jo mer fantasi  involvert, desto bedre. Det er bare en betingelse: Mottakeren må ikke revansjere seg hos giveren av vennlighet – men istedenfor skal de gjøre noe for et annet menneske. Og slik fortsetter det. Det har ført til de mest vidunderlige ting: Fra blomsterforreninger som forbauses over helt nye kunder, til fiendelige naboer som plutselig blir gode venner. Det fl otte ved denne idéen er at den kan la seg gjennomføre i alle land. Du trenger ikke engang en fjernsynsmoderator for selv å starte med det.

Hvordan bli bedt til interessante begivenheter

Personen som er ansvarlig for invitasjonslister til fester eller selskaper i store firmaer er vanligvis direktørens sekretær eller en PR-avdeling. Finn ut hvem som er ansvarlig, og si helt åpent: “Jeg ønsker virkelig å komme på festen i løpet av messen.” Som regel gleder organisatoren seg når folk viser seg interessert – pliktdeltakere og folk som ikke vil være til stede er det nok av.

På festen, gå til folkene som har tilrettelagt invitasjonen din, og takk dem. Hvis folk liker deg, står du snart på neste gjesteliste.
Hvordan du kan forholde deg riktig i et selskap
Ikke ha tillit til tilfeldighetene. Men sett deg mål. For eksempel: “Jeg ønsker å snakke med professor Bighead i minst fem minutter, og på slutten skal han huske navnet mitt.” Eller: “Jeg vil bli kjent med Rita utenfor det alltid stressfulle kontormiljøet, slik at vi får bygget ned spenningene oss mellom.”
Men vær åpen for overraskende møter, selv om du har slike mål. Hver gang du møter noen, betrakt det hovedsakelig som et spill og rekreasjon, ikke som en fortsettelse av arbeidet med andre midler.Vær ikke engstelig for å åpne konversasjonen med noe banalt (si noe hyggelig, samtal om været). Hovedsaken er at hele samtale din ikke kun blir dette åpningstemaet
vær oppmerksom
Pass på at det er balanse mellom sender og mottaker. Lytt og bidra til samtalen. Vær interessert i personene du snakker med uten å utspørre dem.
Fortell den andre personen ting om deg selv, som du også er interessert å vite om den andre. Det er nyttig ha noe ”konversasjonsstoff ”: Et uvanlig slips, en original nål.

Hvordan bli en velkommen gjest

De viktigste kontaktene i privat- og yrkeslivet er når du får invitasjoner fra andre mennesker. Det kan lede til verdifulle vennskap, men også til vedvarende fiendskap – og det sistnevnte forårsaket bare av litt uoppmerksomhet. For å unngå dette, sett deg inn i vertens sted og spør deg selv: Hva ville jeg forventet av mine gjester i deres sted.

Bekreft aksepteringen av invitasjonen

Om du får en skriftlig invitasjon, bør du bekrefte at du kommer, selv om det ikke utrykkelig blir bedt om det. RSVP (Répondez s’il vous plait: Vær så vennlig å svar) er den høfligste formen, som i klartekst vil si: “Hei, hjelp meg å planlegge, for jeg må bestille mat og låne stoler!”

Ta med blomster

ta med blomster

En bunt med snitteblomster (ikke planter) er rundt omkring i verdenen den sikreste presangen. Men det betyr ekstra belastning for verten: Bli kvitt papiret, lete etter en vase, kutte blomsten, og tilrettelegge blomstene. Det er derfor klargjorte blomstarrangementer i en bolle med en svamp til å stikke blomstene i
er så populært i USA – en simplify-idé for gjest og vert. Hvis svampen fuktes regelmessig, varer blomstene minst så lenge som konvensjonelle snittblomster. Samtidig unngår du følgende:

·         nelliker som mange ser på som gammeldagse;

·         røde roser, som gjelder som kjærlighetserklæring;

·         liljer og liknende blomster som kan misforstås som ”blomster for fred”.

Kom punktlig

Det betyr under ingen omstendigheter å komme for tidlig, ideelt er 5 minutter senere enn det står på innbydelsen – men ikke mye senere.

kom til rett tid

Vær utadvent

Det er meget utfordrende å ha reserverte gjester som alltid forventer at verten tar initiativet. Vær annerledes. Hvis du i et selskap ikke kjenner noen, snakk til personen rett ved siden av deg. Den enkleste måten å starte konversasjonen på er: ”Hva er din forbindelse med vertene?” Dette fører vanligvis raskt til andre temaer. Men ikke bruk hele kvelden til å snakke med en person.

tid for buffet

Når verten sier det er tid for å spise, ikke vær redd for å være den første til bords. Å være tilbakeholden (som gjalt tidligere) virker i dag mer forstyrrende. Gå inn på og involvér forsiktige gjester i samtalen.

La vertene ha frihet

Prat i hverfall med vertene, men legg ikke beslag på dem. Hjelp til med, at hver gjest får sin andel av deres oppmerksomhet. På større fester kan ikke verten gå til hver av gjestene. Da må du selv gripe initiativet.

Henvend deg målrettet til andre mennesker. Nyttiggjør enhver sammenkomst til fornuftig nettverksbygging. Når du ønsker å bli kjent med en bestemt gjest, ber du verten om å presentere deg. Det gjør verten gjerne, da han er interessert i at gjestene kommer i kontakt med hverandre.

Observér tabuer

I ethvert land finnes det temaer, som du bør unngå for ikke å fornærme gjester og verten. Gjør ikke noen nedsettende bemerkninger om maten som tilbys (”vet du ikke hvor skadelig svinekjøtt er?”), eller om gjestene som er tilstede.

å trå i salaten

Moralske foredrag av vegetarianere ved siden av en buffet med roastbiff er også ganske enkelt uhøflig, selv om du er overbevist om din egen ernæringsmåte. Vær også forsiktig med temaer som politikk, religion, penger og sykdom. Og ikke ”oppdra” fremmede barn.

Ros maten

Men vær ærlig om den. Hvis du fant delikatessene forferdelige, si noe hyggelig om vinen. Test heller koldtbordet med en sparsom belesset tallerken, der tilbudet av retter er i din smaksretning. Ha deg selv under kontroll. Ikke drikk for meget alkohol, slik at du setter verten i forlegenhet. Avtal på forhånd med partneren din, at dere forlater selskapet diskret, hvis en av dere har drukket for mye. Diskret vil fremfor alt si, at du offentlig ikke strider om temaet ”du har drukket altfor mye igjen”.

Gå til rett tid

å ta hintet

Å forsvinne for tidlig er akkurat så uhøflig som å være for lenge. Den enkleste måten er å følge majoriteten. Uansett hva du gjør, ikke forlat selskapet uten å takke vertene. Denne takken bør du gjenta. I noen kretser er skikken å ringer vertene påfølgende dag for å takke dem for aftenen. Det er en god anledning til å følge opp kontakter (“hvem var egentlig den briljante pianisten?”) slik at det ut ifra et enkelt møte kan utvikle seg et vennskapelig forhold.

 

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Filed under: Forenkling, Forenkling av dine relasjoner, Kommunikasjon og retorikk | Tagged: , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Livet i hamsterhjulet

Posted on 03.06.09 by janvig
  

Lofoten

Lofoten

 

Du kan verken forlenge livet
eller utvide det, bare fordype det.

Gorch Fock

gi livet retning

Egentlig var den som ringte i en misunnelseverdig situasjon: 

Han hadde arbeidet seg oppover, hadde en fantastisk inntekt, kunne i sannhet ikke beklage seg over sin yrkesmessige og finansielle situasjon. Hvorfor han ønsket en konsultasjon hos oss, sammenfattet han i en eneste, nedslående setning: »Nå besitter jeg en million – men jeg har ennå ikke levd.«
 

Bare en minoritet av leserne av denne boken tilhører befolkningsgruppen av millionærer. Men nesten alle har det samme problemet. De strekker seg etter mer penger, mer karriere, mer innflytelse for en dag å fastslå: »Jeg har ennå ikke levd.«

Vi lever i en tid, der optimismen synes å ha forsvunnet. Mange føler seg som i en knipetang. Engstelser for den fremtidige karrieren, truende arbeidsløshet, stigende konkurranse- og terminpress presser på. Tidene der man utviklet store visjoner er det mange steder slutt på. I noen bransjer handler det ikke mer om visjoner, men kun om å overleve. Tilsvarende ser arbeidsuken til ledere og mange medarbeidere ut. Det gamle spørsmålet for menneskeheten, om det finnes et liv etter døden, finner i denne situasjonen en overraskende variant: Finnes det et liv før døden? 
Dette livet handler det om i denne boken. Vårt liv ligner en seilskute på havet, som i mellomtiden er kommet opp i røff sjø. Den har vanskeligheter med å holde rett kurs i uværet. Forbigående mister man orienteringen, fordi kysten med det reddende fyrtårn et er kommet ut av syne, eller at moderne navigasjonssystemer svikter. Da er man bare i bølgenes makt. Klarer vi å bestemme utgangspunktet vårt på nytt, dreie vårt skipskompass igjen mot nord, utnytte gunstig vind, kort og godt: gi livet vårt retning?
Denne boken gir deg de nødvendige verktøyene i hånden. Forfatterne har ledsaget uttalige mennesker »i høy sjø«. For øvrig ikke bare kvinner og menn i orkan, men også de i rolig farvann som ønsket å gripe en sjanse til å få mer fart, og styre mer presist mot sitt livsmål. Følelsen av å komme ut av kurs, innhenter ethvert menneske i forskjellige livsfaser. Med den tredelte prosessen som vi ønsker å invitere deg med på i denne boken, lykkes du meget raskt å få et klart bilde av ditt eget fyrtårn, av det riktige målet og utvikle den beste veien dit hen. Den lar seg sammenfatte under begrepet PRO-formel: Å oppdage potensialetÅ oppdage potensialet.

  å oppdage potensialet

  
I det første skrittet vurderer du dine kvaliteter. Hva preger deg? Hvem er du? Du gjør deg bevisst på hvilken overflod av talenter, kvalifikasjoner du er utstyrt med for livsreisen og hva hjertet ditt brenner for.
 
 

 Å gi retningen.

I det neste skrittet hjelper vi deg til å gi livet ditt retning. Vi mennesker besitter spesifikke egenskaper til å tenke kreativt for fremtiden og utforme fremtiden bevisst. Med erfaringene fra første skritt utarbeider du de målene som det lønner seg å leve for, og sombevarer deg for å komme ut av kurs.
å være offensiv
Hvordan kan du nå oppnå størst mulig gevinst ut ifra denne boken? Fremfor alt gjennom at du ikke bare konsentrert leser de enkelte kapitlene, men også gjennomarbeider de innebygde work­shopene. Dermed trenger du inn i det som virkelig utgjør livet ditt. Du oppdager skjulte aspekter som du på grunn av ytre tvang alltid har neglisjert. Noen av workshopene er tester der du krysses av, andre må fylles ut. Hvis du ikke har nok med plassen som boken tilbyr deg, vær ikke redd for å ta flere notater.  Kanskje etablerer du en notatblokk med påskriften »hvordan jeg gir livet mitt retning«? 
Det lønner seg på sikt å ta vare på notatene dine fordi du med workshopene utvikler en plan tilpasset deg selv, bryter ut av hamsterhjulets stress og retter livet ditt mot fyrtårnet ditt. Vi ønsker deg lykke til med dette.
 

Å være offensiv. Men reiseplanen, veien til fyrtårnet ditt må ikke bare være inne i hodet ditt eller være et utkast på papiret. Den må bli levd. Til dette får du de nødvendige hjelpemidlene som bringer skipet ditt på riktig kurs.  Verden er full av utdannede tapere, av kjemper med mye kunnskap og dverger med liten gjennom-slagskraft. Gjør her erfaringen hvordan du skal gå fra å være et menneske med kunnskap til en som handler.  Bare den som virkelig sår kan en eller annen gang høste.

 Det begeistrer oss at du vil gi livet ditt en ny retning. Metodene i denne boken er utprøvd – av seminardeltakere, men også av forfatterne selv. Mange eksempler fra kapitlene tar hensyn til disse erfaringene. Eksemplene og opplevelsene – som er vanlig i slike tilfeller – er til dels blitt forenklet eller anonymisert.  For ikke å gjøre skildringene unødvendig kompliserte, har vi gitt avkall på i enkelttilfeller å si fra hvilken forfatter hvilke eksempler stammer fra. Dette fordi hver av oss står inne for de utsagn som er truffet.

 
Gi150
Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch
Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Livsbalanse, Personlighetsutvikling, Tid til å leve, Vaner | Tagged: , , , , , , , , , , , , , , | Leave a comment »

« Forrige side — Neste side »