Livsbalanse – andre element:Kropp og helse (K12)

__________

Lerke eller ugle?

 til ettertanke

2002 ga en representativ spørre-undersøkelse fra Inra av 1000 tyskere fra og med 14 år for tidsskriftet ”Das Haus” følgende resultat:

    29 prosent ønsket helst å kaste vekkerklokken i veggen om morgenen.

    51 prosent sier: Jeg trenger ingen vekkerklokke, mitt indre ur vekker meg.

    26 prosent bør man ikke snakke til en tid etter at de har stått opp.

    57 prosent har allerede godt humør når de står opp. 

    22 prosent unner seg selv hver dag en liten middagssøvn – noen til og med på jobben.

    9 prosent har ofte stress med sin partner, fordi den ene er et natt menneske og den andre et morgen menneske.

_________

Se forøvrig artikkelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)

bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å finne mål – Å prioritere de vesentlige mål

Jotunheimen13

Du vinner balanse, sinnsro og tid for det vesentlige når du hver uke setter et klart mål for hvert sentralt livsområde. Hva kan du gjøre denne uken, for i tråd med pareto-prinsippet å komme nærmere ditt mål for året? Med den ukentlige prioritetsplanleggingen lykkes du med »spagaten« mellom visjon og aksjon. Avgjørende er, at du for alle viktige aktiviteter som fører deg til målet først øver inn tilsvarende tidsvinduer eller terminer med deg selv. Mange av våre medmennesker lar seg lede av det som haster. Den lille tiden som blir til overs blir det viktige i vårt liv. Husk småsteinprinsippet: Først må du ha på plass små steinene for de ekte prioritetene i livet ditt. Innimellom blir det nok plass til grus, sand og vann!

En ukeplan som er rettet inn etter dette prinsippet med prioriteter og tidsvinduer for det virkelig viktige, er nøkkelen til en balansert tids- og livsbalanse. Du kan ikke klare alt som er fornuftig, mulig og godt. Men du må optimalt utnytte den tidsrammen som du har til rådighet. Det gjør du hvis du er bevisst på dine talenter og kall når du i begynnelsen har slutten i sikte, og tar deg tid til en ansvarsbevist balanse for det virkelig viktige. Har du ikke bare det viktige et eller annet sted i bakhodet, men også nedfelt det skriftlig, faller det deg lettere å si nei til det som haster, men som er uviktig. Planlegg tidsfrister med deg selv! Skriv disse  ned i ditt tidsplanleggingssystem (kjøkkenkalender eller lignende). Disse terminene har minst den samme berettigelsen som mange andre viktige ting. Er terminen først notert ned, kan man ikke så lett bli overkjørt av dagens gjøremål. De uforutsette ting i hverdagen fører ofte til at du påvirkes av andres prioriteringer. Det viktigste blir da igjen ikke gjort i forhold til det som haster. Enda en gang: Sørg tidsnok for tilstrekkelig tid til dine nøkkelområder og – oppgaver! Du kan også planlegge din uke slik at hvert livsområde blir tilordnet en bestemt ukedag. I hvert fall må du være fleksibel i det som skjer i hverdagen: Det handler om å bevege seg i riktig retning, ikke å holde seg slavisk til en plan.

Pro-aktiv handling bringer deg til målet

 49ny

Glem de uviktige, men pressende saker (C). Sakene som virkelig bringer deg fremover ligger i kvadrat B

Beslutningsfrihet

Vi mennesker har som det eneste levende vesen muligheten, til selv å ta beslutninger, hvordan vi skal reagere på bestemte forlokkelser (også sosiale betingelser). Mellom forlokkelse og reaksjon har vi friheten, og også kraften til rådighet, til å bestemme hvordan vi vil reagere.

Viktor Frankl, en av de mest betydningsfulle psykologer og grunnleggeren av logoterapien, formulerte denne loven om pro-aktivitet: Du alene bestemmer, hvordan du reagerer på alt som hender deg i livet.

Dermed kan du fortrøstningsfull glemme alle dine rettferdighetsforsøk, på ikke å realisere dine mål som planlagt. Du tar beslutningen alene, hvordan du reagerer på din leders krav om nå også raskt å sette opp et tilbud til firmaet „Det haster“, istedenfor som planlagt å gå hjem til rett tid og ta med Jens i svømmebassenget. Du tar beslutningen alene, om du daglig tar en liten prat ved kopiapparatet eller som planlagt arbeider med din presentasjon for den nye kampanjen, som skal være innledningen på ditt neste karriereskritt. Hvilken beslutning tar du i dag? Du ser, at de fine forskjellene mellom det som haster og det viktige virkelig gjør forskjellen. Prøv, som det er foreslått i matrisen og la de viktige målene få forkjørsrett. La deg kun avbryte av oppgaver som

både haster og som er viktige for målene dine.

Det som teller er ene og alene resultatet. Resultater når vi gjennom å konsentrere våre krefter på det,

  • som vi kan best,
  • som vi synes er moro,
  • som vi effektivt bidrar med til å virkeliggjøre din livsvisjon.

Hemmeligheten for suksess lyder altså, med hvilken strategi du øker effektiviteten din og som raskere bidrar til å realisere livsmålene dine: Gjør de viktige, men ikke de pressende tingene til det som haster. I yrkeslivet blir gjerne de verdsatt, som bringer resultater. Overtidshelter blir riktignok lagt merke til, men ikke tatt alvorlig.

Paretoprinsippet – »80/20-regelen«

Et annet prinsipp som du ikke under noen omstendigheter bør glemme ved planleggingen er Paretoregelen. Sosialøkonomen Vilfredo Pareto levde i det 19. århundre og beskjeftiget seg blant annet med spørsmålet om inntekts- og eiendomsfordeling.

Paretoprinsippet som også kalles 80/20-regelen, beskriver en ujevnhet mellom årsak og virkning, utgift og inntekt, anstrengelser og resultat. Et typisk fordelingsmønster viser at 80 prosent av gevinsten kan føres tilbake til 20 prosent av innsatsen, at 80 prosent av virkningen er betinget av 20 prosent av årsakene eller at 80 prosent av resultatet går tilbake til 20 prosent av anstrengelsene.

Du kjenner det kanskje. Du må hurtig lage en innbydelse til et jubileum i bedriften. For teksten og 80 prosent av innbydelsen trenger du en relativ oversiktlig tid. Men så begynner du å file på teksten, og ønsker å skanne et bilde og sette det inn, og plutselig har du for de resterende 20 prosent av arbeidet brukt dramatisk mer tid enn for de første 80 prosentene.

192web450

Hva er viktig, hva er uviktig?

Andre eksempler (her går det ikke om å regne ut de enkelte prosentene nøyaktig, men om størrelsesordenen):

  • 20 prosent av produktene bringer 80 prosent av omsetningen
  • 20 prosent av kundene bringer 80 prosent av omsetningen
  • 20 prosent av de kriminelle forårsaker 80 prosent av de samlede skadene av forbrytelsene
  • 20 prosent av sjåførene forårsaker 80 prosent av uhellene
  • 20 prosent av teppenes overflate bærer 80 prosent av slitasjen
  • 20 prosent av våre klær bærer vi 80 prosent av tiden vår
  • 20 prosent av mulige årsaker utløser 80 prosent av feilmeldingene
  • 20 prosent av de som går i kirken gir 80 prosent av gavene
  • 20 prosent av medarbeiderne forårsaker 80 prosent av sykedagene
  • • 20 prosent av lærerne gir 80 prosent av hjemmeoppgavene

Det finnes åpenbart en del av innsatsen som fører til det flerdobbelte i gevinst. Hva betyr dette for deg og din hverdag?

For eksempel at 15 minutter investert i en medarbeider kan under visse omstendigheter hjelpe medarbeideren til å arbeide med suksess og mer effektivt. Hvem er dine viktigste venner? De viktigste relasjonene? Hvordan kan du forbedre relasjonen til disse? Det må ikke alltid være alle; konsentrer deg om de 20 prosentene som garanterer 80 prosent av suksessen!

Artikler i samme serie:

Å finne mål – Dine mål
Å finne mål –  Livsområder og roller
Å finne mål –  Pluss og minus punkter
Å finne mål – Din perfekte dag
Å finne mål  – Din 80. års fødselsdag

Å finne mål – Å skrive ned en liste over mål
Å finne mål – Å prioritere

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Knobloch, Jörg: Gi livet retning
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Seiwert, Lothar: Balance your life
Seiwert, Lothar: Mer tid til lykke
Seiwert, Lothar: Når du har det travelt gå langsomt
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hvordan idenfisere dårlige vaner

IMG_1910

Bli klar over hvilke vaner som ikke virker for deg.

Mange av vanene, mønstrene og trossetningene dine er skjulte. Så la oss ta en nærmere titt på vanene som holder deg tilbake. Du er sannsynligvis bevisst på noen av dem med en gang. Her er noen vanlige.

  • Å ikke ringe tilbake
  • Komme for sent til møter og avtaler.
  • Dårlig kommunikasjon mellom kollegaer og ansatte.
  • En mangel på klarhet om forventet resultat, måndelige mål etc.
  • For lite planlagt reisetid til avtaler utenfor kontoret.
  • Mangel på effektiv og rask behandling av papirarbeid både hjemme og på kontoret.
  • Håndtere e-mail og annen post mer enn en gang.
  • Betale regninger mer enn en gang.
  • Utsette selvangivelsen til siste dag.
  • La være å betale regninger slik at du får purregebyr.
  • Vente med å kreve inn penger.
  • Snakke istedenfor å lytte.
  • Glemme en annens navn et minutt (eller mindre) etter å ha blitt inntrodusert.
  • Trykke på avknappen på vekkerklokka flere ganger uten å stå opp.
  • Arbeide til sent på kveld uten trening eller regelmessige pauser.
  • Tilbringe for liten tid med dine barn.
  • Spise for mye «fast-food».
  • Trene for lite
  • Få for lite frisk luft.
  • Glemme å leve i øyeblikket.
  • Ta  arbeid med hjem om kveldene og i helgene.
  • Kaste bort for mye tid i telefonen med unødvendige samtaler.
  • Bruke for mye tid foran fjernsynet.
  • Reservere biletter til teater, restauranter, flyturer og konserter i siste sekund.
  • Ikke reservere nok tid til familien.
  • Ha på mobilen hele tiden.
  • Svare på telefonen selv om du spiser.
  • Utsette ting som må bli gjort.

Nå sjekk hvordan det står til med deg sel. Lag en liste over  dine uproduktive vaner. Ta deg tid til en time uforstyrret nedskriving av dine dårlige vaner, slik at du virkelig kan tenke igjennom prosessen.Det er en verdifull øvelse og vil gi deg en sterk grunnmur for å forbedre resultatene dine for fremtiden. Det er et faktum, at dårlige vaner er en hindring til at du når dine mål og oppnår suksess. Inntil du forstår dette fullt og helt, er det vanskelig å skape nye og mer produktive vaner.

I morgen vil vi vise deg hvordan du forandre dårlige vaner til nye produktive vaner.

En annen måte å identifisere dine uproduktive vaner er å spørre venner, familie og bekjente. Hvis du f.eks. spør 10 mennesker og 8 av de sier at du aldri ringer tilbake bør du være på tå hev, da dette viser at andre ærgrer seg over di dårlige vane og dette hemmer kommun kommunikasjonen.

Husk dette. Din synlige oppførsel er sannheten, mens din indre antagelse av din oppførsel er som oftest en illusjon.

Fra boken «The power of focus»av Jack Canfield, Mark Victor Hansen og Les Hewitt.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Det nødvendige «CLICK» i hodet vårt

Ingen kan med sikkerhet si hvordan omverdenen i livet vårt vil se ut om ti, tyve år. Bare ett er sikkert: Vi vil i fremtiden, både yrkesmessig som privat hyppigere orientere oss på nytt og omorientere oss. Dessuten vil vi med vår kunnskap, som vi i dag har suksess med, ikke nødvendigvis også ha suksess med den i fremtiden.

kunnskap

Kunnskap


Omverdenen til vårt liv vil bli så kompleks, at vi ikke vil ha til rådighet all den kunnskap som er nødvendig for å kunne treffe en rasjonell fundert beslutning. Og samle inn alle relevante fakta vil antagelig vare så lenge, at situasjonen i mellomtiden fullstendig har forandret seg. Som et resultat må vi, så snart alle fakta foreligger, begynne på nytt med undersøkelsene. Med rasjonalitet og faktakunnskap alene kommer vi dermed ikke videre.

Trendforskeren Faith Popcorn antar derfor, at vi for eksempel ved ansettelsesamtaler i fremtiden, ved siden av den klassiske intelligenstesten også må bearbeide »tester for emosjonell intelligens«. Også på skolene vil ved siden av klassisk læringsinnhold »aspekter som mental likeverdighet, talentrikdom og innsats for samfunnet få en ny, betydningsfull rolle«.
Med denne antagelsen ligger Popcorn sannsynligvis meget riktig.
Hva jeg kan
Med logikk kommer vi ikke langt. For å foregripe fremtidige situasjoner eller komplekse sammenhenger, trenger vi også intuisjon. Men så snart det går om å trekke konsekvenser ut ifra våre handlinger, er igjen analytisk tenkning etterspurt. Derfor bør ikke formelen lyde: Emosjonell istedenfor klassisk intelligens eller intuisjon istedenfor logikk, men tvert imot emosjonell og klassisk intelligens, intuisjon og logikk.
 

Men intuisjon og logikk alene betyr ikke, at vi også er aktive og suksessrike. Det som skiller mennesker med suksess fra mindre suksessrike mennesker sammenfatter Faith Popcorn i et ord: »CLICK«.

Bokstavene står for følgende kjennetegn:

·          C  = Courage = Mot

·          L  = Letting Go = La gå

·          I  = Insight = Intuisjon

·          C  = Commitment = Karaktérstyrke

·          = Know-how

» Alt for mange av oss går gjennom livet og føler seg som om de er kommet ute av takt, som om de stadig løper etter sine forventninger. Et eller annet klikker helt enkelt ikke: Jobben, en idé, et produkt, et sted, summen av disse, hva vi gjør og hvor vi går. Vi famler om oss og forsøker å finne den rette kombinasjonen, for å kunne begynne et nytt liv. Og så helt plutselig sier det click.« 

Courage = Mot

nøkkelen


Dette ordet står med rette helt øverst. Mange mennesker mangler helt enkelt motet til å ta skjebnen sin i hånden. Istedenfor å handle, tier de i selvmedlidenhet over urettferdigheten i verden. Hvorfor har min nabo en kjær livsledsager og ikke jeg? Hvorfor tjener en bekjent 40.000 NOK måneden og ikke jeg? Hvorfor kommer min kollega høyere opp på karrierestigen og ikke jeg? De overser imidlertid, at »suksessrike« mennesker adskiller seg fra dem på grunn av følgende: De er aktive og risikerer mulighen av å mislykkes.

Hvis jeg for eksempel ønsker meg en ny stilling, som gir meg et mer fullverdig liv og/eller lover høyere lønn, må jeg ta det første skrittet. Bare få mennesker blir ringt opp av headhuntere, som tilbyr dem nye stillinger på sølvfat. Først forsøker jeg å dele den store utfordringen »søknad« opp i flere delmål. Det vil si: Jeg må analysere stillingsannonser. Jeg må beslutte for meg selv, om jeg er villig til å flytte til en annen by. Jeg må eventuelt videreutdanne meg, før jeg søker stillinger, fordi jeg bare da får en bedre jobb. Og så videre. Dermed skaper jeg forutsetningene for å lykkes. Men jeg kan til tross for alle anstrengelsene bare få avslag, og dermed (foreløpig) mislykkes med mine anstrengelser.

På mange områder er mot det første skrittet til suksess. Hvis jeg aldri sier til min leder, at jeg interesserer meg for en annen oppgave, må jeg ikke undre meg over, at han ikke tilbyr meg denne oppgaven. Hvis jeg i et selskap rygger tilbake for å gå bort til personer som interesserer meg for å snakke til dem, kommer jeg kanskje aldri i kontakt med dem.

 

Motløs?

 

 I hvilke situasjoner mangler du regelmessig mot til å være aktiv? Hvorfor ?

Situasjon Jeg mangler motet … Hvorfor?
Eksempel: Strid med partneren … å innrømme feil redd for å bli angrepet
Eksempel: Be om høyere lønn … å snakke med lederen redd for at min leder skal si “nei”

 Letting go = Slippe løs

De fleste mennesker har et bestemt bilde av seg selv, som de vil formidle til sine omgivelser. Vi ønsker, at andre skal se oss slik vi ser oss selv. Dermed reagerer vi på krav og forventninger, som stilles til oss. Men dette selvbildet kan hindre oss i å bli aktive. Vi tør for eksempel ikke å gå til andre personer og vise de våre følelser og behov, fordi vi tror at de oppfatter oss som svake. Isteden holder vi på fasaden som vi har bygget opp med møye. Men suksess kan vi bare ha, hvis vi har mot til å slippe løs. Så lenge det å holde fast på selvbildet vårt hindrer oss i å bli aktive, kan vi ikke komme nærmere lykken til livet vårt. Her et eksempel:
En av mine bekjente er overlege på en klinikk. Yrkesmessig har han stor suksess. Til tross for dette har han i mange år vært utilfreds og fra tid til annen til og med depressiv. Han fortalte meg følgende:
 
»Jeg har hele livet mitt bare fungert og reagert. På skolen var jeg alltid den beste i klassen, fordi mine foreldre forventet det.  Isteden ville jeg heller tilhørt de ville elevene, som ofte ergret læreren. Jeg studerte bare medisin, fordi min far også var lege og forventet, at jeg skulle være en elev med bare de beste karakterene. Og i dag er jeg lege, fordi min kone er stolt av å være gift med en overlege. Men egentlig ville jeg heller blitt musiker.«
slippe balast

Slippe balast


I ti år har jeg kjent overlegen. Og selv om han kan artikulere sitt problem, lykkes han ikke med å løse seg fra kravene som stilles til ham fra omverdenen. Det å fastholde selvbildet sitt tillater ham ikke, å ikke tilfredsstille forventningene fra andre. Men slik vil han ikke lykkes med tilfredshet og et liv i balanse.

Selvbildet som hindring

                                      Hvilket selvbilde bærer du, som hindrer deg?

Selvbilde

Mitt selvbilde hindrer meg
i  å …

Eksempel: Jeg trenger aldri hjelp.

… vise svakheter og be om hjelp.

Eksempel: Jeg må alltid være hyggelig.

… vise berettiget sinne og forsvare mine interesser.

Dette målet når vi bare, hvis vi løser oss fra de negative tankene, som vi har gjort til våre egne.

Min dommer

Setninger som:

·         Det kan jeg ikke.

·         Det gjør man ikke.

·         I fortiden har jeg gjort det slik. Derfor vil dette også i fremtiden være riktig.

·         Til dette er jeg for gammel/for tykk.

som vi har gjort til våre egne er delvis et resultat av vår oppdragelse, delvis et resultat av vår erfaring. Sålenge vi lar oss lede av disse, finner vi alltid en unnskyldning til hvorfor vi ikke har motet til å ta grep om livet vårt i. Først når vi slipper løs slike negative tanker kan vi utvikle nye tanke- og styringssetninger, som forstørrer vårt handlingsspillerom.

Insight = Intuisjon

Med forsøket på å handle proaktivt, må vi ikke henfalle til blind aksjonisme. Ellers er faren stor for at vi uten ende dreier oss rundt og rundt som en gylden hamster i sitt løpehjul. Føler vi nemmelig, at vi ikke kommer nærmere målet, er det stor sannsynlighet for, at vi kontinuerlig høyner tempoet vårt og forsøker å gjøre mer på stadig kortere tid. Slik mister vi ut av syne akkurat det som vi hadde som livsmål: Istedenfor å føre et fullverdig liv fører vi et liv som er fyllt opp. Derfor er intuisjonen så viktig.

Men hva sier begrepet intuisjon egentlig? Når oppfatter vi en situasjon intuitiv? Akkurat når vi umiddelbart oppfatter en rekke av enkeltresultater og erkjennelser – det vil si uten en refleksjonsprosess som er vesentlig og virkelig viktig. Ut ifra dette kan vi avlede, hva de riktige tingene er, som det gjelder å gjøre.

Sannsynligvis lyder disse setningene kjent for deg. Det er kjernesetningene i klassisk selvstyring:

·         Vi må lære å skille mellom det viktige og det uviktige.

·         Det er bedre å gjøre de riktige tingene(effektivitet), enn å gjøre tingene riktig(effisiens).

Dette er ingen tilfeldighet. Til syvende og sist er den klassiske tids- og selvstyringen de sentrale verktøyene for å realisere life-leadership.

Men å forstå en situasjon intuitivt, betyr mer. Intuisjon forutsetter en helhetsforståelse. Det vil si vi må ha en visjon for livet vårt; en visjon som omfatter alle fire livsområdene.

bygge en livsvisjon

Bygge en livsvisjon

Bare hvis vi har i syne et mest mulig konkret bilde av livet vårt i fremtiden, kan vi intuitivt forstå sammenhenger og ut av dette avlede hvilke handlinger som er nødvendige, slik at vi når vårt mål.

Ofte kan vi ikke begrunne vår teft ovenfor en tredje person, hva som virkelig er viktig eller hva som er de riktige tingene. Men vi vet umiddelbart: Dette er viktig for meg! Dette er riktig for meg! Men vi kan bare utvikle denne sikkerheten, hvis vi regelmessig lytter inne i oss selv og spør: Hva er viktig for meg? Da lærer vi litt etter litt bedre å skille mellom det viktige og det uviktige.

 Commitment = Karaktérstyrke

Når vi føler »dette er viktig for meg« er et viktig skritt tatt, slik at vi når vårt mål, suksess i livet. Men dette er ikke nok. For å nå et mål, trenger vi karaktérstyrke. Dette ordet omfatter flere egenskaper. Blandt annet evnen til å holde fast ved vår strategi og lytte til vår indre stemme, til tross for motstand og innvendinger utenifra. Det er ikke alltid lett, fremfor alt ikke når vi får innvendinger fra mennesker som er viktige for oss. Knapt ytrer noen en innvending, trekker vi tilbake atferd eller posisjoner, skjønt vi egentlig vet hva vi vil.  

anstrengelser


På samme måte er det hvis suksessen ikke dukker opp raskt. Det å mislykkes kan føre til, at vi igjen faller tilbake i gamle tankemønstre: »Det kan jeg ikke«, »at dette ikke fungerer, kunne jeg tenke meg«, »det kan jeg også gjøre i morgen.« Derfor trenger vi for å bli leader-of-our-life, også en hvis konsekvens og hardhet mot oss selv.

Det vil si to ting: For det ene må vi lære å våge nye forsøk, til tross for at vi har mislykkes.

Indre latskap

Indre latskap

Dette er spesielt viktig ved nye atferdsmønstre, fordi vi ofte har vendt oss til og i en årrekke trent inn de gamle. Tilsvarende vanskelig er det og overvinne de. For det andre må vi lære å overvinne vår egen indre latskap.

For å overvinne sin indre latskap tilhører også det, at vi mange ganger må utsette bestemte behov til en bestemt tid, fordi andre ting er viktigere for oss. Dette kan vi bare, hvis vi har vunnet klarhet i hva som virkelig er viktig for oss. Her inngår det, at vi aksepterer, at hver beslutning for en sak er forbundet med en beslutning imot mange andre ting.

Eksempel 1: Hvis jeg beslutter meg for en karriere som konsulent og to tredjedeler av året har prosjekter i bedrifter som er spredd utover landet, kan jeg ikke samtidig gi hjelp til mine barn med lekser.

Den indre latskap

Hvor mangler du til dels nødvendig hardhet og konsekvens mot deg selv, for å nå dine mål i livet?
Hvor må du overvinne din indre latskap?

Livsmål

Hvilke indre latskap må jeg overvinne

Eksempel: Jogge regelmessig.

Treghet, lathet om kvelden.

Eksempel: Yrkesmessig suksess.

Løpe vekk fra vanskelige oppgaver.

Eksempel 2: Når jeg har besluttet meg for å  være far eller mor for flere barn og bruttoinntekten er bare 25.000 NOK per måned, kan jeg ikke fly årlig flere uker til Karibia for å dykke, til Davos en uke på ski, og ta en uke wellness-ferie på Mallorca på våren.

Sålenge vi ikke lærer å si ja og nei, og stå for vårt ja og nei, vil vi aldri nå vårt livsmål lykke i livet. Tvertimot vil vi alltid bli stående på middelmådig nivå, fordi en dveler ved et ubesluttsomt ja-nei.

Know-how

brainstorming
Å tilegne seg nødvendige fagkunnskaper for yrket og andre områder er naturligvis en vesentlig forutsetning for å lykkes med bestemte ting. Men vår kunnskap er bare et hjelpemiddel, for på den ene siden å treffe de riktige beslutningene og på den annen side å sette våre beslutninger ut i live. All vår know-how er bare til nytte, hvis vi benytter vår kraft og mot til å bli aktive og drive igjennom våre beslutninger mot indre og ytre motstand.

Eksempel: For å beslutte oss for den for oss riktige utdannelsen, må vi først kjenne våre interesser, evner og styrker. Dessuten må vi være klar over hva som er viktig med hensyn til yrkeslivet. En sikker stilling? Gode muligheter for å utfolde seg? Gode karrieremuligheter? Høy lønn? Først da kan vi målrettet nyttegjøre oss av kunnskapen, som vi har om de enkelte yrkene, for å treffe den riktige beslutningen.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Diktaten av det som haster

Alle blir vi behersket av diktatene av det som haster. Aktiviteter som haster er som regel forbundet med prioriteter og terminer fra andre, som presser oss til å gjøre sakene så raskt som mulig. Bak pressende saker stikker det alltid et visst press utenifra.

Pizzabudet

Dette presset har som resultat, at våre prioriteter blir underordnet diktaten av det som haster: Vi styrter oss over oppgavene som haster – og ofte blir det helt enkelt ingen tid til de strategisk viktige, men ikke pressende B-oppgaver. Enhver vil ha alt straks, helst i går!

Naturligvis forholder også vi selv oss oftest slik. Hvem venter vel gjerne lenge? Når vi vil noe, da straks! Særdeles sterk er vi underkastet diktaten av det som haster i vår arbeidshverdag. Ingen har råd til å la sine ledere eller sine kunder vente lenge på noe:

·         Når noen vil avtale en termin med deg, ønsker han eller hun å treffe deg straks.

·         Når en kunde kommer med en forespørsel, ønsker han eller henne å få et svar straks.

·         Når din leder delegerer en oppgave til deg, så vil han/hun at denne gjøres straks.

·         På den annen side hvis du selv ønsker noe av andre, da vil du også dette straks.

Vi kan ikke alltid trekke oss vekk fra diktaten av det som haster. Men vi kan forsøke å skaffe oss alburom. Still opp personlige interne terminer imot eksterne terminer fra andre.

Reserver regelmessige tidsvinduer eller terminer for deg selv og benytt disse til å bruke tid på dine prioriteter og mål.

Det er nå engang slik, at vi ikke kan øke tiden vår. Men vi kan sette våre prioriteter slik, at vi vinner mest mulig tid for oss selv og for de sakene som virkelig er viktige for oss.

Proaktiv prioritets-matrise Mer tid for B, mindre tid for C

Prioritetsmatrisen

Prioritetsmatrisen

 Den største delen av tiden vår vier vi til de uviktige, men saker som haster fra kvadranten C. Vi tror, at vi ikke bare må gjøre disse sakene selv, men også så raskt som mulig. Bare hvis du reduserer radikalt her, slipper løs, delegerer eller lærer å si nei, har du en sjanse til å konsentrere deg om sakene fra kvadrant B, de viktige sakene i livet ditt.

Hemmeligheten til folk som lykkes, ligger i det faktum, at de konsentrerer seg ved mål- og tidsstyring på aktiviteter i kvadrant B, og invester så liten tid som mulig på pressende, men uviktige saker fra kvadrant C.

Men likegyldig hvor perfekt du planlegger. Du vil aldri klare det helt, og ikke ha noen oppgaver i kvadrant A. Det vil alltid finnes noe, som du egenhendig og straks må ta deg av. Som oftest haster først viktige begivenheter, når noe går galt.

Uforutsette ting hender alltid.  Men det er de helt normale uforutsette hendelser i hverdagen. Fritt etter mottoet»planlegging vil si å erstatte tilfeldigheter gjennom feilslutninger«. Men hvis det lykkes deg å ikke konsentrere deg mer om de uviktige oppgavene i kvadrant C, så vinner du tid som du trenger når viktige saker plutselig haster.

Ved hastesaker bør vi bare reagere, slik at vi ved viktige saker kan agere.

Konsentrasjon på det viktige og ikke på det som haster er altså av stor strategisk betydning for den personlige tids- og målstyringen.

nar150
 
Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert
 
Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Non-stop-samfunnet

I hverdagen vår legger vi ofte ikke merke til viktige forandringer, da de kommer snikende. Og hvis vi merker de, så tenker vi ofte, at dette kun gjelder oss. Vi iaktar så og si alt igjennom vår personlige brille. Men mange ganger overser vi, at ikke bare livet vårt forandrer seg, men også omverdenen. Ikke bare hverdagen vår, men også våre medmennesker er preget av økende rastløshet. Ikke bare blir vi konfrontert med stadig nye utfordringer, men også våre venner, kollgaer og slektninger.

Vi må være bevisst på forandringene som foregår i omgivelsene våre, hvis vi ønsker å bli life-leader. Dette av flere grunner. For det første befrir det oss ifra den gale forestillingen, at bare vi har problemer med å mestre de utfordringene som er et resultat av de samfunnsmessige forandringene. For det andre kan vi bli kjent med de virkelig viktige forandringene i omgivelsene våre, lettere utvikle handlingsstrategier, for å bli en leader-of-our-life.
 
 

»Det fantes en gang en bonde der hesten løp vekk. Dette gjaldt en hingst som hadde vunnet mange priser. Straks kom naboen for å uttrykke sin medlidenhet ovenfor bonden for dette bitre tapet. ›Du er sikkert trist ‹, sa hun. Men bonden svarte  bare: ›Kanskje.‹ En uke senere kom hingsten tilbake og hadde med seg fem ville hester. Igjen kom naboen – denne gangen for å gratulere. ›Nå er du sikkert meget lykkelig‹, sa hun. Og igjen svarte bonden bare: ›Kanskje.‹ Neste dag forsøkte bondens sønn å ri på en av de ville hestene. Han ble kastet av og brakk et ben. ›For en uflaks‹, sa naboen. ›Kanskje‹, svarte bonden. Tre dager senere kom det offiserer til landsbyen for å rekruttere soldater. De tok alle unge menn med seg – bare ikke sønnen til bonden, fordi han var uegnet for krigstjeneste. (Opaschowski 1999, side 71)

Travelt

Travelt

Denne historien viser oss to ting. For det ene: Fremtiden kommer og deres røtter ligger i fortiden. For det andre: Likegyldig om nåtiden lover »godt« eller »dårlig«, kan alt forandre seg helt annet enn forventet. Likeledes forholder det seg med informasjons- og multimediasamfunnet. Ingen kan i dag med sikkerhet forutsi hva det vil bringe. Meningene til fremtidsforskerne om hvilke forandringer vi står ovenfor divergerer. Men de er enige i, at vi står ovenfor voldsomme endringer. Men de er også enige om:


Våre livsomstendigheter vil forandre seg i stadig kortere tidsrom, blant annet på grunn av fremskrittene i informa-sjonsteknologien.

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share