Tidsstyring som nøkkelen til Work-Life-Balance (2)

Egen-rådig til et liv i balanse (2)

Slobbies har lite til overs for effektivitetsmaksimering  og rasjonaliseringsmetoder: De kommer ikke på tanken om å gjøre det av med de kjente »tidstyvene« – møter, telefoner eller small talk, for hva hjelper den største tidsbesparelsen, når livskvalitet og moro på jobben kommer til kort?

Den som på sikt vil bestå i vårt high-speed-samfunn, må ikke arbeide raskere og hardere, men omgås kreftene sine bedre: Det gjelder helt målrettet å dele inn og utnytte sine egne reserver. »Den som ikke regenerer, taper«, lyder formelen for arbeidsverdenen i fremtiden,

Menneskelig arbeidskraft lar seg verken uendelig akselereres eller økes som en ønsker. Ifølge professor Peter Wippermann fra Hamburger Trend kontor » trenger vi pauser, for innimellom å regenerere«.

 »Hvis man vet, hva man gjør, kan man gjøre, hva man vil«, formulerer Moshé Feldenkrais grunnregelen til slobbies. Men det er lettere sagt enn gjort. Hvem kan vell gjøre som han/hun vil? Vår hverdag blir som oftest diktert av andre: Klokken 8 må vi være på kontoret, for klokken 10 er det avtalt et møte, klokken 11 har vi en telefontermin …

Likevel – eller akkurat derfor – er slobbies stadig på mars fremover. Egentlig er heller ikke de noen nye typer: Der hvor omhyggelighet og tålmodighet er etterspurt, treffer man allerede stadig på slobbies. En god vindyrker vet, at en god årgang trenger tid for å modne. Restauratører investerer uendelig med tålmodighet for å frigjøre gamle fresker/malerier og bevare de for ettertiden. Ved produksjon av luksusur teller også i dag den rolige hånden og det trenede øye til mesteren, som verken kan erstattes av en maskin eller en computer. 

___