En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

IMG_1913

Det skjer ofte at vi helt enkelt slår oss ned foran fjernsynet og ser om et eller annet kunne interessere oss. Og så trykker vi automatisk på fjernkontrollen og ser litt her og der og plutselig er det gått to timer. Eller har vi sett et program som har interessert oss og etter at det er slutt blir vi sittende og leter etter et annen sending for å titte videre.

Mye mer nyttig er det hvis du på forhånd vurderer hva du ønsker å se, ser dette programmet og deretter konsekvent slår av fjernsynet. Bli ikke hengende foran fjernsynet og start ikke med å trykke på fjernkontrollen for å gå igjennom alle kanalene på nytt. Se bevisst på TV, idet du kun ser på det som du har bestemt deg for på forhånd.

Til dette trenger du et godt programblad eller en god TV-guide på internett.

 

Ekstra tips

Observer deg selv når du ser på TV, når du av  «ren vane” ser på fjernsyn. I mange familier blir fjernsynet satt på til bestemte tider og deretter står fjernsynet på til familien går til sengs. Bryt denne rutinen og bestemm deg hver gang om du vil se videre på TV eller ikke.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

 IMG_1916

En grunnene til at vi ser så mye på TV er sikkert også det faktum at det er veldig komfortabelt. Fjernsynsapparatet står i de fleste hjem foran sofaen i stuen. Her kan du helt enkelt falle ned i sofaen, trykke på fjernkontrollen, og så er du midt inne i et eller annet program eller kan benytte fjernkontrollen til å lete blant alle kanalene etter noe som kanskje kan interessere.

Hvis du vil se mindre fjernsyn, da er det fornuftig hvis du gjør det litt vanskeligere  å starte med å se fjernsyn eller i lengre tid å henge foran fjernsynet. Over tid vil du da bli mer uavhengig av fjernsynstittingen.  

Fjernsynstittingens bekvemmelighet:

  • Hvis du har et stort fjernsyn så selger du det, og erstatter det med et mindre.
  • Reflekter dessuten over om sendingen virkelig interesserer deg.
  • Gjør fjernsynet litt mindre synlig.
  • Ffjern  fjernsynet  fra stuen og sett den inn på et mindre komfortabelt rom. På denne måten vil du også hver gang vurdere omhyggelig om du virkelig vil se på TV, eller kanskje foretrekker du å gjøre noe annet.
  • For avanserte eller TV-avhengige: Avskaff helt enkelt fjernsynet!

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

IMG_1910

Tips

Dette tipset er også spesielt viktig for foreldre!  Barn som har spennende alternativer til TV vil av seg selv se langt mindre på TV!
 
En annen grunn til at mange ser så mye på fjernsyn er er at de kjeder seg!

Mange mennesker vet rett og slett ikke hva de ellers skal gjøre. De har ingen attraktive alternativer til fjernsynet. Hvis dette også gjelder deg, så reflekter målrettet hva du ellers kan bruke tiden din til.

Her er noen eksempler:

  • Gjør ting med venner.
  • Sett attraktive mål og sett igang med å nå dem.
  • Start et personlig prosjekt som f.eks. å skrive en bok.
  • Bli involvert i frivillig arbeid.
  • Les ting som utvikler deg og gir underholdning.
  • Mediter eller slapp av (f.eks. med autogen trening).
  • Engasjer deg i sportsaktiviteter.
  • Sov eller ta en lur.
  • Start en spennende hobby.
  • Gjør noe kreativt.
  • Start en videreutdannelse eller et fjernstudium på internett.

Verden er stor og gir deg uendelige muligheter. Det er så mange ting du kan gjøre istedenfor å se på TV. Gi deg selv helt enkelt sjansen, da vil du sannsynligvis oppdage at du slett ikke har tid mer til å se på TV!

 

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

IMG_1906

Vi setter oss foran fjernsynet når vi ikke har noe energi igjen til noe annet. Således forfører fjernsynet  som et middel til å slappe av til å se mer fjernsyn enn vi egentlig vil.

Det dumme med dette er fremfor alt, at fjernsynet ikke lader opp våre energireserver  som andre fritidsaktiviteter. Og derfor kan vi sitte i timesvis foran fjernsynet, og er fremdeles på samme måte som før utslitt.

Det du trenger er alternative aktiviteter for å slappe av og lade opp batteriene dine. Hva kan det være? Her er noen muligheter:

Ta en kort lur

I stedet for å slappe av foran fjernsynet,  kan du f.eks. ta en kort lur eller døse litt av. Eksperimenter litt med lengden på søvnen din. For de fleste mennesker er 30 minutter mer avslappende enn en time. Still f.eks. en vekkerklokk, hvis du har for vane å sovne inn for dypt, og dermed for lenge. Hvis du ikke får sove om dagen, så bare døs litt av og til. Ved smålurer lader du opp batteriene på en sunn måte.

Lær en avslapningsmetode

Kanskje kan det være fornuftig at du lærer en avslapningsmetode (f.eks autogen trening). Med den metoden kan du systematisk slappe av, og også gi slipp på  problemene dine. Avslappingsmetoder er en fornuftig og sunn måte å slappe av på og å lade opp sine egne batterier.

Beveg deg helt enkelt

Når vi har behovet for å slappe av er ikke bare tankevirksomheten vår stressende, men også kroppen vår. I dette tilfellet bør du også få kroppen din til å slappe av. Her vil lett gymnastikk, lett aerobic og stretching hjelpe deg, men uten å presse deg selv. 20 minutter langsomme og rolige bevegelser kombinert med dyp inn- og utpusting vil gi deg kraften tilbake. Hvis du foretrekker det kan du også lære en av de asiatiske bevegelsesmeditasjonene, f.eks. Tai Chi og Qi Gong. Også en spasertur er et hyggelig alternativ til fjernsynstittingen.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

IMG_2047

Hvorfor ser du så mye og så gjerne på TV? Fra moro skyld? Fordi det gjør deg lykkelig? Informasjonsbehov? Ikke noe bedre å gjøre?

Den egentlige hovedeffekten av å titte på fjernsyn er for mange følgende: Vi kan slappe av, slutte å tenke, blir distrahert, og det hjelper oss til å glemme våre bekymringer, frykt og uønskede følelser. Dermed oppfyller fjernsynet en funksjon som ligner på f.eks. narkotika, alkohol eller beroligende medikamenter. På samme måte kan også fjernsynet gjøre deg avhengig.

Hvordan er det nå så med deg?

  • Når ser du på TV?
  • Hva slags programmer ser du?
  • Hva er hensikten med fjernsynstittingen for deg? (Reflekter om de grunnene du nevner som høres ”fornuftige ut” som f.eks. ”informsjonsbehov”,  faktisk er hovedgrunnen til ditt fjernsynskonsum.  Hvis du f.eks. fem dager i uken ser nyheter, vil du sjelden få vite noe nytt …)
  • Og det viktigste spørsmålet: Hvordan kan du  på en annen og kanskje sunnere og bedre måte få det du personlig får fra TV-tittingen?

Tenk igjennom disse spørsmålene i all ro. Spesielt i svaret på det siste spørsmålet ligger veien til mindre og mer bevisst fjernsynstitting.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

Avhengig av hvilke undersøkelse du støtter deg på så sitter en normal voksen person i Vest Europa  3 til 4 timer foran fjernsynet. Hvis vi antar at 3 timer er det normale, så blir det 21 timer i uken, i måneden 84 timer og 1092 timer i løpet av et år. Hvis vi går ut ifra at vi er ca. 16 timer våken i døgnet, så tilbringer en voksen person i løpet av et år ca. 68 dager med kun å se på fjernsyn.

I løpet av en gjennomsnittlig levealder på 80 år vil en 20 åring ha sittet ca. 11 år foran fjernsynet i løpet av  perioden på 60 år. For øvrig ser allerede mange barn heller ikke et mindre antall timer på fjernsyn enn de voksne, i mange tilfeller mer.

Hvor mye tid bruker du å se på TV?

La oss være ærlige: Hvor mange timer per uke ser du i gjennomsnitt på TV? Hvis du er litt usikker, kan du jo de neste dagene notere ned ditt fjernsynskonsum.

Ta en titt på følgende tabell for å se hvor mange dager ditt konsum er pr. uke, pr. måned og pr. år, og hvor mange prosent dette opptar av tiden du er våken.

Timer foran  fjernsynet Dager pr. uke Dager pr. måned Dager pr. år I % av
livet
1 0,40 1,60 20,80 6%
2 0,90 3,60 46,80 13%
3 1,30 5,20 67,60 19%
4 1,80 7,20 93,60 26%
5 2,19 8,75 113,75 31%

 Hvor mange dager i året tilbringer du foran fjernsynet?

Gjør TV  oss lykkelige?

Hvis fjernsynet gjør oss lykkelige, da ville det jo ikke være noe å innvende mot mye fjernsynstitting. Men vær nå ærlig. Føler du deg fornøyd, tilfreds og fornøyd etter å ha tittet på fjernsyn? Står du opp og har på følelsen, at det virkelig har vært godt for deg personlig, mentalt, åndelig og oppbyggende for din videreutvikling?

For de fleste mennesker er det dessverre ikke slik, isteden har de fleste en bismak i munnen, til og med litt dårlig samvittighet fordi de vet at de kunne ha brukt tiden sin til noe bedre.

Hvis du har på følelsen av at du bruker for mye tid til å se på TV, så tenk deg om en gang til hvordan det ville være, hvis du regelmessig kunne brukt denne tiden annerledes, f.eks.:

  • for å realisere drømmene dine,
  • med tilfredsstillende aktiviteter og som gir livet mening,
  • for å lære og å videreutvikle seg eller
  • med mennesker som betyr noe for deg.

Hva ville du ha endret i livet ditt? Sannsynligvis svært mye.

Du trenger ikke å stoppe opp fullstendig fra en dag til en annen med å se på fjernsyn. Det vil trolig være et altfor drastiske tiltakl, som heller ikke er nødvendig. Men kanskje er det fornuftig hvis du bare bruker litt mindre tid på tv-tittingen, og heller gjør ting som på lengre sikt bidrar til mer personlig tilfredsstillelse?

Men hva kan jeg gjøre?

Men hvordan handler du konkret for å begrense TV-tittingen? I de neste dagene får du noen tips for å hjelpe deg.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

  

Del på bloggen

Bookmark and Share

Vennskap veier mer enn penger

IMG_3308

Hvor du enn går, så ta med deg hele ditt hjerte.
Konfucius (551-479 f.Kr.) kinesisk filosof

Hvis du vil vite om et menneske er lykkelig, da spør du han eller henne ikke etter hva de har av materielle verdier. Spør ikke etter nettoinntekten. Spør etter vennene.

Antall venner, intimiteten i vennskapene, nærheten i familien og relasjonene til arbeidskolleger og naboer – disse faktorene utgjør til sammen 70 prosent av den personlige lykken.

(Kilde: Murray og Peacock 1996)

Del på bloggen

Bookmark and Share

NLP i hverdagen – selvbilde og selvtillit

IMG_3571

Mange av oss lider av en medtatt selvtillit. En god selvtillit er en viktig forutsetning for et aktivt, selvstendig og lykkelig liv. Kanskje følgende øvelse kan hjelpe deg med det.
 

Ditt selvbilde er avhengig av ditt eget selvbilde

Din selvtillit er i stor grad avhenger av hvordan du ser deg selv – altså av ditt selv-bilde. Dette selvbildet er det bildet du har i din forestilling av deg selv. Hvis du endre måten du ser deg selv på, vil du også endre din selvfølelse.
 

Sjekk og korriger selvbildet ditt 

 

Fremkall bildet som du har av deg selv i tankene dine. Hvordan ser du deg selv? Er dette bildet virkelig virkeligheten, eller vurderer du kanskje deg selv for strengt? Vær klar over, at du som menneske er unik. Ingen i verden er akkurat som deg! Ingen! Slutt å  sammenligne deg med andre mennesker fordi du er deg og du er en fantastisk person akkurat som du er. For dette må du verken gjøre noe eller eie noe. Det er så å si innebygget i deg fra fødselen av.  

Øvelse: Den magiske brille

 
Med denne lille øvelsen kan du se deg selv helt annerledes:

Forstill deg at  du eier et par magiske briller. Gjennom disse magiske brillene kan du se på alt og alle med vennlighet, tålmodighet, barmhjertighet, toleranse og kjærlighet. Forestill deg tankemessig at du setter på deg disse brillene, og deretter beveger deg foran et speil for å se deg selv. Hva ser du nå gjennom glassene på disse brillene? Hva du kan iakta av nye sider av deg selv. Hvis du ser velvillig og hengiven på deg selv? Hvilke styrker og positive kvaliteter oppfatter du? Hva kan du fortelle deg selv som er positivt og oppbyggende?

Din selvbiografi øvelse

  1. Finn et rolig og uforstyrret sted hvor du kan slappe av. Pust dypt noen ganger ut og inn, mens du er merker at du sakte men sikkert går inn i en avslappende og beroligende tilstand og slipper løs alle anspennelsene. På hvilket punkt i kroppen din du merker du først at du er avslappet? Lukk rolig øynene.
  2. Tenk på et menneske som elsker deg betingelsesløst, akkurat som du er. Hvis du ikke kommer på noen, forestill deg helt enkelt en fiktiv person. Denne personen er svært viktig for deg og han/hun elsker deg uten å stille spørsmål og forutsetninger om hvordan du virkelig er – med alle dine egenskaper, atferder, styrker og svakheter. Hvis du har valgt en person eller har funnet en slik person går du over til neste trinn.
  3. Forestill deg hvordan du sitter i et rom og skriver ned historien om ditt eget liv. Kanskje bruker du en penn eller skrivemaskin eller en datamaskin. Du føler deg meget vel og fredelig mens du sitter ved skrivebordet og skriver. Ordene og setningene oppstår uten anstrengelse, helt automatisk, slik at du bare må skrive: Historien om ditt eget liv.
  4. Plutselig merker du at like bak glassdøren i rommet står nøyaktig den personen som du har forestilt deg  i begynnelsen. Han/hun iaktar deg nøye, mens du skriver din selvbiografi. Du selv tar også en titt på denne personen med kjærlighet og bestemmer deg for å skrive om denne personen og ditt forhold til han/henne.
  5. Etter at du har skrevet om personen som elsker deg betingelsesløst, forlater du langsomt kroppen din og flyter sakte gjennom glassdøren ved siden av personen som elsker deg betingelsesløst. Hvordan føles det å stå ved siden av denne personen? Nå vurderer du  din egen kropp fra denne posisjonen, hvordan den sitter ved skrivebordet og skriver. Hva føler du når du ser deg selv som sitter der? Iakta de positive og kjærlige følelsene som du nå har til deg selv.
  6. Ta den tiden du trenger for nå sakte og forsiktig tankemessig å tre inn i personen ved siden av deg. Fordyp deg fullstendig i den personen som aksepterer og og elsker deg betingelsesløst. Når du er er fullstendig i kroppen på denne kjærlige personen , kan du  igjennom øynene til denne personen se deg selv sittende ved skrivebordet. Du ser deg selv nøyaktig slik personen ser deg: Med godhet, tålmodighet, toleranse og en dyp ubetinget kjærlighet. Du ser hvordan du beveger deg, hvordan du sakte og konsentrert skriver, hvordan du  puster. Dette kjærlige blikket på deg selv tillater deg å iakta mange små ting som gjør deg  verdifull, og som du tidligere kanskje ikke har sett. På den måten ser du et utall av detaljer som gjør deg elsket og satt pris på av andre. Du ser deg selv utifra  perspektivet til noen som virkelig elsker deg betingelsesløst.
  7. Nyt denne følelsen, og forbli i den så lenge du vil. Når du er ferdig, vender du igjen tankemessig tilbake i kroppen som skriver,  igjennom glassdøren.
  8. Skriv nå ned tankemessig nøyaktig ned i din selvbiografi den opplevelsen du nettopp hadde, Beskriv hvordan det føles å se seg selv gjennom øynene til en person som elsker deg betingelsesløst.
  9. Deretter tenker du på framtiden, og gjør deg bevisst i hvilke mulige fremtidige situasjoner du ønsker å huske denne vidunderlige opplevelsen og tanke kraft.

På slutten av øvelsen vender du langsomt vekk fra din opplevelse tilbake til her og nå. Iakta dine omgivelser og lytt til lydene rundt deg. Kanskje ønsker du nå også å notere ned noen virkelige notater. Dessuten tenk på at du kan gjenta denne øvelsen.

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!

O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn! 
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet
 

Del på bloggen

Bookmark and Share

NLP i hverdagen – å motivere seg selv

IMG_3565

 
For å kunne utforme våre liv aktivt og kraftfullt, må vi være i stand til å motivere oss selv. Her er en øvelse  som kan hjelpe deg med det.

 
Mange av oss skyver ubehagelige ting foran oss

Mange mennesker utsetter ubehagelige ting. Enten det er å rydde opp, bære ut søppla, gjøre klar selvangivelsen. Bestemte ting skyver vi fremfor oss i ukevis eller månedvis, til vi må gjøre det. Hvor mange selvangivelser blir ikke gjort kort før leveringsfristen?

NLP-metoden: The New Behavior Generator 

I NLP, er det noen metoder som kan hjelpe deg med å motivere deg til å gjøre ubehagelige, men nødvendige ting. En metode er kalt den nye virkemåten New Behaviour Generator.

 
Du gjør følgende:

  1. Finn et rolig, usjenert sted, sitt ned og slapp av. Forestill deg tankemessig et menneske et lite stykke unna som ser akkurat ut som deg: Ditt andre jeg.
    I denne øvelsen dreier det seg om følgende: Ditt andre jeg vil nå lære å gjøre alle ting med glede og være motivert i de situasjonene der du selv gjerne ønsker å være motivert.  Og først når du er helt fornøyd med hvordan ditt andre jeg gjør oppgavene, vil du trekke inn ditt andre jeg i din forestilling, og dermed  også lære evnen til å gjøre dine oppgaver motivert og med glede.
    Tips
    Det finnes et triks der du lettere kan skille ditt andre jeg fra ditt virkelige jeg. Forestill deg, at du selv sitter i et glass-skap, mens du iaktar ditt andre jeg.
  2. Når du nå ser deg selv ut ifra en distanse, velger du en oppgave som du gjerne vil gjøre motivert og med glede.
  3. Forestill deg så hvordan det er hvis ditt andre jeg hadde gjort den oppgaven. Forestill deg hvordan ditt andre jeg hadde høstet fordeler på kort og lang sikt på de positive langsiktige konsekvensene av denne handlingen: F.eks suksess, glede, anerkjennelse, tilfredshet, ros, fortjeneste, osv.
  4. Forestill deg videre hvordan ditt andre jeg utfører denne oppgaven veldig lett og uten problemer. Du merker helt klart at ditt andre jeg hele tiden har de positive konsekvensene i visir og derfor føler seg vel med å utføre denne oppgaven og ha det gøy og nyte den.
  5. Hvis du ikke er fornøyd med det bildet du ser, altså med måten ditt andre jeg utfører oppgaven på, kan du bruke et lite triks: Forestill deg hvordan hele scenen er innhyllet i tåke. Gjennom tåken, blir situasjonen usynlig, og så kan ditt ubevisste sinn gjøre de nødvendige endringer på scenen, slik at når tåken kort forsvinner igjen, finner du igjen din ideelle scene.
  6. Når ditt andre jeg har utført oppgaven så gledesfylt som du ønsker, kan du nå integrere ditt andre jeg i din forestilling av deg selv. Du kan gjøre dette for eksempel ved å strekke ut armene og forestille deg hvordan du omfavner ditt andre jeg i armene dine og inkluderer det. Eller du forestiller deg at du åpner munnen på vid gap og puster inn ditt andre jeg ved å puste dypt inn. Velg her en forestilling som fungerer for deg.
  7. Til slutt bør du fastlegge i hvilken fremtidige situasjon du reelt vil utføre en oppgave på denne for deg nye og motiverende måten. I NLP kaller vi dette trinnet for Future Pace. Du tar et skritt inn i fremtiden og forestiller deg hvordan det er hvis du allerede har oppnådd det du ønsker å oppnå. Dette forenkler iverksettelsen og sikrer suksess for tiltaket.

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!

O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn! 
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet
 

Del på bloggen

Bookmark and Share

NLP i hverdagen – prinsippet om forankring

Krå2_250jpg

Her viser vi deg hva NLP-metoden forankring er og hvordan du kan benytte deg av prinsippet for forankring.

Mange av våre sensoriske inntrykk er forbundet med automatiske reaksjoner

Sensoriske inntrykk utløser ofte automatisk følelser, tanker og reaksjoner i oss. Hver gang noen sier ordet «New York» hører jeg f.eks. straks rap sangen «New York, New York, big city a dream …». Det kan jeg ikke gjøre noe med det. Når jeg lukter kanel husker jeg lørdagsgrøten og når jeg lytter til «A Wonderful World» av Luis Amstrong så blir jeg umiddelbart grepet av en romantisk stemning. Det er som en refleks.

I NLP forankrer vi med vilje følelser med gester, ord eller bilder

I NLP blir dette fenomenet bevisst brukt, idet vi med vilje forankrer ønsket følelsestilstand til en utløser, slik at den ønskede emosjonelle tilstanden i praksis blir utløst på kommando av utløseren.  Utløseren kalles i NLP for anker. Ankeret kan være en  gest, en berøring, et bilde, men kan også være en lyd, et ord eller en lukt. I utgangspunktet kan ethver sannseinntrykk brukes som anker.

Slik forankrer du følelser

Forankringen av følelsesmessige tilstander består av følgende fem trinn:

  1. Først setter du deg rolig ned og slapper av. Pust dypt inn og ut og lukk øynene. Tenk etter hvilke følelser du ønsker å forankre hos deg selv. Hent denne følelsen tilbake i ditt indre. For å hente en følelse tilbake, kan du  tenke på en scene i livet ditt der du en gang følte den følelsen. Vil du f.eks. forankre følelsen av glede, tenk da på en spesiell hyggelig opplevelse og tenk på noe som fylte deg med glede.
  2. Nå er oppgaven å gjenopplive og forsterke denne følelsen i deg. Du kan spørre deg selv følgende spørsmål:
  • Hva var det for en situasjon hvor du har gledet deg – hvor var du, hva skjedde, hvem var der?
  • Hva så du dengang da du gledet deg?
  • Hva hørte du?
  • Hva tenkte du om denne scenen i livet ditt?
  • Hvor nøyaktig følte du denne følelsen i kroppen din?
  • Hvordan føler du denne følelsen? Er følelsen f.eks. varm eller kald? Er den pulserende, er den konstant eller er den en flytende følelse?
  • Hvis du ønsket å gi denne følelsen et navn, hva ville du kalle denne følelsen?

      3. Forbli  kort med følelse og bare nyt den. Kanskje kan du la følelsen din bli litt sterkere?

      4. Når dutror at følelsen er på det sterkeste, løsner du ankeret: Berør deg selv f.eks. på et bestemt sted på armen eller beinet, gjør en entydig bevegelse eller si et ord. En ting er her viktig: Ankeret må være unikt og særpreget. Så du bør ikke velge en bevegelse eller berøring som du likevel, ofte gjør ubevisst. Velg en veldig spesifikk bevegelse eller handling som er lett gjennomførbar.

     5. Nå tester du om ankeret ditt fungerer. Du bør først helt enkelt tenke på noe annet, for å løse deg fra den forankrede følelsesmessige tilstanden. Deretter utløser du ankeret, og når den ønskete følelsesmessige tilstand kommer tilbake, da har ankere virket. Hvis ikke, så gå tilbake til trinn to og gjenta prosessen til ankeret fungerer.

Eksempel på forankring

Tenk deg at du ønsker å forankre følelsen av selvtillit. Du slapper av og skaper en sterk følelse av selvtillit. Du tenker kanskje på en stor suksess du hadde på en konsert eller en situasjon der du var stolt av seg selv og følte deg veldig sikker og trygg. Når følelsen er på det sterkeste, berører du deg selv på øreflippen og forbinde denne bevegelsen med den intense følelsen. Hvis ankeret var vellykket, rekker nå en berøring av øreflippen til å utløse en følelse av selvtillit. Dette fungerer mange ganger i løpet av et eneste forsøk. Bedre er det hvis du gjentatte ganger bruker ankeret, fordi du lærer gjennom repetisjon.

Kortformen for forankring av følelsesmessige tilstander

I kortform, består forankringen av følgende tre trinn:

  1. Du oppretter i ditt indre den ønskete emosjonelle tilstanden.
  2. Når følelsene er sterkest, utløser du ankeret.
  3. Gjenta det hele til ankeret automatisk utløser den ønskete emosjonelle tilstanden.  

Øvelse: Den magiske sirkelen   

Den magiske sirkelen er en øvelse i NLP som i fremtiden kan forenkle løsningen på problemer og oppgaver som du står ovenfor. I denne øvelsen vil du forankre en sterk emosjonell tilstand av selvtillit, selvsikkerhet og optimisme til en imaginær sirkel på gulvet. Hvis du fullføre denne oppgaven med suksess, har du med denne magiske sirkelen et slags kraftfelt som du kan bruke når som helst for seg selv. Slik gjør du det:

  1. Forestill deg på gulvet en magisk sirkel. Du kan tenke deg denne malt som en  sirkel på bakken eller en sirkel som er formet med steiner eller en annen måte du forestiller deg en sirkel på. Tenk på at du vil forbinde sirkelen med en følelse av indre sikkerhet og ukuelige kraft. Hvilken farge vil du at en slik sirkel skal ha? Har den en ramme? Er den er fyltl eller tom i midten? Hvordan ser denne sirkelen ut  i tankene dine?
  2. Slapp av og lukk øynene. Forestill deg så en situasjon der du føler en fantastisk indre trygghet. Kanskje du har opplevd en slik følelse før? Da tenk på den. Hvis ikke så konstruerer du bare en situasjon der du kan føle det slik. Overbevis deg om at du i ditt indre kan løse alle problemer og at du kan håndtere enhver situasjon. Føl en uimotståelig kraft i deg selv som gir deg en dyp tillit, stillhet og ro. Forsterk følelsen ved at du svarer på følgende spørsmål.
  • Hva for en en situasjon er egentlig dette, der jeg føler dette? Hvor er jeg? Hvem er til stede?
  • Hva gjør jeg?
  • Hva hører jeg i denne situasjonen, når jeg føler denne fantastiske sikkerheten og  denne selvtilliten i meg?
  • Hva ser jeg i denne situasjonen, når jeg har denne sterke kraften i meg til å overvinne ethvert problem?
  • Hva tenker jeg når jeg er så trygg og selvsikker?
  • Hva føler jeg da? Hvor nøyaktig føler jeg det i meg?
  • Hvordan føler jeg denne følelsen? Er den varm eller kald? Er den pulserende, er den konstant eller er det en flytende følelse?
  • Når  jeg ønsket å gi denne følelsen et navn, hva ville jeg kalle den?

       3. Forbli kort ved denne fantastiske følelsen og bare nyt den. Hvis du ønsker det  forsterker du følelsen enda litt.

       4. Når du mener at følelsen er mest intens, tar du et skritt forover i din imaginære sirkel og nyter den herlige følelsen av styrke og selvtillit i deg selv. Forstillingen  og det å stige inn i din magiske sirkel er her ankeret som er forbundet med din kraftige følelsesmessige tilstand. Når du merker at følelsen er svekket igjen, trår du ut av sirkelen.

       5. Gjør deretter noe helt annet. Dette å bevisst fokusere på noe annet kalles i NLP for separator og er den nøytral tilstanden der du trår inn i separator tilstanden. Etter ett eller to minutter, forestiller du deg igjen din magiske sirkel og trår inn i dent. Nå vil du igjen oppleve den mektige følelser av tilstanden din. Hvis følelsene du har når du trår inn i sirelen ennå ikke er sterke nok, gjentar du helt enkelt trinnene 1 til 4.  

Hvis du i fremtiden vil bruke denne tilstanden av selvtillit og ukuelige kraft, forestill deg helt enkelt din magiske sirkel  foran deg, og trå inn i den. Dette vil hjelpe deg i mange situasjoner til å takle problemene bedre og mer effektive og ha det mer gøy i prosessen.

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!

O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn! 
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet
 

Del på bloggen

Bookmark and Share