Spørsmål og spørsmålsteknikker V av V

 IMG_3643

 

Generelt

Her gir vi deg den kunnskap du trenger for å kunne stille effektive spørsmål.
Vi tar for oss i en serie på fem innlegg følgende:

 21

Spørsmålstyper du bør unngå

« I følgende sekvens ser vi på spørsmålstyper som ikke gir deg noe annet enn trøbbel.

Lure»spørsmål 

Denne typen spørsmål lurer tilhørerne til å gjøre feil.

Denne typen spørsmål blir vanligvis brukt av deg fordi du tror at det vil understreke viktigheten av stoffet.

Eksempel:    

Du utelater informasjon som er vital for en saksløsning.

Noe å tenke på (retorisk)

Hvorfor skal du ikke stille denne typen spørsmål?

Gjør tilhørerne mistenksomme på spørsmålene som stilles og på deg.

Hvis denne typen spørsmål blir stilt for ofte vil tilhørerne nekte å svare.

Hvordan ville du like å bli stilt spørsmål du ikke hadde forutsetning for å svare på eller å skulle løse et problem du ikke hadde forutsetning for å løse?

Irrelevante spørsmål

Spørsmål som ikke er relevante i forhold til målsetningen, av typen «hyggelig å vite» heller enn «nødvendig å vite».

Legg merke til

Kan skape forvirring hos tilhørerne om hva som er viktig.

Nødvendig informasjon kan bli uteglemt fordi mye tid blir brukt på irrelevante detaljer.

Ledende spørsmål 

Du stiller et spørsmål som foreslår det svaret du ønsker å høre.

Typiske innledninger på slike spørsmål er: «Ville ikke du si at …?» eller «Tror du ikke at…?»

Legg merke til     

Du tror du gjør en god jobb, men elevenetilhørerne lærer ikke noe.

Enkle spørsmål å bruke hvis du føler at du ikke får riktig respons fra tilhørerne.

Pumping

Dette er retur spørsmål som er gått vill. Du prøver å få respons fra en tilhører som enten ikke vet svaret eller som er uvillig til å svare.

Legg merke til:

Tilhøreren blir brydd, uvillig og åpenlyst fiendlig.

Gruppen har ofte lett for å sympatisere med den tilhører det gjelder

Tvetydige, vage spørsmå

Spørsmålene er tvetydige eller uklare

Er ofte forekommende når du prøver å improvisere sak og problemspørsmål.

Legg merke til:

Tilhørerne blir mistenksomme

Kan utløse krangel mellom tilhørne og deg selv hva som var ment.

  • Kaster bort tid for alle.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Spørsmål og spørsmålsteknikker IV av V

 IMG_3614

 

Generelt

Her gir vi deg den kunnskap du trenger for å kunne stille effektive spørsmål.
Vi tar for oss i en serie på fem innlegg følgende:

 21

Teknikker for å stille spørsmål

Du har nettopp gått igjennom informasjon om de 5 spørsmåltypene. Hver av de fire følgende teknikkene kan brukes sammen med hver av de 5 typene spørsmål.

Direkte

Spør – vent – kall opp – lytt – understrek.

SPØR. Rett spørsmålet til hele gruppen

VENT. Gi tilhørerne tid til mentalt å besvare spørsmålet

KALL OPP. Navngi en tilhører som skal svare

LYTT. Lytt til svaret. For å få tak i enhver misoppfatning.

Tilhøreren kan komme med et tillegg som er verdifullt, både når det gjelder materiell og konsepter.

UNDERSTREK.  Gi ros. Omformuler

Legg merke til:

Husk å lytte etter svaret. Alt for ofte vil du finne at du selv står og formulerer det neste spørsmålet.

Over hodet

Spørsmålet kastet ut i gruppen uten noen som helst indikasjon på hvem som skal svare (over hodene på alle).

Noen fordeler

Kan brukes til å begynne eller å stimulere en diskusjon.

Gir deg en kjapp idé om hva slags tilørere du har i gruppen.

Noen ulemper

Har en tendens til å redusere individuell tankevirksomhet.

Tilhørerne støtter seg til hverandres idéer.

Retur

Spørsmålet blir returnert til den personen som stilte det eller til gruppen.

Bra – når du ønsker en tilhørersentrert diskusjon.

Bra – når duvet at tilhørne vet svaret og at han/hun bare ikke har tenkt over det.

Eksempel:

Tilhører (til deg):

«Når ville du bruke et støtteutsagn?»

«Når tror du du skulle bruke et støtteutsagn?»

Videresendt

Spørsmålet blir omformulert av deg og gitt videre til en annen tilhører.

Bra når du ønsker å holde en diskusjon tilhørersentrert.

Eksempel     

Du stiller spørsmålet. «Hvordan vil du definere effektivitet, Peter?»

  • Dun venter på svar – takk Peter – men gir ikke uttrykk for enighet eller uenighet med svaret.
  • Du gir så samme spørsmålet til en annen tilhører formulert på en litt annen måte.
  • «Hvordan ville du definere det, Johan?» 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Spørsmål og spørsmålsteknikker III av V

 IMG_3641

 

Generelt

Her gir vi deg den kunnskap du trenger for å kunne stille effektive spørsmål. Vi tar for oss i en serie på fem innlegg følgende:

 

 

21

De fem spørsmåltypene

«Husker du» spørsmål

Brukes til å gjenkalle spesielle fakta eller prosedyrer.

  • I begynnelsen for å sikre at tilhørne har fakta som er nødvendige før du fortsetter
  • I begynnelsen av oppsummeringen for å kontrollere deres kunnskaper og hovedpunktene i fremføringen

Husker du-spørsmål brukes i hovedsaken for å teste kunnskapene om spesifikke fakta

  • De er lette å stille
  • De er lette å vurdere
  • Kan være nyttige når det gjelder å bringe frem gjenkjennelse
  • De tester ikke en tilhørerens muligheter til å analysere en situasjon

Eksempler

  • Hvilke er stegene i et prosjekt?
  • Hvilke er de 7 egenskapene ved et godt spørsmål? 

Sammenligningsspørsmål

Sammenligne kjent informasjon med ny informasjon.

En bro når det gjelder å bevege seg fra det kjente til det ukjente.

Hjelper deg med å overføre ny informasjon hvis en har noe å bygge på.

  • Når du gjerne vil finne ut om tilhørerne kan bruke kunnskap de allerede har til å oppleve sammenligninger eller forskjeller mellom situasjoner eller produkter, med andre ord – kan de analysere en situasjon?

Meningsspørsmål

Dette er spørsmål som ber om tilhørerens meninger og hans/hennes idéer om et emne.

Meget nyttige når det gjelder å avdekke ­misforståelser / missoppfattninger.

Du må korrigere med en gang

  • Meget nyttige når det gjelder å avdekke holdninger om emne, om deres arbeid, om deres interesser
  • Kan brukes til å bedømme hvordan de vil anvende informasjonen på jobben
  • Spørsmål som har til hensikt å gi tilhørerne en sjanse til å bruke ny informasjon til å løse et problem

Eksempel:

  • Hvordan vil du definere produktivitet?
  • Hvordan vil du bruke den informasjon du har fått her i denne timen når du kommer tilbake til jobben din?

Sak og problemspørsmål

  • Spørsmål som er laget for å gi eleven mulighet til åanvende ny informasjon på å løse et problem.

Problemet må være relevant til de tilhørerne vil finne på jobben.

All nødvendig informasjon må være inkludert slik at en kan finne et svar.

De må være planlagt på forhånd.

Denne typen spørsmål er svært ofte skrevet som en øvelse

Eksempel:

  • Når du tenker på de 18 adferdene vi akkurat har snakket om, hvordan ville du da opptre i en angreps-/forsvarssituasjon?

Retoriske spørsmål

  • Et spørsmål som ikke nødvendigvis forlanger et svar eller som tilhøreren ser som et spørsmål som forlanger et svar.

Denne typen spørsmål stiller gjerne du og besvarer det også.

  • Du  kan falle i denne feilen når du har vanskeligheter med å få svar. Du hopper inn å besvarer dine egne spørsmål.

De er nyttige når det gjelder å forsterke et poeng.

Eksempel:

«Bruker du slegge når du skal knekke en nøtt?» – Naturligvis ikke.

Du vil ikke avslå en lønnsøkning, ville du? 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Spørsmål og spørsmålsteknikker II av V

 IMG_3589

 

Generelt

Her gir vi deg den kunnskap du trenger for å kunne stille effektive spørsmål. Vi tar for oss i en serie på fem innlegg følgende:

 

 21

Egenskaper ved gode spørsmål

De skal ha en hensikt

  • Det skal være meningsfylt at spørsmålet blir stillet
  • Det skal relatere seg til emnet som diskuteres

De skal være klare og konsise

  • Spørsmålene skal ordlegges i termer som tilhøreren forstår
  • Spørsmålene skal gi tilhøreren et godt bilde av det som ønskes, men skal ikke gi ham/henne svaret

De skal være relaterte til målsettingen

  • Spørsmålene må være planlagt for å hjelpe tilhøreren til målsetningen
  • Spørsmålene må følge den tankebanen du ønsker at elvene tilhørerne skal følge
  • Spørsmålene må vektlegge de forhold du ønsker tilhørerne skal fokusere  på

Utfordrende

  • Spørsmåene skal formuleres slik at tilhørerne må tenke
  • Spørsmål som ber om svar på hvordan, hvorfor, hvem, når, hvor eller hva – fører gjerne til detaljerte svar
  • Bruk ja eller nei-spørsmål bare der du ønsker faktiske svar eller når du planlegger å utvikle emnet videre -med flere spørsmål

Begrenset til et konsept (en idé)

  • Spørsmålet må presentere bare en idé om gangen
  • Dobbelte spørsmål er gjerne:
  • Forvirrende
  • Vanskelige å vurdere
  • Blir aldri fullt ut besvart
  • Fører lett til at en går av sporet

Rettet til hele gruppen på en gang

  • Spørsmålet må få alle til å tenke
  • Din øyenkontakt må være på hele gruppen, istedenfor på den tilhøreren du tenker deg skal svare

Tilfeldig fordelt

  • Du må ikke spørre hver tilhører i en bestemt rekkefølge
  • Da vet tilhørerne når de vil bli stilt et spørsmål og kobler ut til det spørsmålet kommer
  • Under en diskusjon må trenerendu sørge for at samtalen, og særlig da din del av samtalen, omfatter alle tilhørerne

Hva vil dette føre til

  • Det vil holde på tilhørerne oppmerksomhet
  • Hjelpe deg å vurdere hvor tilhørerne er

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Spørsmål og spørsmålsteknikker I av V

 IMG_3578

 

Generelt

Her gir vi deg den kunnskap du trenger for å kunne stille effektive spørsmål. Vi tar for oss i en serie på fem innlegg følgende:

21

Hvorfor stille spørsmål?

1.     Å fange og å holde på interessen

  • å  begynne med en leksjon eller en diskusjon med et spørsmål fanger tilhørerens interesse.
  • Interessen kan vedlikeholdes med velfunderte tankevekkende spørsmål.

Legg merke til :

  • Legg merke til at spørsmål må stilles innenfor tilhørerens kunnskapsområde
  • Spørsmål må formuleres slik at tilhørerene kan trekke en konklusjon eller komme med en mening

2.     For å holde på interessen i en diskusjon

  • Spørsmål kan brukes for å få diskusjoner tilbake til temaet.
  • Spørsmål kan brukes til å belyse spørsmål i dybden.
  • Spørsmål kan brukes til å flytte diskusjonen inn på et nytt område.
  • Velfunderte spørsmål kan holde diskusjonen i gang og sikre at den blir en meningsfylt læreerfaring.

Legg merke til at hvis spørsmål ikke blir bruk effektivt:

  • Diskusjonen kan lett gli utenfor temaet
  • Temaet blir bare overfladisk behandlet
  • Bare en del av temaet blir behandlet

3.     For å evaluere og oppsummere 

  • Evaluering.  Sjekk hvor effektiv du har vært. Finn ut hvor tilhørerne er i forhold til målsettingen. Få tak i feilinformasjon så den kan korrigeres med en gang.
  • Oppsummere. Bruk spørsmål til å gå igjennom materialet slik at tilhørerne forteller til deg – ikke du til tilhørerne.

Legg merke til                       

  • Oppsummeringsspørsmål bør planlegges nøye på forhånd: Så blir ikke hovedpoengene borte. Så blir den logiske rekkefølgen 0k.

4.     For å fordele diskusjonen 

  • Jevn fordeling gir fullt engasjement fra tilhørerne
  • Fordeling hjelper til med å holde på tilhørerernes oppmerksomhet
  • Hjelper deg med vurdering slik at du har kontroll hele veien

Legg merke til:                      

  • Unngå å stille en haug med spørsmål til den dyktigste tilhøreren
  • Ikke tillat gruppesvar
  • Oppmuntre ekte deltakelse, ikke tving den frem

5.     For å bestemme holdninger hos tilhørerne

  • Den måten tilhørerne besvarer spørsmålene på (verbalt eller ikke verbalt) kan vise deg problemområder i emnet
  • Kan også vise at det er problemer mellom deg og tilhørerene
  • Det kan være grupper som ikke gir respons på visse spørsmålsteknikker. Måten de svarer på gir deg mulighet til å omformulere – å unngå problemer

6.     For å utvikle emnet

  • Spørsmål kan føre tilhøreren mot målsettingen på en logisk måte
  • Spørsmål kan fylle gapet mellom ett område og et annet, f.eks. områder som tilhøreren er fortrolig med kan sammenlignes med nye og ukjente områder

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Sjekkliste for utvikling av nye ideer

Kra16_250

 

Kan det gjøres større?

Legge til? Gjøre sterkere? Lengre? Tilføre ekstra verdi? m.fl.

Kan vi gjøre det mindre?

Kan noe trekkes fra? Mindre? Miniatyr? Lavere? Kortere? Lettere? Utelate? Gjøre strømlinjeformet? Oppdele?

Kan det arrangeres på en annen måte?

Annen rekkefølge? Annen lay-out? Bytte om årsak og virkning? Bytte om posistiv og negativ? Bytte om rollene? Bytte om stillingene?

Kan det gjøres annet bruk av det?

Nye måter i eksisterende utførelse? Nye bruksområder hvis modifisert?

Kan noe etterlignes?

Hva annet ligner det på? Har noe lignende skjedd tidligere? Hva kan jeg kopiere? Hvem bør jeg etterligne?

Kan det forandres?

Hvordan kan vi forandre det til det bedre? Kan vi endre fremstillingsprosessen? Kan vi forandre farve, bevegelse, lyd, lukt, smak, form? Andre forandringer?

Hva kan vi sette i stedet?

Kan vi skifte det ut med noe annet? Andre prosesser? Andre steder? Annen drivkraft? Annen metode? Annen tid?

Kan det gjøres omvendt?

Kan vi dreie det rundt? Hvorfor ikke snu det opp ned? Kan vi bytte om utside og innside? Kan vi se saken fra en annen synsvinkel?

Kan det kombineres?

Hva med en blanding, en legering, et sortiment? Kan vi kombinere delene, fomålet eller ideene?

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hvordan tenker og reflekterer du?

De fleste av oss har lært å følge ”massen”. Vi abonnerer på «stamme»-tenkning som er så typisk for massene. Det er ikke lett å bryte ut av denne typen tenkning, eller mangel på tenkning. En mengde mennesker snubler her fordi de stoler på at det som blir fortalt dem av sosiale, politiske, religiøse og andre «myndigheter» er «sant».

Det er mye redsel forbundet med det å forlate stammen(massen). Du vil imidlertid aldri oppleve ekte frihet eller rikdom med mindre du lære å tenke selv. Men for å gjøre dette, må du være i stand til kritisk tenkning – noe som medlemmene av stammen(massen) ikke kan.

Fri som en sommerfugl

Fri som en sommerfugl

Sagt på en annen måte – de fleste mennesker vet ikke hvordan de skal tenke. De har blitt fortalt hva de skal tenke så lenge at de ikke lenger vet hvordan de skal tenke. Hva er sannheten for deg personlig?

Jeg er overbevist om at ekte frihet og rikdom krever at du tenker motsatt av hva stammen(massen) tenker. Og det krever alltid at du stiller spørsmålstegn ved det du tror på. Absolutt på alt. Dette er ikke lett fordi vi er avhengige av sikkerhet.

Vi vil heller være sikre på det vi tror på, istedenfor å å se det faktum at det vi tror på ikke er ”sant”. Men jo mer du setter spørsmålstegn ved hva stammen(massen) tror, desto mer vil du innse at de er hypnotisert. Du trenger ikke å vente på at de skal våkne opp av transen. Du kan våkne akkurat  her og nå!

Ønsker du å være mer bevisst og indre styrt enn ytre styrt og manipulert av stammen (massen) og være i flow(flyt)?

Del på bloggen

Bookmark and Share

Test: Med hvilken hjerne tenker du?

____

Hvis du gjerne vil vite hvilken hjernehalvdel som dominerer hos deg, svar på følgende spørsmål. Kommer en halvdel til kort, burde du i fremtiden trekke den sterkere inn og trene den. 

1. Hvilke av de følgende beskrivelser passer best på deg?

¨a Jeg står stadig under press; hos meg må tingene løpe smidig og bli utført riktig. Jeg blir raskere nervøs enn andre folk.

¨ b Jeg er avslappet og mange ganger heller likeglad. Man kan ikke bekjempe livet, derfor må man ta skjebnen slik den kommer.

2. Er du ofte deprimert?

¨a Ja.

¨b Nei.

3. Tenk på din yndlingsmusikk, hva spiller en stor rolle for deg?

¨a Takten?

¨b Melodien?

4.Du ønsker å tilegne deg nye kunnskaper; hvordan går du helst frem for å samle fakta?

¨a Lese bøker og samle underlag til dette temaet.

¨b ”Praktisk tilegnelse”, for eksempel med håndverksmessig arbeid, workshop, utprøving i et laboratorium, utdannelse etc.

5.Forestill deg at du nok engang sitter på skolepulten. Hvilket fag ville du heller belegge?

¨a Kunst.

¨b Matematikk.

6. Ved hvilken av disse spillene har du mest gøy?

¨a Ordspill.

¨b Mølle.

7. Hvilke av de følgende atferder passer best på deg?

¨a Jeg er en spontan kjøper; hvis jeg vil

noe, kjøper jeg det straks, selv om det mange ganger går ut over hva jeg kan unne meg finansielt.

¨b Jeg er en reflektert kjøper; jeg veier frem og tilbake, før jeg kjøper noe. Mange ganger venter jeg så lenge, at det jeg egentlig vil kjøpe er utsolgt. Ofte overtaler jeg meg selv til ikke å kjøpe ting som jeg først ville kjøpe.

8. Føler du deg i gramatikk ofte usikker?

¨a Ja.

¨b Nei.

9. Når du lærer noe nytt,hvordan går denne prosessen normalt for seg?

¨a Jeg roter meg igjennom alt mulig, til det plutselig går opp et lys for meg og jeg har løsningen. Plutselig forstår jeg alt, som om det går opp et lys eller en dør åpner seg.

¨b Jeg arbeider skritt for skritt og tar for meg kun et aspekt om gangen. En eller annen gang begynner jeg da å se sammen -hengene og kan gjøre ferdig bildet som et pusslespill.

10. Hvilke tankemessige oppgaver kan du løse raskere?

¨a En kryssordsoppgave.

¨b Et pusslespill.

11. Har du ofte en forutanelse?

¨a Ja.

¨b Nei.

12. Hvis du bare kan gjøre det ene eller det andre, ville du da heller …

¨a lese en bok?

¨b se på en film?

13.Har du ofte vanskeligheter med å sammenfatte dine følelser og meninger i ord, slik at man kan forstå deg?

¨a Ja.

¨b Nei.

14. Du må parkere en bil korrekt i en sving. Det lykkes du med …

¨a normalt ved første forsøk?

¨ b som oftest først etter andre eller tredje forsøk?

15. Du vil dra på en tur ut på landet, og en person beskriver for deg veien til målet ditt. Foretrekker du, at han/henne viser deg …

¨a retningen, veinummer, forgreninger og punkter å merke seg?

¨b veien på et kart?

16. Ved bruk av klær foretrekker du  …

¨a stoffer med mye vekt eller struktur – som lær, viltlær, ull, lin, silke, kord?

¨b relativt enkle og heller lette stoffer som bomull?

17. Husker du godt ansikter?

¨a Ja.

¨b Nei.

18. Husker du godt navn?

¨a Ja.

¨b Nei.

19. Hvilken av de følgende påstander er du mer enig i?

¨a Det finnes mange ting som vitenskapsfolk aldri vil kunne forklare.

¨b Bak alt finnes det en naturlov. Derfor vil vitenskapen en eller annen gang, også kunne oppklare ting, som i dag synes som et mysterium.

20. Er du over gjennomsnitt sportslig?

¨a Ja.

¨b Nei.

Testresultat

I testresultatet står V for den venstre hemisfæren og H for den høyre hjernehalvdelen. Kontroller svarene dine etter tabellen nedenfor. Tell sammen dine V- og H-svar, og skriv ned begge verdiene i V- og H-ruten nedenfor:
 
 
12

3

4

5

6

7

8

9

10

(a)V(a)H

(a)V

(a)V

(a)H

(a)V

(a)H

(a)H

(a)H

(a)V

(b)H(b)V

(b)H

(b)H

(b)V

(b)H

(b)V

(b)V

(b)V

(b)H

1112

13

14

15

16

17

18

19

20

(a)H(a)V

(a)H

(a)H

(a)V

(a)H

(a)H

(a)V

(a)H

(a)H

(b)V(b)H

(b)V

(b)V

(b)H

(b)V

(b)V

(b)H

(b)V

(b)V

Poengtallet   V¨    H ¨

Hvis testen din viser 13 eller mer V- eller H-svar, dominerer sannsynligvis den venstre eller høyre hjernehalvdelen. Les mer om ”venstre” eller ”høyre” hjernen, for å erfare mer om din personlighet.

Hvis du har mellom 8 og 12 svar i begge kategoriene, befinner du deg temmelig i likevekt. Les da om ”gjensidig”-hjerne.

Den ”venstre” hjernen

Ferdighetene til den venstre hjerne-halvdelen er de som blir favorisert i den vestlige sivilisasjonen: Den venstre hjernen er analytisk, rasjonell og praktisk. Et menneske som blir dominert av den venstre hjernehalvdelen, liker ikke mystiske sammenslutninger med kosmos, ingen romantiske drømmer – han/hun vil fakta.

Og de skriver han/hun også organisert ned i sin tidsplanlegger. Da den venstre hjernehalvdelen er ansvarlig for språket, kan venstrehjerneorienterte mennesker spesielt godt føre samtaler og også ofte skrive fremragende. De fleste teknokrater – vitenskapsfolk, matematikere, computer-spesialister er ”venstrehjerne-orientert”. Likeledes advokater. De benytter den logiske måten å tenke på, ved hjelp av byggestener av forskjellige informasjoner og sette dette sammen til en helhet. Fordi de er så gode til å kombinere logikk og språk, virker mennesker (ofte menn) av denne kategorien ofte brilliant og åndsrike. Imidlertid kan også de bli drevet til å løpe fanatisk etter en sak. Og være temmelig pedantiske. Dominerer denne hjernesiden deg, da stimuler i fremtiden litt mer din høyre hjerne. Veiledning til mer kreativitet finner du på side 182.

Den ”høyre” hjernen

IMG_0425

Ethvert barn er kreativ – til det kommer på skolen.

Mennesker som blir dominert av den høyre hjernehalvdelen, er snarere emosjonell og intuitiv. De inntar en helhetlig holdning til livet: De oppfatter tingene som sammen-hengende og liker ikke å fordybe seg i detaljer. De fornemmer saker som ”figurer”. Instinktet influerer på deres iaktagelser. Man gjenkjenner de på sporet av gule post-it-lapper, som strekker seg, over PC, skrive-bord, vesker, bøker, kjøkkenutstyr, gjennom livet deres. Tid og livet planlegger de sjeld-en med penn, som oftest gjennom følelse. Kreativitet og romforestillingsevne er hjem-me i den høyre hjernehalvdelen. Nesten alle kunstnere er ”høyreorienterte” mennesker.

Men også vitenskapen – på sitt høyeste kreativitetsnivå – er ofte et fenomen av den høyre hemisfæren. Folk, som hovedsakelig arbeider med den høyre hjernehalvdelen, råder som oftest over en god følelse for musikk.   ”Høyrehjerne-orienterte” personer lar seg lettere hypnotisere. De er atletiske ”venstre-hjerneorienterte” medmennesker overlegne. De husker lett ansikter, men knapt navn. Navn blir lagret i den venstre hemisfæren, i språksentrummet.

Mennesker i denne kategorien er som gode ”sydlendinger”: De tenderer til å lene seg tilbake og hengi seg til munterhet.

Imidlertid kan passivitet også slå om i isolasjon og depresjon. Dominerer din høyre hjerne, da hjelper regler deg med å få orden i kaoset ditt, og de finner du i dette kapitelet – og i resten av boken.

Bumerang-typen eller  den ”tosidige” hjernen

IMG_0442

Orden og lekelidenskap og intuisjon – venstre og høyre hjernehalvdel er som jord og vann:
kreativ, når de virker sammen.

Mennesker som arbeider samtidig med begge hjernehalvdelene, har egentlig trukket det store loddet. Det er som oftest folk som man gjerne har rundt seg, fordi de verken er ”venstrehjerneorienterte” eller har den overfladiske munterheten til mange ”høyrehjerneorienterte”. De tosidige er den fødte bumerang-typen. De vet, hvordan de forener emosjoner med intellekt, logikk, med følelse, de lagrer ansikter med navn, og de vet hvordan man vender kaos til orden. Ut av dette kommer kreativitet. I politikk, ledelse, kunst og vitenskap. Einstein for eksempel, gjorde et høyrehjerneorientert utsagn, da han forklarte, at de fleste av hans viktigste 

oppdagelser dukket opp for ham i form av bilder. Først etter denne inspirasjonen koblet han inn sin venstre hjernehalvdel og beskrev sin idé språklig og matematisk.

Selv om du foreløpig ikke er noen tosidig hjernetype, kan du trene og øke ferdighetene og kompetansen til dine hjernehalvdeler.

Hvis du vil vite det mer nøyaktig …

En utførlig bestemmelse av hjerne-dominansen tilbyr ”Herrmann Brain Dominance Instruments (HBDI)” fra USA. Den består av en spørreundersøkelse med 120 spørsmål, der testresultatet viser, i hvilken målestokk en person foretrekker, benytter eller unngår bestemte tenkemåter. Det vil si den fremstiller en analyse av tenkemåten.

bum150

Se boken «Bumerang Prinsippet – Mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Skritt for skritt til mer kreativitet

————–

Bumerangen står for kreativitet. Dens vinger samarbeider  slik som våre hjernehalvdeler bør gjøre det. I ethvert menneske  ligger en funke kreativitet. Få den helt enkelt til å brenne. 

  1. Sysselsett dine hender.
Når du reflekterer, føl bumerangen i hendene. La den vandre fra venstre til høyre. Begge hender bør dreie den, bevege den … Slik arbeider begge hjernehalvdelene samtidig. Så enkelt er det.

►2. Gjør noe tull.
Du husker: Det mest tullete som finnes, er å kaste vekk noe, slik at det bare kommer tilbake. Kast bumerangen – nå straks. Øv med en stor bumerang på engen. Vekk barnet i deg. Barn er kreative.

  3. Skriv opp.
Ethvert kreativt menneske har sin personlige måte å notere ideer på. I ord, i skisser, i hjernen. Hvis du ikke har noen øvelse: Bær alltid med deg et tynt hefte og en penn. Skriv ned,
og skriv også ned tullete ting. Tjue prosent av det er alltid bra.

►4. Vær nysgjerrig.
Ukjent område er alltid hjemstedet til kreativiteten. Ta en dag for deg et tema, likegyldig hvilket. Saml informasjon og tenk på alt (når du jogger, i bilen, i pauser, etter arbeidet)du kan finne ut om temaet. Hva samler du sammen? Hva finner du i hjernen din? Har du det gøy?
 

 ►5. Tenk nytt.
Nytenker er etterspurt – det leser man ofte. Bare: Hvordan tenker man nytt? Idet du tenker i motsatt retning av andre. Øvelser når du venter: Les ord baklengs. Liv og tåke? Hva sier det meg? Hotell og letto (italiensk: seng) … Likegyldig, om det er dumt eller filosofisk.
 

 

►6. Lek steinaldertid. T
Ledere betaler store summer for overlevelsesseminarer. Billigere: Ta en varm dyne eller sovepose og legg deg en natt alene i hagen, parken, skogen. Uten lys, uten mat (og uten sigaretter). Hva hører du? Hva tenker du? Hva er du redd for?
 

►7. Se på diashow.
Sett deg ned foran et ark. Lukk øynene! Forestill deg en situasjon. Eksempel: Du sitter i en låve. Hva ser du? Ta deg tid, fokuser bildene skarpe. Hva hører du? Lukter? Føler? Hva slags vær er det ute? Skriv opp! Ved behov: Lukk øynene igjen,”se etter”.  

►8. Slipp løs.
Denne øvelsen vil gjøre vondt. Ta aquarellpapir, modeleringsmasse, stift og papir – den kreativitetsformen som du foretrekker. Mal, lag keramikk, komponer, skriv dikt: Resultatet kaster du vekk. Og nok engang. Kast vekk. Og nok en gang. Ser du? Du er uutømmelig.  

►9. Dyrk forbilder
De største geniene apte etter forbilder. Regisøren Billy Wilder spurte seg selv: How would Lubitsch do it? Ta for deg et problem, reflekter: Hvordan ville X ha gjort dette? Du kan være sikker på: Ideene som dukker opp er dine!

►10. Skisser tankebaner.
Å skrive ned innholdsfortegnelse – misliker du også det? Mye bedre: Mind-mapping. Skriv ned et begrep på et stykke papir. Rundt dette, det som faller deg inn. Så går du videre: Skriv ned stikkord, som du kommer på, tilordn de du allerede har. Et kart av dine tanker.    

 11. Sammenfatt.
Du vil komme med et forslag på jobben, skissere et problem, fremstille et saksforhold? Skriv det ned som vanlig – og forkort det ned til en side. Går noe viktig tapt? Formuler det ennå knappere. En side. Utvilsomt er det vanskelig …   

►12. Gjøre feil.
Skriv 20 minutter lang ned alle muligheter til å gjøre feil i prosjektet ditt. Dum øvelse? For det første: Du vil være uhyre kreativ. For det andre: Bedre, enn virkelig å gjøre feilene. Skjønt: Ekte feil er uhyre lærerike. Ingen vits: Vær stolt av feilene dine.  

►13. Bevegelse.
I følge fitness guruen dr. Ulrich Strunz Hvis du løper langsomt, avslappet, smilende, da løper du ikke etter problemløsningene. De kommer av seg selv. Fordi kreativitets-hormonet ACTH flyter rundt i kroppen din.   

 ►14. Vær lat.
Hvis du legger deg i hengekøya og åpner døren til dagdrømmeriet, aktiviserer du automatisk din høyre hjernehalvdel. Ved anledning går du i zoologisk hage, og iakttar et dovendyr. Av forbilder kan man lære …

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Med mind-mapping(tankekart) til kreativitet

I mange år har jeg vært en begeistret bruker av mind-mapping-teknikken til engelskmannen Tony Buzan. Han har funnet en vei til å overføre sine erkjennelser fra hjerneforskningen inn i hverdagen. Og som teknologi freak er jeg naturligvis begeistret over overføring av mind-mapping på PC. Mind-mapping metoden er et genialt instrument som frigjør din tid til det vesentlige – gir kreativitet, er gøy og tilbyr fremfor alt den nødvendige enkeltheten, som vi bør tilnærme oss tingene i livet vårt på. Hvorfor bruker vi mind-maps i dag?

Albert Einstein sa: ”Fantasi er viktigere enn kunnskap, fordi kunnskap er begrenset.” Trendforskere snakker i dag om, at vi befinner oss i overgangen mellom den linjære til den multidimensjonale verden. Var i industrialderen, maskiner, de bestemmende produksjonsinstrumenter, må i dagens informasjonstidsalder mennesket med sin intellektuelle ytelse klare å beherske den stadig mer komplekse verden.

 Mind-Mapping: Veien til multidimensjonal tenkning

Var det nok i industritidsalderen å gjøre en ting etter den andre, så blir vi i dag oppfordret, til å gjøre flere ting samtidig. Og da må vår hjerne være medspiller. Mind- mapping er en metode, som klarer optimalt å nyttiggjøre seg vår hjerne . Fordi mind-mapping i sin struktur oppfyller den komplekse, nettverklignende oppbyggingen av hjernen vår. De enkelte områder er riktignok planlagt for forskjellige oppgaver, men utfyller og understøtter hverandre gjensidig.

Mind-mapping er i dag mer aktuell enn noensinne. Fordi instrumentet gjenspeiler vår komplekse realitet.

Nedenfor erfarer du, hvordan det gjøres.

 

SLIK GJØR JEG DET

 Mind-mapping på PC.

Med softwaren ”MindManager” integrerer jeg mind-maps aktiv inn i min hverdag. Programvaren muliggjør ved siden av individuell jobbing også felles mind-mapping over intra- eller internett samtidig på en eller flere map(s). Hver deltaker beholder et fullstendig overblikk. Deretter står alle resultatene til rådighet og kan bli benyttet eller videreutviklet. Per museklikk blir til og med en map et profesjonelt nettsted. Slik kan jeg stadig vekk modifisere maps, og sammenfatte felles aspekter eller integrere andre anvendelser inn i mind-mapen. Mind-maps kan også brukes som Power-Point-presentasjoner eller som Word innholdsfortegnelse. Mind-mapping-software og andre visuelle tanke-verktøy finner du under: www.mindjet.com 

Slik lager du en mind-map


Den beste følelsen for effektiviteten av mind-map-teknikken får du naturlig-vis, når du helt enkelt prøver den ut. Her er grunnlaget, da kan vi gå i gang.  
  
En mind-map er instrumentet til å nyttiggjøre seg vårt hjernepotensial. Gjennom denne effektive grafiske teknikk-en kan du forbedre læringen, nyttiggjøre deg din kreativitet og høyne prestasjonen din. Mind-maps har fire egenskaper: 


     Hovedinformasjon utkrystaliserer seg i et sentralt tema.
  

Og slik går det

► Start alltid med temaet i midten av arket.
► Tegn for hver av hovedtankene dine en grein ut ifra dette punktet, i en retning.
  
 
     De viktigste temaene til disse informa-sjonene stråler ut ifra sentraltemaet som greiner.
     Greinene får nøkkelbilder og nøkkelord, som blir skrevet på en linje forbundet med sentralinformasjonen. Temaer av  underordnet betydning går som kvister ut ifra disse hovedgreinene.
     Alle greinene til sammen, danner et nettverk av knutepunkter som er forbun-et med hverandre.  Resultatet av en mind-map er et målorientert tankenettverk, som optimalt utfordrer hjernen og dermed produserer førsteklasses resultater.
 
► Skriv ned alle tankene, og tegn en forbindelseslinje (grein) til den tilsvarende hovedgreinen, som du har assosiert ideen med.De påfølgende tanker blir i overens-stemmelse hengt på greinen din til en ny tankegrein. På denne måten får du en trelignende struktur.


► Lengden på den aktuelle linjen bør være akkurat like lang som det aktuelle ord. Hvert ord og hvert bilde må stå på en egen linje.
 

 

► Bruk korte, treffende nøkkelord, som bringer dine tanker ”to the point”, som du kan assosiere undertemaet med.

 

► Skriv opp alle tankene dine.

 

► Utform mind-mapen så anskuelig som mulig: Bruk hvis mulig forskjellige farger. Arbeid med bilder og symboler.

 

► Bruk bare forkortelser hvis de er entydige.
► La tankestrømmen din strømme på. Brainstorm dine ideer uten mye refleksjoner om den definitive formen på kartet eller dens brukbarhet. Mind-mapping er først og fremst en brainstorming uten vurdering og begrensning.  

 

 
 

 

 

Eksempel: Selvanalyse

► Tegn i midten av arket en ring: Der skriver du aktuell dato, ditt navn og tegner et lite portrett av deg selv. Fra denne tegner du tykke grener til temaeområdene kropp, følelser, styrker, svakheter, relasjoner, prestasjoner, hensikt. Til disse tilordner du likeledes et symbol, for eksempel et hjerte for relasjoner, en mann for kroppen …   

 Og nå svinger kvister igjen ut ifra greinen som beskriver tingene. Hva gjør du i dag for kroppen din? Tell opp disse: Nok søvn, ingen sport, mye fast food … Og så svinger de neste kvistene ut fra de, hva du vil endre: daglig 30 minutter bevegelse, lege-sjekk, vitaminpiller … Slik gjør du med alle begrepene og har på det viset samtidig målene foran deg: Hva du i fremtiden vil arbeide med, hva du vil endre.

 

mind map (tankekart)

 bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share