Slutt å bekymre deg, begynn å leve

Det er en kjensgjerning at vi mennesker i alt for stor grad bekymrer oss for saker som aldri skjer. Boken How to stop worring and start living” av Dale Carnegie er en klassikeren mht. strategier for å forandre vanen med å bekymre seg . Den  får oss til å reflektere over hvordan vi kan slutte og bekymre oss og starte å leve. Boken har  solgt i mer enn 20 millioner eksemplarer.

Kra13_250 

 INNHOLDSFORTEGNELSEN

DEL 1:      GRUNNLEGENDE FAKTA OM BEKYMRINGER

        1.     Lev i «dagtette rom»

2.     En magisk formel for å løse bekymringsfulle situasjoner

3.     Hva bekymringer kan gjøre med deg

 

 

DEL 2:      DE GRUNNLEGGENDE PRINSIPPENE FOR Å FINNE UT AV BEKYMRINGER

        

 

1.     Hvordan analysere og løse bekymringer/problemer


DEL 3:      HVORDAN TA KNEKKEN PÅ BEKYMRINGER FØR BEKYMRINGENE TAR KNEKKEN PÅ DEG

        1.     Driv bekymringene på flukt ved å holde deg selv i aktivitet.

2.     La ikke småting knekke deg

3.     Spør deg selv: Hvor stor fare er det for at dette vil hende

4.     Godta det unngåelige

5.     Sett en grense for hvor mye bekymringer skal plage deg

6.     La de døde få begrave sine døde. Forsøk ikke å sage sagflis

DEL 4.      SYV VEIER TIL Å UTVIKLE EN HOLDNING SOM VIL BRINGE DEG FRED OG LYKKE

        1.     Ditt liv er hva dine tanker gjør det til

2.     Forsøk aldri å ta hevn over dine motstandere

3.     Vent ikke takknemmelighet

4.     Tell velsignelser – istedenfor vanskeligheter

5.     Etterlign ikke andre. Vær deg selv.

6.     Vend en ulempe til en fordel

7.     Glem din egen ulykke – ved å gjøre andre lykkelige


DEL 5:     HVORDAN UNNGÅ Å ERGRE SEG OVER KRITIKK

        1.     Urettferdig kritikk er ofte skjult ros.

2.     Gjør så godt du kan

3.     La oss føre regnskap over de tåpelige ting vi har gjort og kritiser oss selv


DEL 6.      HVORDAN HOLDE TRETTHETEN OG BEKYMRINGENE UNNA, OG SØRGE FOR AT KREFTENE OG HUMØRET ER PÅ TOPP

  1.   Hvil før du blir trett
  2.   Lær deg å slappe av mens du arbeider
  3.   Lær deg å slappe av hjemme
  4.   Legg deg til disse fire gode arbeidsvanene
  5.   For å forhindre bekymringer og tretthet, gå til arbeidet med entusiasme
  6.   Husk at ingen er død av mangel på søvn.  Det er bekymringene over søvnløshet som gjør skade.
 
 
 
Hele boken kan bestilles på adressen: Amazon UK

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 
 
 
 
 
 
 

 

 

Hva er tid?

Krå3_250

Ordene «jeg har ikke tid» er blitt til allemannseie for alt for mange folk i dag. Å gå med tiden vil si for mange og ikke ha tid.

Tid er et relativt begrep. Tid er det du gjør det til. Noen får mer ut av minutter enn andre får ut av timer.

Du kan få noe ut av tiden, eller tiden behersker deg.

Å ha tid vil ikke si å vinne enda mer tid til å stresse, men:

  • å ha tid til å være et fritt menneske,
  • å ha tid til å være seg selv,
  • å ha tid til familien,
  • å ha tid til alle som trenger oss,
  • å ha tid til egen utvikling,
  • å ha tid til å reflektere,
  • å ha tid til det vesentlige.

Det mennesket som ikke har tid, begrenser seg selv.
uten bevissthet om frie, store tidsrom, lever og
tenker mennesket i små, begrensete rom. De små
ting i hverdagen tar folks tid og oppmerksomhet
og korter ned på vingene.

Den som ikke har tid til seg selv i ufri.

Spørsmålet er om vi har tid til å leve, om vi har tid til å gjøre oss selv og andre lykkelige?

Mange skynder seg for å finne lykken. Men de har ikke tid til å være lykkelige.

Et lykkelig menneske har forøvrig mer av tiden fordi de har mer fra livet, enn dem som kun er opptatt med seg selv og som er utilfredse med livet.

Fra boken «Die Kunst Zeit zu haben» av Emil Oesch

Del på bloggen

Bookmark and Share

Utvikl sindighet i omgang med penger

Når det kommer til temaet økonomi innholder simplify-veien et tydelig paradoks: Du kan bare tjene mer penger om du kan slippe dem.

Så snart som du klamrer deg til penger er veien til rikdom stengt.

78bMen å slippe er ikke det samme som likegyldighet. Mange mennesker sier “penger er for meg likegyldig.” På den måten, setter du opp en blokkering i forhold til rikdom: “Egentlig vil jeg ikke virkelig ha penger.” En person som er sindig sier, “jeg vil arbeid hardt, utnytte alle muligheter, bruke alle mine evner til å lykkes. Men om jeg ikke lykkes med det, kan jeg også leve med det.”

 

 simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva du gjør ut av dagen er du selv ansvarlig for!

IMG_0737

Er du utilfreds med livet ditt? Føler du at du mangler mening med det du gjør? Er jobben din utilfredsstillende? Istedenfor å vente, at noe forandrer seg eller at andre gjør noe for deg, ta selv styringen over livet ditt. Vær aktiv og forandr det som forstyrrer deg, selv om det koster overvinnelser eller i første omgang virker vanskelig. Du er selv ansvarlig for din tilfredsstillelse.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hvordan vinne venner

Dette er en kortfattet oppsummering: fra boken hvordan vinne venner – Dale Carnegie solgt i mer enn 20 mill eksemplarer!

  

Grunnregler for behandling av mennesker

  1. Kritiser ikke, fordøm ikke, klag ikke.
  2. Gi ærlig og oppriktig ros.
  3. Vekk et sterkt ønske hos den andre personen.

Hvordan du skal få folk til å like deg

  1. Vær oppriktig interessert i andre mennesker.
  2. Smil
  3. Husk at en persons navn er for han/henne den vakreste lyd i språket.
  4. Vær en god lytter, oppfordr folk til å snakke om seg selv.
  5. Snakk med utgangspunkt i den andre personens interesser.
  6. Få den andre personen til å føle seg betydningsful- og gjør det oppriktig.

Hvordan du skal få folk med deg

  1. Den eneste måten å takle en krangel på er å unngå den.
  2. Vis respekt for andres meninger. Si aldri: ”Du tar feil”.
  3. Dersom du tar feil, innrøm det fort og ettertrykkelig.
  4. Innled med vennlighet.
  5. Få den andre personen til straks å si ”ja”.
  6. La den andre personen stå for det meste av snakkingen.
  7. La den andre personen føle at idéen er hans/hennes.
  8. Prøv ærlig og oppriktig å se tingene fra den andre personens synsvinkel.
  9. Vis sympati overfor andres ønsker og idéer.
  10. Appeler til folks edlere motiver.
  11. Dramatiser dine idéer..
  12. Gi folk en utfordring.

Hvordan endre folks innstilling uten å forarge eller skape bitterhet

  1. Begynn med ros og oppriktig anerkjennelse.
  2. Gjør indirekte oppmerksom på feilene.
  3. Snakk om dine egne feil før du kritiserer andres.
  4. Still spørsmål i stedet for å gi direkte ordre.
  5. La den andre personen redde ansikt.
  6. Ros alle forbedringer, store som små. Vær ”hjertelig i anerkjennelsen og generøs med ros”.
  7. Gi den andre personen et godt rykte å leve opp til.
  8. Vær oppmuntrende. Få feilen til å virke lett å rette opp.
  9. Få den andre til å føle glede over å gjøre det du foreslår.

Boken «How to Win Friends & Influence People» av Dale Carnegie kan bestilles hos amazon.com

Del på bloggen

Bookmark and Share

Enkle ideer for å leve lykkeligere

Det å leve et mer bevisst og oppmerksomt liv krever at du og jeg reflekterer over våre vaner og eventuelle endringer av disse. Ta deg tid til å reflektere over disse 10 ideene til å leve lykkligere og mer bevisst.

Ikke tell bare dagene….
Men la hver dag telle!

1. Smil. Når du føler deg glad smiler du. Prøv å smil til du føler deg glad.

2. Pust dypt inn og ut. En avslappet tilstand er mindre kompatibel med ulykkelige følelser.

3. Ta vare på kroppen din. En sunn kropp er grunnlaget for følelsesmessige velvære.

4. Ikke stress. Å leve for raskt kan føre til tapte muligheter for lykke.

5. Foluser på  glede. Visualiser glede … du vil bli overrasket over hvor fornøyd du føler deg.

6. Se etter positive ting. Se etter det positive, ellers vil du tiltrekkes av det negative.

7. Ta en pause før du reagerer. Å overreagere kan gjøre livet unødvendig komplisert.

8. Si nei til klagingen. Du kan ikke slette fortiden, men ikke la den dominere nåtiden.

9. Lev i nuet. Lykken er først og fremst å erfare her og nå.

10. Visualiser lykke. Fokuser på  selv å oppleve lykke.

For videre lesning se «Uncertain Clarity»  

Del på bloggen

Bookmark and Share

Det nødvendige «CLICK» i hodet vårt

Ingen kan med sikkerhet si hvordan omverdenen i livet vårt vil se ut om ti, tyve år. Bare ett er sikkert: Vi vil i fremtiden, både yrkesmessig som privat hyppigere orientere oss på nytt og omorientere oss. Dessuten vil vi med vår kunnskap, som vi i dag har suksess med, ikke nødvendigvis også ha suksess med den i fremtiden.

kunnskap

Kunnskap


Omverdenen til vårt liv vil bli så kompleks, at vi ikke vil ha til rådighet all den kunnskap som er nødvendig for å kunne treffe en rasjonell fundert beslutning. Og samle inn alle relevante fakta vil antagelig vare så lenge, at situasjonen i mellomtiden fullstendig har forandret seg. Som et resultat må vi, så snart alle fakta foreligger, begynne på nytt med undersøkelsene. Med rasjonalitet og faktakunnskap alene kommer vi dermed ikke videre.

Trendforskeren Faith Popcorn antar derfor, at vi for eksempel ved ansettelsesamtaler i fremtiden, ved siden av den klassiske intelligenstesten også må bearbeide »tester for emosjonell intelligens«. Også på skolene vil ved siden av klassisk læringsinnhold »aspekter som mental likeverdighet, talentrikdom og innsats for samfunnet få en ny, betydningsfull rolle«.
Med denne antagelsen ligger Popcorn sannsynligvis meget riktig.
Hva jeg kan
Med logikk kommer vi ikke langt. For å foregripe fremtidige situasjoner eller komplekse sammenhenger, trenger vi også intuisjon. Men så snart det går om å trekke konsekvenser ut ifra våre handlinger, er igjen analytisk tenkning etterspurt. Derfor bør ikke formelen lyde: Emosjonell istedenfor klassisk intelligens eller intuisjon istedenfor logikk, men tvert imot emosjonell og klassisk intelligens, intuisjon og logikk.
 

Men intuisjon og logikk alene betyr ikke, at vi også er aktive og suksessrike. Det som skiller mennesker med suksess fra mindre suksessrike mennesker sammenfatter Faith Popcorn i et ord: »CLICK«.

Bokstavene står for følgende kjennetegn:

·          C  = Courage = Mot

·          L  = Letting Go = La gå

·          I  = Insight = Intuisjon

·          C  = Commitment = Karaktérstyrke

·          = Know-how

» Alt for mange av oss går gjennom livet og føler seg som om de er kommet ute av takt, som om de stadig løper etter sine forventninger. Et eller annet klikker helt enkelt ikke: Jobben, en idé, et produkt, et sted, summen av disse, hva vi gjør og hvor vi går. Vi famler om oss og forsøker å finne den rette kombinasjonen, for å kunne begynne et nytt liv. Og så helt plutselig sier det click.« 

Courage = Mot

nøkkelen


Dette ordet står med rette helt øverst. Mange mennesker mangler helt enkelt motet til å ta skjebnen sin i hånden. Istedenfor å handle, tier de i selvmedlidenhet over urettferdigheten i verden. Hvorfor har min nabo en kjær livsledsager og ikke jeg? Hvorfor tjener en bekjent 40.000 NOK måneden og ikke jeg? Hvorfor kommer min kollega høyere opp på karrierestigen og ikke jeg? De overser imidlertid, at »suksessrike« mennesker adskiller seg fra dem på grunn av følgende: De er aktive og risikerer mulighen av å mislykkes.

Hvis jeg for eksempel ønsker meg en ny stilling, som gir meg et mer fullverdig liv og/eller lover høyere lønn, må jeg ta det første skrittet. Bare få mennesker blir ringt opp av headhuntere, som tilbyr dem nye stillinger på sølvfat. Først forsøker jeg å dele den store utfordringen »søknad« opp i flere delmål. Det vil si: Jeg må analysere stillingsannonser. Jeg må beslutte for meg selv, om jeg er villig til å flytte til en annen by. Jeg må eventuelt videreutdanne meg, før jeg søker stillinger, fordi jeg bare da får en bedre jobb. Og så videre. Dermed skaper jeg forutsetningene for å lykkes. Men jeg kan til tross for alle anstrengelsene bare få avslag, og dermed (foreløpig) mislykkes med mine anstrengelser.

På mange områder er mot det første skrittet til suksess. Hvis jeg aldri sier til min leder, at jeg interesserer meg for en annen oppgave, må jeg ikke undre meg over, at han ikke tilbyr meg denne oppgaven. Hvis jeg i et selskap rygger tilbake for å gå bort til personer som interesserer meg for å snakke til dem, kommer jeg kanskje aldri i kontakt med dem.

 

Motløs?

 

 I hvilke situasjoner mangler du regelmessig mot til å være aktiv? Hvorfor ?

Situasjon Jeg mangler motet … Hvorfor?
Eksempel: Strid med partneren … å innrømme feil redd for å bli angrepet
Eksempel: Be om høyere lønn … å snakke med lederen redd for at min leder skal si “nei”

 Letting go = Slippe løs

De fleste mennesker har et bestemt bilde av seg selv, som de vil formidle til sine omgivelser. Vi ønsker, at andre skal se oss slik vi ser oss selv. Dermed reagerer vi på krav og forventninger, som stilles til oss. Men dette selvbildet kan hindre oss i å bli aktive. Vi tør for eksempel ikke å gå til andre personer og vise de våre følelser og behov, fordi vi tror at de oppfatter oss som svake. Isteden holder vi på fasaden som vi har bygget opp med møye. Men suksess kan vi bare ha, hvis vi har mot til å slippe løs. Så lenge det å holde fast på selvbildet vårt hindrer oss i å bli aktive, kan vi ikke komme nærmere lykken til livet vårt. Her et eksempel:
En av mine bekjente er overlege på en klinikk. Yrkesmessig har han stor suksess. Til tross for dette har han i mange år vært utilfreds og fra tid til annen til og med depressiv. Han fortalte meg følgende:
 
»Jeg har hele livet mitt bare fungert og reagert. På skolen var jeg alltid den beste i klassen, fordi mine foreldre forventet det.  Isteden ville jeg heller tilhørt de ville elevene, som ofte ergret læreren. Jeg studerte bare medisin, fordi min far også var lege og forventet, at jeg skulle være en elev med bare de beste karakterene. Og i dag er jeg lege, fordi min kone er stolt av å være gift med en overlege. Men egentlig ville jeg heller blitt musiker.«
slippe balast

Slippe balast


I ti år har jeg kjent overlegen. Og selv om han kan artikulere sitt problem, lykkes han ikke med å løse seg fra kravene som stilles til ham fra omverdenen. Det å fastholde selvbildet sitt tillater ham ikke, å ikke tilfredsstille forventningene fra andre. Men slik vil han ikke lykkes med tilfredshet og et liv i balanse.

Selvbildet som hindring

                                      Hvilket selvbilde bærer du, som hindrer deg?

Selvbilde

Mitt selvbilde hindrer meg
i  å …

Eksempel: Jeg trenger aldri hjelp.

… vise svakheter og be om hjelp.

Eksempel: Jeg må alltid være hyggelig.

… vise berettiget sinne og forsvare mine interesser.

Dette målet når vi bare, hvis vi løser oss fra de negative tankene, som vi har gjort til våre egne.

Min dommer

Setninger som:

·         Det kan jeg ikke.

·         Det gjør man ikke.

·         I fortiden har jeg gjort det slik. Derfor vil dette også i fremtiden være riktig.

·         Til dette er jeg for gammel/for tykk.

som vi har gjort til våre egne er delvis et resultat av vår oppdragelse, delvis et resultat av vår erfaring. Sålenge vi lar oss lede av disse, finner vi alltid en unnskyldning til hvorfor vi ikke har motet til å ta grep om livet vårt i. Først når vi slipper løs slike negative tanker kan vi utvikle nye tanke- og styringssetninger, som forstørrer vårt handlingsspillerom.

Insight = Intuisjon

Med forsøket på å handle proaktivt, må vi ikke henfalle til blind aksjonisme. Ellers er faren stor for at vi uten ende dreier oss rundt og rundt som en gylden hamster i sitt løpehjul. Føler vi nemmelig, at vi ikke kommer nærmere målet, er det stor sannsynlighet for, at vi kontinuerlig høyner tempoet vårt og forsøker å gjøre mer på stadig kortere tid. Slik mister vi ut av syne akkurat det som vi hadde som livsmål: Istedenfor å føre et fullverdig liv fører vi et liv som er fyllt opp. Derfor er intuisjonen så viktig.

Men hva sier begrepet intuisjon egentlig? Når oppfatter vi en situasjon intuitiv? Akkurat når vi umiddelbart oppfatter en rekke av enkeltresultater og erkjennelser – det vil si uten en refleksjonsprosess som er vesentlig og virkelig viktig. Ut ifra dette kan vi avlede, hva de riktige tingene er, som det gjelder å gjøre.

Sannsynligvis lyder disse setningene kjent for deg. Det er kjernesetningene i klassisk selvstyring:

·         Vi må lære å skille mellom det viktige og det uviktige.

·         Det er bedre å gjøre de riktige tingene(effektivitet), enn å gjøre tingene riktig(effisiens).

Dette er ingen tilfeldighet. Til syvende og sist er den klassiske tids- og selvstyringen de sentrale verktøyene for å realisere life-leadership.

Men å forstå en situasjon intuitivt, betyr mer. Intuisjon forutsetter en helhetsforståelse. Det vil si vi må ha en visjon for livet vårt; en visjon som omfatter alle fire livsområdene.

bygge en livsvisjon

Bygge en livsvisjon

Bare hvis vi har i syne et mest mulig konkret bilde av livet vårt i fremtiden, kan vi intuitivt forstå sammenhenger og ut av dette avlede hvilke handlinger som er nødvendige, slik at vi når vårt mål.

Ofte kan vi ikke begrunne vår teft ovenfor en tredje person, hva som virkelig er viktig eller hva som er de riktige tingene. Men vi vet umiddelbart: Dette er viktig for meg! Dette er riktig for meg! Men vi kan bare utvikle denne sikkerheten, hvis vi regelmessig lytter inne i oss selv og spør: Hva er viktig for meg? Da lærer vi litt etter litt bedre å skille mellom det viktige og det uviktige.

 Commitment = Karaktérstyrke

Når vi føler »dette er viktig for meg« er et viktig skritt tatt, slik at vi når vårt mål, suksess i livet. Men dette er ikke nok. For å nå et mål, trenger vi karaktérstyrke. Dette ordet omfatter flere egenskaper. Blandt annet evnen til å holde fast ved vår strategi og lytte til vår indre stemme, til tross for motstand og innvendinger utenifra. Det er ikke alltid lett, fremfor alt ikke når vi får innvendinger fra mennesker som er viktige for oss. Knapt ytrer noen en innvending, trekker vi tilbake atferd eller posisjoner, skjønt vi egentlig vet hva vi vil.  

anstrengelser


På samme måte er det hvis suksessen ikke dukker opp raskt. Det å mislykkes kan føre til, at vi igjen faller tilbake i gamle tankemønstre: »Det kan jeg ikke«, »at dette ikke fungerer, kunne jeg tenke meg«, »det kan jeg også gjøre i morgen.« Derfor trenger vi for å bli leader-of-our-life, også en hvis konsekvens og hardhet mot oss selv.

Det vil si to ting: For det ene må vi lære å våge nye forsøk, til tross for at vi har mislykkes.

Indre latskap

Indre latskap

Dette er spesielt viktig ved nye atferdsmønstre, fordi vi ofte har vendt oss til og i en årrekke trent inn de gamle. Tilsvarende vanskelig er det og overvinne de. For det andre må vi lære å overvinne vår egen indre latskap.

For å overvinne sin indre latskap tilhører også det, at vi mange ganger må utsette bestemte behov til en bestemt tid, fordi andre ting er viktigere for oss. Dette kan vi bare, hvis vi har vunnet klarhet i hva som virkelig er viktig for oss. Her inngår det, at vi aksepterer, at hver beslutning for en sak er forbundet med en beslutning imot mange andre ting.

Eksempel 1: Hvis jeg beslutter meg for en karriere som konsulent og to tredjedeler av året har prosjekter i bedrifter som er spredd utover landet, kan jeg ikke samtidig gi hjelp til mine barn med lekser.

Den indre latskap

Hvor mangler du til dels nødvendig hardhet og konsekvens mot deg selv, for å nå dine mål i livet?
Hvor må du overvinne din indre latskap?

Livsmål

Hvilke indre latskap må jeg overvinne

Eksempel: Jogge regelmessig.

Treghet, lathet om kvelden.

Eksempel: Yrkesmessig suksess.

Løpe vekk fra vanskelige oppgaver.

Eksempel 2: Når jeg har besluttet meg for å  være far eller mor for flere barn og bruttoinntekten er bare 25.000 NOK per måned, kan jeg ikke fly årlig flere uker til Karibia for å dykke, til Davos en uke på ski, og ta en uke wellness-ferie på Mallorca på våren.

Sålenge vi ikke lærer å si ja og nei, og stå for vårt ja og nei, vil vi aldri nå vårt livsmål lykke i livet. Tvertimot vil vi alltid bli stående på middelmådig nivå, fordi en dveler ved et ubesluttsomt ja-nei.

Know-how

brainstorming
Å tilegne seg nødvendige fagkunnskaper for yrket og andre områder er naturligvis en vesentlig forutsetning for å lykkes med bestemte ting. Men vår kunnskap er bare et hjelpemiddel, for på den ene siden å treffe de riktige beslutningene og på den annen side å sette våre beslutninger ut i live. All vår know-how er bare til nytte, hvis vi benytter vår kraft og mot til å bli aktive og drive igjennom våre beslutninger mot indre og ytre motstand.

Eksempel: For å beslutte oss for den for oss riktige utdannelsen, må vi først kjenne våre interesser, evner og styrker. Dessuten må vi være klar over hva som er viktig med hensyn til yrkeslivet. En sikker stilling? Gode muligheter for å utfolde seg? Gode karrieremuligheter? Høy lønn? Først da kan vi målrettet nyttegjøre oss av kunnskapen, som vi har om de enkelte yrkene, for å treffe den riktige beslutningen.

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Burn-out og ønsket om å stige ut av karusellen

Mennesker som føler seg overbelastet, tviler ofte på seg selv og interpreterer dette å være overbelastet  (utelukkende) som et individuelt problem.

SOS

Ved første blikk er det ofte ikke gjenkjennelig hva som forbinder dem med andre »som har strandet«. En husmor kan identifisere seg med problemene til andre husmødre. Men hva har en ung arbeidsløs til felles med en toppleder, som med 52 er »utsortert«? Svært lite, skjønt begge er arbeidsløse.

Eller: Hva har en prosjektleder, som har vanskeligheter, på grunn av sine stramme terminer å nå de prosjektmål som er satt, til felles med en ufaglært arbeidskraft, som haster frem og tilbake mellom flere deltidsjobber for å tjene til livets opphold?

tidsproblemet

Eller en salgsleder, som kjemper for å nå kvartalstallene sine, med en mor som er aleneforsørger, som stadig vekk har dårlig samvittighet, fordi hun ikke samtidig klarer å ivareta behovene til sine barn og kravene i yrket sitt? Tilsynelatende ved første øyekast ikke noe.

Og dog har de mye til felles: Alle har de tidsproblemer og kjemper med å klare kravene som blir stilt. Alle har de kommet til et punkt der de lett kan miste sin indre balanse. Alle befinner de seg i en situasjon som resulterer i stress, overbelastning og anspenthet og som,

·         minsker deres lyst på livet,

·         er en fare for deres fysiske (og mentale) helse og

·         som forringer deres prestasjonsevne,

hvis det blir en vedvarende tilstand.

Denne følelsen av å være overbelastet er ikke noe individuelt problem. Det viser blant annet den offentlige diskusjonen om temaet burn-out i de siste årene. Fenomenet burn-out lar seg redusere til tre setninger:

·         Jeg er eller ser meg konfrontert med krav, som overstiger mine evner, henholdvis krefter.

·         Ved å forsøke å imøtekomme disse kravene, har jeg allerede brukt så mye energi, at jeg ikke klarer å håndtere disse kravene mer.

·         Jeg har havnet i en tilstand av utbrenthet, og kan for tiden ikke nyte livet mer.

Setninger som dette viser: De krav som blir stilt er ikke enestående. En person som har overanstrengt seg ved å jogge vil neste morgen riktignok klage over muskelsmerter, men ikke over et burn-out-syndrom. Likeledes er det hos en arbeidstaker, som av og til må arbeide sent på natten. Han vil neste morgen eventuell klage over tretthet, men ikke over et burn-out-syndrom. Det vil si:


Kravene som fører til burn-out, er slike som permanent ledsager livet vårt. Som konsekvens kan denne „utbrent-heten“ bare bli løst gjennom en endring i vår livssitua-sjon, henholdsvis gjennom, at vi møter kravene på en annen måte.

Et bevis på å være overbelastet er også det hyppige ønsket til en yrkesmessig sterkt engasjert person med 50 år å førtidspensjonere seg. Ikke helt tilfeldig boomer boktitler som lover sine lesere, at de med 50
år kan være finansiell uavhengig.

fanget

Men hvilke budskap ligger bak utsagnet: Jeg vil slutte å jobbe når jeg er 50 år? Det viser, at de ikke mer oppfatter sitt eget arbeid som en utfordring, men som en overbelastning. Arbeidet blir heller ikke oppfattet mer som meningsfylt. Derfor blir det til byrde og smerte. Det blir ikke sett på som en oppgave mer, der oppfyllelsen gir energi og tilfredshet.Også ønsket om å avslutte yrkeskarrieren sin med 50 år, er dermed et bevis på, at det mangler balanse i livet. Her ser vi:


Menn og kvinner blir på samme måte påvirket av burn-out- syndromet, som ønsket om å hoppe av karusellen. Her finnes det ikke noe kjønnsspesifik forskjell. Selv midtlivskrisen – tidligere et klassisk mannsfenomen – treffer nå også kvinner.

Nå når det eneste livsperspektivet for kvinner ikke mer er ekteskap og få barn, er livet deres blitt mer selvbestemt og enda mer komplekst. Dette gjelder spesielt for tiden mellom 30 til 40 år, der den yrkesmessige karrieren avgjøres. I denne livsfasen stiller kvinner skarpere enn menn spørsmålet om barn. Fremfor alt, fra og med 35 år da det biologiske uret i dem tikker, kommer mange kvinner inn i en interessekonflikt, da familie og yrke som oftest kan forenes, men vanskeligere familie og karriere.

Her treffer kvinnen, samme hvordan hun beslutter, ofte den »gale« beslutningen. Beslutter hun seg for å få barn, så består muligheten, at hun noen år senere blir angrepet av en identitetskrise på grunn av avkall på mulige karriereskritt. Beslutter hun seg for ikke å få barn, kommer mange likeledes med 40 år i midtlivskrisen, fordi denne beslutningen ikke kan reverseres. Et klassisk dilemma. Derfor bør kvinner mellom 30 og 40 år befatte seg intensivt med spørsmålet: Hva vil jeg? Hva er virkelig viktig for meg?

 

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

 Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Gode hensikter

Ofte finnes det også konkrete anledninger til ettertanke. For eksempel, hvis vi plutselig har vondt i ryggen eller vi lider under søvnforstyrrelser. Da spør vi oss: Hvorfor dette endeløse stresset, når jeg
ruinerer helsen min?

gode hensikter, men...

Men kanskje blir du også ettertenksom når du endelig sitter hyggelig sammen med venner eller leker med barna dine. Da føler du: Egentlig burde jeg gjøre dette oftere. Men dessverre har jeg for liten tid i hverdagen.

 I slike situasjoner har du antagelig fattet en beslutning: Jeg vil endre noe i livet mitt.

·         Jeg vil fremtidig drive mer sport, slik at jeg blir i bedre form.

·         Jeg vil straks tilbringe mer tid med barna, slik at jeg ikke blir en fremmed for de.

·         Jeg vil regelmessig gå ut å spise med partneren min eller gå i teater, slik at vi ikke bare deler den grå hverdagen med hverandre.

·         Jeg vil fra nå av tilbringe mer tid med mine venner, slik at jeg ikke en eller annen gang blir ensom.

·         Jeg vil i fremtiden regelmessig lese »en god« bok, slik at jeg mentalt ikke mister gnisten.

De gode hensiktene som vi i slike situasjoner fatter er endeløse. Men dessverre har vi glemt dem igjen neste morgen. Da ringer på nytt vekkerklokken. Så begynner kretsløpet på nytt. Stå opp, vaske seg, kle på seg …

Men mange ganger er ikke de gode hensiktene glemt. Vi skyver de foran oss:

Til ettertanke

·         Egentlig ville jeg gjerne regelmessig lese bøker , men dessverre …

·         Egentlig ville jeg gjerne oftere leke sammen med barna mine, men dessverre …

·         Egentlig ville jeg gjerne besøke et videreutdannelseskurs, men dessverre …

Gode hensikter

Skriv ned dine gode hensikter i tabellen og hva som hindrer deg å omsette de til handling.

Egentlig ville jeg gjerne……… ………………………………………. Men dessverre…………………….. …………………………………………

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ………………..………………..

Men dessverre……………………. …………………………………………

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre……………………. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre………………….. ………………………………………….

Egentlig ville jeg gjerne……… ……………………………………….

Men dessverre………………….. ………………………………………….

Hva er hovedårsaken, til at du ikke realiserer dine hensikter?………………………………………..……………………………..

Egentlig ville jeg gjerne regelmessig gå for å svømme, men desverre …

Slike tanker bærer alle på, og som oftest ender de med ordene: »Men dessverre har jeg ikke tid.« Denne setningen sier vi så lenge til oss selv, til vi ikke må ta oss tid til det – fordi det er for sent.
Hvis vi først har kronisk vondt i ryggen, kan vi kun lindre den, men ikke kurere den, Hvis våre barn er voksne, trenger vi ikke å ta oss tid mer til å leke »hjemsel« eller leke playmobil med dem. Er vår ekteskaps- eller livspartner akkurat flyttet ut av fellesboligen, trenger vi ikke å ta oss tid til å gå i teater med han/henne. Da må vi kun avtale en termin hos en skillsmisse-advokat. Ligger vår oppsigelse på skrivebordet vårt, trenger vi ikke å ta oss tid til å tilegne oss kunnskaper, som vi kunne trenge i jobben vår. Da er det fornuftig å skrive en jobbsøknad.
 

 

bal150
 
Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert
 
Copyright © 2009 SIMPLIFY
 

 

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Monokronisk eller polykronisk – Hvilken type er du?

Individuell tidsstyring manifesterer seg fremfor alt i hvordan vi omgås tiden vår:

·         Hvis du lever eksakt iht. klokken, planlegger på forhånd og holder deg til disse planene, da er du en monokronisk tidsstyrer. Det er typisk for venstrehjerne orienterte mennesker. Klokken er din eneste målestokk, og en god tidsstyrer gjør alt raskt og til rett tid.

·         Høyrehjerne orienterte mennesker er snarere en polykronik tidsstyrer. Deres hverdag blir vesentlig bestemt av faktorer som intuisjon og emosjoner som ikke er mulig å planlegge.

Monokroniske mennesker Polykroniske mennesker
·         befatter seg bare med en sak, ·         gjør mange saker samtidig,
·         konsentrerer seg om sitt
arbeid,
·         blir raskt distrahert og lar seg lett avbryte,
·         tar tidsfrister alvorlig (datoer, terminer), ·         betrakter tidsfrister som mål som en tilstreber og – hvis mulig oppfyller,
·         er lite kontekst-orientert og trenger informasjoner, ·         er sterkt kontekst-orientert og har allerede informasjoner,
·         engasjerer seg i første linje for arbeidet sitt, ·         engasjerer seg for mennesker og mellom-menneskelige relasjoner,
·         holder seg samvittig- hetsfullt til planer, ·         endrer ofte og uten problemer planer,
·         ønsker ikke å forstyrre andre; respekter privatlivet og tar hensyn, ·         mennesker som de har en nær relasjon til, er viktig-ere enn eget privatliv,
·         har stor respekt for privat eiendom, låner sjeldent bort noe, ·         låner og låner ofte og gjerne bort,
·         er vant til kortsiktige relasjoner. ·         tenderer til å bygge opp livslange relasjoner.

Eksempler på polykroniske ansvarligheter

Husmoren med sine lister

Husmoren med sine lister


En engasjert mor tar samtidig vare på husholdning, mann og barn. Husoppgaver må kontrolleres, barn må bringes til ballett eller til tennis og hentet igjen. I mellomtiden må ærender gjøres i byen, og kveldsmaten må selvsagt stå punktlig på bordet.

Selv en leder som forsøker å løse en konflikt med en medarbeider må gå frem polykronisk: Han kan ikke nøyaktig forutsi, hvor lenge det vil ta å løse konflikten, slik at begge parter føler at de har blitt forstått og støtter en felles løsning.

Hvis du er en polykronisk tidsstyrer, blir du ofte gjort ansvarlig for forsinkelser, som ikke alene kan løses med klokken, og som også hadde brakt en monokronisk tidsstyrer ut av tidslikevekten.

Det er altså enormt viktig for din personlige tidsstyring, at du gjør det klart for deg selv, om du tenderer til monkronisk eller polykronisk art. Dessuten er det hjelpsomt hvis du tilordner oppgavene dine og ansvaret til begge disse kategoriene. Problematisk blir det, når polykroniske og monokroniske karakterer treffer på hverandre:

En typisk situasjon: Et besøk hos besteforeldrene er planlagt. Mannen vil starte tidlig, altså før den stressende rushtrafikken. Det forstår han under »punktlig«.

Kvinnens punktlighet

Kvinnens punktlighet

Hans kone tenker etter hva hun skal ta på
seg, vanner samtidig blomster, pakker inn vindler, flasker og klær for babyen – og er helt enkelt ikke i god tid, men »tidsnok« startklar, noe som er helt i orden for henne.

Dette paret har to muligheter: Krangle eller å forene seg. Hvis hver utnytter styrkene til den andre, kan det utvikle seg til en ekte synergi. Da vil de ikke bare være punktlig på vei til besteforeldrene, men også ha gjort alt det viktige uten store anstrengelser.

Praksis-tips


Søk en annen med en fullstendig motsatt tidsforståelse
. Utveksl erfaring, hvordan hver av dere oppfatter tid og omgås sin tid. Bedøm ikke den andre – vær helt enkelt nysgjerrig på forskjellene! Søk etter veier og samarbeid som team og profiter på hverandre.Og: Forsøk å utøve din tidstyring med begge hjernehalvdelene, selv om det først faller vanskelig.

 

Aktiva og passiva for monokronisk og polykronisk tidsinnsats
 

Monokronisk

·         effisient og målorientert
·         setter prioriteter
·         beregnelig og til å stole på

·         holder terminer og avtaler

·         spesielt egnet for oppgaver med strenge tidsfrister

 aktiva 
·         gjelder som god tidsstyrer
 

 

 

 

Monokronisk passiva 

·        

 

·         har lite til offers for saker og situasjoner som ikke er kon-kret målbart som motivasjon eller mellommenneskelige relasjoner

blir dirigert av klokken sin og konsentrerer seg så mye på tiden, at han/hun for-sømmer andre saker

 


Polykronisk aktiva 

·         menneskeorientert og hjelpsom

·         gjelder som sensibel og intuitiv

·         god i teamoppbygging

·         en innlevelsesdyktig leder

·         spesielt egnet for oppgaver på kreative områder

 


Polykronisk passiva

 ·         kan ikke realistisk vurdere tiden  
·         har problemer med å holde terminer og avtaler
·         fremtrer lite effisient og målorientert
 

 

 

 
Ann McGee-Cooper: »Da jeg intensiverte arbeidet mitt med en venstrehjerne- orientert forretningspartner, oppdaget jeg noe forunderlig: Saker som jeg på typisk vis ›aldri hadde tid til (arkivering, papirkram og grundig etterarbeidelse), skaffet ikke min forretningspartner noen vanskeligheter. Han derimot kjempet for å finne tid til å svare på telefoner, utvikle nye produkter eller seminarideer og knytte nye forretningsforbindelser. 

Raskt ble vi klar over at vi forsømte saker som ikke passet til vår rådende tanke- og arbeidsstil. Siden passer vi bevisst på å fylle en viss tid med aktiviteter som egentlig ikke passer oss. Dermed har vi mer enn fordoblet vår produktivitet og arbeidsglede.«


Tips for polykroniske tidsstyrere

·         Selv om det er vanskelig for deg, forsøk å hold orden. Du har sikkert kaoset ditt i orden. Men har du en eller annen gang tenkt over hvor mye tid og stress et liv i kaos bringer med seg?

·         Tving deg selv til realistisk å vurdere hvor lenge noe varer. Skriv de neste fire ukene ned hvor lenge du trenger for visse rutineoppgaver. Bruk de noterte tidene som målestokk for din fremtidige terminplanlegging.

·         Betrakt terminene ikke som mål som det kun gjelder å tilstrebe omtrent å nå. Forkast ikke stadig terminplan-leggingen din. Lag en liste med terminer, som du ikke under noen omstendigheter må forsømme de neste 14 dagene. Sørg for at du alltid har denne listen tilgjengelig og gjør det til en fast vane å kaste et blikk på den hver kveld og eventuelt tilføy noe til listen.

·         Forsøk ikke å gjøre for mange saker på en gang. Sett deg som mål, aldri å gjøre mer enn tre saker på en gang.

 

Tips for monokroniske tidsstyrere

·         Planlegg ikke bare livet ditt etter klokken. Planlegg ikke hele dagen din, reserver også terminer for spontanitet og livsglede. Gjør som jeg: Skriv ned i din offisielle termin-kalender avtaler med fiktive personer for dermed å skaffe deg det nødvendige frie spillerommet.

·         Ikke noe er viktigere for deg enn å holde terminer. Men mange ganger trenger man helt enkelt mer tid. Ta deg denne tiden, stokk kortene på nytt. Beslutt hvilke oppgaver du vil kunne avgi, utsette eller stryke. Tenk alltid på: Godt er bedre enn perfekt!

·        

Pass på at du ikke er så fiksert på tid, at du virker uhøflig på andre. Trekker et møte ut, så titt ikke stadig på klokken. Avbryt vennlig, men bestemt. Si, at du må ivareta en annen termin og, at du gjerne fortsetter samtalen på et senere tidspunkt.
·         Tenk ikke bare i tidsplaner og prosjekter, men ta hensyn til menneskene som står bak disse sakene. Reserver også tid for mellommenneskelige relasjoner.
 

 

 

nar150 

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share