Fraværende og samtidig til stede

Også kravene til vår kommunikasjonsatferd har forandret seg radikalt. Selv når vi ikke sitter foran skrivebordet vårt, kan vi stadig vanskeligere undra oss ekstern tilgang via e-mail, mobiltelefon og SMS.


Med mobiltelefon er vi gjennom hele døgnet overalt å nå. Derfor blir vi i økt grad – privat som yrkesmessig – konfrontert med kravet om overalt og alltid å være tilgjengelig.


Men kanskje imøtegår du nå dette: »Men jeg kan jo skru av mobiltelefonen.« Sikkert! Men i mange yrker er dette vanskelig. For eksempel hvis du arbeider ut i markedet. Er du ikke da stadig tilgjengelig eller lytter regelmessig til telefonsvareren, blir du raskt konfrontert med utsagn som: »Men jeg la jo igjen en melding for mer enn en time siden på telefonsvareren din?«

Tilgjengelighet

Tilgjengelighet

Dette ville vært i orden, hvis forventningen med stadig å være tilgjengelig kun hadde vært begrenset til vår arbeidstid, men vi blir mer og mer også privat konfrontert med forventningen. Til slutt har vi mobiltelefonen i lomma. Og raskt dannes kravet om, at en »i det minste i nødstilfeller« skal være tilgjengelig.Dermed havner du i den påfølgende paradokse situasjon:


Fordi vi alltid skal være tilgjengelig, er vi ofte fraværende og til stede samtidig.

 
Uten tvil har mobiltelefonen mange fordeler – på yrkesmessig og privat område. Så betyr det å eie en mobiltelefon for mange unge par med barn et stykke frihet. De kan nå gå vekk om kvelden og dra fra kneipe til kneipe. Til syvende og sist kan barnevakten når som helst nå foreldrene, hvis barnet deres skriker. På samme måte er det hvis en eller annen i slekta er syk. Også da betyr mobiltelefonen et stykke sikkerhet og frihet, da vi hele tiden er til å å få tak i via mobiltelefonen.


Hvis vi ikke utvikler regler for omgang med nye kommunikasjonsmidler, kan vi ofte i stadig mindre grad gi en person, en situasjon eller en oppgave vår fulle oppmerksomhet.


Tydligst viser denne utviklingen seg allerede i seminarer som jeg holder. Tidligere sto deltakerne i pausen  sammen ved kaffen og kakene. I dag leter de i hvert ledig øyeblikk etter et hjørne.
telefonpause

Telefonpause

Straks lytter de til telefonsvareren og foretar raskt en telefonsamtale med en viktig kunde eller en medarbeider. En kommunikasjon med andre deltakere i pausen finner knapt sted.

Er du infisert med tilgjenglighetssyndromet?

Stemmer

Stemmer
ikke

Jeg føler meg uvel når jeg har glemt mobiltelefonen.

ž

ž

I pausene på et seminar eller et teaterbesøk, griper jeg etter mobiltelefonen min for å telefonere eller lytte til meldinger.

ž

ž

Jeg blir urolig, hvis jeg ikke hver time sjekker mailboksen min.

ž

ž

Hvis jeg ikke får e-mail en dag, spør jeg meg selv om ett eller annet ikke stemmer med e-mail programmet mitt.

ž

ž

Jeg har egentlig alltid mobiltelefonen min på, utenom ved meget viktige møter.

ž

ž

Også ved bilkjøring har jeg alltid på mobiltelefonen.

ž

ž

Når jeg er underveis, informerer jeg meg alltid vedrørende innkomne telefoner, faks eller e-mail.

ž

ž

Også i ferien er jeg alltid tilgjengelig for firmaet mitt.

ž

ž

Jeg gir enhver som ønsker det mine e-mail adresser og mitt mobiltelefonnummer.

ž

ž

På visittkortet mitt står også mine private telefonnumre og min private e-mail adresse.

ž

ž

Hjemme går jeg til telefonen hver gang det ringer.

ž

ž

Det koster meg overvinnelser og sette over telefonen til en kollega.

ž

ž

Tell sammen antall kryss, som du har merket i spalten »stemmer«.

Analyse:

0-3 kryss      Du er meget rolig. Men spørsmålet er om du i fremtiden vil være voksen nok for forandringene.

4-8 kryss      Du ivaretar den riktige balansen mellom tilgjengelighet og utilgjengelighet.

9-2 kryss      Du er infisert av tilgjengelighetssyndromet og lar deg diktere av dens livsrytme.

Dette kan vi overbevise oss om på alle offentlige plasser. Der flere personer står eller sitter sammen, kan vi være sikre på, at en mobiltelefon ringer etter kort tid. Knapt har det ringt, før eieren vender seg vekk fra personen som han/hun akkurat snakker med og gir sin oppmerksomhet til den usiktbare samtalepartneren. Derfor min tese:


I nærmeste tid vil udelt oppmerksomhet fra et menneske være det mest verdifulle. Tilsvarende gjelder privilegiet, med å få lov til å trekke oss tilbake og få lov til å slappe av.

Er du en „parallell-arbeider”?

Stemmer

Stemmer
ikke

Jeg ser ofte fjernsyn, mens jeg spiser.

ž

ž

Jeg stresses ikke når jeg gjør flere ting samtidig.

ž

ž

Mens jeg kjører bil telefonerer jeg ofte.

ž

ž

Om morgenen barberer jeg meg eller sminker meg, mens jeg kjører bilen til kontoret.

ž

ž

Når jeg står med bilen i et lyskryss, leser jeg avisen eller brev.

ž

ž

Mens jeg telefonerer, gjør jeg oppgaver som å sjekke e-mail, sortere underlag eller kopiere.

ž

ž

Jeg forsøker å se to sendinger samtidig ved å trykke frem og tilbake på fjernkontrollen.

ž

ž

Mens jeg jogger, hører jeg musikk og lærer språk.

ž

ž

Mens jeg leker med barna, sjekker jeg aksjekursene på fjernsynet.

ž

ž

Når jeg underholder meg, signaliserer jeg oppmerksomhet, mens jeg reflekterer over noe annet.

ž

ž

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Regler for dialog

Psykoanalytikeren Michael L. Moeller bruker begrepet ”pardøden” om den nåværende statusen på ekteskap og partnerskap. Folk er uforberedte og naive når de går inn i et forhold, den største risikoen i livet deres. De tar seg for liten tid til hverandre, skylder gjensidig på hverandre, blir slukt opp av de ytre pliktene i livet, mister en eller annen gang den erotiske lysten, og står en eller annen dag forundret og fortvilet fremfor et formodelig ureparerbart parforhold.

Grunnene varierer, men ikke så individuelt som det forekommer for den det gjelder. De sosiale rollene til menn og kvinner gjennomgår en historisk forandring. Kvinner nyter nå en yrkesmessig og økonomisk frihet som de ikke har hatt tidligere, men der de samtidig står overfor en dimensjon av vanskeligheter som aldri  før.

Samtalen

Samtalen

Forventningene som kvinner har til menn har eksplodert, uten at de andre kravene gjennom yrke og andre sosiale forhold har minket. Selv forventningene som menn og kvinner har til seg selv har økt dramatisk: Suksess i yrkeslivet, samtidig mye fritid, finansiell uavhengighet, et vellykket kjønnsliv, og forhåpentligvis livslang forelskelse, hertil muligens vidunderlige barn. Aldri har parforhold vært utsatt for så stort press som i dag. Det som ”storfamilien” klarte med nød og neppe, skal den lille familien nå gjøre mer perfekt enn tidligere.

Det første trinnet til å løse dilemmaet: Snakk “vesentlig” med hverandre. Ikke om arbeidet eller barna eller om mat, men om dere selv. Hvert par gjør dette i begynnelsen av et forhold. Folk er nysgjerrige på hverandre, og vil vite alt om den andre. Ut ifra den voksende fortroligheten vokser den seksuelle tiltrekningen. Men så tenker hver person, at de ikke kan lære noe nytt fra den andre, fordi de har fortalt hverandre så mye, og at de vet alt om hverandre. De  fleste problemer i parforhold stammer fra denne feilen.

Regler for dialog

Som motgift utviklet Moeller ”toersamtalen” for sine pasienter, som har vist seg å være vellykket i over to tiår. Den består av en underholdning, etter enkle, men faste regler. Begge partnerne forplikter seg til å overholde disse reglene.

Fast tid. Bli enig om en tid hver uke, og et alternativ (i tilfelle noe kommer i veien), der dere uforstyrret kan snakke ”alene med hverandre” i 90 minutter.

Fast prosedyre. Sitt rett overfor hverandre, da det vesentligste som blir formidlet gjøres visuellt, ikke ved tale. Ekskludér forstyrrelser (telefon, computer, bakgrunnsmusikk, fjernsyn). Ikke forkort eller forleng samtalen.

Fast skifte. Du trenger et ur for dialoger. En person snakker 15 minutter og så den andre 15 minutter. Den personen som lytter, stiller ikke spørsmål, ikke engang forståelsesspørsmål.

Fast tema. Hver person forteller, om de tingene som for øyeblikket beskjeftiger han/hun mest. Moeller kaller dette ”å male et selvportrett”. Hver person holder seg til seg selv som tema. Når personen snakker om den andre (noe som det naturligvis er lov til), da ikke vurderende, men personen skildrer sine egne følelser med henblikk på partneren.

Maling

Det er forskjellen på en krangel, der hver person prøver å overbevise den andre hvordan han/hun virkelig er.

Hvorfor dialog gjør så godt

Moeller sier at hvert par lever i en dobbelt virkelighet – i sin egen og den til partneren. Hvis hver person lærer å kjenne den andre personens realitet, blir partnerskapet beriket. Imidlertid, hvis hver person vil overbevise den andre personen, at deres egen realitet er bedre, går forholdet innvendig mot en slutt. Det er derfor den viktigste forutsetningen for dialog er likestilling av begge realitetene. I dialog, lærer begge partnerne fem store sannheter:

1. “Jeg er ikke deg”

Du lærer at dere begge vet meget mindre om hverandre enn dere trodde. Velg en indre overskrift for dialogen: ”Du kjenner meg ikke. Jeg kjenner ikke deg.” La deg overraske av den andre, da kan ”gamle stridigheter” løses opp. I et forhold som har vart over tid hevder stadig en av partnerne noe om den andre. Moeller kaller dette ”å erobre den andre” eller ”par-rasisme”: Hver person er hellig overbevist at de på en eller annen måte er den beste av de to. En ærlig dialog bringer en slutt på dette.

2. “Vi er to ansikter i et forhold”

Samtidig lærer dere å ikke oppfatte dere selv som to uavhengige individer, men som et par som for lengst er vokst sammen i underbevisstheten. Det er kjærlighetens natur, at det involverer sjelen. Selv din partners verste egenskaper tilhører dere begge. For eksempel, hvis din partner har en hemmelighet, fordi han er skamfull for noe, da er ikke det “hans/hennes skyld” alene, fordi han/hun muligens ikke ville følt seg skamfull ovenfor en annen.

bevisst og ubevisst

Når du har absorbert denne grunnleggende simplify-visdommen i parforholdet, kan du ikke skyve over mer på den andre alene. Denne innsikten revolusjonerer parforholdet i hverdagen.

3. “Å snakke med hverandre, gjør oss til ”mennesker”

Du lærer, at du i beste fall kan forandrer deg selv, men ikke den andre, selv om du forsøker kontinuerlig. Du lærer, at når dere snakker med hverandre, fører det også inn til deg selv. Den største mangelen i de fleste forhold er ikke “fattigdommen i parforholdet”, men “fattigdommen i deg selv”. En partner forventer ting fra den andre personen som han egentlig kun kan gi seg selv: Selvfølelse, tilfredsstillelse, tillit til fremtiden og livsglede.

4. “Vi forteller hverandre historier i bilder”

I steden for vage følelser, lærer du å huske konkrete scener. I stedet for “jeg synes du er flott”sier du:

“Denne morgen så jeg deg da du kom rundt hjørnet på sykkelen din med jakken din flagrende i vinden og sola i håret ditt. Da synes jeg du var helt vidunderlig.”

syklende i vinden

Selv ditt indre liv blir da billedlig rikere. Dere begynner da å forstå drømmene deres som en felles opplevelse, der begge får tilgang til deres felles underbevissthet.

5. “Jeg er ansvarlig for mine egne følelser”

Du lærer å forstå følelsene dine, som din underbevissthets handlinger – og ikke tro at følelser kommer skjebnebestemt eller bestemt utenifra. Du lærer å uttrykke følelsene dine klarere og omgås de mer suverent, idet du ikke lar deg influere av hver følelsesimpuls.

Når en dialog går galt

Ikke gi opp om dialoger ikke fungerer i begynnelsen. Uansett hva som skjer, bli enig om å ha minst ti samtaler. Dette er den hyppigste feilen i partnerkommunikasjonen: Folk gir opp for raskt. Sammenlign for eksempel med hvordan du i yrkeslivet må klamre deg til et mål. Eller hvor ofte du må gjenta deg selv ovenfor barn, før det endelig klaffer.

Låst konflikt

Låst konflikt

Vis også denne tålmodigheten ovenfor det viktigste mennesket du har. Stol på det: Dialog optimerer seg selv. I tilfelle en dialog en eller annen gang har endt opp som en katastrofe, blir den neste automatisk bedre. Dialog virker hinsides seg selv, også andre diskusjoner blir vesentligere og åpnere.

Hva dialog bevirker

Psykosomatisk forskning har vist, at det menneskelige immun- systemet berøres betydelig av kvaliteten av parforholdet. Blodbildet øker målbart etter en dialog.

En persons subjektive følelse av lykke er likeledes vesentlig avhengig av parforholdet.

Et godt partnerskap har også en stor innflytelse på parets barn. Ethvert barn etteraper ubevisst kvaliteten på parforholdet til sine foreldre.

Etter en stund berikes den forbedrete kommunikasjonen gjennom dialog – med en rimelig forsinkelse – også parets kjønnsliv. Det er feil å tro den gode sex bare er mulig gjennom sidesprang (et populær argument for å rettferdiggjøre utroskap). Gjensidig forståelse og intim fortrolighet er de beste ingrediensene for oppfylt erotikk.

To minutter pr. dag er for lite

 

god dialog

God dialog

Et studie utført i år 2000 og som involverte 76.000 mennesker viste: Tyske par brukte i gjennomsnitt to minutter pr. dag til å snakke om seg selv. Resultatene av denne studien ble ofte galt sitert i pressen (som om et par bare brukt to minutter til overhodet å snakke med hverandre). Selvfølgelig stemmer ikke det: Vi snakker her om ”vesentlig” kommunikasjon, der hver enkelt og dialogen i forholdet blir gjort til tema. Sørg for, at dette tallet stiger drastisk hos deg.

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Carpe diem (grip dagen): Tips for din gode dag

Sist, men ikke minst kommer planleggingen av dagen din. Selv om du nøyaktig har fastlagt hva du vil oppnå i uken – er det kun et papir, til praksistesten kommer. Først i din dagsplanlegging vil det vise seg, om du kan motstå forsøkene fra tidstyvene, om du er i stand til virkelig å konsentrere deg om dine nøkkeloppgaver. Kun når du planlegger og lever dagen din konsekvent, kan du kultivere livsåkeren din, og nærme deg målene dine skritt for skritt.

Hvordan du planlegger: Overdriv ikke

Ta deg daglig ti minutter tid, til å supplere den allerede skrevne ukeplanen med de konkrete dagsmålene. For å si det i Stephen R. Conveys ånd: Du fyller nå opp med sand og vann i bøtta, slik at den er fylt opp. Men tenk over, at den aldri skal være full. Du planlegger: 
Þ    Planlagte og periodisk tilbakevendte terminer: Skriv ned alle faste terminer i dagsplanen din.
 

 Þ    Ugjorte saker fra i går: Viktige saker, som du ikke kunne få gjort i går, bør du ikke skyve under bordet.

Þ     Telefoner, samtaler og korrespondanse: Reserver også nok tid til å telefonere, til andre utsatte samtaler med kollegaer, kunder og foresatte, og for din korrespondanse (stikkord: e-mail strømmen). Akkurat på dette området avsettes det ofte for liten tid.

Þ     Tid for nye og uventete saker: Helt avgjørende for en jevn arbeidsdag ,er at du har nok tid til forstyrrelser, aktuelle problemer og oppgaver som oppstår. Men planlegg også for tidstyver som ikke er til å unngå, og fremfor alt sosiale aktiviteter. Ellers programmerer du tidspress og utilfredshet. 

Þ    Planlegg sammenlignbare aktiviteter i blokker, som du gir grove tidsstrukturer på. For eksempel lese og besvare nye innkomne e-mail eller fakser, utsatte telefonsamtaler eller utestående korrespondanse med dine forretningspartnere. Men forbli ubetinget fleksibel.

Þ     Still dine prioriteter konsekvent i sentrum: Spør deg selv ved etthvert nytt arbeidsskritt: Var det virkelig vesentlig? Hva ville hende, hvis jeg ikke gjør det ferdig nå?

Þ     Planlegg til enhver tid etter en ½ time en liten avspenningspause. På denne måten retter du deg etter din egen naturlige rytme.

Arbeid 


Undervurder ikke ditt virkelige tidsbehov. Planlegg ikke mer enn 60 prosent av tiden din fast. Som tommelfingerregel gjelder: 60-20-20. 60 prosent for planlagte oppgaver, 20 prosent for forstyrrelser og tidstyver, 20 prosent for sosiale kontakter.

Planlegg etter
A-L-B- A-Kmetoden
Metoden tilbyr deg en ideal hjelp til din daglige ti minutter planlegging. 

Dagskamelen


Þ    
Aktiviteter: Skriv ned alle aktiviteter, også tilsynelatende rutiner og småting. Tenk på: Bare det du skriver ned, har også en sjanse til å bli gjort.

Þ    
Lengden: Varigheten på aktiviteten. De fleste mennesker bestemmer seg for å gjøre mer enn de klarer. Det frustrerer. Kalkuler sjenerøst med tiden. Mindre er mer.

Þ     Buffertid: Planlegg buffertid.Planlegg nok tid til det uforutsette og pauser. Gled deg heller over tidsgevinsten, hvis du kan eliminere forstyrrelser.

Þ     Avgjørelser:Treff beslutninger om prioriteter, nedskjæringer, delegering. Investering i tid her, bringer deg størst nytte.
Þ     Kontroll: Venn deg til å kontrollere, og overfør dine daglige resultater. Mye som blir overført løser seg av seg selv.
 
Det du planlegger: Det kommer an på innholdet
For at du ikke skal miste gleden ved dagen på grunn av alle dine alvorlige, viktige og pressende oppgaver, bør du konsentrere deg daglig om de positive sidene i livet. Dessverre har det blant oss blitt vanlig å forbinde arbeid med alvorlighet og med et grinete ansiktsutrykk. Den som ler for mye, kan vel ikke være virkelig involvert i oppgaven. Slik er det ikke. Å le holder deg frisk. Gjennom muskelbevegelsene ved å le frigis endorfiner, våre lykkeshormoner (for øvrig skjer det samme ved fysisk aktivitet).
Etabler dine daglige lykkevaner 
 

Venn deg til å gjøre noe daglig for den gode følelsen din.

Þ     Planlegg i hvert fall 20 til 30 minutter fysisk aktivitet. Likegyldig, hvor full dagen din er, tid for bevegelse må det være. Det rekker ikke, at du „hele dagen løper rundt på kontoret“. Vi mennesker er født til å bevege oss. „Jeg har ikke tid“ er dermed ikke noe argument, eller vil du virkelig hevde, at terminkalenderen din er fullere enn den til Bill Clinton?

Þ     Hold intellekt og forstand i gang. Ved siden av intellektuelle impulser i yrket, bør du daglig tilbringe ti minutter med stimulerende lektyre eller føre en samtale med en god venn. Tid for dette finner du, idet du korter ned på den behaglige overrislingen av fjernsynet.

Þ     Søk daglig spirituelle og kunstneriske impulser. Det finnes uendelig mange veier til daglig å ta en kort farvel fra en kummerlig hverdag med teaterbesøk, og lytte til god musikk, rolig å betrakte naturen  (mange får ikke engang med seg årstidene, fordi de slett ikke får kontakt med den i klimatiserte kontorer) til meditasjon.

Þ     Gjør daglig andre en glede. Veksl et par vennlige ord, hold opp døren for en kollega, gi din egen partner et kompliment, stikk en mynt i et parkometer som er løpt ut, eller la en stresset mor med et sutrende barn få komme foran deg i køen ved kassen. Det finnes så mange ting som kan forskjønne livet – både ditt eget som andres. Og når du gir, får du også noe tilbake. Dette systemet fungerer, prøv det ut.

Þ     Lag din egen velværeliste. Hva vil du gjerne personlig unne deg? Lag en egen hemmelig liste, og hak av etter hvert.

Din daglige suksessjournal

Du vet, hvor mye konsekvent disiplin det koster å forfølge målene dine. Du kan selv skaffe deg din daglige motivasjonspuff. Venn deg til å føre en daglig suksessjournal.

uksessjournal


Skriv ned i denne hver suksess, også de små. Du vet jo, at bare det du skriver ned blir også bearbeidet i underbevisstheten
 din. Ved siden av den fremragende motiverende virkningen, inngår du samtidig også en forpliktelse: Du føler deg sterkere forbundet med dine beslutninger og mål og vil dermed konsentrere deg vesentlig mer mot disse. Til syvende og sist vil du jo ikke tape ansikt ovenfor deg selv.

Godt egnet for din personlige suksessjournal er tidsplanleggeren din. Skriv helt enkelt ned, enten ovenfor eller nedenfor dagsspalten, ”tingenes tilstand”:

Þ      Hvilke delmål har jeg oppnådd i dag?

Þ      Hva har jeg lært i løpet av dagen? Hva kan jeg gjøre bedre i morgen?

Þ      Hvilke aktiviteter har kun kostet tid, men ikke brakt noe?

Þ      Hva kan jeg gjøre for meg selv som belønning?

 

Kontakt


Fra i dag tenk på å gjøre noe daglig, som virkelig bringer deg glede.

30min150

Fra boken «30 minutter for din Work-Life-Balance» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Den beste måten å slappe av på

Vår samfunn er overtrett. Voksne sover mer enn 70 minutter mindre hver dag enn sine besteforeldre. Hos barn og unge beløper forskjellen seg i forhold til folk på samme alder fra år 1910, faktisk 90 minutter. Mange immunforstyrrelser, infeksjoner, nervesykdommer, migrener og allergier i vår tid har en enkel årsak: For lite søvn.
Vitenskapsfolk går ut ifra, at gjennom søvn lades først og fremst hjernens forbrukte batterier opp. Mentale reserver mobiliseres, stemningen, reaksjonsevnen og ytelsesevnen forbedrer seg.

 

Sov i ro

Den amerikanske søvnforskeren, John M. Taub fra Virginia Universitetet et beviste dette allerede i 1976 i et velkjent studie. Hans prøvesovere var 15% ”mer mentalt til stede” etter hver liten lur. De gjorde en tredjedel mindre feil, hadde bedre humør og var mindre engstelige og slappe. Deres energinivå var steget tydelig målbart.
Det er et medisinsk bevist faktum, at det er usunt å sove både ekstremt for mye, som for lite. Mindre enn fire timer eller mer enn titimer søvn er farlig for helsen; dette fant Berlins søvnforsker Karl Hecht etter utførlige tester ut. Din dødelighetsrisiko fordobler seg!

Simplify-mikrosøvn-metoden

Her er de beste simplify-søvntips for din optimale dype avslapping:

Napoleons regel for søvn

Napoleon

”Fire timer for mennene, fem for kvinnene og seks for idioter”, dette var Napoleons tøffe søvnregime. Han trengte meget liten søvn om natten, men han kompenserte det med adskillige korte perioder med korte lurer, godt fordelt ut over dagen

Den viktigste faktoren: For å utjevne for søvnunderskuddet, teller det mindre hvor lenge du sover, men hvor ofte du sover. Det er en teori, at kroppen akkurat i øyeblikket som vi sovner inn skiller seg av med veksthormoner, som sørger for en intensiv rekreasjon.

 Da Vinci- formelen

Da-Vinci

Det sies at universalgeniet fra den italienske renessanse, Leonardo da Vinci, ikke sov i det hele tatt om natten i løpet av stressfulle faser og skapende perioder. Istedenfor tok han en 15 minutters lur hver fjerde time. Søvnforskeren Claudio Stampi fra Harvard universitetet, oppdaget at folk virkelig forble produktive med denne metoden over en begrenset periode av tid. Også regattaseilere gjør bruk av denne  kunnskapen. Den mest effektive måten er tre perioder med en lur på mellom 25 og 30 minutter hver, og en 90-minutters “ankersøvn” (som lar kroppen din vite at det er natt).

 Sperreperioder og vinduer for sunn søvn

Hver dag er det to ”sperreperioder” der det er spesielt vanskelig å sovne inn. Det er mellom klokken 10 og 11 og mellom klokken 20 og 21 om kvelden. Disse aktive fasene bør du unngå som søvntid.

Hvert 90 minutt, åpner det seg et slags tidsvindu i hjernen: Dette er akkurat det riktige ”innstigningstids-punktet” for en kort forfriskende søvn. Tidspunktet er meget lett å finne: Når du føler deg trøttest er den beste tiden for en kort søvn.

Søvnvinduet

Søvnvinduet


Når søvnvinduet åpner, reagerer kroppen din med
tretthet, gjesping, tunge øyelokk, tungt hode, langsomme reflekser. Du gnir øynene dine, hviler hodet ditt i hender dine, er slapp, ukonsentrert og tankene dine vandrer. Hvis du nå unner deg en kort lur lever du med kroppen din istedenfor mot den. Resultatet: Du vil føle deg alt i alt friskere og mer energisk.

Test søvnbehovet ditt

Gjør en test: Du lider virkelig av søvnmangel hvis følgende gjelder:

·         Om du i løpet av dagen legger deg og i løpet av mindre enn 10 minutter sovner inn (hos ungdom og unge voksne kan denne tidsperioden være enda kortere).

·         Om du sovner inn på undergrunnsbanen eller på trikken.

·         Om du i møter eller foredrag plutselig merker, at du ikke har fått med deg de siste setningene til taleren.

Her er botemiddelet for mangel på søvn: Sov regelmessig minst syv timer om natten, og ta hvis mulig, alltid en kort lur om ettermiddagen.

Hvis nødvendig, kan du ta igjen et stort søvnunderskudd i helgen. En ting som ikke fungerer er ”forhåndssøvn”. Hvis du har en fase hvor du ikke sover nok, kan kroppen lett kompensere for dette ved å sove hver natt i to til tre dager 8 timer. Forsøk ikke å erstatte en ekstremfase med for lite søvn med en ekstremfase med mye søvn, da dette forårsaker depresjon og apati.

De beste tipsene for luren din

1. En positiv holdning

Stå for din minilur, uten skyldfølelse. Jo mer positiv holdningen din er, desto lettere sover du deg sunn. Om din leder eller kollegaer ikke vil tillate deg å ta en kort lur, argumenterer du: “Folk som tar seg en regel messig middagslur, reduserer antallet fraværsdager på grunn av sykdom. Grunnen er at middagsluren er i overensstemmelse med den menneskelige biorytmen.” En langtidsundersøkelse utført ved det medisinske fakultet på universitetet i Athen viste tydelig, at middagsluren senket risikoen for hjerteinnfark med 30 prosent. Selskaper som SAP og Siemens har innredet soner for avslapping for sine medarbeidere og oppnådde gjennom dette en tydelig produktivitetsøkning.

2. Regelmessighet

Hvis det er mulig, forsøk å ta en kort lur på samme tid og under samme betingelser hver dag. Det beste er å sove om ettermiddagen mellom klokken 14 og 17 i minst fire minutter. Den som sover i løpet av denne perioden, skaff er seg mer enn det dobbelte av rekreasjonsnyttig dypdesøvn, enn de gjør når de sover en annen gang på dagen. Hvis du ikke har noen anledning til dette i yrket ditt, kan du kanskje ta en kort lur etter at kontortiden er over og før fritidsaktivitetene starter.

3. Et fast ritual

Gjør bruk av igjenkjennelseseffekter som hjelper deg til å sovne inn raskt: Den samme lenestolen, en liten pute. Kobl fra telefonen, løs på klærne dine, gjør et par muskelavslappende bevegelser, les en kort meditativ tekst. Finn din egen personlige, faste form.

sleep well

4. Et behagelig rom

Sov i et fortrolig rom, som virker beroligende på deg. Det bør være rolig, litt mørkt og ikke for varmt. Gunstig er 16 til 18 grader.

5. Kvalitet istedenfor kvantitet

Hovedfaktoren for rekreasjonsverdien av en lur er å finne i riktig innsovingstid heller enn totalvarigheten. En kort mikrosøvn som begynner på et optimalt tidspunkt (når et søvnvindu åpnes), bringer akkurat like mye eller sågar enda mer rekreasjon enn en utvidet siesta. Optimalt er som regel 4 til 20 minutter.

6. Du kan sove overalt

Sett deg i en stol med benene dine spredd fra hverandre. Len deg litt frem med hodet og overkroppen og hvil hendene og underarmene på lårene og knærne.

I venterom, på toget, og liknende situasjoner, sitt rett opp og ned med ryggen godt tilbakelent, hodet vendt forover eller bakover. Et viktig punkt for kretsløpet: Ikke kryss beina dine.

sove overalt

Hvis du sitter ved skrivebordet, legg hendene og albuene dine flatt på overflaten og hvil hodet på armene dine.

Et alternativ: Bruk en ikke altfor hard mappe, en foldet genser eller jakke som en pute, plasserer armene omkring den, og så hvil hodet på den.

7. Lytt deg trett

Lytt til meditativ musikk, lyden av en ventilator, eller et klimaanlegg. Jo jevnere og mer forutsigbar rekke-følgen av klangen er, desto lettere er det å sovne inn. Eller du forestiller deg at du ligger i en hytte på Fiji-øyene i Stillehavet, og lytter til den rolige lyden av havet, med sirisslyder i bakgrunnen.

8. Også spising gjør deg trøtt

Måltider som inneholder karbohydrater hjelper deg til å sovne inn og forlenger søvnlengden: Et stykke brød eller rundstykke, poteter, litt søtsaker, et glass melk. Gi avkall på store mengder av væske før du legger deg til å sove.

9. Å våkne riktig

våkne riktig

Ikke stå opp for raskt. En tommelfingerregel: Tillat deg like mye tid til å våkne opp som til å sovne inn. Hjelp kroppen din til å våkne opp ved bevisst inn- og utpusting. Strekking, snuing og gjesping er gode strekkøvelser, som hjelper deg til å våkne. Skvett kaldt vann på ansiktet ditt (godt ved for lavt blodtrykk), puss tennene dine, et glass kald vann og et lett måltid inneholdende protein (f.eks. jogurt) motiverer hjernen, og stimulerer ”neurotransmittere”.

10. Er du en motstander av korte perioder med søvn?

Mange mennesker føler seg ”mørbanket” etter en kort periode med søvn og gir derfor heller avkall på den. Men selv kan du dra nytte av en kort periode med søvn. Som regel tar det ikke mer enn fire til fem dager å omstille seg fra å være fiende av middagsluren til en entusiast av middagsluren. Dette er spesielt nyttig, når du merker at du blir eldre og dine generelle prestasjoner minker. Spesielt ”tøffe tilfeller” trenger 20 dager tilvenningstid. Etter denne fasen vil du også føle deg sunnere og i bedre humør – hvis du klarer å integrere vanen i din daglige rutine.

Fjern grettenheten om morgenen

 fjerne grettenheten

Bare 8% av befolkningen er utpregede nattmennesker, som en ikke kan gjøre så mye med om morgenen. En felles langtidsstudie ved engelske og amerikanske universiteter, viste at den overveldende majoriteten av mennesker tilhører den ”fleksible blandingstypen”. Med andre ord: Folk flest som er gretne om
morgenen er slett ikke det av natur, men de har bare indoktrinert seg selv til om og om igjen, til å tro på det. Så nesten alle kan beseire morgentåken – hvis personen vet om det riktige midlet.

En varm drikk før du starter opp

I løpet av natten taper kroppen din en til to liter med vann. Jo tidligere du kompenserer dette tapet, desto bedre. Det beste er om du drikker to glass mineralvann på tom mage. Eller om du foretrekker noe varmt, sett en termosfl aske med varm te eller suppe ved siden av sengen om kvelden, og drikk noe av den neste morgen før du står opp.

Utstrekning

strekk ut

Lær fra hunder og katter. Etter åtte timer søvn har muskler, knoker og sener blitt kortere. Hvis du strekker deg og snur deg forsiktig i sengen (på en helt naturlig måte, akkurat slik det passer deg) gir du kroppen din et signal: Økning av surstoffforsyning, utløsning av hormonene som produserer lykke, muskler beredt til aksjon. Tillat fem minutter til denne prosessen.

Når gravide kvinner er meget trette, anbefaler jordmoren dem å heve armene, strekke ut sine fingre, knytte nevene og strekke ut sine fingre energisk igjen, og gjenta prosedyren 10 ganger. Denne pumpingsøvelsen med hendene får kretsløpet i sving, som forglødingen til en dieselmotor.

Aromaterapi

Sett yndlingslukten din på nattbordet. Så snart som vekkerklokken ringer sprayer du litt på håndflaten, og la ”dagens lukt” stige opp i nesen. Dette fungerer også hos menn, Hvis du ønsker å prøve det med duftoljer – disse har en stimulerende virkning: Kamille, lavendel, pepperminte, rosmarin, einerbær og sitron.

Fyll opp med takk

Den amerikansk forfatteren, Henry David Th oreau, stilte seg hver morgen de samme tre spørsmålene når han våknet:

hva er bra? 

·         Hva er godt i mitt liv?

·         Hva kan jeg være glad for?

·         Hva skal jeg være takknemlig for?

Svarene på disse spørsmål stimulerer sjelen din til å være vennlig, livsbejaende og aktiv.

Gjør veien klar

Den amerikanske doktoren og psykologen, Reid Wilson, pekte på at en depressiv stemning om morgenen, også kan føres tilbake til en ubevisst aversjon mot enkelte av dagens rutiner. Hertil kommer også den negative holdningen til hva dagen kan føre til. Gjør en meget ærlig analyse: Hva irriterer deg om morgenen? Spesielt, hvem? Trenger du mer ro? Hvis det er nødvendig, stå opp tidligere, slik at du har tid for deg selv.

Tid er og blir den viktigste ingrediensen for et vellykket morgenprogram. Folk som allerede om morgenen er diktert av sekundviseren, bringer kroppen sin inn i den usunne “raskere! raskere!”- modus. Gi deg selv en ekstra halv time utover din normale rutine. Ta deg tid til deg selv, nyt prosedyrene i baderommet, sett deg på balkongen eller terrassen ved fint vær, og spis frokost uten å skynde deg. Slik blir din morgentåke en kilde til avslapping og lykke.

Forbered morgenen

Optimer “startrampen” din: Legg klærne og ting du trenger for arbeidet klart kvelden før og forbered frokostbordet. Et ryddig, godt belyst, rengjort baderom med god lukt er en viktig ingrediens for en god start på dagen. 

start bra

Baderommet ditt bør minst innholde en ting som du gleder deg over: En radio innstillt på din yndlingsstasjon, en blomsterkvast, på radiatoren varme håndklær osv.

 Vann (eksternt)

En dusj har bare en oppkvikkende virkning om den varme dusjen følges av kaldt vann (15 grader celsius). Den beste måten å bruke en kald dusj på er metoden som er forklart av presten, Sebastian Kneipp. Dvs. gradvis å føre den kalde dusjstrålen nærmere hjerteområdet: Først det høyre beinet, så den høyre armen, så det venstre beinet, så venstre arm, ryggen, brystet. Sjokkvirkningen er merkbart mindre om du har kaldt vann i munnen din samtidig.

Å hente avisen er medisin

kort tur


Et ekte simplify-tips: Hvis du om morgenen henter avisen, ta på deg litt klær, og gjør litt mer av den raske turen ved å ta en tre minutters spasertur. Frisk luft før det første måltidet får kretsløpet ditt og stoff skiftet i gang.

Godt humør med grønn te

Omfattende tester utført av sportsmedisinere på universitetet i Chicago til temaet frokostdrikker, viste at grønn te var en klar seierherre.

Grønn te tar ikke så mye vann fra kroppen din som svart te eller kaffe. Den sistnevnte forårsaker også mye surhet i kroppen, men den øker også nivået på serotonin som har en positiv virkning på humøret.

Ellers kan du sette sammen ditt eget personlige optimale søvnmønster, som inkluderer å sove om natten, og å ta en lur på forskjellig tider i løpet av dagen. Dette kan bety å bryte med gamle vaner.

 simpl150

 

 

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.
Copyright © 2009 SIMPLIFY  

Del på bloggen

Bookmark and Share

Livet i hamsterhjulet

  

Lofoten

Lofoten

 

Du kan verken forlenge livet
eller utvide det, bare fordype det.

Gorch Fock

gi livet retning

Egentlig var den som ringte i en misunnelseverdig situasjon: 

Han hadde arbeidet seg oppover, hadde en fantastisk inntekt, kunne i sannhet ikke beklage seg over sin yrkesmessige og finansielle situasjon. Hvorfor han ønsket en konsultasjon hos oss, sammenfattet han i en eneste, nedslående setning: »Nå besitter jeg en million – men jeg har ennå ikke levd.«
 

Bare en minoritet av leserne av denne boken tilhører befolkningsgruppen av millionærer. Men nesten alle har det samme problemet. De strekker seg etter mer penger, mer karriere, mer innflytelse for en dag å fastslå: »Jeg har ennå ikke levd.«

Vi lever i en tid, der optimismen synes å ha forsvunnet. Mange føler seg som i en knipetang. Engstelser for den fremtidige karrieren, truende arbeidsløshet, stigende konkurranse- og terminpress presser på. Tidene der man utviklet store visjoner er det mange steder slutt på. I noen bransjer handler det ikke mer om visjoner, men kun om å overleve. Tilsvarende ser arbeidsuken til ledere og mange medarbeidere ut. Det gamle spørsmålet for menneskeheten, om det finnes et liv etter døden, finner i denne situasjonen en overraskende variant: Finnes det et liv før døden? 
Dette livet handler det om i denne boken. Vårt liv ligner en seilskute på havet, som i mellomtiden er kommet opp i røff sjø. Den har vanskeligheter med å holde rett kurs i uværet. Forbigående mister man orienteringen, fordi kysten med det reddende fyrtårn et er kommet ut av syne, eller at moderne navigasjonssystemer svikter. Da er man bare i bølgenes makt. Klarer vi å bestemme utgangspunktet vårt på nytt, dreie vårt skipskompass igjen mot nord, utnytte gunstig vind, kort og godt: gi livet vårt retning?
Denne boken gir deg de nødvendige verktøyene i hånden. Forfatterne har ledsaget uttalige mennesker »i høy sjø«. For øvrig ikke bare kvinner og menn i orkan, men også de i rolig farvann som ønsket å gripe en sjanse til å få mer fart, og styre mer presist mot sitt livsmål. Følelsen av å komme ut av kurs, innhenter ethvert menneske i forskjellige livsfaser. Med den tredelte prosessen som vi ønsker å invitere deg med på i denne boken, lykkes du meget raskt å få et klart bilde av ditt eget fyrtårn, av det riktige målet og utvikle den beste veien dit hen. Den lar seg sammenfatte under begrepet PRO-formel: Å oppdage potensialetÅ oppdage potensialet.

  å oppdage potensialet

  
I det første skrittet vurderer du dine kvaliteter. Hva preger deg? Hvem er du? Du gjør deg bevisst på hvilken overflod av talenter, kvalifikasjoner du er utstyrt med for livsreisen og hva hjertet ditt brenner for.
 
 

 Å gi retningen.

I det neste skrittet hjelper vi deg til å gi livet ditt retning. Vi mennesker besitter spesifikke egenskaper til å tenke kreativt for fremtiden og utforme fremtiden bevisst. Med erfaringene fra første skritt utarbeider du de målene som det lønner seg å leve for, og sombevarer deg for å komme ut av kurs.
å være offensiv
Hvordan kan du nå oppnå størst mulig gevinst ut ifra denne boken? Fremfor alt gjennom at du ikke bare konsentrert leser de enkelte kapitlene, men også gjennomarbeider de innebygde work­shopene. Dermed trenger du inn i det som virkelig utgjør livet ditt. Du oppdager skjulte aspekter som du på grunn av ytre tvang alltid har neglisjert. Noen av workshopene er tester der du krysses av, andre må fylles ut. Hvis du ikke har nok med plassen som boken tilbyr deg, vær ikke redd for å ta flere notater.  Kanskje etablerer du en notatblokk med påskriften »hvordan jeg gir livet mitt retning«? 
Det lønner seg på sikt å ta vare på notatene dine fordi du med workshopene utvikler en plan tilpasset deg selv, bryter ut av hamsterhjulets stress og retter livet ditt mot fyrtårnet ditt. Vi ønsker deg lykke til med dette.
 

Å være offensiv. Men reiseplanen, veien til fyrtårnet ditt må ikke bare være inne i hodet ditt eller være et utkast på papiret. Den må bli levd. Til dette får du de nødvendige hjelpemidlene som bringer skipet ditt på riktig kurs.  Verden er full av utdannede tapere, av kjemper med mye kunnskap og dverger med liten gjennom-slagskraft. Gjør her erfaringen hvordan du skal gå fra å være et menneske med kunnskap til en som handler.  Bare den som virkelig sår kan en eller annen gang høste.

 Det begeistrer oss at du vil gi livet ditt en ny retning. Metodene i denne boken er utprøvd – av seminardeltakere, men også av forfatterne selv. Mange eksempler fra kapitlene tar hensyn til disse erfaringene. Eksemplene og opplevelsene – som er vanlig i slike tilfeller – er til dels blitt forenklet eller anonymisert.  For ikke å gjøre skildringene unødvendig kompliserte, har vi gitt avkall på i enkelttilfeller å si fra hvilken forfatter hvilke eksempler stammer fra. Dette fordi hver av oss står inne for de utsagn som er truffet.

 
Gi150
Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch
Copyright © 2009
SIMPLIFY
 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Anstrengelser uten fremskritt:Hamsterhjulet

 

lofoten

Lofoten


Du kommer trøtt hjem, øyelokkene er tunge. Du sverger på at i dag skal du endelig gå tidlig til sengs for å sove. Men som et aktivt menneske stresser du raskt til kjøpesenteret, tar et par telefoner, gjør et par ting i husholdningen og forbereder deg deretter også på den viktige forretningsterminen til i morgen.  Du setter deg ned, arbeider ennå en til to timer og setter deg »raskt« ned foran fjernsynet for å slappe litt av. Litt rekreasjon må du også ha! Og så går du alt for sent til sengs i forhold til det planlagte.

Hamsterhjulet - forover

  

Neste morgen klinger vekkerklokken klokken 6.18 som er gjennomsnittet. Og opp til neste runde: vaske seg, en rask frokost, veien til arbeidet, avtaler …

Har du allerede iakttatt en liten hyggelig gnager i sitt hamsterhjul? Hvis ikke, ta deg tid. Det er fasinerende å se hvor mye energi man kan bruke uten å bevege seg fra stedet. Hamsterhjulet er blitt til et symbol for vår tid. Og vi har investert mye, for stadig å forbedre denne innretningen.  Vi har smurt lagret slik at hjulet løper lettere; vi har tilpasset størrelsen på hjulet og avstanden til pedalene, slik at vi kan løpe hurtigere. Det som vi har mistet av syne er at alt dette fremdeles ikke betyr noe fremskritt. Fordi vi ikke kommer av flekken i et hamsterhjul!

Kanskje kjenner du denne følelsen: Du løper og løper hele tiden. Hva har du overhodet fått gjort i dag? Ti ting hadde du planlagt, to ting har du klart. Stadig vekk telefoner, uuanmeldte besøkende, fakser med stempelet »haster«, møter som varer altfor lenge … Mølla klaprer, men resultatet er svært begrenset.

Anne, en »typisk« mor og husmor, kan synge en lignende sang: »Jeg har ikke tid. Om morgenen: stå opp, vekke barna, lage frokost, se til at alle forlater huset ordentlig og i tide. Deretter har jeg akkurat tre timer for i all ro å ordne huset. På formiddagen kommer barna. Fra halv ett til halv tre er restauranten Mamma åpen. Deretter husoppgaver; hver ettermiddag må en eller annen av barna bringes til sport eller musikkundervisningen. Min svigermor har fødselsdag, da må jeg forberede alt til lørdag og så hagen – aha hagen … Klokken ti om kvelden faller jeg utslitt i seng. Det blir nesten ikke tid til meg selv.En god rytme er den sunne formen, den rastløse frem og tilbake er den usunne som gjør deg syk. Normalt er stress bare en kortsiktig tilstand og skader derfor ikke. Farlig blir det hvis en kortsiktig stressfølelse blir til en vedvarende tilstand. Minst 15 prosent av de tyske lederne lider i følge en undersøkelse i Tyskland, av en tung helsemessig skadelig form av vedvarende stress og det å bli drevet. Hva er konsekvensene?

Tidsskriftet »Psykologi i dag« siterer i en artikkel vitenskaplige undersøkelser som bekrefter: Sterkt og kronisk stress svekker immunsystemet direkte. Dette fører umiddelbart til helsemessige forstyrrelser og influerer negativt på forløpet av aktuelle sykdommer. Psykoneuroimmunolog Ronald Glaser tar her hensyn til resultatet av over 85 undersøkelser. Den gode nyheten: Atferdsterapeutiske metoder fører til en tydelig forbedring til og med av immunitetsverdiene – ennå en god grunn til å lese igjennom denne boken.  

 
 prestasjon og belastning

Et liv i hamsterhjulet har ikke bare innvirkning på kroppen vår. Også kreativiteten lider enormt under usunt vedvarende stress. Har du i faser med permanent stress fått gode nye ideer? Mye kreativitet går tapt når vi bare gipser etter luft i hamsterhjulet og det eneste målet vårt er å få dagen i dag overstått.


Lever du eller blir du levd? Tilrettelegger du livet ditt eller blir du tilrettelagt? Er det overhodet mulig å leve i en sunn balanse av harmoni og spenning? Livet er jo hardt arbeid. Er sinnsro og pratet om en selvbestemt fremtid ikke bare en drøm, en populistisk lovnad fra selvutvalgte motivasjonspaver? Hva er prinsippene som gjelder for ethvert menneske? Her en advarsel: Vær forsiktig med modeller som kanskje fungerer hos Arnt Andersen eller Hanne Hansen, men ikke for deg. Ikke alt er helt enkelt overførbart. Spørsmålet dukker opp: Hvordan bygger jeg et sunt liv med mening, som passer til meg? Hvordan oppnår jeg å bestemme fremtiden min selv? Det er spørsmålene som du ikke kan besvare etter skjema F, men kun i pakt med din egen individuelle personlighet.    

 
 utilfredshet

Vår tidsinndeling er bare den toppen som er synlig av vår indre bortgjemte verden 

 
 

Gi150

Fra boken «Gi livet retning» av Jürgen Knobloch

Copyright © 2009 SIMPLIFY

 

Del på bloggen

Bookmark and Share