En fryktelig haug

Hauger som har en nedslående virkning på deg er ikke bare haugen med ”haster” på skrivebordet ditt, men også noen av de følgende typene. En haug av uleste tidsskrifter (som du har til hensikt å gjennomgå senere), 30en haug med interessante tidsskriftartikler (som du en eller annen gang vil sortere), en haug av feriebilder (som du en eller annen dag vil klebe inn i et album), ja sågar en haug med ustrøket klesvask (som en eller annen dag må bli strøket). Det finnes en stor mengde muligheter for hauger i omgivelsene dine.

Fjern haugene radikalt! Kast vekk alt, som er eldre en et halvt år (unntatt skattemessige relevante underlag og ubetalte regninger). Spesielt gjelder dette for ubesvarte brev. Gjør klart for deg selv, at etter så lang tid, er sårene hos den andre for lengst leget, selv om du ikke har svart. Hvis du svarer nå, må du unnskylde deg og eldre sår åpnes igjen.

Simplify-tipset er: Kast heller vekk og svar heller på et par nye brev!

Den klassiske metode for behandling av hauger er å aldri la det kommer så langt som til hauger. “Bare ta hvert stykke papir i hånden din en gang, og gjør det straks ferdig”, er et klokt prinsipp, som er mulig med et enkelttiltak som ”Eisenhower-matrisen”. Men i det virkelig liv er det bare gjennomførbart for toppfolk som har et team av motiverte medarbeidere som venter på at noe delegeres. I ditt daglige liv vil du alltid mellom-lagre noen ting. Hauger oppstår dermed uungålig.

 simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Hva er tid?

Krå3_250

Ordene «jeg har ikke tid» er blitt til allemannseie for alt for mange folk i dag. Å gå med tiden vil si for mange og ikke ha tid.

Tid er et relativt begrep. Tid er det du gjør det til. Noen får mer ut av minutter enn andre får ut av timer.

Du kan få noe ut av tiden, eller tiden behersker deg.

Å ha tid vil ikke si å vinne enda mer tid til å stresse, men:

  • å ha tid til å være et fritt menneske,
  • å ha tid til å være seg selv,
  • å ha tid til familien,
  • å ha tid til alle som trenger oss,
  • å ha tid til egen utvikling,
  • å ha tid til å reflektere,
  • å ha tid til det vesentlige.

Det mennesket som ikke har tid, begrenser seg selv.
uten bevissthet om frie, store tidsrom, lever og
tenker mennesket i små, begrensete rom. De små
ting i hverdagen tar folks tid og oppmerksomhet
og korter ned på vingene.

Den som ikke har tid til seg selv i ufri.

Spørsmålet er om vi har tid til å leve, om vi har tid til å gjøre oss selv og andre lykkelige?

Mange skynder seg for å finne lykken. Men de har ikke tid til å være lykkelige.

Et lykkelig menneske har forøvrig mer av tiden fordi de har mer fra livet, enn dem som kun er opptatt med seg selv og som er utilfredse med livet.

Fra boken «Die Kunst Zeit zu haben» av Emil Oesch

Del på bloggen

Bookmark and Share

Din personlige lykkedagbok

Slik lager du deg din egen personlige lykkedagbok.  

Din lykkedagbok skal hjelpe deg med å skape mer glede i livet ditt.

Hver kveld før du går til sengs tar du deg et par minutter tid til  å reflektere over dagen som gikk. Reflekter over med hvem, hvor og når det gikk deg spesielt bra?blomster
Når du kort, presist og regelmessig  skriver ned de viktigste erkjennelsene og konklusjonene over lengre tid, vil dette gjøre deg godt. Du blir bevisst på saker, mennesker og aktiviteter. Og også over det som holder deg vekk fra lykken. Du vil stadig vekk begynne å gjøre flere saker der du føler deg vell.
 Klinger dette lett? Der er det også! Og slik går det: Lag i dagboken følgende spalter :

Lykke-mennesker

Skriv her ned navnene på de menneskene som på denne dagen virkelig har bidratt til at du er lykkelig. Kanskje også hvorfor. På slutten av dagboken kan du la to eller tre sider  være frie der du på slutten av året kan skrive ned navnene på alle de menneskene som i løpet av året har bidratt tilå gjøre deg lykkelig.  

Lykke-aktiviteter

Skriv ned – på samme måte som ved lykke-mennesker – aktiviteter som i løpet av dagen har gitt deg mye glede: Lese, sykle, lage mat, utflukter med partneren eller barna, spaserturer. Likeledes på jobben: utarbeide presentasjoner, moderere grupper, lede et team – aktiviteter der du følte deg spesielt vell.    

 

Lykke-steder  

Steder som gjør deg lykkelig kan være en spesiell leseplass, en plass ved sjøen, et interessant museum. Skriv ned steder der du føler deg vell og skaff deg rom for å øke lykken.   

Lykke-ressurser 

En ressurs er et middel til å aktivisere en bestemt handling. Til våre ressurser tilhører også menneskene, sakene og stedene som vi lenger oppe har samlet hver for seg. Her ønsker vi mer å samle evnene våre som hjelper oss i bestemte situasjoner til å føre et godt liv: Humor, autogen trening og yoga for raskt å slappe av og som virker balanserende, være hjelpsom, og kunne lytte godt.   

Lykke-tider 

Det finnes tider der vi føler oss mer vell enn ellers: Lørdagsettermiddag, etter at alle helgeinnkjøp er unnagjort, tirsdagskvelden i klubben, hverdager etter klokken 6 om kvelden ved skrivebordet, når det litt etter litt blir roligere. Saml også disse lykke-tidene for oftere bevisst å kunne nyte de.

 

Jotunheimen

 

 

 

 

  

+

 Under pluss skriv her ned saker og opplevelser som du ønsker å oppleve oftere og mer intensivt: En prat med en venn/venninde over en kopp med kaffe, spille piano, løpe to ganger i uken. Saml alle + saker på slutten av din lykkedagbok og bruk mer tid på disse. Unngå aktiviteter som gjør deg mindre lykkelig eller ikke i det hele tatt lykkelig.   

      

Under minus samler du saker som ikke gjør deg godt og som du i fremtiden ønsker å oppleve mindre av. Skap alternativer til disse som tilhører + kategorien: Gå på kino, spille spill istedenfor å titte på TV, besøke et kurs i matlagning …
 

Katten

 Tips til utformingen av lykkedagboken din  

·         Ha en side for hver dag. Med dato. Skriv ned et visdomsord eller en spesiell lykke-vei som skal ledsage deg gjennom dagen. 

·         Du kan også på hver side rydde rom på venstre kant til de tre opplevelsene eller øyeblikkene som du spesielt i dag syntes var spesielt gode. 

·         Til høyre kan du ha en kolonne ledig for hver dag: Lykke-mennesker, lykke-aktiviteter, lykke-steder, lykke-ressurser, lykke-tider.  

  

Andre tips til lykkedagboken din

·         Som lykkedagbok kan du helt enkelt bruke en tom notisbok eller en mappe. Også en årskalender egner seg, der allerede de enkelte dagene og ukene er skrevet inn. 

·         Reserver for hver dag en side. 

·         På slutten av boken bør du ha noen sider frie der du kan skrive ned viktige saker som du stadig vekk ønsker å lese raskt igjennom. Her kan du f.eks  overføre navnene på dine lykke-mennesker som spesielt ofte dukker opp i dagboken din. Også dine + saker kan du sammenfatte på de siste frie sidene i lykkedagboken din.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ha kontrollen over eget liv

12apostler7

Det er viktig å være klar over at stress dreier seg om hvordan vi betrakter verden. Stress sier ikke noe om hvordan verden virkelig er. Denne forskjellen er grunnleggende hvis vi vil beherske stressprosessen. Å forandre måten vi betrakter verden på kan ha enorm betydning for hvordan vi behersker press. Hvis vi sitter fast i en bilkø, kan vi ikke gjøre noe for å få trafikken til å gå fortere. Derfor har det ingen hensikt å bli irritert eller bekymret for forsinkelsen. Ved å bestemme oss for at vi ikke vil irritere oss over traflkkorken eller la den stresse oss, har vi bestemt oss for å ta kontrollen. Enten har vi kontrollen over vårt eget liv, eller så har vi det ikke. Vi må lære å skille mellom ting vi kan gjøre noe med og ting som ligger utenfor vår kontroll. Og slutte å bekymre oss for ting vi ikke kan gjøre noe med. I stedet kan vi konsentrere oss om å gjøre noe med de tingene vi faktisk kan påvirke. Jo mer du er i stand til å påvirke begivenhetene rundt deg, desto mer kompetent og innflytelsesrik føler du deg. Dette er lettere i visse jobber enn i andre. Men ingen har en jobb som er så strengt kontrollert at man ikke kan øke sin egen innflytelse – selv om det bare er marginalt.  

 

Vi kan ikke unngå  forandring; den er en uunngåelig del av livet. Forandring kan være en trussel eller en mulighet. Det kommer an på øynene som ser. Å frykte forandring er å være redd for det ukjente, å gå inn i situasjoner uten å være forberedt på hva man kan vente seg. Mange mennesker i organisasjoner som er i sterk forandring, vet at forandringen kommer. De innser at livet vil bli påvirket av det, men vet ikke hvordan. Derfor vil noen tvile på sin egen evne til å overleve i den nye verdenen. På mange måter er trusselen om forandring verre enn selve forandringen. 

Hvis vi tar forandringer som en utfordring, forandrer vår opplevelse seg, og vi ser det nye som en mulighet, og ikke som en trussel. For å beherske forandring må vi forandre måten å tenke på. Vi må innse at det er forandring som er det normale. 

Mennesker som tror at forandring er tingenes naturlige tilstand, trenger ikke sikkerheten som ligger i å opprettholde status quo. De kan se frem til at neste dag vil være forskjellig fra dagen i dag. 

Vi trenger balanse i livet. Balanse mellom tingene vi har lyst til å gjøre og tingene vi er nødt til å gjøre for å få dem. Vi trenger balanse mellom jobb og familie, mellom arbeid og fritid. Et balansert liv er et bytteforhold mellom å gjøre det vi vil og å gjøre det vi må slik at vi kan gjøre det vi vil. Det er en svært personlig sak å finne den rette balansen mellom det du vil oppnå og den prisen du er villig til å betale. 

De fleste får problemer med tidsbruken fordi de bruker for mye tid på ting som haster, men som ikke er viktige. Lær deg å skille mellom det som haster og det som er viktig. 

Fra boken Press uten stressav Stephen Williams

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Fortellingen om spikerne

… til ettertanke

Det var en gang en gutt som hadde en vanskelig karakter. Hans far ga ham en sekk full av spiker og sa til ham, at han skulle slå en spiker inn i hagegjerdet når han mistet tålmodigheten eller hadde kranglet med noen.
 
 Første dag slo gutten 37 spiker i gjerdet. I den påfølgende uken lærte han å kontrollere seg selv bedre og antallet spiker som han slo inn i gjerdet, reduserte seg daglig. Gutten lærte, at det var enklere og holde seg selv under kontroll, enn stadig å slå spiker inn i gjerdet.
 
Så kom dagen der gutten ikke slo inn en eneste spiker i gjerdet. Han gikk til faren og sa til ham, at han i dag ikke hadde slått en eneste spiker inn i gjerdet. Til dette svarte faren, at han skulle fjerne en spiker fra gjerdet, når han klarte å beherske humøret sitt og være tålmodig.
Mange dager gikk, men så kunne sønnen  berette for faren, at han hadde fjernet alle spikrene fra gjerdet. Faren førte sønnen sin til gjerdet og sa: ”Min sønn, dette har du gjort bra, men se hvor mange hull du har etterlatt. Gjerdet vil aldri se ut som før. Hvis du har bråk med noen og sier ord som skader, vil du påføre ham/henne sår som disse hullene. Du kan skade et menneske med en kniv, trekke kniven ut igjen, men du vil alltid etterlate et sår. Det er uten betydning, hvor ofte du unnskylder deg for dette, såret forblir. Et sår som blir forårsaket av ord, gjør nesten like vondt som en fysisk skade. Venner er sjeldne juveler, de bringer deg til å le og hjelper deg. De er alltid klare til å høre på deg, når du trenger det. De står alltid bak deg og åpner hjertet for deg. Vis dine venner hvor mye du setter pris på dem.”
 
 
 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Hva er tid?

Fenomenet tid eksisterer egentlig bare i hodene våre. Med begynnelsen av den industrielle revolusjon gjorde mottoet »tid er penger« seg gjeldende. Siden tror vi at hver dag bare har 24 timer som forløper linear, og at vi alle har den samme mengde av tid til rådighet.

Einstein viste oss, at dette er en feil konklusjon. Han leverte beviset på at tiden er relativ:

Idet du endrer bevisstheten din vedrørende tid, kan du forbedre omgangen din med tid.

Husker du ennå den siste behandlingen hos tannlegen? To ytterst vonde minutter, som du følte som timer. Derimot følte du den flotte kvelden i tospann med kjæresten din som et kort øyeblikk …

Har du det gøy med arbeidet ditt, da går tiden som en drøm, og hjernen din produserer neurokjemistoffer som endorfiner som virker ytterst positive på dine mentale ferdigheter. Derigjennom blir du usedvanlig kreativ og har på følelsen å være uendelig belastbar.
 
Hemmeligheten til høyt produktive mennesker består i, at de ikke tenker i lineær, men blandet tid. De forstår det mesterlig å gjøre flere ting parallelt og oppnår flere mål samtidig.

 

nar150 

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen

 »Hvis du alltid gjør
det du alltid har gjort,
vil du alltid få
det som du alltid har fått!
«
Abraham Lincoln

  

»Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg i det neste liv våge å ta mer feil.
Jeg ville være mindre perfekt.
Jeg ville slappe av. Være mer smidig.
Jeg ville være litt mer gal enn jeg har vært.
Jeg ville ta færre ting alvorlig.
Jeg ville ikke leve så sundt.
Jeg ville ta flere sjanser. Jeg ville reise mer
Jeg ville ha flere opplevelser.
Jeg ville oppleve flere solnedganger, bestige flere istinder og
svømme over flere floder.
Ser du, jeg er en av dem som lever følsomt og sundt.
Time etter time, dag etter dag.
Ja, jeg har hatt mine øyeblikk, og
hvis jeg skulle leve om igjen
ville jeg ha flere av dem.
Faktisk ville jeg prøve ikke å ha noe annet.
Bare øyeblikk.
Det ene etter det andre, istedenfor
å leve så mange år med tanke på morgendagen.
Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg begynne å gå
barfot tidligere om våren.
Og fortsette lenger utover høsten.
Jeg ville leke mer med barn, hvis jeg hadde livet foran meg
Men se, jeg er 85 år gammel og vet, at jeg snart dør
Jorge Luis Borges, Forfatter, 1899–1986

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Med mind-mapping(tankekart) til kreativitet

I mange år har jeg vært en begeistret bruker av mind-mapping-teknikken til engelskmannen Tony Buzan. Han har funnet en vei til å overføre sine erkjennelser fra hjerneforskningen inn i hverdagen. Og som teknologi freak er jeg naturligvis begeistret over overføring av mind-mapping på PC. Mind-mapping metoden er et genialt instrument som frigjør din tid til det vesentlige – gir kreativitet, er gøy og tilbyr fremfor alt den nødvendige enkeltheten, som vi bør tilnærme oss tingene i livet vårt på. Hvorfor bruker vi mind-maps i dag?

Albert Einstein sa: ”Fantasi er viktigere enn kunnskap, fordi kunnskap er begrenset.” Trendforskere snakker i dag om, at vi befinner oss i overgangen mellom den linjære til den multidimensjonale verden. Var i industrialderen, maskiner, de bestemmende produksjonsinstrumenter, må i dagens informasjonstidsalder mennesket med sin intellektuelle ytelse klare å beherske den stadig mer komplekse verden.

 Mind-Mapping: Veien til multidimensjonal tenkning

Var det nok i industritidsalderen å gjøre en ting etter den andre, så blir vi i dag oppfordret, til å gjøre flere ting samtidig. Og da må vår hjerne være medspiller. Mind- mapping er en metode, som klarer optimalt å nyttiggjøre seg vår hjerne . Fordi mind-mapping i sin struktur oppfyller den komplekse, nettverklignende oppbyggingen av hjernen vår. De enkelte områder er riktignok planlagt for forskjellige oppgaver, men utfyller og understøtter hverandre gjensidig.

Mind-mapping er i dag mer aktuell enn noensinne. Fordi instrumentet gjenspeiler vår komplekse realitet.

Nedenfor erfarer du, hvordan det gjøres.

 

SLIK GJØR JEG DET

 Mind-mapping på PC.

Med softwaren ”MindManager” integrerer jeg mind-maps aktiv inn i min hverdag. Programvaren muliggjør ved siden av individuell jobbing også felles mind-mapping over intra- eller internett samtidig på en eller flere map(s). Hver deltaker beholder et fullstendig overblikk. Deretter står alle resultatene til rådighet og kan bli benyttet eller videreutviklet. Per museklikk blir til og med en map et profesjonelt nettsted. Slik kan jeg stadig vekk modifisere maps, og sammenfatte felles aspekter eller integrere andre anvendelser inn i mind-mapen. Mind-maps kan også brukes som Power-Point-presentasjoner eller som Word innholdsfortegnelse. Mind-mapping-software og andre visuelle tanke-verktøy finner du under: www.mindjet.com 

Slik lager du en mind-map


Den beste følelsen for effektiviteten av mind-map-teknikken får du naturlig-vis, når du helt enkelt prøver den ut. Her er grunnlaget, da kan vi gå i gang.  
  
En mind-map er instrumentet til å nyttiggjøre seg vårt hjernepotensial. Gjennom denne effektive grafiske teknikk-en kan du forbedre læringen, nyttiggjøre deg din kreativitet og høyne prestasjonen din. Mind-maps har fire egenskaper: 


     Hovedinformasjon utkrystaliserer seg i et sentralt tema.
  

Og slik går det

► Start alltid med temaet i midten av arket.
► Tegn for hver av hovedtankene dine en grein ut ifra dette punktet, i en retning.
  
 
     De viktigste temaene til disse informa-sjonene stråler ut ifra sentraltemaet som greiner.
     Greinene får nøkkelbilder og nøkkelord, som blir skrevet på en linje forbundet med sentralinformasjonen. Temaer av  underordnet betydning går som kvister ut ifra disse hovedgreinene.
     Alle greinene til sammen, danner et nettverk av knutepunkter som er forbun-et med hverandre.  Resultatet av en mind-map er et målorientert tankenettverk, som optimalt utfordrer hjernen og dermed produserer førsteklasses resultater.
 
► Skriv ned alle tankene, og tegn en forbindelseslinje (grein) til den tilsvarende hovedgreinen, som du har assosiert ideen med.De påfølgende tanker blir i overens-stemmelse hengt på greinen din til en ny tankegrein. På denne måten får du en trelignende struktur.


► Lengden på den aktuelle linjen bør være akkurat like lang som det aktuelle ord. Hvert ord og hvert bilde må stå på en egen linje.
 

 

► Bruk korte, treffende nøkkelord, som bringer dine tanker ”to the point”, som du kan assosiere undertemaet med.

 

► Skriv opp alle tankene dine.

 

► Utform mind-mapen så anskuelig som mulig: Bruk hvis mulig forskjellige farger. Arbeid med bilder og symboler.

 

► Bruk bare forkortelser hvis de er entydige.
► La tankestrømmen din strømme på. Brainstorm dine ideer uten mye refleksjoner om den definitive formen på kartet eller dens brukbarhet. Mind-mapping er først og fremst en brainstorming uten vurdering og begrensning.  

 

 
 

 

 

Eksempel: Selvanalyse

► Tegn i midten av arket en ring: Der skriver du aktuell dato, ditt navn og tegner et lite portrett av deg selv. Fra denne tegner du tykke grener til temaeområdene kropp, følelser, styrker, svakheter, relasjoner, prestasjoner, hensikt. Til disse tilordner du likeledes et symbol, for eksempel et hjerte for relasjoner, en mann for kroppen …   

 Og nå svinger kvister igjen ut ifra greinen som beskriver tingene. Hva gjør du i dag for kroppen din? Tell opp disse: Nok søvn, ingen sport, mye fast food … Og så svinger de neste kvistene ut fra de, hva du vil endre: daglig 30 minutter bevegelse, lege-sjekk, vitaminpiller … Slik gjør du med alle begrepene og har på det viset samtidig målene foran deg: Hva du i fremtiden vil arbeide med, hva du vil endre.

 

mind map (tankekart)

 bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Kaos, kreativitet og suksess

Ideene flyr ikke akkurat til deg? Lage papirfly, la fly … og tankene flyr …
”De små skaper, de store frembringer”
(Marie von Ebner-Eschenbach).   

”Man kan ikke gå forbi noen,  hvis man trår i dennes fotspor”
(François Truffaut).

Hvem tror du heller en bedriftseier ansetter i dag: Mønstereleven med rettlinjet, førsteklasses bedriftsøkonomisk løpebane – eller tverrfaglige med middelmådige karakterer, som stadig har vært på eventyrreiser i utlandet i sine semesterferier? Det kommer ann på: den ene mer for controlling. Mens den andre som leder av marketingavdelingen. Han/hun lover mer orginalitet, personen har allerede forlatt de innkjørte sporene i livet sitt, han/hun kjører forbi sine mønsterstudenter på høyre side. Han har skolert sin sjel med bilder, erkjennelser, følelser, som bøker ikke kan formidle. Og disse erfaringene er en fantastisk basis i en tid med grasserende fantasiløshet, der rutine ikke lover løsninger, men fleksibilitet parret med kreativitet. I samfunnet vårt kommer ikke et menneske langt, som reproduserer.

Bare den som tenker lekende, produserer originelt. Og orginalitet sprudler over av kreativitet. Det beste med det hele: Man kan lære det. For dette er det aldri for sent.

Rutine kveler kreativitet

Dag ut og dag inn å gjøre det samme: det lammer både kropp og sjel. Følelsen av kjedsommelighet, kombinert med ytre press, gjør depressiv og kveler enhver kreativitet , innsnevrer en stadig fastere, i det ytre rolig, i det indre fortvilet. Fra dag til dag virker det vanskeligere å bryte ut av utilfredshetens korsett og sløvhet.

Fortå det riktig: Kunsten å føle kjedsommelighet er noe uten om det vanlige, noe flott noe i vår hektiske tid – og bare forbeholdt de få kloke menneskene, som godt dosert nyter den. Men en rutine som dominer livet, produserer en kronisk form for kjedsommelighet, som lammer en som en nervegift. Man stagnerer i yrket, i relasjonen, i fritiden, i livet.

En dose kaos krydrer livet

Uten kaos finnes det ingen utvikling. Bygg inn en dose kaos i livet ditt. Fordi det er ikke noe som forløper rettlinjet, ikke en gang tiden. Opprinnelsen til kosmos var heller ikke en rettlinjet hendelse, men ordnede og kaotiske faser vekslet. Uten kaos oppstår heller ikke i ditt liv noe nytt, opphissende, noe suksess.

  • Bygg inn ”kaos øyer” i din dags- og livsplan. Tider der du forlater normaliteten, er litt gal. Disse kaosøyene bør du utforme åpent. Ikke fyll de opp for mye med fester, kontakter, terminer, men ta de med i planleggingen uten tidspress. Og benytte litt galskap.

Beveg beina …

Nå vil jeg fortelle deg historien om hamsteren i løpehjulet. Forskere fant ut, at hamsteren i løpehjulet er klokere enn hamsteren som man tar vekk fra løpehjulet.

Det samme gjelder for mennesker. Gjennom bevegelse danner det seg flere datamotorveier i hjernen. Flere nerveledninger, som først gjør tanker, ideer, slagferdighet og kreativitet mulig. Og det beste ved det hele: Det opphører aldri. Denne IQ kabelen i hjernen kan du også danne med 80 år. Hvis du beveger deg.

  • Reserver hver uke tre, bedre fire timers bevegelse i din terminkalender.

Og beveg deg også i løpet av dagen så ofte du kan. Stå opp ved skrivebordet ditt, gå når du tenker. Tripp ved en ståpult. Jeg har for eksempel en minitrampoline stående på kontoret. Knekker jeg et problem, tar jeg av meg skoene og hopper. Og være i bevegelse lokker løsninger.

… spill piano …

På de tyske universitetene ga det på 80 tallet en forordning mot strikkepinner. Professorer fant det frekt, at de kvinnlige studentene klappret med sine strikkepinner, og var slave av denne lysten. Den som strikker kan ikke lytte, gir meg ingen oppmerksomhet, tenkte professorene. Nå: I mine seminarer gleder det meg, hvis tilhørerne strikker. Fordi forskerne har konstatert: Den som beveger hendene sine, fremmer konsentrasjon, kreativitet, tankestrømmen mellom venstre og høyre hjernehalvdeler.

Best trent for dette er barn som lærer et musikkinstrument. Uttalige studier har vist, at barna hele livet dermed har det lettere med hodet.

… og la dine øyne vandre

Hvis du tenker kreativt, bør øynene dine vandre. Dette fordi øynene støtter forestillingsevnen, hjelper til med å hente erindringer ut av hjernen. Og forbinde alt med hverandre til kreative løsninger.

  • Gjør denne testen. Slapp av, og tenk på ditt første kyss eller den første julekvelden. Hvor vandrer øynene dine? Til venstre oppover – hvis du er høyrehendt (hos kjevhendte forholder det seg som oftest omvendt).
    Nå forestill deg, hvordan du kjører langs en kystvei i drømmebilen din. Hvor vandrer øynene dine? Oppover til høyre. Så hører du med ditt indre øre en hund som bjeffer. Øynene vandrer rett til høyre. Husk din yndlingssang, stemmen til din mor. Øynene vandrer til venstre side. Når du fører en dialog, befatter deg med tvil, retter øynene dine seg mot venstre ned-over. Hvis du lukter eller smaker en banandrink, driver øynene til høyre nedover. Hvis du behersker dette, kan du se om den du snakker med lyver for deg. Hans/hennes øyne vandrer ut ifra ditt ståsted til venstre oppover. Eller om han/henne henter sannheten ut ifra sine erindringsskuffer: Øynene oppover til høyre. Men kast noe til ham/henne, for å fastslå om han/hun også er høyrehendt.

Hvis ikke nå, når da

Kreative øyeblikk


Straks øvelsen:

Sett deg avslappet ned. Pust rolig.  Søk en gjenstand i øyehøyde fra ditt synsfelt til høyre og venstre. For eksempel vinduet, et bilde. Og nå lar du øynene vandre 60 sekunder frem og tilbake, uten å dreie hodet. Det bringer dine tanker i flyt. Stimulerer kreativitet. Knytter bånd mellom venstre og høyre hjernen.

 

 Å være kreativ vil si: Å stille spørsmål

Den som vil oppnå et mål, den står ofte  selv i veien. Er fanget i lenker av gamle atferdsmønstre. Fanget i trossetninger, gitterstenger i hjernen, som gjør friheten til tankene, kreativitet og også et lykkelig, tilfreds liv umulig.

Det er ganske lett: Den som programmerer sine grå celler negativt, øser også livets vann ut av en uklar kulp. Men hva har spørsmål med dette å gjøre? ”Den som spør dumt, får dumme svar, sies det på folkemunne. Den som spør intelligent, får et intelligent svar. Det bekreftet suksess treneren Anthonny Robbins  fra USA. Han fastslo helt enkelt: Mennesker med suksess får de beste svarene, fordi de stiller bedre spørsmål. Mennesker med suksess samler svar, som muliggjør de i alle situasjoner å treffe de riktige beslutningene og oppnå de ønskede resultater.

Still andre spørsmål

Den som vil bringe sitt liv – privat og på jobb – i retning av suksess, må helt enkelt stille andre spørsmål enn de vanlige. Den som betrakter tingene på samme måte, får også alltid bare de samme svarene og holder fast ved sitt vante skjema.

”Uutømmelige” meninger har den fatale egenskapen, at de influerer på våre mål, vår fremgangsmåte og dermed livet vårt, slik at det synes som om vi selv ikke spiller noen avgjørende rolle mer i det.

 

Undersøke egne meninger,
Still andre, annerledes spørsmål –
ut ifra dette oppstår noe nytt

Istedenfor å spørre oss, om det også går annerledes, kanskje til og med mye bedre, har vi sjaltet vår hjerne på ”autopilot” Forandringer eller til og med forbedringer lar seg dermed ikke realiseres. Den viktigste teknikken på veien til mer kunnskap heter: Still spørsmål. Denne teknikken betjente også den greske filosofen Sokrates (470 -399 f. Kristus) seg av. Han stilte sine elever utelukkende spørsmål. Og styrte med disse de kunnskapstørste i en bestemt retning, lærte de å finne sine egne svar.

Og slik går det

  • Still ikke deg selv destruktive spørsmål: ”Hvorfor må dette nettopp hende meg? Hvorfor må hele ansvaret bare henge på meg?” Slike vurderingsmønstre begrenser de emosjonelle livserfaringene og fører til begrensede svar.  ”Du selv er skyld. Det er takken.” Alltid når vi vil grave ut noe negativt fra vår mentale harddisk – vil vi sikkert få det til.
  • Etter at du har våknet still deg ingen K.O. spørsmål mer som: ”Hvorfor må jeg akkurat stå opp nå? Vil det bli bilkø igjen i dag?” Fordi med en slik lammende avmaktsstemning er dagen allerede forbi. Og hvis dette faller vanskelig for deg: Noter du et konsstruktivt god morgen spørsmål på et kort, og legg det ved siden av deg på sengen. Og se på det tidlig om morgen som det første.
  • Øv å spørre konstruktivt: Spør ikke etter ”hvorfor” (noe slikt og ikke annerledes), men spør etter ”hvordan” (noe å forandre, noe å forbedre). Da forandrer du også synsretning og dine følelser. Da søker dine grå celler ikke etter negative referanseopplevelser, men konsentrerer seg om ekte problemløsninger. Det første konstruktive spørsmålet, som du straks bør stille deg, lyder dermed slik: ”Hvordan kan jeg forandre min tilstand slik, at jeg føler meg mer selvsikker og mer prestasjonssterk og er en bedre teamplayer eller en bedre
    leder? ”
  • Finn mønsterspørsmål, som tjener deg som rettesnor: ”Hvem hjelper meg? Hvem kan jeg stole på?”
  • Still spørsmål etter dine ønsker: Bli bevisst dine egne ønsker, og avdekk de gamle, innsnevrende tanke-, følelse-, og atferdsmønstre. Frembring et indre press med spørsmålet: ”Hvor høy vil prisen i mitt liv være, hvis jeg ikke endrer meg?” Og spør deg selv så, hvilke konsekvenser det  vil ha for samtlige områder i livet ditt, hvis du nå omsetter det du har fore i handling. Hvis du stiller spørsmål som gir deg vinger, har du nøkkelen i hånden til å nå dine mål og visjoner.

Hvis ikke nå, når da?

 Spørsmål til deg selv 

  • Hvordan ser mitt liv ut, hvis jeg bare hadde tre måneder igjen å leve?
  • Hva er for meg de viktigste ting-ene?
  • Hvilke mål har jeg?
  • På hvilket grunnlag står jeg?
  • Hvem er de viktigste menneskene for meg?
  • Hvilke rolle har jeg i livet?Hvordan lyder mitt livsmotto, min filosofi?     

Som du kaster en bumerang, slik kommer den tilbake. Nøyaktig slik er det med spørsmål som du stiller. Spørsmålet er ikke om du har problemer, men hvordan du fremtidig omgås dem. Med konstruktive spørsmål legger du spor i hjernen din til følelser som lykke, opphisselse, stolthet, takknemlighet, glede, engasjement og kjærlighetsfølelser som driver deg til å nå dine mål og visjoner.

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Regler for dialog

Psykoanalytikeren Michael L. Moeller bruker begrepet ”pardøden” om den nåværende statusen på ekteskap og partnerskap. Folk er uforberedte og naive når de går inn i et forhold, den største risikoen i livet deres. De tar seg for liten tid til hverandre, skylder gjensidig på hverandre, blir slukt opp av de ytre pliktene i livet, mister en eller annen gang den erotiske lysten, og står en eller annen dag forundret og fortvilet fremfor et formodelig ureparerbart parforhold.

Grunnene varierer, men ikke så individuelt som det forekommer for den det gjelder. De sosiale rollene til menn og kvinner gjennomgår en historisk forandring. Kvinner nyter nå en yrkesmessig og økonomisk frihet som de ikke har hatt tidligere, men der de samtidig står overfor en dimensjon av vanskeligheter som aldri  før.

Samtalen

Samtalen

Forventningene som kvinner har til menn har eksplodert, uten at de andre kravene gjennom yrke og andre sosiale forhold har minket. Selv forventningene som menn og kvinner har til seg selv har økt dramatisk: Suksess i yrkeslivet, samtidig mye fritid, finansiell uavhengighet, et vellykket kjønnsliv, og forhåpentligvis livslang forelskelse, hertil muligens vidunderlige barn. Aldri har parforhold vært utsatt for så stort press som i dag. Det som ”storfamilien” klarte med nød og neppe, skal den lille familien nå gjøre mer perfekt enn tidligere.

Det første trinnet til å løse dilemmaet: Snakk “vesentlig” med hverandre. Ikke om arbeidet eller barna eller om mat, men om dere selv. Hvert par gjør dette i begynnelsen av et forhold. Folk er nysgjerrige på hverandre, og vil vite alt om den andre. Ut ifra den voksende fortroligheten vokser den seksuelle tiltrekningen. Men så tenker hver person, at de ikke kan lære noe nytt fra den andre, fordi de har fortalt hverandre så mye, og at de vet alt om hverandre. De  fleste problemer i parforhold stammer fra denne feilen.

Regler for dialog

Som motgift utviklet Moeller ”toersamtalen” for sine pasienter, som har vist seg å være vellykket i over to tiår. Den består av en underholdning, etter enkle, men faste regler. Begge partnerne forplikter seg til å overholde disse reglene.

Fast tid. Bli enig om en tid hver uke, og et alternativ (i tilfelle noe kommer i veien), der dere uforstyrret kan snakke ”alene med hverandre” i 90 minutter.

Fast prosedyre. Sitt rett overfor hverandre, da det vesentligste som blir formidlet gjøres visuellt, ikke ved tale. Ekskludér forstyrrelser (telefon, computer, bakgrunnsmusikk, fjernsyn). Ikke forkort eller forleng samtalen.

Fast skifte. Du trenger et ur for dialoger. En person snakker 15 minutter og så den andre 15 minutter. Den personen som lytter, stiller ikke spørsmål, ikke engang forståelsesspørsmål.

Fast tema. Hver person forteller, om de tingene som for øyeblikket beskjeftiger han/hun mest. Moeller kaller dette ”å male et selvportrett”. Hver person holder seg til seg selv som tema. Når personen snakker om den andre (noe som det naturligvis er lov til), da ikke vurderende, men personen skildrer sine egne følelser med henblikk på partneren.

Maling

Det er forskjellen på en krangel, der hver person prøver å overbevise den andre hvordan han/hun virkelig er.

Hvorfor dialog gjør så godt

Moeller sier at hvert par lever i en dobbelt virkelighet – i sin egen og den til partneren. Hvis hver person lærer å kjenne den andre personens realitet, blir partnerskapet beriket. Imidlertid, hvis hver person vil overbevise den andre personen, at deres egen realitet er bedre, går forholdet innvendig mot en slutt. Det er derfor den viktigste forutsetningen for dialog er likestilling av begge realitetene. I dialog, lærer begge partnerne fem store sannheter:

1. “Jeg er ikke deg”

Du lærer at dere begge vet meget mindre om hverandre enn dere trodde. Velg en indre overskrift for dialogen: ”Du kjenner meg ikke. Jeg kjenner ikke deg.” La deg overraske av den andre, da kan ”gamle stridigheter” løses opp. I et forhold som har vart over tid hevder stadig en av partnerne noe om den andre. Moeller kaller dette ”å erobre den andre” eller ”par-rasisme”: Hver person er hellig overbevist at de på en eller annen måte er den beste av de to. En ærlig dialog bringer en slutt på dette.

2. “Vi er to ansikter i et forhold”

Samtidig lærer dere å ikke oppfatte dere selv som to uavhengige individer, men som et par som for lengst er vokst sammen i underbevisstheten. Det er kjærlighetens natur, at det involverer sjelen. Selv din partners verste egenskaper tilhører dere begge. For eksempel, hvis din partner har en hemmelighet, fordi han er skamfull for noe, da er ikke det “hans/hennes skyld” alene, fordi han/hun muligens ikke ville følt seg skamfull ovenfor en annen.

bevisst og ubevisst

Når du har absorbert denne grunnleggende simplify-visdommen i parforholdet, kan du ikke skyve over mer på den andre alene. Denne innsikten revolusjonerer parforholdet i hverdagen.

3. “Å snakke med hverandre, gjør oss til ”mennesker”

Du lærer, at du i beste fall kan forandrer deg selv, men ikke den andre, selv om du forsøker kontinuerlig. Du lærer, at når dere snakker med hverandre, fører det også inn til deg selv. Den største mangelen i de fleste forhold er ikke “fattigdommen i parforholdet”, men “fattigdommen i deg selv”. En partner forventer ting fra den andre personen som han egentlig kun kan gi seg selv: Selvfølelse, tilfredsstillelse, tillit til fremtiden og livsglede.

4. “Vi forteller hverandre historier i bilder”

I steden for vage følelser, lærer du å huske konkrete scener. I stedet for “jeg synes du er flott”sier du:

“Denne morgen så jeg deg da du kom rundt hjørnet på sykkelen din med jakken din flagrende i vinden og sola i håret ditt. Da synes jeg du var helt vidunderlig.”

syklende i vinden

Selv ditt indre liv blir da billedlig rikere. Dere begynner da å forstå drømmene deres som en felles opplevelse, der begge får tilgang til deres felles underbevissthet.

5. “Jeg er ansvarlig for mine egne følelser”

Du lærer å forstå følelsene dine, som din underbevissthets handlinger – og ikke tro at følelser kommer skjebnebestemt eller bestemt utenifra. Du lærer å uttrykke følelsene dine klarere og omgås de mer suverent, idet du ikke lar deg influere av hver følelsesimpuls.

Når en dialog går galt

Ikke gi opp om dialoger ikke fungerer i begynnelsen. Uansett hva som skjer, bli enig om å ha minst ti samtaler. Dette er den hyppigste feilen i partnerkommunikasjonen: Folk gir opp for raskt. Sammenlign for eksempel med hvordan du i yrkeslivet må klamre deg til et mål. Eller hvor ofte du må gjenta deg selv ovenfor barn, før det endelig klaffer.

Låst konflikt

Låst konflikt

Vis også denne tålmodigheten ovenfor det viktigste mennesket du har. Stol på det: Dialog optimerer seg selv. I tilfelle en dialog en eller annen gang har endt opp som en katastrofe, blir den neste automatisk bedre. Dialog virker hinsides seg selv, også andre diskusjoner blir vesentligere og åpnere.

Hva dialog bevirker

Psykosomatisk forskning har vist, at det menneskelige immun- systemet berøres betydelig av kvaliteten av parforholdet. Blodbildet øker målbart etter en dialog.

En persons subjektive følelse av lykke er likeledes vesentlig avhengig av parforholdet.

Et godt partnerskap har også en stor innflytelse på parets barn. Ethvert barn etteraper ubevisst kvaliteten på parforholdet til sine foreldre.

Etter en stund berikes den forbedrete kommunikasjonen gjennom dialog – med en rimelig forsinkelse – også parets kjønnsliv. Det er feil å tro den gode sex bare er mulig gjennom sidesprang (et populær argument for å rettferdiggjøre utroskap). Gjensidig forståelse og intim fortrolighet er de beste ingrediensene for oppfylt erotikk.

To minutter pr. dag er for lite

 

god dialog

God dialog

Et studie utført i år 2000 og som involverte 76.000 mennesker viste: Tyske par brukte i gjennomsnitt to minutter pr. dag til å snakke om seg selv. Resultatene av denne studien ble ofte galt sitert i pressen (som om et par bare brukt to minutter til overhodet å snakke med hverandre). Selvfølgelig stemmer ikke det: Vi snakker her om ”vesentlig” kommunikasjon, der hver enkelt og dialogen i forholdet blir gjort til tema. Sørg for, at dette tallet stiger drastisk hos deg.

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share