NLP i hverdagen – prinsippet om forankring

Posted on 11.10.09 by janvig

Krå2_250jpg

Her viser vi deg hva NLP-metoden forankring er og hvordan du kan benytte deg av prinsippet for forankring.

Mange av våre sensoriske inntrykk er forbundet med automatiske reaksjoner

Sensoriske inntrykk utløser ofte automatisk følelser, tanker og reaksjoner i oss. Hver gang noen sier ordet «New York» hører jeg f.eks. straks rap sangen «New York, New York, big city a dream …». Det kan jeg ikke gjøre noe med det. Når jeg lukter kanel husker jeg lørdagsgrøten og når jeg lytter til «A Wonderful World» av Luis Amstrong så blir jeg umiddelbart grepet av en romantisk stemning. Det er som en refleks.

I NLP forankrer vi med vilje følelser med gester, ord eller bilder

I NLP blir dette fenomenet bevisst brukt, idet vi med vilje forankrer ønsket følelsestilstand til en utløser, slik at den ønskede emosjonelle tilstanden i praksis blir utløst på kommando av utløseren.  Utløseren kalles i NLP for anker. Ankeret kan være en  gest, en berøring, et bilde, men kan også være en lyd, et ord eller en lukt. I utgangspunktet kan ethver sannseinntrykk brukes som anker.

Slik forankrer du følelser

Forankringen av følelsesmessige tilstander består av følgende fem trinn:

  1. Først setter du deg rolig ned og slapper av. Pust dypt inn og ut og lukk øynene. Tenk etter hvilke følelser du ønsker å forankre hos deg selv. Hent denne følelsen tilbake i ditt indre. For å hente en følelse tilbake, kan du  tenke på en scene i livet ditt der du en gang følte den følelsen. Vil du f.eks. forankre følelsen av glede, tenk da på en spesiell hyggelig opplevelse og tenk på noe som fylte deg med glede.
  2. Nå er oppgaven å gjenopplive og forsterke denne følelsen i deg. Du kan spørre deg selv følgende spørsmål:
  • Hva var det for en situasjon hvor du har gledet deg – hvor var du, hva skjedde, hvem var der?
  • Hva så du dengang da du gledet deg?
  • Hva hørte du?
  • Hva tenkte du om denne scenen i livet ditt?
  • Hvor nøyaktig følte du denne følelsen i kroppen din?
  • Hvordan føler du denne følelsen? Er følelsen f.eks. varm eller kald? Er den pulserende, er den konstant eller er den en flytende følelse?
  • Hvis du ønsket å gi denne følelsen et navn, hva ville du kalle denne følelsen?

      3. Forbli  kort med følelse og bare nyt den. Kanskje kan du la følelsen din bli litt sterkere?

      4. Når dutror at følelsen er på det sterkeste, løsner du ankeret: Berør deg selv f.eks. på et bestemt sted på armen eller beinet, gjør en entydig bevegelse eller si et ord. En ting er her viktig: Ankeret må være unikt og særpreget. Så du bør ikke velge en bevegelse eller berøring som du likevel, ofte gjør ubevisst. Velg en veldig spesifikk bevegelse eller handling som er lett gjennomførbar.

     5. Nå tester du om ankeret ditt fungerer. Du bør først helt enkelt tenke på noe annet, for å løse deg fra den forankrede følelsesmessige tilstanden. Deretter utløser du ankeret, og når den ønskete følelsesmessige tilstand kommer tilbake, da har ankere virket. Hvis ikke, så gå tilbake til trinn to og gjenta prosessen til ankeret fungerer.

Eksempel på forankring

Tenk deg at du ønsker å forankre følelsen av selvtillit. Du slapper av og skaper en sterk følelse av selvtillit. Du tenker kanskje på en stor suksess du hadde på en konsert eller en situasjon der du var stolt av seg selv og følte deg veldig sikker og trygg. Når følelsen er på det sterkeste, berører du deg selv på øreflippen og forbinde denne bevegelsen med den intense følelsen. Hvis ankeret var vellykket, rekker nå en berøring av øreflippen til å utløse en følelse av selvtillit. Dette fungerer mange ganger i løpet av et eneste forsøk. Bedre er det hvis du gjentatte ganger bruker ankeret, fordi du lærer gjennom repetisjon.

Kortformen for forankring av følelsesmessige tilstander

I kortform, består forankringen av følgende tre trinn:

  1. Du oppretter i ditt indre den ønskete emosjonelle tilstanden.
  2. Når følelsene er sterkest, utløser du ankeret.
  3. Gjenta det hele til ankeret automatisk utløser den ønskete emosjonelle tilstanden.  

Øvelse: Den magiske sirkelen   

Den magiske sirkelen er en øvelse i NLP som i fremtiden kan forenkle løsningen på problemer og oppgaver som du står ovenfor. I denne øvelsen vil du forankre en sterk emosjonell tilstand av selvtillit, selvsikkerhet og optimisme til en imaginær sirkel på gulvet. Hvis du fullføre denne oppgaven med suksess, har du med denne magiske sirkelen et slags kraftfelt som du kan bruke når som helst for seg selv. Slik gjør du det:

  1. Forestill deg på gulvet en magisk sirkel. Du kan tenke deg denne malt som en  sirkel på bakken eller en sirkel som er formet med steiner eller en annen måte du forestiller deg en sirkel på. Tenk på at du vil forbinde sirkelen med en følelse av indre sikkerhet og ukuelige kraft. Hvilken farge vil du at en slik sirkel skal ha? Har den en ramme? Er den er fyltl eller tom i midten? Hvordan ser denne sirkelen ut  i tankene dine?
  2. Slapp av og lukk øynene. Forestill deg så en situasjon der du føler en fantastisk indre trygghet. Kanskje du har opplevd en slik følelse før? Da tenk på den. Hvis ikke så konstruerer du bare en situasjon der du kan føle det slik. Overbevis deg om at du i ditt indre kan løse alle problemer og at du kan håndtere enhver situasjon. Føl en uimotståelig kraft i deg selv som gir deg en dyp tillit, stillhet og ro. Forsterk følelsen ved at du svarer på følgende spørsmål.
  • Hva for en en situasjon er egentlig dette, der jeg føler dette? Hvor er jeg? Hvem er til stede?
  • Hva gjør jeg?
  • Hva hører jeg i denne situasjonen, når jeg føler denne fantastiske sikkerheten og  denne selvtilliten i meg?
  • Hva ser jeg i denne situasjonen, når jeg har denne sterke kraften i meg til å overvinne ethvert problem?
  • Hva tenker jeg når jeg er så trygg og selvsikker?
  • Hva føler jeg da? Hvor nøyaktig føler jeg det i meg?
  • Hvordan føler jeg denne følelsen? Er den varm eller kald? Er den pulserende, er den konstant eller er det en flytende følelse?
  • Når  jeg ønsket å gi denne følelsen et navn, hva ville jeg kalle den?

       3. Forbli kort ved denne fantastiske følelsen og bare nyt den. Hvis du ønsker det  forsterker du følelsen enda litt.

       4. Når du mener at følelsen er mest intens, tar du et skritt forover i din imaginære sirkel og nyter den herlige følelsen av styrke og selvtillit i deg selv. Forstillingen  og det å stige inn i din magiske sirkel er her ankeret som er forbundet med din kraftige følelsesmessige tilstand. Når du merker at følelsen er svekket igjen, trår du ut av sirkelen.

       5. Gjør deretter noe helt annet. Dette å bevisst fokusere på noe annet kalles i NLP for separator og er den nøytral tilstanden der du trår inn i separator tilstanden. Etter ett eller to minutter, forestiller du deg igjen din magiske sirkel og trår inn i dent. Nå vil du igjen oppleve den mektige følelser av tilstanden din. Hvis følelsene du har når du trår inn i sirelen ennå ikke er sterke nok, gjentar du helt enkelt trinnene 1 til 4.  

Hvis du i fremtiden vil bruke denne tilstanden av selvtillit og ukuelige kraft, forestill deg helt enkelt din magiske sirkel  foran deg, og trå inn i den. Dette vil hjelpe deg i mange situasjoner til å takle problemene bedre og mer effektive og ha det mer gøy i prosessen.

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!
O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn! 
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Filed under: Kommunikasjon og retorikk, Lykke og livsglede, Neuro lingvistisk programmering (NLP), Personlighetsutvikling, Suksess, Vaner, Yrke og karriere | Tagged: , , , , , , , , , | Leave a comment »

NLP i hverdagen – våre fem sanser

Posted on 07.10.09 by janvig

Kra15_250

Mange av øvelsene og metodene i NLP arbeider med våre forskjellige sanser. Derfor er det svært nyttig å forstå vårt sensoriske system bedre.

Vi oppfatter verden gjennom våre fem sanser 

Vi opplever våre omgivelser gjennom våre fem sansekanaler: Vi ser, hører, føler, smaker og lukter. All ytre informasjon når oss altså gjennom våre sanser. Vi lagrer denne informasjonen ofte på samme måte som vi har mottatt den. Vi kan se indre bilder, høre lyder, huske lukter eller forskjellige smaksretninger. Eller vi kan huske berøringer eller oppleve følelser på nytt.  

VAKOG – våre fem sanser i NLP 

I NLP betegner man alle fem sansene som forkortelsen VAKOG.

VAKOG står for:
V for visuell: å se
A for auditiv:  å høre lyder og toner
K kinestetisk: følelsen ved berøring, berøring av vår hud, men også magesmerter og spenning
O olfactory: å lukte
G som i gustatory: å smake

Et eksperiment – Hvordan husker vi?
 
Tenk svært kort tilbake på barneskolen som du har gått på som barn og legg merke til hvordan du husker det. Hva kommer du først på vedrørende barneskolen: Er det bildet av bygningen eller hører du lyden av en kjent stemme, eller kanskje bare en følelse som du tidligere hadde på barneskolen. Er det en spesiell lukt som du forbinder med barneskolen din eller kanskje smaken av et måltid eller en drikk? Hvordan husker du barneskolen din?
  
Vår hukommelse er avhengig av våre sanser 

Vi husker alle annerledes. Måten vi husker på er veldig nært knyttet til den sansen vi bruker mest. Mange mennesker visualiserer først et bilde i tankene hvordan barneskolen så ut. Andre, derimot, husker først lyder og følelser. Atter andre husker lukten i korridorene. Vi husker altså, idet vi gjennopplever i tankene våre sanseinntrykk og erfaringer. I NLP sier man, at vi  representerer en erfaring gjennom en eller flere sansekanaler. Derfor kaller man de fem forskjellige sansekanalene for representasjonssystemer.

Våre øyne viser hvordan vi husker

Det som er interessant er at øynene våre beveger seg i ulike retninger avhengig av hva vi tankemessig akkurat gjør. Hvis vi i tankene lager oss et bilde beveger blikket vårt  seg f.eks. oppover, og når vi rent tankemessig snakker med oss selv beveger blikket seg nedover.

Prøv å huske hvordan stemmen til din lærinne på barneskolen lød. Hvor beveget øyet ditt seg automatisk?
 

Hva bevegelsene av øynene dine sier om måte du husker på

Ut ifra en persons blikkbevegelse kan vi se hvilket reprentasjonssystem han eller hun i øyeblikket har tilgang til.

Er blikket til en menneskelig øverst til venstre, husker vi noe som vi virkelig har sett i fortiden vår. For denne formen for hukommelse bruker vi symbolet Vh (visuelt husket).
Når blikket våre er øverst til høyre, da lager vi i tankene et bilde som vi ennå ikke har sett på denne måten. F.eks. hvis du forestiller deg en rosa hund, eller tenker på hvordan kjæresten din ser ut med en seks meter høy rød hatt.  
(NLP symbol: Vd – eller visuell design).

Er blikket i midten av det venstre øyet, så vi husker lyder og lyder som vi hørte
(NLP symbol: Ah – auditiv husket).

 
Øyne som står i midten til høyre tyder på at vi i vår fantasi konstruerer toner, lyder, eller ord som vi har ennå ikke hørt. (NLP symbol: Ak – auditory konstruert)

Når blikket vårt ser til venstre og ned, fører vi en intern dialog. F.eks når vi inne i oss sier noe til oss selv.
(NLP symbol: Ad – auditiv digital).

Er blikket vårt rettet nedover, har vi fokus på følelser. F.eks. når du lurer på hvordan det føles å gå barbent på stranden. (NLP symbol: K – kinestetisk).

Du kan forbedre og intensivere hukommelsen din gjennom tilsvarende øyebevegelser. Forsøk det helt enkelt.  

Øvelse: 

La oss si at du vil huske en flott ferie, for igjen å dukke ned igjen i de vakre opplevelsene. Gjør dette systematisk gjennom alle fem sansekanalene. Hvilke bilder dukker opp i deg? Hvordan luktet det der? Hva hørte du der? Hvilke følelser hadde du? Og hva spiste du der?

Med de riktige øyebevegelsener – nå brukt bevisst – kan du selv hjelpe deg.

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!
O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn! 
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet 

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

 

 

 

 

Filed under: Kommunikasjon og retorikk, Lykke og livsglede, Neuro lingvistisk programmering (NLP), Personlighetsutvikling, Suksess, Vaner, Yrke og karriere | Tagged: , , , , , , | Leave a comment »

Test: Med hvilken hjerne tenker du?

Posted on 09.08.09 by janvig

____

Hvis du gjerne vil vite hvilken hjernehalvdel som dominerer hos deg, svar på følgende spørsmål. Kommer en halvdel til kort, burde du i fremtiden trekke den sterkere inn og trene den. 

1. Hvilke av de følgende beskrivelser passer best på deg?

¨a Jeg står stadig under press; hos meg må tingene løpe smidig og bli utført riktig. Jeg blir raskere nervøs enn andre folk.

¨ b Jeg er avslappet og mange ganger heller likeglad. Man kan ikke bekjempe livet, derfor må man ta skjebnen slik den kommer.

2. Er du ofte deprimert?

¨a Ja.

¨b Nei.

3. Tenk på din yndlingsmusikk, hva spiller en stor rolle for deg?

¨a Takten?

¨b Melodien?

4.Du ønsker å tilegne deg nye kunnskaper; hvordan går du helst frem for å samle fakta?

¨a Lese bøker og samle underlag til dette temaet.

¨b ”Praktisk tilegnelse”, for eksempel med håndverksmessig arbeid, workshop, utprøving i et laboratorium, utdannelse etc.

5.Forestill deg at du nok engang sitter på skolepulten. Hvilket fag ville du heller belegge?

¨a Kunst.

¨b Matematikk.

6. Ved hvilken av disse spillene har du mest gøy?

¨a Ordspill.

¨b Mølle.

7. Hvilke av de følgende atferder passer best på deg?

¨a Jeg er en spontan kjøper; hvis jeg vil

noe, kjøper jeg det straks, selv om det mange ganger går ut over hva jeg kan unne meg finansielt.

¨b Jeg er en reflektert kjøper; jeg veier frem og tilbake, før jeg kjøper noe. Mange ganger venter jeg så lenge, at det jeg egentlig vil kjøpe er utsolgt. Ofte overtaler jeg meg selv til ikke å kjøpe ting som jeg først ville kjøpe.

8. Føler du deg i gramatikk ofte usikker?

¨a Ja.

¨b Nei.

9. Når du lærer noe nytt,hvordan går denne prosessen normalt for seg?

¨a Jeg roter meg igjennom alt mulig, til det plutselig går opp et lys for meg og jeg har løsningen. Plutselig forstår jeg alt, som om det går opp et lys eller en dør åpner seg.

¨b Jeg arbeider skritt for skritt og tar for meg kun et aspekt om gangen. En eller annen gang begynner jeg da å se sammen -hengene og kan gjøre ferdig bildet som et pusslespill.

10. Hvilke tankemessige oppgaver kan du løse raskere?

¨a En kryssordsoppgave.

¨b Et pusslespill.

11. Har du ofte en forutanelse?

¨a Ja.

¨b Nei.

12. Hvis du bare kan gjøre det ene eller det andre, ville du da heller …

¨a lese en bok?

¨b se på en film?

13.Har du ofte vanskeligheter med å sammenfatte dine følelser og meninger i ord, slik at man kan forstå deg?

¨a Ja.

¨b Nei.

14. Du må parkere en bil korrekt i en sving. Det lykkes du med …

¨a normalt ved første forsøk?

¨ b som oftest først etter andre eller tredje forsøk?

15. Du vil dra på en tur ut på landet, og en person beskriver for deg veien til målet ditt. Foretrekker du, at han/henne viser deg …

¨a retningen, veinummer, forgreninger og punkter å merke seg?

¨b veien på et kart?

16. Ved bruk av klær foretrekker du  …

¨a stoffer med mye vekt eller struktur – som lær, viltlær, ull, lin, silke, kord?

¨b relativt enkle og heller lette stoffer som bomull?

17. Husker du godt ansikter?

¨a Ja.

¨b Nei.

18. Husker du godt navn?

¨a Ja.

¨b Nei.

19. Hvilken av de følgende påstander er du mer enig i?

¨a Det finnes mange ting som vitenskapsfolk aldri vil kunne forklare.

¨b Bak alt finnes det en naturlov. Derfor vil vitenskapen en eller annen gang, også kunne oppklare ting, som i dag synes som et mysterium.

20. Er du over gjennomsnitt sportslig?

¨a Ja.

¨b Nei.

Testresultat

I testresultatet står V for den venstre hemisfæren og H for den høyre hjernehalvdelen. Kontroller svarene dine etter tabellen nedenfor. Tell sammen dine V- og H-svar, og skriv ned begge verdiene i V- og H-ruten nedenfor:
 
 
12

3

4

5

6

7

8

9

10

 (a)V(a)H

(a)V

(a)V

(a)H

(a)V

(a)H

(a)H

(a)H

(a)V

 (b)H(b)V

(b)H

(b)H

(b)V

(b)H

(b)V

(b)V

(b)V

(b)H

 1112

13

14

15

16

17

18

19

20

 (a)H(a)V

(a)H

(a)H

(a)V

(a)H

(a)H

(a)V

(a)H

(a)H

 (b)V(b)H

(b)V

(b)V

(b)H

(b)V

(b)V

(b)H

(b)V

(b)V

Poengtallet   V¨    H ¨

Hvis testen din viser 13 eller mer V- eller H-svar, dominerer sannsynligvis den venstre eller høyre hjernehalvdelen. Les mer om ”venstre” eller ”høyre” hjernen, for å erfare mer om din personlighet.

Hvis du har mellom 8 og 12 svar i begge kategoriene, befinner du deg temmelig i likevekt. Les da om ”gjensidig”-hjerne.

Den ”venstre” hjernen

Ferdighetene til den venstre hjerne-halvdelen er de som blir favorisert i den vestlige sivilisasjonen: Den venstre hjernen er analytisk, rasjonell og praktisk. Et menneske som blir dominert av den venstre hjernehalvdelen, liker ikke mystiske sammenslutninger med kosmos, ingen romantiske drømmer – han/hun vil fakta.

Og de skriver han/hun også organisert ned i sin tidsplanlegger. Da den venstre hjernehalvdelen er ansvarlig for språket, kan venstrehjerneorienterte mennesker spesielt godt føre samtaler og også ofte skrive fremragende. De fleste teknokrater – vitenskapsfolk, matematikere, computer-spesialister er ”venstrehjerne-orientert”. Likeledes advokater. De benytter den logiske måten å tenke på, ved hjelp av byggestener av forskjellige informasjoner og sette dette sammen til en helhet. Fordi de er så gode til å kombinere logikk og språk, virker mennesker (ofte menn) av denne kategorien ofte brilliant og åndsrike. Imidlertid kan også de bli drevet til å løpe fanatisk etter en sak. Og være temmelig pedantiske. Dominerer denne hjernesiden deg, da stimuler i fremtiden litt mer din høyre hjerne. Veiledning til mer kreativitet finner du på side 182.

Den ”høyre” hjernen

IMG_0425

Ethvert barn er kreativ – til det kommer på skolen.

Mennesker som blir dominert av den høyre hjernehalvdelen, er snarere emosjonell og intuitiv. De inntar en helhetlig holdning til livet: De oppfatter tingene som sammen-hengende og liker ikke å fordybe seg i detaljer. De fornemmer saker som ”figurer”. Instinktet influerer på deres iaktagelser. Man gjenkjenner de på sporet av gule post-it-lapper, som strekker seg, over PC, skrive-bord, vesker, bøker, kjøkkenutstyr, gjennom livet deres. Tid og livet planlegger de sjeld-en med penn, som oftest gjennom følelse. Kreativitet og romforestillingsevne er hjem-me i den høyre hjernehalvdelen. Nesten alle kunstnere er ”høyreorienterte” mennesker.

Men også vitenskapen – på sitt høyeste kreativitetsnivå – er ofte et fenomen av den høyre hemisfæren. Folk, som hovedsakelig arbeider med den høyre hjernehalvdelen, råder som oftest over en god følelse for musikk.   ”Høyrehjerne-orienterte” personer lar seg lettere hypnotisere. De er atletiske ”venstre-hjerneorienterte” medmennesker overlegne. De husker lett ansikter, men knapt navn. Navn blir lagret i den venstre hemisfæren, i språksentrummet.

Mennesker i denne kategorien er som gode ”sydlendinger”: De tenderer til å lene seg tilbake og hengi seg til munterhet.

Imidlertid kan passivitet også slå om i isolasjon og depresjon. Dominerer din høyre hjerne, da hjelper regler deg med å få orden i kaoset ditt, og de finner du i dette kapitelet – og i resten av boken.

Bumerang-typen eller  den ”tosidige” hjernen

IMG_0442

Orden og lekelidenskap og intuisjon – venstre og høyre hjernehalvdel er som jord og vann:
kreativ, når de virker sammen.

Mennesker som arbeider samtidig med begge hjernehalvdelene, har egentlig trukket det store loddet. Det er som oftest folk som man gjerne har rundt seg, fordi de verken er ”venstrehjerneorienterte” eller har den overfladiske munterheten til mange ”høyrehjerneorienterte”. De tosidige er den fødte bumerang-typen. De vet, hvordan de forener emosjoner med intellekt, logikk, med følelse, de lagrer ansikter med navn, og de vet hvordan man vender kaos til orden. Ut av dette kommer kreativitet. I politikk, ledelse, kunst og vitenskap. Einstein for eksempel, gjorde et høyrehjerneorientert utsagn, da han forklarte, at de fleste av hans viktigste 

oppdagelser dukket opp for ham i form av bilder. Først etter denne inspirasjonen koblet han inn sin venstre hjernehalvdel og beskrev sin idé språklig og matematisk.

Selv om du foreløpig ikke er noen tosidig hjernetype, kan du trene og øke ferdighetene og kompetansen til dine hjernehalvdeler.

Hvis du vil vite det mer nøyaktig …

En utførlig bestemmelse av hjerne-dominansen tilbyr ”Herrmann Brain Dominance Instruments (HBDI)” fra USA. Den består av en spørreundersøkelse med 120 spørsmål, der testresultatet viser, i hvilken målestokk en person foretrekker, benytter eller unngår bestemte tenkemåter. Det vil si den fremstiller en analyse av tenkemåten.

bum150

Se boken «Bumerang Prinsippet – Mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Personlighetsutvikling, Tenke, lære og kreativitet, Tester | Tagged: , , , , , , , , | Leave a comment »

På leting etter et fullverdig liv

Posted on 03.07.09 by janvig

 Hverdag i kjøpesenteret. Foran kassen er det kø. Fem, seks menn og kvinner venter på, at det er deres tur. En mann i grå dress ser raskt på klokken. Åpenbart har han det travelt. En mor drar i et barn som maser. Langsomt beveger køen seg fremover. Men så oppstår en kort kork. Papirrullen i kassa er oppbrukt. Straks lyder en høy stønning fra flere struper. Øynene ruller frem og tilbake som et utrykk for utilfredshet. Mange ser på armbåndsuret. Hver og en er åpenbart stresset av, at han eller hun må vente et til to minutter lenger enn forventet. Tilsvarende nervøs er stemingen.

 Hverdag på veien. Vi kjører på motorveien og kjører akkurat forbi en lastebil. Plutselig kommer en annen bil kjørende opp i bakparten på bilen vår. Lysene signaliserer oss: Ut av veien! Jeg vil forbi. Men vi kan ikke kjøre raskere. Foran oss befinner det seg en lastebil. Altså blinker kjøreren med lysene. Ut av veien! Vårt adrenalinnivå øker. Etter at vi har kjørt forbi lastebilen, veksler vi raskt igjen over til høyre spor, mens det koker inne i oss.

Hverdag på kontoret. Samlet går deltakerne igjennom dagsordenen på et møte. Et punkt etter det andre blir haket av. Så forkynner lederen, at arbeidet i fremtiden vil bli strukturert annerledes. En medarbeider har innvendinger. Etter hans mening er det nye forslaget ikke praktikabelt. Men nesten før medarbeideren har begynt å forklare sine argumenter, avbryter lederen ham. »Har du ikke hørt, at vi gjør det slikt og ikke på noen annen måte? Eller skal vi evig debattere om dette?« Dermed er temaet haket av.

Slike situasjoner kjenner du antagelig også. Stadig oftere gjør vi erfaringen:

 
Tid er for oss og våre medmennesker en kostbar eiendel. Og denne eiendelen blir stadig »knappere» og dermed mer verdifull. 

 


Hvis jeg skal føre et liv i high-speed-tempo, fører jeg riktignok et liv som er fullt, men ikke et fullverdig liv. Mitt livsmål når jeg ikke slik.

Når vi om kvelden, i helgen eller i løpet av ferien endelig får tid til oss selv og kan tenke over vår hverdag og vårt liv, får du av og til den diffuse anelsen, om at et eller annet er galt. Tidligere var jeg slikt et kreativt menneske, men i dag fungerer jeg bare?  

Det synes nesten som om vi har mindre tid, jo mer maskiner vi omgir oss med i hjemmet og på arbeidsplassen, som egentlig skal lette arbeidet og hjelpe oss med å spare tid.

bal150
Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Filed under: Forenkling av din tid, Livsbalanse, Livsvisdom/inspirasjon, Stress, Tid til ettertanke | Tagged: , , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Regler for dialog

Posted on 02.07.09 by janvig

Psykoanalytikeren Michael L. Moeller bruker begrepet ”pardøden” om den nåværende statusen på ekteskap og partnerskap. Folk er uforberedte og naive når de går inn i et forhold, den største risikoen i livet deres. De tar seg for liten tid til hverandre, skylder gjensidig på hverandre, blir slukt opp av de ytre pliktene i livet, mister en eller annen gang den erotiske lysten, og står en eller annen dag forundret og fortvilet fremfor et formodelig ureparerbart parforhold.

Grunnene varierer, men ikke så individuelt som det forekommer for den det gjelder. De sosiale rollene til menn og kvinner gjennomgår en historisk forandring. Kvinner nyter nå en yrkesmessig og økonomisk frihet som de ikke har hatt tidligere, men der de samtidig står overfor en dimensjon av vanskeligheter som aldri  før.

Samtalen

Samtalen

Forventningene som kvinner har til menn har eksplodert, uten at de andre kravene gjennom yrke og andre sosiale forhold har minket. Selv forventningene som menn og kvinner har til seg selv har økt dramatisk: Suksess i yrkeslivet, samtidig mye fritid, finansiell uavhengighet, et vellykket kjønnsliv, og forhåpentligvis livslang forelskelse, hertil muligens vidunderlige barn. Aldri har parforhold vært utsatt for så stort press som i dag. Det som ”storfamilien” klarte med nød og neppe, skal den lille familien nå gjøre mer perfekt enn tidligere.

Det første trinnet til å løse dilemmaet: Snakk “vesentlig” med hverandre. Ikke om arbeidet eller barna eller om mat, men om dere selv. Hvert par gjør dette i begynnelsen av et forhold. Folk er nysgjerrige på hverandre, og vil vite alt om den andre. Ut ifra den voksende fortroligheten vokser den seksuelle tiltrekningen. Men så tenker hver person, at de ikke kan lære noe nytt fra den andre, fordi de har fortalt hverandre så mye, og at de vet alt om hverandre. De  fleste problemer i parforhold stammer fra denne feilen.

Regler for dialog

Som motgift utviklet Moeller ”toersamtalen” for sine pasienter, som har vist seg å være vellykket i over to tiår. Den består av en underholdning, etter enkle, men faste regler. Begge partnerne forplikter seg til å overholde disse reglene.

Fast tid. Bli enig om en tid hver uke, og et alternativ (i tilfelle noe kommer i veien), der dere uforstyrret kan snakke ”alene med hverandre” i 90 minutter.

Fast prosedyre. Sitt rett overfor hverandre, da det vesentligste som blir formidlet gjøres visuellt, ikke ved tale. Ekskludér forstyrrelser (telefon, computer, bakgrunnsmusikk, fjernsyn). Ikke forkort eller forleng samtalen.

Fast skifte. Du trenger et ur for dialoger. En person snakker 15 minutter og så den andre 15 minutter. Den personen som lytter, stiller ikke spørsmål, ikke engang forståelsesspørsmål.

Fast tema. Hver person forteller, om de tingene som for øyeblikket beskjeftiger han/hun mest. Moeller kaller dette ”å male et selvportrett”. Hver person holder seg til seg selv som tema. Når personen snakker om den andre (noe som det naturligvis er lov til), da ikke vurderende, men personen skildrer sine egne følelser med henblikk på partneren.

Maling

Det er forskjellen på en krangel, der hver person prøver å overbevise den andre hvordan han/hun virkelig er.

Hvorfor dialog gjør så godt

Moeller sier at hvert par lever i en dobbelt virkelighet – i sin egen og den til partneren. Hvis hver person lærer å kjenne den andre personens realitet, blir partnerskapet beriket. Imidlertid, hvis hver person vil overbevise den andre personen, at deres egen realitet er bedre, går forholdet innvendig mot en slutt. Det er derfor den viktigste forutsetningen for dialog er likestilling av begge realitetene. I dialog, lærer begge partnerne fem store sannheter:

1. “Jeg er ikke deg”

Du lærer at dere begge vet meget mindre om hverandre enn dere trodde. Velg en indre overskrift for dialogen: ”Du kjenner meg ikke. Jeg kjenner ikke deg.” La deg overraske av den andre, da kan ”gamle stridigheter” løses opp. I et forhold som har vart over tid hevder stadig en av partnerne noe om den andre. Moeller kaller dette ”å erobre den andre” eller ”par-rasisme”: Hver person er hellig overbevist at de på en eller annen måte er den beste av de to. En ærlig dialog bringer en slutt på dette.

2. “Vi er to ansikter i et forhold”

Samtidig lærer dere å ikke oppfatte dere selv som to uavhengige individer, men som et par som for lengst er vokst sammen i underbevisstheten. Det er kjærlighetens natur, at det involverer sjelen. Selv din partners verste egenskaper tilhører dere begge. For eksempel, hvis din partner har en hemmelighet, fordi han er skamfull for noe, da er ikke det “hans/hennes skyld” alene, fordi han/hun muligens ikke ville følt seg skamfull ovenfor en annen.

bevisst og ubevisst

Når du har absorbert denne grunnleggende simplify-visdommen i parforholdet, kan du ikke skyve over mer på den andre alene. Denne innsikten revolusjonerer parforholdet i hverdagen.

3. “Å snakke med hverandre, gjør oss til ”mennesker”

Du lærer, at du i beste fall kan forandrer deg selv, men ikke den andre, selv om du forsøker kontinuerlig. Du lærer, at når dere snakker med hverandre, fører det også inn til deg selv. Den største mangelen i de fleste forhold er ikke “fattigdommen i parforholdet”, men “fattigdommen i deg selv”. En partner forventer ting fra den andre personen som han egentlig kun kan gi seg selv: Selvfølelse, tilfredsstillelse, tillit til fremtiden og livsglede.

4. “Vi forteller hverandre historier i bilder”

I steden for vage følelser, lærer du å huske konkrete scener. I stedet for “jeg synes du er flott”sier du:

“Denne morgen så jeg deg da du kom rundt hjørnet på sykkelen din med jakken din flagrende i vinden og sola i håret ditt. Da synes jeg du var helt vidunderlig.”

syklende i vinden

Selv ditt indre liv blir da billedlig rikere. Dere begynner da å forstå drømmene deres som en felles opplevelse, der begge får tilgang til deres felles underbevissthet.

5. “Jeg er ansvarlig for mine egne følelser”

Du lærer å forstå følelsene dine, som din underbevissthets handlinger – og ikke tro at følelser kommer skjebnebestemt eller bestemt utenifra. Du lærer å uttrykke følelsene dine klarere og omgås de mer suverent, idet du ikke lar deg influere av hver følelsesimpuls.

Når en dialog går galt

Ikke gi opp om dialoger ikke fungerer i begynnelsen. Uansett hva som skjer, bli enig om å ha minst ti samtaler. Dette er den hyppigste feilen i partnerkommunikasjonen: Folk gir opp for raskt. Sammenlign for eksempel med hvordan du i yrkeslivet må klamre deg til et mål. Eller hvor ofte du må gjenta deg selv ovenfor barn, før det endelig klaffer.

Låst konflikt

Låst konflikt

Vis også denne tålmodigheten ovenfor det viktigste mennesket du har. Stol på det: Dialog optimerer seg selv. I tilfelle en dialog en eller annen gang har endt opp som en katastrofe, blir den neste automatisk bedre. Dialog virker hinsides seg selv, også andre diskusjoner blir vesentligere og åpnere.

Hva dialog bevirker

Psykosomatisk forskning har vist, at det menneskelige immun- systemet berøres betydelig av kvaliteten av parforholdet. Blodbildet øker målbart etter en dialog.

En persons subjektive følelse av lykke er likeledes vesentlig avhengig av parforholdet.

Et godt partnerskap har også en stor innflytelse på parets barn. Ethvert barn etteraper ubevisst kvaliteten på parforholdet til sine foreldre.

Etter en stund berikes den forbedrete kommunikasjonen gjennom dialog – med en rimelig forsinkelse – også parets kjønnsliv. Det er feil å tro den gode sex bare er mulig gjennom sidesprang (et populær argument for å rettferdiggjøre utroskap). Gjensidig forståelse og intim fortrolighet er de beste ingrediensene for oppfylt erotikk.

To minutter pr. dag er for lite

 

god dialog

God dialog

Et studie utført i år 2000 og som involverte 76.000 mennesker viste: Tyske par brukte i gjennomsnitt to minutter pr. dag til å snakke om seg selv. Resultatene av denne studien ble ofte galt sitert i pressen (som om et par bare brukt to minutter til overhodet å snakke med hverandre). Selvfølgelig stemmer ikke det: Vi snakker her om ”vesentlig” kommunikasjon, der hver enkelt og dialogen i forholdet blir gjort til tema. Sørg for, at dette tallet stiger drastisk hos deg.

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Filed under: Forenkling, Forenkling av dine relasjoner, Forenkling av ditt partnerskap, Kommunikasjon og retorikk, Lykke og livsglede, Vaner, Yrke og karriere | Tagged: , , , , , , , , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Få frem lykkehormonene i kroppen din

Posted on 28.06.09 by janvig

 Gjør noen fysiske øvelser

Sørg for at du hver dag får minst en halv time normal kroppsbevegelse, fortrinnsvis i frisk luft. Egnet er sykling, gåing, hagearbeid, jogging, eller andre typer sport som er moro, men også helt normal gåing.

Fysiske øvelser utløser beta-endorfiner i kroppen. Disse kroppslige ”topptidene” regulerer overføringen av informasjon mellom nerve- og hjernecellene, og har en virkning som en fjern slektning av opium. Depressiv stemning fordrives og din smertebevissthet synker.

Løping

Løping

Den idéelle aktivitet ville være dansing som forbinder den positive virkningen av musikk med sosial kontakt.

Uansett når du ser en rulletrapp eller en heis, automatisk si til deg selv “ikke meg”! Hold utkikk etter trappen. Å bruke trappen er den billigste og mest effektive helseøvelse som finnes. Når du når toppen (eller bunnen) føler du tydelig at hjertet ditt banker, men også at du har fått en fin liten lykkelig opplevelse.


Føl himmelen

Titt bevisst opp på himmelen minst en gang hver dag. Føl himmelens uendelighet og universet omkring deg. Pust bevisst dypt og fritt inn og ut på samme tid, og føl jordoverflaten under føttene dine. På denne måten befrir du deg bokstavlig talt fra byrdene og presset av plikter og oppgaver som ligger på deg. Forøvrig når du ser mot øst, står du vendt i reiseretningen jord. Det er måten jorden vender seg på, og du dreier deg med – og på våre breddegrader flytter vi på oss over 1000 km pr. time!

Nyt himmelen

Nyt himmelen

Lykkeeksperter anbefaler oss, minst en gang hver måned og stå opp tidlig, dra ut på landsbygda og opplev soloppgangen. Ytterligere endorfin produserende aktiviteter inkluderer å gå barbeint på vått gress, svømme i friluft (i en innsjø eller i et oppvarmet friluftsbad), eller nyte stillheten i naturen. Hvis du har en spesielt hard dag foran deg, stå opp tidligere enn vanlig og vandr i en halv time over frie enger.

Om du føler deg overbelastet av en vanskelig oppgave og motivasjonen din lider under dette, si da “stans”til deg selv! Forandre din nåværende kroppsholdning og kikk opp på himmelen. Dra ut i friluft eller i det minste til vinduet. Se opp, til synet ditt fokuser på det ”uendelige”.

Minn deg selv på: Når klarte jeg en lignende oppgave så vellykket? Hvem og hva hjalp meg den gangen? Vær klar over din egen andel av suksessen, og ikke tilskriv alt til hell og lykke. Selv den minste positive erindring av dine egne positive evner, kan tjene som en motor til å motivere deg og heve deg vekk fra en negativ prestasjonsmodus.

Smil deg sunn

Start hver dag med et smil foran speilet. Det lyder først litt dumt, men er godt utforsket, og er bevist i sin positive virkning. Et godt, ekte smil (hvor øyet og kinnmusklene blir spent i ca 30 sekunder) signaliserer til hjernen: Oppmerksomhet, det er grunn til godt humør!

Smil deg sund

Smil deg sund

Det grunnleggende prinsippet som ligger under denne ”facial feedback” som det betegnes som, er at simulering av en følelse, faktisk produserer følelsen.

Dette hjelper også for frustrasjoner eller begivenheter som ødelegger ditt gode humør. Folk som smiler, vinner. Det er det beste våpenet mot mobbing!

Det er også godt å smile når du sovner inn. Da er det mørkt, ingen ser det – men du føler det.

Sov deg lykkelig

Den som om natten sover godt og dypt øker sin evne til å være glad. Et par enkle regler hjelper: Ingen tung mat som kveldsmåltid, ingen spising etter klokken 8 om kvelden. Hvis nødvendig en kopp beroligende te eller et glass varm melk før du går til sengs, et fast innsovingsritual, godt utluftet rom, eventuell et teppe, ingen 230-volt elekroapparater ved sengen, (batteriur istedenfor radiovekker!). Simplify-tipset for enkelt og eff- ektivt å fylle opp energien: Gå minst en gang i uken til sengs før klokken 10.00 om kvelden.

Om du har problemer med å sovne inn, forsøk med en av de utprøvde avslappingsmeditasjonene. Vi har valgt ut to spesielt fine for deg:

Ørnemeditasjon

Foretill deg som en ørn

Foretill deg som en ørn

Forestill deg selv høyt opp på en klippe, der du kan se fjernt ut over kveldslandskapet. Foran deg ser du en ørn i redet sitt. Langsomt sprer den ut sine vinger og tar kraftfult av. Med rolige vingeslag seiler den imot kveldssola. Du følger hvert vingeslag, meget intensivt og nøyaktig, til den ikke er mer enn et knøttlite punkt på horisonten.

Rulletrappmeditasjon

Du står på en horisontal rulletrapp, den typen du ofte  finner på flyplasser. Men rulletrappen du står på har ikke noen slutt. Den fører deg rolig, i konstant tempo, ut av den travle flyplassen til du er ute i friluft. Du drar forbi vakre landskap, en elv, gjennom en skog, rulletrappen fører deg hele tiden videre, til du kommer til en bred strand ved sjøen. Parallelt med stranden blir du stadig båret videre, langs den uendelige, ensomme, vakre stranden, mens den flammende røde solen langsomt synker ned i havet.

Spis deg selv lykkelig

Tross alle advarsler, sannheten er at ingenting bidrar mer til vår trivsel enn maten, fra tidlig barndom av.

Men trivsel blir aldri frembrakt av mengden, men bare gjennom kvaliteten. Vær kresen med det du putter inn i kroppen din. Det er nå mange ganger vitenskapelig bevist: Mat gjør ikke bare kroppen mett, men ernærer også sinnet vårt. Vår simplify-liste forteller deg, hvilke næringsmidler som har hvilken positiv bivirkning.

Et godt måltid er viktig

Et godt måltid er viktig

Simplify-ernæringstips for kropp og sjel

Forbedrer konsentrasjonen: Avocado, aspargis, gulrøtter, grapefrukt

Styrker muskler og hjerne: Sild, rødfisk

Styrker errindringsevnen: Melk, nøtter, ris

Hever stemningen: Appelsinsaft, paprika, soyabønner, bananer

Reduserer stress: Ost, mandler, ølgjær

Virker fremmende på velværen: Bønner, erter, tofu

Hjelper på søvnen: Brød, pasta

Virker fremmende på sosialkompetansen: Kreps, hvetekli

Styrker immunsystemet: Hvitløk

Øker seksualdriften: Østers, moreller, skallfrukter

Beskytter mot hjerteinnfark, kreft og forbedrer humøret: Et glass med rødvin om kvelden.

Vinnyteren

Vinnyteren

 

 

 

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

 Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Filed under: Forenkling, Forenkling av din helse, Livsbalanse, Lykke og livsglede, Suksess | Tagged: , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Din daglige suksessjournal

Posted on 12.06.09 by janvig

 

 

BUMERANG
TIPSET
Din daglige suksessjournal

Ta et hefte, kall det suksessjournal (eller ”lykkejournal”), og skriv inn alt som du har lykkes med i løpet av dagen. Det burde være fem til ti ting. Still deg selv følgende spørsmål: ● Hva har jeg gjort spesielt bra i dag?  

● Hvilke små eller større suksesser har jeg å registrere?

● Over hvilken ros og hvilke kompli-menter har jeg gledet meg spesielt over?

● Hvem har jeg gjort noe godt for i dag?

● Hvem har jeg gitt tid til?

● Hva gledet meg i dag?

● Hvilket mål har jeg nådd?  
I tilfelle du ikke kjenner de: Her finner du dine motivasjonsknapper! Hvis du konsekvent fører en dagbok med dine ”diamanter”, stabiliseres din følelse av egenverdi seg, og du motiveres på nytt dag for dag. 
 

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke« av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Lykke og livsglede, Suksess | Tagged: , , , , , , , , , , | Leave a comment »

Stå ikke i veien for din lykke

Posted on 16.05.09 by janvig

 

»Kunsten å være lykkelig, ligger i innskrenkningen.«

  Wilhelm Schmid

Hvorfor løper så mange mennesker etter lykken sin og har på følelsen
aldri å komme frem? Det er mulig, at deres krav til lykke helt enkelt er
for stort.

Vi tenderer til å strebe etter lykke som en vedvarende tilstand.
Vi ønsker ikke å rydde plass til smerte og tristhet i livet vårt.
Men den som stadig er på leting etter den ultimative lykke-
opplevelsen, blir aldri riktig lykkelig. Men lykke kunne være så
enkelt: Hvis vi lytter til vår indre stemme, kunne vi erkjenne
hva vi virkelig trenger, og det er ofte mye mindre enn det vi er
i nærheten av å tro.

Tallrike studier bekrefter: For mye av alt gjør oss ulykkelige. To biler, tre fjernsyn, fem klokker, et overfylt skrivebord og en overfylt terminkalender – den som sleper for mye med seg, har ikke rom for lykken. For mange saker, for mange oppgaver, for mye ståhei, alt dette bringer ingen lykke, men skaper stress. Mindre er nettopp mer – mer lykke.

 Hvorfor lengter vi stadig mer etter de enkle tingene i livet? Det har mindre å gjøre med å avslå konsum, minimalisme eller være asket. I større grad er det ønsket etter en avslappet livsstil, etter et liv der verdiene igjen har fått plass. Stadig flere mennesker konstaterer, at deres store livsmål som suksess, anseelse og eiendeler ikke er synonyme med lykke. Imidlertid kommer ofte denne erkjennelsen først, når relasjonen går i stykker, når man i nødssituasjoner ikke finner en ekte venn, som kan snakke med oss, eller når kroppen gir fra seg massive helsemessige varselsignaler.

Test: Hva betyr lykke for deg?Den lille lykketesten kan hjelpe deg til å erkjenne om du er din egen »lykkesmed«. Gi hver enkelt poeng, avhengig av hvilke tre svar som først og fremst passer på deg:Prinsipielt ja         2 poengAv og til              1 poengNei                     0 poeng

1.    Streber du etter velstand? Tror du at mer penger gjør deg lykkeligere?

¨
2.    Unner du deg gjerne flotte ting? Tror du, at f.eks. et high-tech-fjernsyn på lengre sikt gir deg mer glede enn et teater- eller kinobesøk?

¨

3.    Sammenligner du dine mål og livsomstendigheter med andres?  Tror du at det hjelper deg å orientere deg mot materielt bedre stilte?

 ¨

4.    Ønsker du å lykkes enda mer i yrket ditt? Tror du, at et avansement vil gjøre deg lykkeligere?

 ¨

5.    Kalkulerer du hver risiko nøyaktig? Tror du, at man lever lykkeligere, hvis man ikke risikerer noe?

 ¨

6.    Besøker du mange fester og selskaplige events?  Tror du at en stor bekjentskapskrets bidrar til din lykke?

 ¨

Vær så vennlig og tell sammen poengene dine: ___. Har du oppnådd mindre enn seks poeng – Gratulere! Du er på god vei til lykke. Ved mer enn seks poeng bør du ubetinget lese videre, for å erkjenne hvordan du skal komme på sporet av lykken din.

Hindringer på vei mot lykken

Befri deg

Befri deg

Det er viktig, at du gjør noe for lykken, men like viktig er det å unngå saker, som står i veien for lykken din. Det kan være:

Ville alt. Lykke kan man ikke kjøpe. En bankkonto som er godt fylt opp og luksus er ingen garanti for et lykkelig liv. Selv det dyre sportsflyet vil før eller senere ikke være mer enn en bil. Sann lykke viser seg i gleden over de enkle ting, som man som oftest ikke kan kjøpe.

Misunnelse.  Alltid å være misunnelig på de som finansielt er bedre stillet, gjør deg under ingen omstendigheter lykkelig. Misunnelse er tvert imot en garanti for vedvarende å være ulykkelig. Rett oppmerksomheten på mennesker som har mindre enn deg selv, og vær takknemmelig, at det går deg bedre enn disse. Takknemlighet er nøkkelen til lykke.

Uoppnåelige mål. For høyt satte mål fører ikke til suksess, men direkte i ulykke. Sikt deg ikke inn på mål, som ikke tilsvarer dine evner eller dine tidsmessige og finansielle muligheter. Med enhver forventning der en blir skuffet synker motivasjonen, for å nå sine mål. Til slutt blir en frustrert istedenfor lykkelig.

Safety first. Den som sjelden våger noe, minimerer sikkert risikoen, men psykologer har funnet ut: Alltid å være på den sikre siden, fører ikke til noen fare, men lar heller ikke lykkefølelsen utfolde seg. Den som aldri mislykkes, den kan heller ikke utvikle seg, og han/hun kan heller ikke bli lykkelig, fordi han/hun mangler erfaringen av sine egne styrker, som gir mot og selvtillit. Altså risiker også du ett eller annet for din lykke.

Ta en risiko

Ta en risiko

Falske venner. Den som bare omgir seg med overfladiske vennskap, for den består akutt fare for lykken. Bare ekte vennskap formidler en følelse av trygghet og fører til lykke. Omgi deg med mennesker som inspirerer og motiverer deg, og unngå de evig kritiserende pessimistene.

Falske venner

Falske venner

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert    

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Filed under: Forenkling, Lykke og livsglede | Tagged: , , , , , , , , , , | Leave a comment »

« Forrige side