Den som setter ned tempoet, oppdager hensikten med sansene

__________

Jag ikke lenger etter lykken, Sett ned tempoet i livet ditt.

Mystikeren Bernhard von Clairvaux har sagt: ”Hvis du legger hele livet ditt og opplevelsene i beskjeftigelse, og ikke har rom mer for besinnelse, hvordan kan du da fullt og helt være et helt menneske? ”

Stress ikke lenger imot bevisstløshet, kom til besinnelse.

Oppdag sansene igjen.

Oppdag langsomheten, den skjerper sansene.

Vi beveger oss på abstrakte kart over land, og glemmer landskapet, realiteten, livet. Hensikten med sansene, er at vi opplever verdenen. Og når vi bevisst setter inn sansene våre, opplever vi. Bare gjennom sansene oppstår det lykke i kroppen. Alt som har med sansene å gjøre – lukte, høre, elske, føle, smake, betrakte –, vinner i dybde og kvalitet, når vi gjør det langsomt. Dine sanser er kanalene for lykke. Dette fordi kroppen din svarer med mer serotonin når du lukter intensivt på en rose, betrakter partneren din, hører Mozart, klapper en hund, føler på en stein, nyter jordbær, spiser sjokolade, smaker på rødvin eller betrakter en gullfisk.

Og se en gang bak bildet. Bak rosebladenes struktur. Som i det ”magiske øye”. Når du konsentrerer deg på ”å se”, da forsvinner støyende tanker – og man er bare ”øyet”. Ren hensikt. Man mediterer.

__________

Se forøvrig artikklelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)


bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Sett ned tempoet litt

________

Prøv ut denne øvelsen:

Halver tempoet på alle bevegelser. Beveg deg som en pantomime, som demonstrer håndteringene under vann for sitt publikum.

Hold fast ved ”nedsettelsen av tempoet”, minst i tre minutter, til du merker hvordan presset litt etter litt slipper tak.

I fremtiden bør du alltid, hvis du merker, at du kommer inn i en fase med mye hektisk aktivitet, si til deg selv, ”stopp!”, og gjøre denne øvelsen.

 ______________

Se forøvrig artikklelen om din personlige lykkedagbok !_

____________

Se boken “ Bumerang prinsippet – mer tid til lykkeav Lothar J. Seiwert   som koster 220 kr. Den kan bestilles hos Simplify eller ved å sende en e-post. På den måten støtter du også opp om bloggen og det arbeidet som blir gjort :-)


bum150

Les mer i boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

_____________

Copyright © 2009-2011 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Øvelse V: Vårt tempo


Slowing down vil ikke lovprise langsomheten som et prinsipp. Langsomheten har ingen verdi i seg selv. Langsomhet og hurtighet er som brødre og søstre, de utfyller hverandre. Bare hvis vi forstår og mestrer langsomheten kan vi være raske, uten å miste oss selv. Bare hvis vi mestrer hurtigheten kan vi være langsomme, uten å stivne.

Alt som er, har et absolutt og et relativt tempo. Det absolutte tempoet referer til hastigheten på en aktivitet. Det relative tempoet betrakter hastigheten av en aktivitet i forhold til omverdenen. Både absolutt som også relativt tempo er relevant for slowing down.

Når det gjelder absolutt tempo: Ethvert objekt, hver prosess, hvert menneske, hver maskin, hver bevegelse og hver aktivitet beveger seg i et mulig hastighetsintervall. Hver aktivitet har sin egentid. Vi kan ikke skrive hvilken som helst tekst med fyllepennen på et stykke pergament raskt eller langsomt. Skriver vi for langsomt lager vi blekkflekker. Skriver vi for raskt blir skriften vår uleselig. Slowing down spør derfor alltid først etter det hensiktmessige tempoet med hensyn til aktiviteten selv.

Hva er de positive effektene som vi vinner gjennom å senke det for høye absolutte tempoet?

  • Våre feil har mindre konsekvenser.
  • Våre feil blir mer kalkulerbare i sin virkning.
  • Vekselvirkningene til andre prosesser blir lettere å fornemme.
  • Energiforbruket synker eksponensielt.
  • Ressursene som settes inn blir mindre belastet og brukes langsommere opp.
  • Bremseveien forkorter seg, reaksjonstiden forlenger seg og å veksle retning blir lettere.
  • Det blir mer tid til å verdsette og bearbeide aktivitetene.

En skilærer sa en gang til meg: ”Om en kan stå på ski eller ikke, ser jeg lettest, når han/hun kjører langsomt.”  Den som kan være rask, den er ofte også en mester i langsomhet. Langsomhet tvinger en til å være eksakt. Den gjør feil synlig og utvider fornemmelsesområdet. Mange lærere i asiatisk kampsport bruker denne bevisste nedsettelsen av tempo som læringsprinsipp. Deres elever gjennomfører grunnbevegelsene ofte over måneder og år kun i tidslupetempo. Når de har mestret langsomheten får de lov til også å agere raskt. Hvilken bemerkelsesmessig forskjell til vår kollektive utålmodighet. Bevisst nedsettelse av tempoet er de største skattene på vår slowing-down-vei.

Stoppesteder mindfullness

Stopp opp … hvis du tenker: ”Du verden, så langsom han er”

Stopp opp … hvis du overstiger dine hastighetsreserver

Stopp opp … før du melder deg på et crashkurs

  • Lukk øynene og tenk på personer som har kommet i vanskeligheter på grunn av for høyt tempo.
    Tenk på venner, slektninger, kjente, kollegaer og prominente. La ansiktene deres passere i revy. Hvordan lever disse menneskene i dag? Hvilken pris har de betalt for sitt tempo?
  • Søk et uforstyrret sted, der du ikke kan bli iakttatt.
    Mål opp en strekning på fem meter. Ta deg nå fem minutter tid til å gå disse fem meterne. Skritt for skritt, med full konsentrasjon. Gi akt på hvert skritt. Gjenta denne øvelsen to ganger. Forsøk i en hektisk situasjon å huske denne følelsen.

__________

Øvelse W: «Vår aktivitetskvalitet» kommer onsdag  1. september. Ved å gå inn på kategorien øvelser kan du gjennomgå øvelsene etter tur, da de er merket fra A og oppover.

________

Jeg anbefaller å kjøpe boken, da den innholder mye verdifullt  og kan brukes som oppslagsverk. Boken koster 120 kr og kan bestilles hos Simplify eller via e-mail.

slow150


Les mer om boken Slow down your life” av Kai Romhardt. Han har gått i lære hos Thich Nhat Hahn, som er en av verdens mest berømte lærere i mindfullness” og grunnleggeren av Plum Village i Frankrike

Copyright © 2009-2010 SIMPLIFY

_______________________________

Del på bloggen

Bookmark                                         and Share

Farvel til tidsstyringen?

»Ikke arbeid hardt, men smart.«

Amerikansk ledervisdom
 
 Tidsstyring har i de siste årene i økt grad blitt gjenstand for kritikk og diskusjoner: »Vekk fra tempovanviddet«, »tidskonkurranseepidemien«, »kast vekk tidsplanleggeren din« lyder de fete overskriftene i mediene.

 »Slow down«, »egentid« eller »langsommere er bedre« er de nye tidsøkologiske parolene: I statuettene til »foreningen for utsettelse av tiden» forplikter medlemmene seg til å stoppe opp, til å tenke etter …« Foreningen Slow Food forsvarer seg mot forflating av spisevanene gjennom fast food og imøtegåes gjennom smaksrikdom i alle regionale kjøkken. Sten Nadolnys bestseller Oppdagelsen av langsomheten har for lengst oppnådd kultstatus: Hans romanhelt, et notorisk langsomt menneske, finner litt etter litt ut, at hans medfødte snegletempo ikke er noe handikap, men en uutømmelig kilde til energi og kreativitet.

I mellomtiden er også hos oss slobbies på vei fremover. Kortformen står for »slower but better working people«, til norsk: »langsommere, men mer effektivt arbeidende mennesker«, som nekter å akseptere hurtighet som det enesteprestasjonskriteriet, og isteden gjennom langsomhet forsøker å vinne produktivitet og kreativitet.

Er tidsstyring dermed passé? Helt sikkert ikke! Alt dette gjenspeiler bare et trendvendepunkt i tidsstyringen.

Historie om sjelens langsomhet

Den gang som ingen veier gikk gjennom landet, og det ikke fantes biler som fraktet mennesker raskt som vinden fra havet opp i fjellene, kjempet en misjonær seg gjennom den afrikanske bushen med en flokk bærere. Han hadde det travelt og drev sine førere i et stadig høyere tempo da han innen tre dager ville nå målet sitt.

Den tredje morgenen klarnet opp, strålende sto solen på himmelen, luften flimret, det høye gresset beveget seg sakte og fuglene sang. Misjonæren presset på for å bryte opp, men bærerne slo fortsatt leir og ville ikke stå opp. Ingen overtalelse gjalp, ingen befalning, ingen trusler. Endelig spurte han om grunnen til at de nølte og fikk som svar: »Våre kropper er riktignok her, men vi må ennå vente til våre sjeler er kommet etter oss.«

Kilde: Nossrat Peseschkian, Den nakne keiseren.

© 1997 Pattloch Verlag GmbH & Co KG, München

 

Sjelens langsomhet

Sjelens langsomhet

Hurtighet er ikke alt, og derfor er et skifte fra tradisjonell til en »ny« tidsstyringfokuset for denne boken: De tradisjonelle konseptene for tidsstyring blir satt spørsmålstegn ved og omarbeidet med henblikk på kravene i vår tid.

Tidsstyring bestemmes av to vidt forskjellige måter å tenke på:

·         Tidsstyring som hurtighetsstyring,

·         Tidsstyring som et middel til tidsøkologi, til en måteholden økonomisering med tiden.

 

Tidsstyring som hurtighetsstyring

Enhver vil ha alt straks, og det helst i går: Hurtighet er tidens krav og betraktes som en avgjørende konkurransefaktor.

I amerikansk ledede firmaer er »a.s.a.p (as soon as possible) målestokken for alt når det handler om terminer og tidsfrister. Den som ikke har noen e-mail adresse, er absolutt utenfor, og den elektroniske svareren blir utålmodig etter å ha ventet i 24 timer, og den gode gamledagse brevposten som »snail mail«, blir trett smilt av. Mobiltelefonen garanterer, at du er tilgjengelig overalt og til enhver tid.

Imidlertid lider flere og flere mennesker under dette high-speed- samfunnet. De har permanent følelsen av å måtte leve på forbikjøringssporet. De større dominerer ikke lenger de små, men de raske kjører forbi de langsomme.

Dette presset blir ytterligere forsterket gjennom hurtighetsstyring, da det først og fremst muliggjør enda mer ytelse innen stadig kortere tidsrom.

Tredemølla

Tredemølla

Speed-styring(hurtighetsstyring) har altså som konkurransefaktor absolutt en strategisk betydning. Hvis et firma behersker spillereglene for speed-styring, kan det permanent tilpasse sine strukturer og forretningsprosesser til de aktuelle forhold og dermed reagere raskere og mer fleksibelt på markedets krav.

Men man kommer ikke alltid virkelig raskere til ønsket mål med hurtighet:

 Idet gjøgleren Till Eulenspiegel vandret til neste by med sine eiendeler, kjørte en rask vogn forbi han. Kusken som synes å ha det svært travelt, ropte: ”Hvor langt er det til neste by?”
«Hvis du kjører langsomt, en halv time – hvis du kjører raskt to timer, min herre!», svarte Till Euelenspiegel. «Din narr!», skjente kusken, grep pisken og jaget hestene enda voldsommere, og vognen kjørte med økt tempo videre fremover.

Till Eulenspiegel gikk videre i sitt eget tempo. Veien hadde mange hull. En time senere fant han vognen åpenbart med en skade, liggende i grøften. Forhjulet var brukket og kusken var bannende opptatt med å reparere dette. Kusken så anklagende på Till Eulenspiegel, som kun bemerket: ”Jeg sa jo til deg: Hvis du kjører langsomt, en halv time …”

Brukket hjul

Brukket hjul

Speed-styring har åpenbart støtt på sine grenser i dette eksempelet og i vårt samfunn. Tilbakevendingen til et riktig mål på tid og en naturlig tidsrytme skaper de nødvendige forutsetningene for en harmonisk balanse mellom tempo og langsomhet. I mellomtiden har tidsøkologi som en lære for moderat omgang med vår tid funnet gjenklang i ledelseskretser.

Ta det med ro

Ta det med ro

Tidsstyring som arbeidsteknikk, suksessmetode eller livskonsept er mer aktuell enn noensinne. Imidlertid må den nye tidsstyringen ta hensyn til innhold og andre måter å tenke på.

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert 

 
Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share