Få frem lykkehormonene i kroppen din

 Gjør noen fysiske øvelser

Sørg for at du hver dag får minst en halv time normal kroppsbevegelse, fortrinnsvis i frisk luft. Egnet er sykling, gåing, hagearbeid, jogging, eller andre typer sport som er moro, men også helt normal gåing.

Fysiske øvelser utløser beta-endorfiner i kroppen. Disse kroppslige ”topptidene” regulerer overføringen av informasjon mellom nerve- og hjernecellene, og har en virkning som en fjern slektning av opium. Depressiv stemning fordrives og din smertebevissthet synker.

Løping

Løping

Den idéelle aktivitet ville være dansing som forbinder den positive virkningen av musikk med sosial kontakt.

Uansett når du ser en rulletrapp eller en heis, automatisk si til deg selv “ikke meg”! Hold utkikk etter trappen. Å bruke trappen er den billigste og mest effektive helseøvelse som finnes. Når du når toppen (eller bunnen) føler du tydelig at hjertet ditt banker, men også at du har fått en fin liten lykkelig opplevelse.


Føl himmelen

Titt bevisst opp på himmelen minst en gang hver dag. Føl himmelens uendelighet og universet omkring deg. Pust bevisst dypt og fritt inn og ut på samme tid, og føl jordoverflaten under føttene dine. På denne måten befrir du deg bokstavlig talt fra byrdene og presset av plikter og oppgaver som ligger på deg. Forøvrig når du ser mot øst, står du vendt i reiseretningen jord. Det er måten jorden vender seg på, og du dreier deg med – og på våre breddegrader flytter vi på oss over 1000 km pr. time!

Nyt himmelen

Nyt himmelen

Lykkeeksperter anbefaler oss, minst en gang hver måned og stå opp tidlig, dra ut på landsbygda og opplev soloppgangen. Ytterligere endorfin produserende aktiviteter inkluderer å gå barbeint på vått gress, svømme i friluft (i en innsjø eller i et oppvarmet friluftsbad), eller nyte stillheten i naturen. Hvis du har en spesielt hard dag foran deg, stå opp tidligere enn vanlig og vandr i en halv time over frie enger.

Om du føler deg overbelastet av en vanskelig oppgave og motivasjonen din lider under dette, si da “stans”til deg selv! Forandre din nåværende kroppsholdning og kikk opp på himmelen. Dra ut i friluft eller i det minste til vinduet. Se opp, til synet ditt fokuser på det ”uendelige”.

Minn deg selv på: Når klarte jeg en lignende oppgave så vellykket? Hvem og hva hjalp meg den gangen? Vær klar over din egen andel av suksessen, og ikke tilskriv alt til hell og lykke. Selv den minste positive erindring av dine egne positive evner, kan tjene som en motor til å motivere deg og heve deg vekk fra en negativ prestasjonsmodus.

Smil deg sunn

Start hver dag med et smil foran speilet. Det lyder først litt dumt, men er godt utforsket, og er bevist i sin positive virkning. Et godt, ekte smil (hvor øyet og kinnmusklene blir spent i ca 30 sekunder) signaliserer til hjernen: Oppmerksomhet, det er grunn til godt humør!

Smil deg sund

Smil deg sund

Det grunnleggende prinsippet som ligger under denne ”facial feedback” som det betegnes som, er at simulering av en følelse, faktisk produserer følelsen.

Dette hjelper også for frustrasjoner eller begivenheter som ødelegger ditt gode humør. Folk som smiler, vinner. Det er det beste våpenet mot mobbing!

Det er også godt å smile når du sovner inn. Da er det mørkt, ingen ser det – men du føler det.

Sov deg lykkelig

Den som om natten sover godt og dypt øker sin evne til å være glad. Et par enkle regler hjelper: Ingen tung mat som kveldsmåltid, ingen spising etter klokken 8 om kvelden. Hvis nødvendig en kopp beroligende te eller et glass varm melk før du går til sengs, et fast innsovingsritual, godt utluftet rom, eventuell et teppe, ingen 230-volt elekroapparater ved sengen, (batteriur istedenfor radiovekker!). Simplify-tipset for enkelt og eff- ektivt å fylle opp energien: Gå minst en gang i uken til sengs før klokken 10.00 om kvelden.

Om du har problemer med å sovne inn, forsøk med en av de utprøvde avslappingsmeditasjonene. Vi har valgt ut to spesielt fine for deg:

Ørnemeditasjon

Foretill deg som en ørn

Foretill deg som en ørn

Forestill deg selv høyt opp på en klippe, der du kan se fjernt ut over kveldslandskapet. Foran deg ser du en ørn i redet sitt. Langsomt sprer den ut sine vinger og tar kraftfult av. Med rolige vingeslag seiler den imot kveldssola. Du følger hvert vingeslag, meget intensivt og nøyaktig, til den ikke er mer enn et knøttlite punkt på horisonten.

Rulletrappmeditasjon

Du står på en horisontal rulletrapp, den typen du ofte  finner på flyplasser. Men rulletrappen du står på har ikke noen slutt. Den fører deg rolig, i konstant tempo, ut av den travle flyplassen til du er ute i friluft. Du drar forbi vakre landskap, en elv, gjennom en skog, rulletrappen fører deg hele tiden videre, til du kommer til en bred strand ved sjøen. Parallelt med stranden blir du stadig båret videre, langs den uendelige, ensomme, vakre stranden, mens den flammende røde solen langsomt synker ned i havet.

Spis deg selv lykkelig

Tross alle advarsler, sannheten er at ingenting bidrar mer til vår trivsel enn maten, fra tidlig barndom av.

Men trivsel blir aldri frembrakt av mengden, men bare gjennom kvaliteten. Vær kresen med det du putter inn i kroppen din. Det er nå mange ganger vitenskapelig bevist: Mat gjør ikke bare kroppen mett, men ernærer også sinnet vårt. Vår simplify-liste forteller deg, hvilke næringsmidler som har hvilken positiv bivirkning.

Et godt måltid er viktig

Et godt måltid er viktig

Simplify-ernæringstips for kropp og sjel

Forbedrer konsentrasjonen: Avocado, aspargis, gulrøtter, grapefrukt

Styrker muskler og hjerne: Sild, rødfisk

Styrker errindringsevnen: Melk, nøtter, ris

Hever stemningen: Appelsinsaft, paprika, soyabønner, bananer

Reduserer stress: Ost, mandler, ølgjær

Virker fremmende på velværen: Bønner, erter, tofu

Hjelper på søvnen: Brød, pasta

Virker fremmende på sosialkompetansen: Kreps, hvetekli

Styrker immunsystemet: Hvitløk

Øker seksualdriften: Østers, moreller, skallfrukter

Beskytter mot hjerteinnfark, kreft og forbedrer humøret: Et glass med rødvin om kvelden.

Vinnyteren

Vinnyteren

 

 

 

simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

 Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

På sporet av stresset

Stress er – hvis man omgår det riktig – ingen trussel, men en gevinstbringende mulighet til å mestre utfordringene. Hvor mye stress trenger du for å bringe størst mulig ytelse, og når virker stresset negativt på ditt velbefinnende?

 Gjør deg først bevisst på: Hva stresser meg? Stress er en ytterst diffus følelse. Man føler seg ekstremt spent og kan ikke nøyaktig si hvorfor. I tillegg er stress en høyst subjektiv sak – hver stress-situasjon oppstår individuelt: For den ene er det en utmerkelse, at nettopp han får lov til å holde talen til sjefens runde fødselsdag; for den andre er dette fullstendig horribelt. Gjør det derfor klart for deg selv, hvem eller hva som forårsaker stress hos deg: Køen i kassa på kjøpesenteret, besøk fra svigermor, den nysgjerrige naboen, den daglige bilkøen eller de kjære kollegaene? Skriv opp hva som belaster deg, og lag en detaljert stressliste med reelle stressfaktorer, men også angst og sorger. Skriv ned alt som har kostet spesiell kraft og energi de siste ukene. Først når du har funnet ut av dine helt spesielle stresskilder, kan du også målrettet bekjempe disse.

Praksis-tips: Ditt stresskart

Et godt overblikk over dine helt personlige stressfaktorer får du idet du lager et stresskart. Ta et så stort ark som mulig og skriv ordet »STRESS« med store bokstaver i midten.

Midten av arket symboliserer stress-sentrumet ditt, lenger ute avtar stresset mer og mer. Skriv ned på arket alt det som stresser deg – bruk stresslisten med stressfaktorene. De mest stressende ting kommer i midten, de mindre stressende ut mot kantene. Kjennetegn alt som daglig bereder deg stress. Fasthold også, om du har noen idé til å minimere stressfaktoren eller til og med om du kan fjerne den helt. Lag regelmessig stresskartet ditt på nytt og overprøv, hvor du har oppnådd fremskritt i kampen mot stress, og hvilke stressfaktorer som er spesielt vanskelige å få bukt med.

Kast av ballast

Når du har skaffet deg et overblikk over dine helt personlige stressfaktorer, tenker du nøyaktig over, om du kan redusere noen stressfaktorer eller bannlyse de helt fra livet ditt. Grunnforutsetningen for det er at du finner ut hva som virkelig er viktig for deg og hva du vil oppnå. Akkurat når man er stresset, mister man lett overblikket. Skaff deg i all ro klarhet vedrørende målene dine og innrett livet etter disse:

  • Hvilke mål forfølger jeg – yrkesmessig og privat?
  • Hva vil jeg oppnå?
  • Hvor vil jeg stå – om en måned, om et år, om fem år?
  • Hva er virkelig viktig for meg?
kast ting og tang

Kast ting og tang

Først, når du er klar over hva du virkelig vil, kan du målrettet sette inn kreftene dine. Og du er helt enkelt tvunget til å sette prioriteter og delegere oppgaver. Stryk konsekvent det overflødige og la deg ikke overlesse med unødvendige oppgaver og ansvar.

»Ikke noe krever mer karakter enn å si et klart og tydelig nei!« Gjør som Kurt Tucholsky anbefaler: Ha mot til å si »nei«. I tilfelle du av tungtveiende grunner tar på deg oppgaver i tillegg, så må du ubetinget ta hensyn til plus-minus-null-regelen: For hver ny oppgave gi fra deg en gammel. Tilføy aldri, uten å trekke fra et annet sted!

Godt mot stress

Naturligvis kan man ikke alltid unngå stress, men å ha stress er jo heller ikke det virkelige problemet. Problemet er, at vi akkurat i stress-situasjoner forsømmer å skaffe oss nok alburom for stressnedbygging og til stresskompensasjon. Samtidig finnes det mange raske og effektive strategier for å tøyle stresset:

Bevegelse mot stress

Den beste veien ut av stressfellen er som alltid bevegelse. Også når man føler seg trett og slapp. Bevegelse hjelper til med å bygge ned negativ energi – regelmessig, helst daglig. Spesielt egnet som stressnedbryter er utholdningssportsa-rter som jogging, svømming, sykling eller vandring. Meget viktig: La ikke sporten også bli til stress; sett deg ikke selv under tids- og prestasjonspress!

Benytt enhver liten anledning til bevegelse. Ta igjen trappen, ta en spasertur i løpet av middagspausen eller telefoner mens du står, det er godt for virvelsøylen din og får stemmen din til å klinge klar og kraftig.

Praksis-tips

Unn kroppen din regelmessig bevegelse. Begynn med en langsom utholdenhetssport som vandring eller sykling. Slik kan kroppen bedre bygge ned stresshormoner. Allerede etter få uker vil du oppleve, at

· din hjertefrekvens stabiliserer seg,

· blodtrykket ditt normaliseres,

· hodet ditt blir fritt,

· du kan sove bedre,

· du blir mer avslappet og humøret ditt bedrer seg,

· immun systemet ditt regeneres, og du utvikler helhetlig en bedre kroppsfølelse.

Og: Ta massasje. På denne måten løser du også spenninger i muskulaturen din.

 

Natur mot stress

Gå så ofte det er mulig ut i naturen. Frisk luft er et sant vidundermiddel mot stress. La bekymringene dine fly med vinden og ta imot solens energi. Ikke glem: Sørg for tilstrekkelig frisk luft i løpet av arbeidsdagen og åpn flere ganger daglig vinduet.

Prating mot stress

Prat bort stresset fra sjelen. Søk en tilhører som ikke irriterer deg med godt mente råd, men som er ubruklige. Naturligvis vil jeg ikke oppfordre deg til å bli en pratemaker, som stadig jamrer over noe til venner og bekjente.

En leder som er en venn av meg prater seg fri fra stress, fortrinnvis i bilen. Når han er spesielt stresset, kjører han inn på en parkeringsplass og skjeller og smeller med en imaginær forretningspartner. I mobilens tidsalder vekker han slett ikke oppmerksomhet. Etter en klargjørende samtale med seg selv, går han ut, lufter bilen og kjører vesentlig mer avslappet videre. Kanskje prøver du også dette en gang?

Latter mot stress

Latter er sundt og virker fremragende mot stress. Grunn: Ved latter blir ikke bare lykkehormoner satt fri, men latteren hemmer også produksjonen av stresshormonene adrenalin og kortisol. Samtidig sørger latter for en bedre surstoffstil-gang. Du puster automatisk dypere inn, og gassutvekslingen i lungene firedobles. Dessuten gjør latteren en lykkelig – et minutt latter hever påviselig stemningen. Altså: Keep smiling!

Latter mot stress

Kobl av fra stress

Unn deg ro. Ta deg små pauser, men tilbring ikke disse foran fjernsynet. Bli rolig i sjelen din. Overfôr ikke hjernen din stadig med nye bilder og informasjoner, men kobl bevisst av.

Innred et avslapningssted. Det må ikke alltid være et eget rom, en bekvem lenestol eller en hengkøye rekker fullt og helt. Meget viktig: Her arbeides det ikke – ingen dokumenter, ingen stress. Her er det rom for avslapping.

Pauser mot stress

Etter ca. to timers arbeid synker prestasjonskurven din steilt nedover. Ideelt bør man legge inn en 20 minutters pause, men hvem kan vel det? Men i det minste unn deg selv en kort pause med avslapning. Stå opp, gå et par skritt og løs opp skuldrene dine.

Men også de »store pausene« er viktige. Ta hvert år minst to til tre ukers ferie i ett, og unn deg av og til en langhelg eller en kort ferie.

Spis riktig mot stress

Stress fratar kroppen vitaminer og mineralstoffer. Ta derfor fremfor alt i stress-situasjoner frisk frukt, fullkornprodukter og grønnsaker.

Unn deg selv hver annen til tredje time et mellommåltid: En jogurt, fullkornkjeks eller en banan. Slik omgår du sulten rundt formiddagen, der du ønsker å bli fullstoppet med kalorier. Av og til er det ikke noe som taler imot en hamburger, hvis du har lyst på det. Men fast food bør ikke inntas daglig.

Isteden pass på en bevisst, avvekslingsrik og fremfor alt nytelsesrik ernæring. Ta deg tid til spisingen, da selv det sunneste måltidet bringer lite, når det bare blir slukt ned.

Vann mot stress

Alle drikker vi entydig for lite. Men vann er botemiddelet mot stress. Drikk minst to liter vann daglig, det skyller stresset bokstavlig talt ut av kroppen din.

Drikk litt vann

Drikk litt vann

Dessuten kan du overliste nervesystemet ditt med vann: Drikk et glass vann, men så raskt som bare mulig. Ved slurken blir parasympathicus, nerven som er ansvarlig for avspenningen din, stimulert, og spenningen reduseres merkbart.

Kanskje kan du få firmaet ditt til å installere en vannbeholder eller watercooler – på et sted som er godt besøkt. Når man går forbi tar man gjerne en slurk, og det summerer seg.

Ennå mer vann mot stress

Den ideale avslutningen på en stresset dag er et bad i badekaret. Forvandl baderommet ditt til en oase hvor du føler deg vell. Dempet belysning eller stearinlys sørger for en koselig stemning. Behaglig varme og duftende badesalt er balsam for sjelen. Ta med deg den boken du setter mest pris på og ha all tid i verden.

Pusting mot stress

Er man stresset, puster man hurtig og flatt, og kroppen får så avgjort for lite surstoff. Pust derfor i stress-situasjoner helt bevisst inn og ut: Det virker som en surstoffsdusj. Spesielt viktig er det å puste ut. Bevisst lang utpustning lar kalsiumnivået stige; Du blir roligere og mer avslappet. Pust dypt inn og langsomt ut – ca. 10 til 15 sekunder. Konsentrer deg helt bevisst om pusten din.

Likegyldig, hvor perfekt du inndeler tiden din, likegyldig hvor mange metoder du behersker for å bygge ned stress: Uten stress går det ikke. En hvis dose av stress vekker sjelen, aktiverer kroppen og gir oss den nødvendige kraften til å løse vanskelige oppgaver. Men stress må ikke bli en varig tilstand!

Håp ikke på, at stresset avtar av seg selv, og fortreng det ikke, men vær helt bevisst på stresset ditt. Bryt igjennom stress-spiralen: Tillat ikke, at du overhodet ikke kommer til ro mer, og stresset stadig utløser ny stress.

Nøkkelen

nar150

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert   

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Den beste måten å slappe av på

Vår samfunn er overtrett. Voksne sover mer enn 70 minutter mindre hver dag enn sine besteforeldre. Hos barn og unge beløper forskjellen seg i forhold til folk på samme alder fra år 1910, faktisk 90 minutter. Mange immunforstyrrelser, infeksjoner, nervesykdommer, migrener og allergier i vår tid har en enkel årsak: For lite søvn.
Vitenskapsfolk går ut ifra, at gjennom søvn lades først og fremst hjernens forbrukte batterier opp. Mentale reserver mobiliseres, stemningen, reaksjonsevnen og ytelsesevnen forbedrer seg.

 

Sov i ro

Den amerikanske søvnforskeren, John M. Taub fra Virginia Universitetet et beviste dette allerede i 1976 i et velkjent studie. Hans prøvesovere var 15% ”mer mentalt til stede” etter hver liten lur. De gjorde en tredjedel mindre feil, hadde bedre humør og var mindre engstelige og slappe. Deres energinivå var steget tydelig målbart.
Det er et medisinsk bevist faktum, at det er usunt å sove både ekstremt for mye, som for lite. Mindre enn fire timer eller mer enn titimer søvn er farlig for helsen; dette fant Berlins søvnforsker Karl Hecht etter utførlige tester ut. Din dødelighetsrisiko fordobler seg!

Simplify-mikrosøvn-metoden

Her er de beste simplify-søvntips for din optimale dype avslapping:

Napoleons regel for søvn

Napoleon

”Fire timer for mennene, fem for kvinnene og seks for idioter”, dette var Napoleons tøffe søvnregime. Han trengte meget liten søvn om natten, men han kompenserte det med adskillige korte perioder med korte lurer, godt fordelt ut over dagen

Den viktigste faktoren: For å utjevne for søvnunderskuddet, teller det mindre hvor lenge du sover, men hvor ofte du sover. Det er en teori, at kroppen akkurat i øyeblikket som vi sovner inn skiller seg av med veksthormoner, som sørger for en intensiv rekreasjon.

 Da Vinci- formelen

Da-Vinci

Det sies at universalgeniet fra den italienske renessanse, Leonardo da Vinci, ikke sov i det hele tatt om natten i løpet av stressfulle faser og skapende perioder. Istedenfor tok han en 15 minutters lur hver fjerde time. Søvnforskeren Claudio Stampi fra Harvard universitetet, oppdaget at folk virkelig forble produktive med denne metoden over en begrenset periode av tid. Også regattaseilere gjør bruk av denne  kunnskapen. Den mest effektive måten er tre perioder med en lur på mellom 25 og 30 minutter hver, og en 90-minutters “ankersøvn” (som lar kroppen din vite at det er natt).

 Sperreperioder og vinduer for sunn søvn

Hver dag er det to ”sperreperioder” der det er spesielt vanskelig å sovne inn. Det er mellom klokken 10 og 11 og mellom klokken 20 og 21 om kvelden. Disse aktive fasene bør du unngå som søvntid.

Hvert 90 minutt, åpner det seg et slags tidsvindu i hjernen: Dette er akkurat det riktige ”innstigningstids-punktet” for en kort forfriskende søvn. Tidspunktet er meget lett å finne: Når du føler deg trøttest er den beste tiden for en kort søvn.

Søvnvinduet

Søvnvinduet


Når søvnvinduet åpner, reagerer kroppen din med
tretthet, gjesping, tunge øyelokk, tungt hode, langsomme reflekser. Du gnir øynene dine, hviler hodet ditt i hender dine, er slapp, ukonsentrert og tankene dine vandrer. Hvis du nå unner deg en kort lur lever du med kroppen din istedenfor mot den. Resultatet: Du vil føle deg alt i alt friskere og mer energisk.

Test søvnbehovet ditt

Gjør en test: Du lider virkelig av søvnmangel hvis følgende gjelder:

·         Om du i løpet av dagen legger deg og i løpet av mindre enn 10 minutter sovner inn (hos ungdom og unge voksne kan denne tidsperioden være enda kortere).

·         Om du sovner inn på undergrunnsbanen eller på trikken.

·         Om du i møter eller foredrag plutselig merker, at du ikke har fått med deg de siste setningene til taleren.

Her er botemiddelet for mangel på søvn: Sov regelmessig minst syv timer om natten, og ta hvis mulig, alltid en kort lur om ettermiddagen.

Hvis nødvendig, kan du ta igjen et stort søvnunderskudd i helgen. En ting som ikke fungerer er ”forhåndssøvn”. Hvis du har en fase hvor du ikke sover nok, kan kroppen lett kompensere for dette ved å sove hver natt i to til tre dager 8 timer. Forsøk ikke å erstatte en ekstremfase med for lite søvn med en ekstremfase med mye søvn, da dette forårsaker depresjon og apati.

De beste tipsene for luren din

1. En positiv holdning

Stå for din minilur, uten skyldfølelse. Jo mer positiv holdningen din er, desto lettere sover du deg sunn. Om din leder eller kollegaer ikke vil tillate deg å ta en kort lur, argumenterer du: “Folk som tar seg en regel messig middagslur, reduserer antallet fraværsdager på grunn av sykdom. Grunnen er at middagsluren er i overensstemmelse med den menneskelige biorytmen.” En langtidsundersøkelse utført ved det medisinske fakultet på universitetet i Athen viste tydelig, at middagsluren senket risikoen for hjerteinnfark med 30 prosent. Selskaper som SAP og Siemens har innredet soner for avslapping for sine medarbeidere og oppnådde gjennom dette en tydelig produktivitetsøkning.

2. Regelmessighet

Hvis det er mulig, forsøk å ta en kort lur på samme tid og under samme betingelser hver dag. Det beste er å sove om ettermiddagen mellom klokken 14 og 17 i minst fire minutter. Den som sover i løpet av denne perioden, skaff er seg mer enn det dobbelte av rekreasjonsnyttig dypdesøvn, enn de gjør når de sover en annen gang på dagen. Hvis du ikke har noen anledning til dette i yrket ditt, kan du kanskje ta en kort lur etter at kontortiden er over og før fritidsaktivitetene starter.

3. Et fast ritual

Gjør bruk av igjenkjennelseseffekter som hjelper deg til å sovne inn raskt: Den samme lenestolen, en liten pute. Kobl fra telefonen, løs på klærne dine, gjør et par muskelavslappende bevegelser, les en kort meditativ tekst. Finn din egen personlige, faste form.

sleep well

4. Et behagelig rom

Sov i et fortrolig rom, som virker beroligende på deg. Det bør være rolig, litt mørkt og ikke for varmt. Gunstig er 16 til 18 grader.

5. Kvalitet istedenfor kvantitet

Hovedfaktoren for rekreasjonsverdien av en lur er å finne i riktig innsovingstid heller enn totalvarigheten. En kort mikrosøvn som begynner på et optimalt tidspunkt (når et søvnvindu åpnes), bringer akkurat like mye eller sågar enda mer rekreasjon enn en utvidet siesta. Optimalt er som regel 4 til 20 minutter.

6. Du kan sove overalt

Sett deg i en stol med benene dine spredd fra hverandre. Len deg litt frem med hodet og overkroppen og hvil hendene og underarmene på lårene og knærne.

I venterom, på toget, og liknende situasjoner, sitt rett opp og ned med ryggen godt tilbakelent, hodet vendt forover eller bakover. Et viktig punkt for kretsløpet: Ikke kryss beina dine.

sove overalt

Hvis du sitter ved skrivebordet, legg hendene og albuene dine flatt på overflaten og hvil hodet på armene dine.

Et alternativ: Bruk en ikke altfor hard mappe, en foldet genser eller jakke som en pute, plasserer armene omkring den, og så hvil hodet på den.

7. Lytt deg trett

Lytt til meditativ musikk, lyden av en ventilator, eller et klimaanlegg. Jo jevnere og mer forutsigbar rekke-følgen av klangen er, desto lettere er det å sovne inn. Eller du forestiller deg at du ligger i en hytte på Fiji-øyene i Stillehavet, og lytter til den rolige lyden av havet, med sirisslyder i bakgrunnen.

8. Også spising gjør deg trøtt

Måltider som inneholder karbohydrater hjelper deg til å sovne inn og forlenger søvnlengden: Et stykke brød eller rundstykke, poteter, litt søtsaker, et glass melk. Gi avkall på store mengder av væske før du legger deg til å sove.

9. Å våkne riktig

våkne riktig

Ikke stå opp for raskt. En tommelfingerregel: Tillat deg like mye tid til å våkne opp som til å sovne inn. Hjelp kroppen din til å våkne opp ved bevisst inn- og utpusting. Strekking, snuing og gjesping er gode strekkøvelser, som hjelper deg til å våkne. Skvett kaldt vann på ansiktet ditt (godt ved for lavt blodtrykk), puss tennene dine, et glass kald vann og et lett måltid inneholdende protein (f.eks. jogurt) motiverer hjernen, og stimulerer ”neurotransmittere”.

10. Er du en motstander av korte perioder med søvn?

Mange mennesker føler seg ”mørbanket” etter en kort periode med søvn og gir derfor heller avkall på den. Men selv kan du dra nytte av en kort periode med søvn. Som regel tar det ikke mer enn fire til fem dager å omstille seg fra å være fiende av middagsluren til en entusiast av middagsluren. Dette er spesielt nyttig, når du merker at du blir eldre og dine generelle prestasjoner minker. Spesielt ”tøffe tilfeller” trenger 20 dager tilvenningstid. Etter denne fasen vil du også føle deg sunnere og i bedre humør – hvis du klarer å integrere vanen i din daglige rutine.

Fjern grettenheten om morgenen

 fjerne grettenheten

Bare 8% av befolkningen er utpregede nattmennesker, som en ikke kan gjøre så mye med om morgenen. En felles langtidsstudie ved engelske og amerikanske universiteter, viste at den overveldende majoriteten av mennesker tilhører den ”fleksible blandingstypen”. Med andre ord: Folk flest som er gretne om
morgenen er slett ikke det av natur, men de har bare indoktrinert seg selv til om og om igjen, til å tro på det. Så nesten alle kan beseire morgentåken – hvis personen vet om det riktige midlet.

En varm drikk før du starter opp

I løpet av natten taper kroppen din en til to liter med vann. Jo tidligere du kompenserer dette tapet, desto bedre. Det beste er om du drikker to glass mineralvann på tom mage. Eller om du foretrekker noe varmt, sett en termosfl aske med varm te eller suppe ved siden av sengen om kvelden, og drikk noe av den neste morgen før du står opp.

Utstrekning

strekk ut

Lær fra hunder og katter. Etter åtte timer søvn har muskler, knoker og sener blitt kortere. Hvis du strekker deg og snur deg forsiktig i sengen (på en helt naturlig måte, akkurat slik det passer deg) gir du kroppen din et signal: Økning av surstoffforsyning, utløsning av hormonene som produserer lykke, muskler beredt til aksjon. Tillat fem minutter til denne prosessen.

Når gravide kvinner er meget trette, anbefaler jordmoren dem å heve armene, strekke ut sine fingre, knytte nevene og strekke ut sine fingre energisk igjen, og gjenta prosedyren 10 ganger. Denne pumpingsøvelsen med hendene får kretsløpet i sving, som forglødingen til en dieselmotor.

Aromaterapi

Sett yndlingslukten din på nattbordet. Så snart som vekkerklokken ringer sprayer du litt på håndflaten, og la ”dagens lukt” stige opp i nesen. Dette fungerer også hos menn, Hvis du ønsker å prøve det med duftoljer – disse har en stimulerende virkning: Kamille, lavendel, pepperminte, rosmarin, einerbær og sitron.

Fyll opp med takk

Den amerikansk forfatteren, Henry David Th oreau, stilte seg hver morgen de samme tre spørsmålene når han våknet:

hva er bra? 

·         Hva er godt i mitt liv?

·         Hva kan jeg være glad for?

·         Hva skal jeg være takknemlig for?

Svarene på disse spørsmål stimulerer sjelen din til å være vennlig, livsbejaende og aktiv.

Gjør veien klar

Den amerikanske doktoren og psykologen, Reid Wilson, pekte på at en depressiv stemning om morgenen, også kan føres tilbake til en ubevisst aversjon mot enkelte av dagens rutiner. Hertil kommer også den negative holdningen til hva dagen kan føre til. Gjør en meget ærlig analyse: Hva irriterer deg om morgenen? Spesielt, hvem? Trenger du mer ro? Hvis det er nødvendig, stå opp tidligere, slik at du har tid for deg selv.

Tid er og blir den viktigste ingrediensen for et vellykket morgenprogram. Folk som allerede om morgenen er diktert av sekundviseren, bringer kroppen sin inn i den usunne “raskere! raskere!”- modus. Gi deg selv en ekstra halv time utover din normale rutine. Ta deg tid til deg selv, nyt prosedyrene i baderommet, sett deg på balkongen eller terrassen ved fint vær, og spis frokost uten å skynde deg. Slik blir din morgentåke en kilde til avslapping og lykke.

Forbered morgenen

Optimer “startrampen” din: Legg klærne og ting du trenger for arbeidet klart kvelden før og forbered frokostbordet. Et ryddig, godt belyst, rengjort baderom med god lukt er en viktig ingrediens for en god start på dagen. 

start bra

Baderommet ditt bør minst innholde en ting som du gleder deg over: En radio innstillt på din yndlingsstasjon, en blomsterkvast, på radiatoren varme håndklær osv.

 Vann (eksternt)

En dusj har bare en oppkvikkende virkning om den varme dusjen følges av kaldt vann (15 grader celsius). Den beste måten å bruke en kald dusj på er metoden som er forklart av presten, Sebastian Kneipp. Dvs. gradvis å føre den kalde dusjstrålen nærmere hjerteområdet: Først det høyre beinet, så den høyre armen, så det venstre beinet, så venstre arm, ryggen, brystet. Sjokkvirkningen er merkbart mindre om du har kaldt vann i munnen din samtidig.

Å hente avisen er medisin

kort tur


Et ekte simplify-tips: Hvis du om morgenen henter avisen, ta på deg litt klær, og gjør litt mer av den raske turen ved å ta en tre minutters spasertur. Frisk luft før det første måltidet får kretsløpet ditt og stoff skiftet i gang.

Godt humør med grønn te

Omfattende tester utført av sportsmedisinere på universitetet i Chicago til temaet frokostdrikker, viste at grønn te var en klar seierherre.

Grønn te tar ikke så mye vann fra kroppen din som svart te eller kaffe. Den sistnevnte forårsaker også mye surhet i kroppen, men den øker også nivået på serotonin som har en positiv virkning på humøret.

Ellers kan du sette sammen ditt eget personlige optimale søvnmønster, som inkluderer å sove om natten, og å ta en lur på forskjellig tider i løpet av dagen. Dette kan bety å bryte med gamle vaner.

 simpl150

 

 

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.
Copyright © 2009 SIMPLIFY  

Del på bloggen

Bookmark and Share

25 spilleregler mot stress

Bumerangen står for balanse i livet:
Er man for ensidig fiksert, kipper alt i en retning, og man styrter ned. La deg fra og med i  dag ikke stresse så mye.
 

1. Kjenn igjen fienden.Hva forårsaker intensivt, vedvarende negative følelser som sinne, ergrelse, irritasjon, tristhet, dårlig følelse av egenverdi? Og hvilke aktiviteter fører til så negative tanker, at en begynner å gruble? Iaktta en uke, og skriv ned fiendene. Dine tanker.  

2. Snakk om det. Den beste måte å bearbeide stress på er gjennom samtalen (til og med den med deg selv). Snakk stresset vekk fra sjelen.   

3. Pust dypt ut og inn. Når du har funnet stressfaktorene, da bekjemp dem ikke, men ta deg tid. Pust godt inn og ut. Og reflekter.   

4. Magiske bilder. Hent inn gjennom ditt mentale bilde en lignende situasjon fra fortiden din i en stress-situasjon, der du lykkes eller var spesielt lykkelig.

5. Ta straks en beslutning.  Utsatte beslutninger lammer og setter deg under stress. Enhver beslutning som treffes setter fri energi og skaper tilfredshet. Og beslutte direkte vil si: direkte handling eller direkte delege-ring eller arkivering eller direkte fjerning.

6. Planlegge dagen på forhånd. Lag på forhånd for neste dag en to-do-liste. Fastsett prioriteter og gjør disse når prestasjonen er på topp om formiddagen eller ettermiddagen.  

7. Plus-minus-null-regel.  Når du tar på deg en ekstra oppgave – likegyldig om det er yrkesmessig eller privat –, avgir du konsekvent en gammel en. Du bør aldri summerere, uten at du et annet sted trekker i fra. Dessverre må stadig færre mennesker arbeide mer i vårt samfunn. La deg ikke innvolvere. Bli til en slobbie(slower but better working people).Det beste argumentet: Kvantitet minsker kvalitet.

8. Belastning forlanger belastning. Den beste veien ut av stressfella er stadig vekk bevegelse, Regelmessig, helst daglig 30 minutter. Avslappet, uten tidspress. Ikke løp rett etter en middagspause. I det fri: Frisk luft, lys fordobler effekten.

9. Lær å si nei.  Ikke helt enkelt et dumt ”nei!”, men et som begrunner og beskriver ditt ja til en prioritet som du setter. Det forstår også kollegaene, også lederen.

10. Det klarer jeg.Føler du at stresset øker hos deg, så setter du din anti-setning imot: Jeg har tiden som jeg trenger. Jeg kan rolig også gjøre feil. Jeg må ikke være perfekt

11. Lytt til kroppen din. Den viser deg, når det er for mye: Du puster flatere. Da puster du regelmessig dypt inn og ut – og unn deg en liten pause. Den burde du likevel ta hvert 90 minutt. 

12. Deleger. Du må ikke gjøre alt selv. Det finnes andre som også kan gjøre det. Ikke bare på jobben, men også i familien.  

13. Slipp løs. Jo mer du tar på deg – likegyldig om det er arbeid, materielle ting eller forpliktelser –, desto sterkere setter du deg selv under press. Prøv ved hver beslutning må-jeg-ha, må-jeg-gjøre, om mindre ikke er mer.

14. Tråkk ikke å fella mht. hastesaker.  Vurder om det arbeidet som foreligger, virkelig er viktig akkurat nå.     

15. Skriv problemene mindre. Emosjoner lar seg best bearbeide, når de skrives ned. Sett deg behaglig ned om kvelden, og skriv et brev til deg selv.    

16. Søk solen. En ti minutters spasertur i sollyset kan fylle opp tomme batterier. Allerede få UV-stråler kan berolige belastningspulsen. Lys utløser dannelsen av serotonin – det kjemiske lykkesstoffet som får problemene til å skrumpe.  

17. Meld deg på et avspenningskurs allerede i dag.  Eller skriv det i hvert fall på to-do-listen din. Og gjør det innen de neste 72 timene.

18. Overhold pauser.  Ta hvert år minst tre ukers ferie i ett – den kan også være på balkongen din. Unn deg regelmessig en langhelg til pause. Forskere har fastslått, at korttidsferien lader en effektivt opp med energi.

19. Drikk daglig et glass tomatsaft – den ideelle antistressoppkvikker. Det hjelper til med å senke det stressbetingede økte blodtrykket. Den som tåler det: Litt tabasco pepret med den skarpe legeurten chili.  

20. Spis sundt, lett og ikke for mye. Minst fem ganger om dagen frukt og grønnsaker. Unngå dyrefett, sukker og ferdigprodukter med en lang rekke med E-nummer. Det stresser kroppen din. 

21. Fyll opp din tomme tank med antioksidanter (vitamin C og E, beta-carotin, selen). Ideelle leverandører: sitrusfrukter, olivenolje, røde grønnsaker, nøtter. Den som er i stress, bør også få dekket behovet hos apoteket. Slik ruster du dine kroppsceller mot konsekvensene av stress.

22. Drikk daglig tre liter vann. Fordi vann er elixier som spyler konsekvensene av stress(avleiring, avfalls-produkter) ut av kroppen – gjør deg motstandsdyktig mot stress gjennom å ta bort syren. 

23. Tidsøy etter arbeidet. I partnerskapet krangler en som regel oftest direkte etter arbeidet. Først vær alene og slapp av litt, for å trappe ned fra jobben. Ofte hjelper det også å skifte klærne. Så tar du partneren i armene – og gir et kompliment. 

24. Plei relasjoner. Det beste polstret mot stress: Venner. Og samtalen med dem. Du bør derfor reservere tid med dine venner i din tidsplanlegger.

25. Godt er bedre enn perfekt. Den sterkeste flow-dreperen er perfeksjon. 

 
Du synes muligens, at dette er for mange spilleregler for ditt nye liv? La deg ikke stresse av det. Tenk på bumerangprinsippet: Også bumerangen skrur seg dreining for dreining videre og befinner seg ethvert sekund på et annet sted.
 

Søk helt enkelt ut de spillereglene som virker spesielt nyttige, for å bringe mer ro og god tid inn i livet ditt, hver dag, hver time. 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY 

Del på bloggen

Bookmark and Share

De seks veiene til flow

 

 

BUMERANG
TIPSET

 1. Finn aktiviteter som opptar deg fullt og helt.
Skjeln mellom hva du selv vil – ikke lederen din, din partner, dine venner eller barn, men du selv!
2. Benytt bevisst tiden din.
Prof. Csikszentmihalyi råd: Skriv i løpet av to uker hvert 15 minutt nøyaktig opp hva du akkurat gjør, fra du står opp til du går til sengs. Skriv ned dine følelser til aktivitetene. Spor opp de tidene du tilbringer med unyttig kram. Og de, der du føler deg spesielt lykkelig.

3. Utform fritiden din aktiv. Timene foran fjernsynet fører ikke til flow, men til kjedsommelighet. Men desto mer musikk, sport , spill, hobbyer.
4. Ta vare på kroppen din.
Når den kniper og plager, og du ikke føler deg vell på grunn av mangel på søvn, bevegelse og vitalitetsstoffer, erfarer du heller ikke flow.

5. Sett deg realistiske mål.
Sett målene akkurat så høyt at de kan nåes når du fullt ut bruker dine ferdig-heter, men vær ikke urealistisk. Fordi du akkurat må kunne mestre utfordringen.

6. Skriv opp hva du liker i arbeidet ditt.
Studier viser: Flow dukker oftere opp i arbeidet enn i fritiden. Mange mennesker er slett ikke bevisst på hvor mye de elsker arbeidet sitt.

 

bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share