Spørsmål og spørsmålsteknikker I av V

 IMG_3578

 

Generelt

Her gir vi deg den kunnskap du trenger for å kunne stille effektive spørsmål. Vi tar for oss i en serie på fem innlegg følgende:

21

Hvorfor stille spørsmål?

1.     Å fange og å holde på interessen

  • å  begynne med en leksjon eller en diskusjon med et spørsmål fanger tilhørerens interesse.
  • Interessen kan vedlikeholdes med velfunderte tankevekkende spørsmål.

Legg merke til :

  • Legg merke til at spørsmål må stilles innenfor tilhørerens kunnskapsområde
  • Spørsmål må formuleres slik at tilhørerene kan trekke en konklusjon eller komme med en mening

2.     For å holde på interessen i en diskusjon

  • Spørsmål kan brukes for å få diskusjoner tilbake til temaet.
  • Spørsmål kan brukes til å belyse spørsmål i dybden.
  • Spørsmål kan brukes til å flytte diskusjonen inn på et nytt område.
  • Velfunderte spørsmål kan holde diskusjonen i gang og sikre at den blir en meningsfylt læreerfaring.

Legg merke til at hvis spørsmål ikke blir bruk effektivt:

  • Diskusjonen kan lett gli utenfor temaet
  • Temaet blir bare overfladisk behandlet
  • Bare en del av temaet blir behandlet

3.     For å evaluere og oppsummere 

  • Evaluering.  Sjekk hvor effektiv du har vært. Finn ut hvor tilhørerne er i forhold til målsettingen. Få tak i feilinformasjon så den kan korrigeres med en gang.
  • Oppsummere. Bruk spørsmål til å gå igjennom materialet slik at tilhørerne forteller til deg – ikke du til tilhørerne.

Legg merke til                       

  • Oppsummeringsspørsmål bør planlegges nøye på forhånd: Så blir ikke hovedpoengene borte. Så blir den logiske rekkefølgen 0k.

4.     For å fordele diskusjonen 

  • Jevn fordeling gir fullt engasjement fra tilhørerne
  • Fordeling hjelper til med å holde på tilhørerernes oppmerksomhet
  • Hjelper deg med vurdering slik at du har kontroll hele veien

Legg merke til:                      

  • Unngå å stille en haug med spørsmål til den dyktigste tilhøreren
  • Ikke tillat gruppesvar
  • Oppmuntre ekte deltakelse, ikke tving den frem

5.     For å bestemme holdninger hos tilhørerne

  • Den måten tilhørerne besvarer spørsmålene på (verbalt eller ikke verbalt) kan vise deg problemområder i emnet
  • Kan også vise at det er problemer mellom deg og tilhørerene
  • Det kan være grupper som ikke gir respons på visse spørsmålsteknikker. Måten de svarer på gir deg mulighet til å omformulere – å unngå problemer

6.     For å utvikle emnet

  • Spørsmål kan føre tilhøreren mot målsettingen på en logisk måte
  • Spørsmål kan fylle gapet mellom ett område og et annet, f.eks. områder som tilhøreren er fortrolig med kan sammenlignes med nye og ukjente områder

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Sjekkliste for utvikling av nye ideer

Kra16_250

 

Kan det gjøres større?

Legge til? Gjøre sterkere? Lengre? Tilføre ekstra verdi? m.fl.

Kan vi gjøre det mindre?

Kan noe trekkes fra? Mindre? Miniatyr? Lavere? Kortere? Lettere? Utelate? Gjøre strømlinjeformet? Oppdele?

Kan det arrangeres på en annen måte?

Annen rekkefølge? Annen lay-out? Bytte om årsak og virkning? Bytte om posistiv og negativ? Bytte om rollene? Bytte om stillingene?

Kan det gjøres annet bruk av det?

Nye måter i eksisterende utførelse? Nye bruksområder hvis modifisert?

Kan noe etterlignes?

Hva annet ligner det på? Har noe lignende skjedd tidligere? Hva kan jeg kopiere? Hvem bør jeg etterligne?

Kan det forandres?

Hvordan kan vi forandre det til det bedre? Kan vi endre fremstillingsprosessen? Kan vi forandre farve, bevegelse, lyd, lukt, smak, form? Andre forandringer?

Hva kan vi sette i stedet?

Kan vi skifte det ut med noe annet? Andre prosesser? Andre steder? Annen drivkraft? Annen metode? Annen tid?

Kan det gjøres omvendt?

Kan vi dreie det rundt? Hvorfor ikke snu det opp ned? Kan vi bytte om utside og innside? Kan vi se saken fra en annen synsvinkel?

Kan det kombineres?

Hva med en blanding, en legering, et sortiment? Kan vi kombinere delene, fomålet eller ideene?

Del på bloggen

Bookmark and Share

Sjekkliste ved forberedelse til undervisning/instruksjon

 201-s

Deltakere

  • Antall
  • Bakgrunn
  • Forkunnskaper
  • Hvilke interesser, behov, og forutsetninger har deltakerne i forhold til emnet?
  • Eventuell behovsanalyse, forhåndsinformasjon

Målsetting

Hvilken :

  • effekt
  • resultat
  • forandring

ønskes etter gjennomføringen.

Aktiviteter

Hvilke :

  • aktiviteter
  • oppgaver
  • gruppearbeid
  • etc.

kan gjennomføres for å engasjere deltakerne og bruke deres ressurser.

Hvordan skape

  • variasjon
  • avveksling

Undervisningsmateriell

Hvilket :

  • arbeidsmateriell
  • modeller
  • illustrasjoner
  • plakater
  • bøker
  • transparenter
  • bilder
  • etc.

kan anskueliggjøre stoffet og lette

  • forståelse
  • innlæring

Hva må :

  • fremskaffes
  • Lages
  • kopieres

Gjennomføring

  1. Gjennomføring
  2. Motivasjon – betydning for deltakerne
  3. Målsetting
  4. Oversikt over innhold/arbeidsform
  5. Formidling av emnet, stoffet
  • Informasjon
  • Problemstilling
  • oppgaver/diskusjoner
  • sammenfatning

     6.  Oppsummering. Avslutning.

 

Oppfølging

Hva skal følges opp. Når. Hvem.

Husk informasjon til overordnet og andre.

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Gjennomføring av møter

65

Ditt firmas suksess er avhengig av hvor gode og hurtige beslutninger  den tar og ikke hvilke store tanker den lager

Til å reflektere over:

       Møter er nødvendige, men ikke alltid

       Møter kan løse problemer, men gjør det ikke alltid

       Møter kan informere, men gjør det ikke godt nok, alltid.

       Det er resultatet som teller også når det gjelder møter.

Ha i tankene punktene nedenfor før, under og etter møtet

Før møtet

49ny

”De beste møtene er de, som slett ikke må finne sted”

Møteinnkaller: 

1.       Dette utsagnet som bygger på erfaring bør du ha i minne når du vurderer om et møte er nødvendig eller ikke. Møter er under følgende aspekter fornuftig.

       Utveksling av informasjoner

       Innsamling av ideer og meninger

       Analyse av vansklige situasjoner og problemer

       Beslutninger i komplekse saksforhold.

2.       Er møtet verdt prisen? Pass på at ikke 200-kroners ideer blir behandlet i møter som koster 2000kr.

3.       Tenk etter hvilke alternativer du har til møtet:

       Beslutning av ansvarlig leder

       Snakke med flere over telefon eller via telefonkonferanse

       Slå sammen møter.

4.       Vurder sted og tid for møtet

5.       Vurder grundig hvem som bør delta i møtet. Hold deltakerantallet så lavt som mulig og be inn kun de som trengs:

       vedkommende er direkte berørt av beslutninger som tas på møtet

       vedkommende besitter fagkompetanse som er nødvendig

       vedkommende utfører de som er besluttet

       vedkommende har samlet erfaring fra lignende problemer

6.       Send skriftlig innkalling med forslag til møteprogram. Sett prioritering og tidsangivelse til hvert punkt.

7.       Klarlegg i innkallingen hensikten med møtet og målsettingen med hvert punkt:

       Beslutning (B)

       Beslutningsforbredelse (BF)

       Problemløsning (PL)

       Informasjon (I)

       Etc.

8.       Gi enkeltpersoner ansvaret for forskjellige punkter

9.       Sørg for valg av møteleder og referent

10.     Sørg for at møterom og hjelpemidler er i orden

11.     Møteforbredelser

       Hva er målet med møtet?

       Hvem bør delta?

       Når og hvor passer det å holde det?

       Hva slags «stil» bør det holdes i?

       Bør dagsorden og andre opplysninger deles ut på forhånd?

       Vil det være nødvendig å bruke annet utstyr?

       Er det nødvendig å avsette tilmålt tid for de forskjellige emnene?

       Finnes det noen interessekonflikt?

       Er det nødvendig å diskutere saken på forhånd med noen av deltakerne?

       Hva slags møtereferat/handlingsplan vil være passende?

       Hvem skal være referent?

       Skal noen nye være med, og vil det i så fall være nødvendig å gi dem en forhåndsorientering?

       Vil det være behov for forfriskninger?

Møtedeltaker: 

1.  Hva er hensikten med møtet.

2.  Er din deltagelse nødvendig/nyttig?

       Kan du enkelt gi avbud , uten å gå glipp av noe?

       Kan du sende en stedfortreder, som dermed kan samle nye erfaringer?

3.  Studer møteinnkallingen og saksdokumentene nøye.

4.  Forbred deg til møtet.

5.  Frigjør tid og møt presis.

 

Under møtet

71

Møteinnkaller: 

1.  Start møtet presist. Den som begynner å vente på folk som kommer for sent , vil alltid vente.

2.  Gi klart utrykk for hva hvert minutt av møtet koster(samlet lønn/pr. minutt + 40% tilleggskostnader)

3.  Klargjør hensikten med møtet

 

Møteleder:

1.  Forslå fremdriftsplan med tidsramme og aksept

2.  Led diskusjonen. Diskuter et punkt på agendaen av gangen.

3.  Vær mer opptatt av selve prosessen enn av innholdet. Sørg for at møtet beveger seg mot en konklusjon, og ikke delta i debatten

4.  Få aktivisert de som snakker mindre, og demp de som snakker for mye

5.  Følg med på deltagernes reaksjoner.

6.  Klarlegg hvor det hersker enighet, henholdsvis uenighet.

7.  Sørg for at møtet fører til resultater. Kartlegg spørsmålene og sørg for at det hersker enighet om hvordan de skal løses.

8.  Husk å oppsummere og trekk klare konklusjoner og forklar:

 hva

 av hvem

 til hvilket tidspunkt

som skal gjennomføres.

9.  Sørg for å sette  tidsfrist og ansvarlig person(er) på de konklusjonene som fattes.

10. Bestem tid og sted for neste møte, hvis det skulle være nødvendig.

 

Møtedeltager: 

1.  Rett dine meninger/kommentarer til alle, ikke bare sidemann

2.  Hold dine innlegg til rett tid mens punktet er opp til debatt.

3.  Hold deg til saken, selv om interessante  assosiasjoner melder seg.

4.  Vær aktiv og noter for å følge med.

5.  Søk å bidra til løsninger.

6.  Vær med på å skap en god arbeidsatmosfære slik at kreativitet og objektivitet fører til positive resultater for alle parter.

 

Etter møtet

Priorita

Referent:

1.  Sender ut møterapport snarest, dvs. innen 48 timer.

Møteinnkaller:

1.       Godkjenner rapporten og fordeler den.

2.       Følger opp tiltakene som er besluttet.

3.       Ber om tilbakemelding fra de som er ansvarlig

4.       Få beslutninger på de forslag det ikke kunne tas beslutninger på under møtet.

5.       Underett møtedeltakerne om resultatene.

Møtedeltaker:

1.       Les møterapporten nøye.

2.       Løs de punktene du er ansvarlig for innen de angitte frister.

Del på bloggen

Bookmark and Share

Få bukt med tidstyvene

 

Bildet tatt av PK Ubøe

Bildet tatt av PK Ubøe

1.        La ikke tiden bli stjålet fra deg

2.        Formuler målsettinger

3.        Planlegg helhetlig og skriftlig

4.        Sett prioriteringer

5.        Ta hensyn til din prestasjonskurve

6.        Del inn dagen. Dagsplaner

7.        Trekk konsekvenser

 

”Vår tid blir delevis stjålet fra oss,
delvis lurt fra oss,
og det som blir til overs, mistes ubemerket”

Seneca

Bruk denne listen som inspirasjon ved siden av listen lenger nede over dine tidstyver.

Dårlige møter

Tidstyv  Gjelder dette meg Mulige løsninger
Møtets formål er ikke klart    Lag en aktiv dagsordenSe møter
Ingen konklusjoner   Avslutt aldri et møte uten at deltakerne er blitt enige om HVA, HVEM og HVORDAN
Møtet starter for sent   Start presis.Hvis ikke straffer du den som kommer presis.

 

Telefon-tidstyver

Tidstyv  Gjelder dette meg Mulige løsninger
Alle samtaler slipper igjennom   Drøft problemet med kollegaer/ sekretærerInnfør «stille» timeInnfør «avdelings-kvarter» 
Har ingen sekretær   Be en kollega ta din telefon i et avtalt tidsrom.Gjør det samme for din kollega.

 

For mye rutinearbeid

Tidstyv  Gjelder dette meg Mulige løsninger
Manglende prioritering   Avklar hva som er viktigst
Frykt for å miste innflytelse   Skaff deg oversikt over det som virkelig betyr noe for deg.

 

For dårlig orden i mitt arbeid

Tidstyv Gjelder dette meg Mulige løsninger
Leter mye etter ting i «arkivet»   Ta deg tid til å opprette et skikkelig arkiv
Jeg er redd for å glemme ting   Bruk en planleggingskalender. Den er en viktig del av din hukkommelse.
Ubesluttsomhet   80% av alt du har på ditt bord kan ordnes innen 2 dager.

Nå har du tatt det første skrittet for å fjerne tidstyvene.

 

Hvilke tidstyver kjenner du?

Her er det andre skrittet i prosessen.Når og hva stjeler av tid?  De påfølgende spørsmål kan identifisere de faktorene som forstyrer deg, slik at du kan få gjort noe med de:

Mine tidstyver

Stemmer

  Nesten alltid Ofte Av og til Nesten aldri
Telefonen forstyrer meg løpende og samtalene er som regel for lange.        
På grunn av for mange besøkende utenifra eller i firmaet får jeg ofte ikke gjennomført mitt egentlig arbeid.         
Samtalene varer hyppig alt for lenge og ofte er resultatene av samtalen utilfredsstillende for meg.        
Store, dvs. tidsintensive ig dermed ubehagligeoppgaver utsetter jeg ofte  til senere, eller jeg har vanskligheter for å fullføre de, da jeg aldri får ro på meg.         
Ofte mangler klare prioriteringer, og jeg forsøker og løse for mange oppgaver på en gang. Jeg gjør for mange småsaker og konsentr        
Mine planer og terminer klarer jeg ofte kunn på grunn av skippertak, da det alltid kommer noe i veien eller jeg har tatt meg på meg for mange oppgaver.        
Jeg har for mye papir på skrivebordet mitt. Korspondanse og lesing tar for mye tid. Oversikten og orden på skrivebordet mitt er ikke akkurat et forbilde for andre.        
Kommunikasjonen med andre er ofte mangelfull. Forsinket utveksling av informasjon, misforståelser eller konflikter er stadig på dagsorden hos oss.        
Delegering av oppgaver klaffer sjelden godt, og ofte må jeg utføre ting som andre kunne ha gjort.         
Å si nei er vanskelig for meg når andre ønsker noe av meg og jeg egentlig må gjøre mine egne oppgaver.         
En klar målsetting, både yrkesmessig og privat mangler i mitt livskonsept, dvs. ofte ser jeg ikke hensikten i det jeg gjør.        
Ofte mangler jeg selvdisiplin for å gjennomføre det jeg har satt meg fore.        
Tell sammen kryssene pr. spalte og få samlet        poengsum        
  X 0 X 1 X 2 X 3
  = 0 + + +

                                                                                                              =…………………. Poeng

0-17 poeng:

Du har ingen tidsplanlegging og lar andre styre tiden din. Du kan verken lede deg selv eller andre.

18-24 poeng:

Du forsøker å få grep om tiden din, men er ikke konsekvent nok for å lykkes.

25-30 poeng:

Din tidsplanlegging er god, men kan bli bedre.

31-36 poeng

Gratulerer (hvis du svart ærlig på testen). Du er et forbilde for andre. La andre profitere på dine erfaringer.

Hva vil du gjøre fra og med i dag, for å få kontroll over 3 ”tidstyver”? Din handlingsplan:

 

Tidstyv Årsak, grunner Tiltak, løsninger
         
         
         

 

Del på bloggen

Bookmark and Share

Fem tips for permanent orden

Uten hensyn til om du bruker et mappehengesystem eller dokumentmapper, så eser innholdet ut. Tiden med å finne igjen informa sjonene som befinner seg der øker, det blir knapt med plass og arbeidsgleden minker. Men dette kan unngåes. Om du velger en eller fl ere av de følgende simplify-metodene, kan du helt sikkert få hånd om flommen av papir.

1. Treer-regelen

Hver gang du leter etter noe i en informasjonsmappe som stadig vokser, tar du ut tre eldre dokumenter med informasjon. Husk at simplifyprinsippet involverer de små straksskrittene. Gled deg over hvert papirark som kan lande i avfallshaugen for miljøpapirsirkulering. Det letter mappene dine, sjelen din, og tidsbudsjettet ditt.

2. Bytting

For hver ny informasjon som kommer inn i arkivsystemet, kaster du straks ut gammel informasjon. Ikke betrakt papirene dine som permanent eiendom, men som gjester som ikke blir med deg evig.

3. Innimellomstrategien

36aHver kveld, legger du en eller flere hengemapper, dokumentmapper eller arkivkurver med papir som må ”slankes” på skrivebordet ditt.

Den neste dagen blar du raskt igjennom dem, f.eks. i løpet av en kaffepause, mens du venter på noe, mellom to terminer eller når du legger merke til at biorytmen din er lavest i løpet av dagen.

4. Forfallsdato

Merk hengemapper og dokumentmapper som på et gitt tidspunkt ikke tjener noe produktiv formål med tydelig ”utgått 36bpå dato” stempel. For eksempel, planer og kalkulasjoner som forholder seg til spesifikke perioder merkes med: I “miljøavfallsbeholderen den 29.10.09 eller i “arkivet den 10.11.09.” I tillegg kan du også anbringe en påminnelse om å kaste eller skrive det ned i terminkalenderen.

5. Prosjektfest

Når du har fullført en oppgave, går du igjennom alle relevante arkiver og mapper. Gi tilbake det du ikke lenger har behov for, eller kast. For alt som senere kan benyttes oppretter du en langsiktig arkivmappe. Deretter feirer du hva du har utrettet!

 simpl150

Fra boken «Simplify your life» av Werner Tiki Kustenmacher med Lothar J. Seiwert.

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Med mind-mapping(tankekart) til kreativitet

I mange år har jeg vært en begeistret bruker av mind-mapping-teknikken til engelskmannen Tony Buzan. Han har funnet en vei til å overføre sine erkjennelser fra hjerneforskningen inn i hverdagen. Og som teknologi freak er jeg naturligvis begeistret over overføring av mind-mapping på PC. Mind-mapping metoden er et genialt instrument som frigjør din tid til det vesentlige – gir kreativitet, er gøy og tilbyr fremfor alt den nødvendige enkeltheten, som vi bør tilnærme oss tingene i livet vårt på. Hvorfor bruker vi mind-maps i dag?

Albert Einstein sa: ”Fantasi er viktigere enn kunnskap, fordi kunnskap er begrenset.” Trendforskere snakker i dag om, at vi befinner oss i overgangen mellom den linjære til den multidimensjonale verden. Var i industrialderen, maskiner, de bestemmende produksjonsinstrumenter, må i dagens informasjonstidsalder mennesket med sin intellektuelle ytelse klare å beherske den stadig mer komplekse verden.

 Mind-Mapping: Veien til multidimensjonal tenkning

Var det nok i industritidsalderen å gjøre en ting etter den andre, så blir vi i dag oppfordret, til å gjøre flere ting samtidig. Og da må vår hjerne være medspiller. Mind- mapping er en metode, som klarer optimalt å nyttiggjøre seg vår hjerne . Fordi mind-mapping i sin struktur oppfyller den komplekse, nettverklignende oppbyggingen av hjernen vår. De enkelte områder er riktignok planlagt for forskjellige oppgaver, men utfyller og understøtter hverandre gjensidig.

Mind-mapping er i dag mer aktuell enn noensinne. Fordi instrumentet gjenspeiler vår komplekse realitet.

Nedenfor erfarer du, hvordan det gjøres.

 

SLIK GJØR JEG DET

 Mind-mapping på PC.

Med softwaren ”MindManager” integrerer jeg mind-maps aktiv inn i min hverdag. Programvaren muliggjør ved siden av individuell jobbing også felles mind-mapping over intra- eller internett samtidig på en eller flere map(s). Hver deltaker beholder et fullstendig overblikk. Deretter står alle resultatene til rådighet og kan bli benyttet eller videreutviklet. Per museklikk blir til og med en map et profesjonelt nettsted. Slik kan jeg stadig vekk modifisere maps, og sammenfatte felles aspekter eller integrere andre anvendelser inn i mind-mapen. Mind-maps kan også brukes som Power-Point-presentasjoner eller som Word innholdsfortegnelse. Mind-mapping-software og andre visuelle tanke-verktøy finner du under: www.mindjet.com 

Slik lager du en mind-map


Den beste følelsen for effektiviteten av mind-map-teknikken får du naturlig-vis, når du helt enkelt prøver den ut. Her er grunnlaget, da kan vi gå i gang.  
  
En mind-map er instrumentet til å nyttiggjøre seg vårt hjernepotensial. Gjennom denne effektive grafiske teknikk-en kan du forbedre læringen, nyttiggjøre deg din kreativitet og høyne prestasjonen din. Mind-maps har fire egenskaper: 


     Hovedinformasjon utkrystaliserer seg i et sentralt tema.
  

Og slik går det

► Start alltid med temaet i midten av arket.
► Tegn for hver av hovedtankene dine en grein ut ifra dette punktet, i en retning.
  
 
     De viktigste temaene til disse informa-sjonene stråler ut ifra sentraltemaet som greiner.
     Greinene får nøkkelbilder og nøkkelord, som blir skrevet på en linje forbundet med sentralinformasjonen. Temaer av  underordnet betydning går som kvister ut ifra disse hovedgreinene.
     Alle greinene til sammen, danner et nettverk av knutepunkter som er forbun-et med hverandre.  Resultatet av en mind-map er et målorientert tankenettverk, som optimalt utfordrer hjernen og dermed produserer førsteklasses resultater.
 
► Skriv ned alle tankene, og tegn en forbindelseslinje (grein) til den tilsvarende hovedgreinen, som du har assosiert ideen med.De påfølgende tanker blir i overens-stemmelse hengt på greinen din til en ny tankegrein. På denne måten får du en trelignende struktur.


► Lengden på den aktuelle linjen bør være akkurat like lang som det aktuelle ord. Hvert ord og hvert bilde må stå på en egen linje.
 

 

► Bruk korte, treffende nøkkelord, som bringer dine tanker ”to the point”, som du kan assosiere undertemaet med.

 

► Skriv opp alle tankene dine.

 

► Utform mind-mapen så anskuelig som mulig: Bruk hvis mulig forskjellige farger. Arbeid med bilder og symboler.

 

► Bruk bare forkortelser hvis de er entydige.
► La tankestrømmen din strømme på. Brainstorm dine ideer uten mye refleksjoner om den definitive formen på kartet eller dens brukbarhet. Mind-mapping er først og fremst en brainstorming uten vurdering og begrensning.  

 

 
 

 

 

Eksempel: Selvanalyse

► Tegn i midten av arket en ring: Der skriver du aktuell dato, ditt navn og tegner et lite portrett av deg selv. Fra denne tegner du tykke grener til temaeområdene kropp, følelser, styrker, svakheter, relasjoner, prestasjoner, hensikt. Til disse tilordner du likeledes et symbol, for eksempel et hjerte for relasjoner, en mann for kroppen …   

 Og nå svinger kvister igjen ut ifra greinen som beskriver tingene. Hva gjør du i dag for kroppen din? Tell opp disse: Nok søvn, ingen sport, mye fast food … Og så svinger de neste kvistene ut fra de, hva du vil endre: daglig 30 minutter bevegelse, lege-sjekk, vitaminpiller … Slik gjør du med alle begrepene og har på det viset samtidig målene foran deg: Hva du i fremtiden vil arbeide med, hva du vil endre.

 

mind map (tankekart)

 bum150

Fra boken «Bumerang prinsippet – mer tid til lykke» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Ti typiske tidssynder

Et kritisk blikk på arbeidshverdagen vår,  viser at de fleste av oss føler oss overbelastet. Skjønt vi arbeider utallige overtidstimer, vet vi ofte ikke om kvelden, hva vi egentlig har gjort hele dagen.

Riktignok har vi arbeidet mye, men de virkelig viktige sakene har igjen blitt liggende. På en eller annen måte er alltid ett eller annet uventet kommet imellom, som ikke tolerer utsettelser.

tidstyver

Tidstyver

1. Du vil gjøre for mye på en gang.

2. Du gir avkall på klare prioriteter.

3. Du planlegger for liten tid til uforutsette saker.

4. Du planlegger ikke hvilepauser.

5. Du har kaos på skrivebordet.

6. Du reserverer for liten tid til telefoner, samtaler og korrespondanse.

7. Du forskyver ubehaglige oppgaver.

8. Du er uskikket til å si »nei!«

9. Du vil gjøre alt perfekt.

10. Du manglende konsekvens og selvdisiplin.

Er disse tidssyndene på en eller annen måte kjent? Det ligger hos deg selv, hvordan du omgås tiden din: Hvis du forsøker å gjøre alle til lags og danser på for mange ball, vil du aldri få grep om tiden din! Du vil miste deg selv i bagateller og aldri klare å konsentrere deg om det virkelig viktige.

Jo bedre du deler inn og planlegger dagen din, desto bedre kan du utnytte den for dine egne målforestillinger.

nar150

Fra boken «
Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

 SIMPLIFY

Copyright © 2009

Del på bloggen

Bookmark and Share

 

Monokronisk eller polykronisk – Hvilken type er du?

Individuell tidsstyring manifesterer seg fremfor alt i hvordan vi omgås tiden vår:

·         Hvis du lever eksakt iht. klokken, planlegger på forhånd og holder deg til disse planene, da er du en monokronisk tidsstyrer. Det er typisk for venstrehjerne orienterte mennesker. Klokken er din eneste målestokk, og en god tidsstyrer gjør alt raskt og til rett tid.

·         Høyrehjerne orienterte mennesker er snarere en polykronik tidsstyrer. Deres hverdag blir vesentlig bestemt av faktorer som intuisjon og emosjoner som ikke er mulig å planlegge.

Monokroniske mennesker Polykroniske mennesker
·         befatter seg bare med en sak, ·         gjør mange saker samtidig,
·         konsentrerer seg om sitt
arbeid,
·         blir raskt distrahert og lar seg lett avbryte,
·         tar tidsfrister alvorlig (datoer, terminer), ·         betrakter tidsfrister som mål som en tilstreber og – hvis mulig oppfyller,
·         er lite kontekst-orientert og trenger informasjoner, ·         er sterkt kontekst-orientert og har allerede informasjoner,
·         engasjerer seg i første linje for arbeidet sitt, ·         engasjerer seg for mennesker og mellom-menneskelige relasjoner,
·         holder seg samvittig- hetsfullt til planer, ·         endrer ofte og uten problemer planer,
·         ønsker ikke å forstyrre andre; respekter privatlivet og tar hensyn, ·         mennesker som de har en nær relasjon til, er viktig-ere enn eget privatliv,
·         har stor respekt for privat eiendom, låner sjeldent bort noe, ·         låner og låner ofte og gjerne bort,
·         er vant til kortsiktige relasjoner. ·         tenderer til å bygge opp livslange relasjoner.

Eksempler på polykroniske ansvarligheter

Husmoren med sine lister

Husmoren med sine lister


En engasjert mor tar samtidig vare på husholdning, mann og barn. Husoppgaver må kontrolleres, barn må bringes til ballett eller til tennis og hentet igjen. I mellomtiden må ærender gjøres i byen, og kveldsmaten må selvsagt stå punktlig på bordet.

Selv en leder som forsøker å løse en konflikt med en medarbeider må gå frem polykronisk: Han kan ikke nøyaktig forutsi, hvor lenge det vil ta å løse konflikten, slik at begge parter føler at de har blitt forstått og støtter en felles løsning.

Hvis du er en polykronisk tidsstyrer, blir du ofte gjort ansvarlig for forsinkelser, som ikke alene kan løses med klokken, og som også hadde brakt en monokronisk tidsstyrer ut av tidslikevekten.

Det er altså enormt viktig for din personlige tidsstyring, at du gjør det klart for deg selv, om du tenderer til monkronisk eller polykronisk art. Dessuten er det hjelpsomt hvis du tilordner oppgavene dine og ansvaret til begge disse kategoriene. Problematisk blir det, når polykroniske og monokroniske karakterer treffer på hverandre:

En typisk situasjon: Et besøk hos besteforeldrene er planlagt. Mannen vil starte tidlig, altså før den stressende rushtrafikken. Det forstår han under »punktlig«.

Kvinnens punktlighet

Kvinnens punktlighet

Hans kone tenker etter hva hun skal ta på
seg, vanner samtidig blomster, pakker inn vindler, flasker og klær for babyen – og er helt enkelt ikke i god tid, men »tidsnok« startklar, noe som er helt i orden for henne.

Dette paret har to muligheter: Krangle eller å forene seg. Hvis hver utnytter styrkene til den andre, kan det utvikle seg til en ekte synergi. Da vil de ikke bare være punktlig på vei til besteforeldrene, men også ha gjort alt det viktige uten store anstrengelser.

Praksis-tips


Søk en annen med en fullstendig motsatt tidsforståelse
. Utveksl erfaring, hvordan hver av dere oppfatter tid og omgås sin tid. Bedøm ikke den andre – vær helt enkelt nysgjerrig på forskjellene! Søk etter veier og samarbeid som team og profiter på hverandre.Og: Forsøk å utøve din tidstyring med begge hjernehalvdelene, selv om det først faller vanskelig.

 

Aktiva og passiva for monokronisk og polykronisk tidsinnsats
 

Monokronisk

·         effisient og målorientert
·         setter prioriteter
·         beregnelig og til å stole på

·         holder terminer og avtaler

·         spesielt egnet for oppgaver med strenge tidsfrister

 aktiva 
·         gjelder som god tidsstyrer
 

 

 

 

Monokronisk passiva 

·        

 

·         har lite til offers for saker og situasjoner som ikke er kon-kret målbart som motivasjon eller mellommenneskelige relasjoner

blir dirigert av klokken sin og konsentrerer seg så mye på tiden, at han/hun for-sømmer andre saker

 


Polykronisk aktiva 

·         menneskeorientert og hjelpsom

·         gjelder som sensibel og intuitiv

·         god i teamoppbygging

·         en innlevelsesdyktig leder

·         spesielt egnet for oppgaver på kreative områder

 


Polykronisk passiva

 ·         kan ikke realistisk vurdere tiden  
·         har problemer med å holde terminer og avtaler
·         fremtrer lite effisient og målorientert
 

 

 

 
Ann McGee-Cooper: »Da jeg intensiverte arbeidet mitt med en venstrehjerne- orientert forretningspartner, oppdaget jeg noe forunderlig: Saker som jeg på typisk vis ›aldri hadde tid til (arkivering, papirkram og grundig etterarbeidelse), skaffet ikke min forretningspartner noen vanskeligheter. Han derimot kjempet for å finne tid til å svare på telefoner, utvikle nye produkter eller seminarideer og knytte nye forretningsforbindelser. 

Raskt ble vi klar over at vi forsømte saker som ikke passet til vår rådende tanke- og arbeidsstil. Siden passer vi bevisst på å fylle en viss tid med aktiviteter som egentlig ikke passer oss. Dermed har vi mer enn fordoblet vår produktivitet og arbeidsglede.«


Tips for polykroniske tidsstyrere

·         Selv om det er vanskelig for deg, forsøk å hold orden. Du har sikkert kaoset ditt i orden. Men har du en eller annen gang tenkt over hvor mye tid og stress et liv i kaos bringer med seg?

·         Tving deg selv til realistisk å vurdere hvor lenge noe varer. Skriv de neste fire ukene ned hvor lenge du trenger for visse rutineoppgaver. Bruk de noterte tidene som målestokk for din fremtidige terminplanlegging.

·         Betrakt terminene ikke som mål som det kun gjelder å tilstrebe omtrent å nå. Forkast ikke stadig terminplan-leggingen din. Lag en liste med terminer, som du ikke under noen omstendigheter må forsømme de neste 14 dagene. Sørg for at du alltid har denne listen tilgjengelig og gjør det til en fast vane å kaste et blikk på den hver kveld og eventuelt tilføy noe til listen.

·         Forsøk ikke å gjøre for mange saker på en gang. Sett deg som mål, aldri å gjøre mer enn tre saker på en gang.

 

Tips for monokroniske tidsstyrere

·         Planlegg ikke bare livet ditt etter klokken. Planlegg ikke hele dagen din, reserver også terminer for spontanitet og livsglede. Gjør som jeg: Skriv ned i din offisielle termin-kalender avtaler med fiktive personer for dermed å skaffe deg det nødvendige frie spillerommet.

·         Ikke noe er viktigere for deg enn å holde terminer. Men mange ganger trenger man helt enkelt mer tid. Ta deg denne tiden, stokk kortene på nytt. Beslutt hvilke oppgaver du vil kunne avgi, utsette eller stryke. Tenk alltid på: Godt er bedre enn perfekt!

·        

Pass på at du ikke er så fiksert på tid, at du virker uhøflig på andre. Trekker et møte ut, så titt ikke stadig på klokken. Avbryt vennlig, men bestemt. Si, at du må ivareta en annen termin og, at du gjerne fortsetter samtalen på et senere tidspunkt.
·         Tenk ikke bare i tidsplaner og prosjekter, men ta hensyn til menneskene som står bak disse sakene. Reserver også tid for mellommenneskelige relasjoner.
 

 

 

nar150 

Fra boken «Når du har det travelt, gå langsomt» av Lothar J.Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share

Fraværende og samtidig til stede

Også kravene til vår kommunikasjonsatferd har forandret seg radikalt. Selv når vi ikke sitter foran skrivebordet vårt, kan vi stadig vanskeligere undra oss ekstern tilgang via e-mail, mobiltelefon og SMS.


Med mobiltelefon er vi gjennom hele døgnet overalt å nå. Derfor blir vi i økt grad – privat som yrkesmessig – konfrontert med kravet om overalt og alltid å være tilgjengelig.


Men kanskje imøtegår du nå dette: »Men jeg kan jo skru av mobiltelefonen.« Sikkert! Men i mange yrker er dette vanskelig. For eksempel hvis du arbeider ut i markedet. Er du ikke da stadig tilgjengelig eller lytter regelmessig til telefonsvareren, blir du raskt konfrontert med utsagn som: »Men jeg la jo igjen en melding for mer enn en time siden på telefonsvareren din?«

Tilgjengelighet

Tilgjengelighet

Dette ville vært i orden, hvis forventningen med stadig å være tilgjengelig kun hadde vært begrenset til vår arbeidstid, men vi blir mer og mer også privat konfrontert med forventningen. Til slutt har vi mobiltelefonen i lomma. Og raskt dannes kravet om, at en »i det minste i nødstilfeller« skal være tilgjengelig.Dermed havner du i den påfølgende paradokse situasjon:


Fordi vi alltid skal være tilgjengelig, er vi ofte fraværende og til stede samtidig.

 
Uten tvil har mobiltelefonen mange fordeler – på yrkesmessig og privat område. Så betyr det å eie en mobiltelefon for mange unge par med barn et stykke frihet. De kan nå gå vekk om kvelden og dra fra kneipe til kneipe. Til syvende og sist kan barnevakten når som helst nå foreldrene, hvis barnet deres skriker. På samme måte er det hvis en eller annen i slekta er syk. Også da betyr mobiltelefonen et stykke sikkerhet og frihet, da vi hele tiden er til å å få tak i via mobiltelefonen.


Hvis vi ikke utvikler regler for omgang med nye kommunikasjonsmidler, kan vi ofte i stadig mindre grad gi en person, en situasjon eller en oppgave vår fulle oppmerksomhet.


Tydligst viser denne utviklingen seg allerede i seminarer som jeg holder. Tidligere sto deltakerne i pausen  sammen ved kaffen og kakene. I dag leter de i hvert ledig øyeblikk etter et hjørne.
telefonpause

Telefonpause

Straks lytter de til telefonsvareren og foretar raskt en telefonsamtale med en viktig kunde eller en medarbeider. En kommunikasjon med andre deltakere i pausen finner knapt sted.

Er du infisert med tilgjenglighetssyndromet?

Stemmer

Stemmer
ikke

Jeg føler meg uvel når jeg har glemt mobiltelefonen.

ž

ž

I pausene på et seminar eller et teaterbesøk, griper jeg etter mobiltelefonen min for å telefonere eller lytte til meldinger.

ž

ž

Jeg blir urolig, hvis jeg ikke hver time sjekker mailboksen min.

ž

ž

Hvis jeg ikke får e-mail en dag, spør jeg meg selv om ett eller annet ikke stemmer med e-mail programmet mitt.

ž

ž

Jeg har egentlig alltid mobiltelefonen min på, utenom ved meget viktige møter.

ž

ž

Også ved bilkjøring har jeg alltid på mobiltelefonen.

ž

ž

Når jeg er underveis, informerer jeg meg alltid vedrørende innkomne telefoner, faks eller e-mail.

ž

ž

Også i ferien er jeg alltid tilgjengelig for firmaet mitt.

ž

ž

Jeg gir enhver som ønsker det mine e-mail adresser og mitt mobiltelefonnummer.

ž

ž

På visittkortet mitt står også mine private telefonnumre og min private e-mail adresse.

ž

ž

Hjemme går jeg til telefonen hver gang det ringer.

ž

ž

Det koster meg overvinnelser og sette over telefonen til en kollega.

ž

ž

Tell sammen antall kryss, som du har merket i spalten »stemmer«.

Analyse:

0-3 kryss      Du er meget rolig. Men spørsmålet er om du i fremtiden vil være voksen nok for forandringene.

4-8 kryss      Du ivaretar den riktige balansen mellom tilgjengelighet og utilgjengelighet.

9-2 kryss      Du er infisert av tilgjengelighetssyndromet og lar deg diktere av dens livsrytme.

Dette kan vi overbevise oss om på alle offentlige plasser. Der flere personer står eller sitter sammen, kan vi være sikre på, at en mobiltelefon ringer etter kort tid. Knapt har det ringt, før eieren vender seg vekk fra personen som han/hun akkurat snakker med og gir sin oppmerksomhet til den usiktbare samtalepartneren. Derfor min tese:


I nærmeste tid vil udelt oppmerksomhet fra et menneske være det mest verdifulle. Tilsvarende gjelder privilegiet, med å få lov til å trekke oss tilbake og få lov til å slappe av.

Er du en „parallell-arbeider”?

Stemmer

Stemmer
ikke

Jeg ser ofte fjernsyn, mens jeg spiser.

ž

ž

Jeg stresses ikke når jeg gjør flere ting samtidig.

ž

ž

Mens jeg kjører bil telefonerer jeg ofte.

ž

ž

Om morgenen barberer jeg meg eller sminker meg, mens jeg kjører bilen til kontoret.

ž

ž

Når jeg står med bilen i et lyskryss, leser jeg avisen eller brev.

ž

ž

Mens jeg telefonerer, gjør jeg oppgaver som å sjekke e-mail, sortere underlag eller kopiere.

ž

ž

Jeg forsøker å se to sendinger samtidig ved å trykke frem og tilbake på fjernkontrollen.

ž

ž

Mens jeg jogger, hører jeg musikk og lærer språk.

ž

ž

Mens jeg leker med barna, sjekker jeg aksjekursene på fjernsynet.

ž

ž

Når jeg underholder meg, signaliserer jeg oppmerksomhet, mens jeg reflekterer over noe annet.

ž

ž

bal150

Fra boken «Balance your life» av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Bookmark and Share